Det har ikke manglet på aggressiv markedsføring angående operasjon for å fjerne en vesentlig del av mage og tarmsystem. For noen, tror jeg det kan være løsningen, men for det store flertallet kan dette umulig være noe å trakte etter. Det er forbundet med en del psykiske og sosiale utfordringer for hvordan kan man kose seg med maten samt et glass vin eller 2 hvis hele fordøyelsessystemet er borte? Jeg synes det har vært lite fokus på det psykiske og det er med undring jeg ser at private klinikker blir mer og mer aggressive i sin iver etter å stikke "kniven" i folk bare de har passert 30 i BMI.
Den flotte søstra mi har fått tilbud om operasjon etter å ha vært overvektig hele livet. Jeg har gitt beskjed om at jeg skulle ønske lavkarbo kunne vært forsøkt over lengre tid først, men i hennes situasjon har hun valgt det vekk, selv om hun tidligere har gått ned på lavkarbo.
Dette respekterer jeg. Jeg har sagt at jeg kommer til å fortsette å snakke om lavkarbo, men at jeg uansett vil støtte og backe henne opp i hennes avgjørelse! En av grunnene til at jeg er skeptisk er selvfølgelig at dette er et svært stort og invaderende inngrep som kan gi mye negative bivirkninger og jeg vil ha søstra mi frisk og fin, men til syvende og sist må hun ta avgjørelsen selv!
Hun har nylig også fått diagnostert lavt stoffskifte og går på tyroxin, og det forundrer meg at legen ikke har sjekket dette tidligere - jenta er jo snart 40... men søstra mi er tøff og ikke den som klager i tide og utide, og det er kanskje årsaken?
Det er en vanskelig situasjon og jeg må prøve å være der for henne istedet for å presse på henne løsningsforslag hun ikke er bekvem med. Det skal jeg klare!
Om det er veien til lykke? Vel, med en vellykket operasjon, stor vektnedgang vil det bli lettere å leve. Siden hun er så sta og kunnskapsrik er jeg overbevist om at hennes lykke vil øke, da det er tungt og gå rundt med en for stor kropp i en hektisk hverdag.
Gla i dæ vakre, flotte, skjønne lillesøstra mi - og så stolt over deg på alle mulige måter at du vil nok aldri forstå det ;) <3
En operasjon er ikke veien til lykke, men det kan være et verktøy på veien
Jeg er selv operert, hadde en BMI på 60. Så jeg følte jeg ikke hadde noe valg.
Men har store bivirkninger, hadde DS ikke GBP. Det angrer jeg på, men viste ikke bedre då. Men jeg ser alt for mange som ikke har noe særlig høy BMI uten tilegglsykdommer som kanskje ta litt for fort operasjon. Føler mange av de private klinikkene som operere kan være litt raske i "avtrekket". I det offentlige er det mer tid på pasienten før besluttning om operasjon, å det tror jeg alle har det bedre med:)
Kom aldri ned i ønsket vekt, å etter noen tabletter jeg måtte ha, la jeg på meg 20 kg.
På lavkarbo har jeg nå tatt av de pluss noen ekstra:)
Magen å kroppen har det bedre på lavkarbo, så det er noe jeg forsetter med:)
Lykkelig er jeg fra før av:hearts:, men håper GBP- operasjonen jeg skal gjennom i september kan gi meg bedre helse slik at jeg også kan leve ut min lykke og leve lenger sammen med mine barn og min elskede mann!:D
Opereres i det offentlige og det er ingen lettvint løsning. Man må gjennomgå kurs( på mitt sykehus 8 hele dageri løpet av 2 måneder) og alt tar lang tid hele veien i prosessen. Noe av det er noe meningen, akkurat for at vi skal rekke å tenke nøye gjennom ting!
Og du, du vet tydeligvis ikke hva du snakker om heller. Man kan godt både være sosial, kose seg med maten OG drikke minst 2 glass vin selv etter at en liten relativt del av fordøyelsessystemet er koblet fra!;)
Som de andre sier, det har ingenting med lykke for min del heller, for jeg var slett ikke ulykkelig som tykk. Men jeg hadde alt brukt flere år på å prøve å gå ned selv, og ville ikke kaste bort flere år som overvektig, så operasjon ble verktøyet mitt for å gå ned. Det er nå straks to år siden min gbp og jeg angrer ikke ett sekund. Det jeg kanskje angrer mest på er at jeg ikke gjorde det et par år før.
Hadde tarmslyng/ indre brokk ca 1 år etter operasjonen, men da det ble fikset så har det ellers ikke vært særlig til komplikasjoner. (Ca 3-5% kan få tarmslyng etter en operasjon, men sanns. færre nå siden de har begynt med en annen operasjonsteknikk for å forhindre dette et par mnd etter jeg hadde min gbp.)
Vekten holder seg stabil/ går sakte nedover, og jeg kan kose meg til helger og fest dersom jeg vil det, men jeg kan ikke kose meg med like store mengder som før. Noen biter smågodt eller sjokolade, en neve eller to med potetgull, ett kakestykke i selskap osv. Tenker overhode ikke på at gbp gir meg noen begrensninger mtp mat/ kos, heller så hjelper den meg til å spise normale mengder. Jeg spiser fortsatt lavkarbo, slik som jeg gjorde før operasjonen, men nå skeier jeg sjeldnere ut, og med minimale mengder, fordi det ikke er plass i magen min til så mye. (Dessuten så betalte jeg så mye for denne operasjonen selv at jeg ikke har råd til å la være å være streng med meg selv og kostholdet mitt. :p)
Ellers så er jeg enig i at marknadsføringen er litt for aggresiv, særlig mot de som bare har 30-35 i bmi. Jeg hadde jo vært superfornøyd med å ende opp med den bmi'en med mitt utgangspunkt jeg... :o Men lurer på hvor du henter påstanden din om at mange sliter med psykiske og sosiale påkjennelser mtp mat/ kos. Kjenner etterhvert ganske mange som er opererte, og har ikke inntrykk av at dette gjelder flertallet...
Forresten, så har det vel blitt mer og mer vanlig at de med 30-35 i bmi (og kanskje under 40 i bmi også) tar en Sleeve operasjon (og ikke gbp). Da rører de ikke tarmene, bare minsker på magesekken. Dette er derfor ett mindre inngrep, og etter det jeg har lest om emnet, et veldig bra alternativ til gbp siden man ikke får dårligere næringsopptak av vitaminer og mineraler.
Jeg kjenner bare til to som har tatt gbp. Jeg har snakket en del med begge, spesielt fordi jeg begynte å kjenne på egen desperasjon i forhold til kropp og helse. Kort fortalt har den ene tatt av over 60 kg, er frisk og fin og har fått et nytt liv, og venter nå på å få fjernet overflødig hud. Og den andre lever i et h....av konstant oppkast og smerter. Den operasjonen har gått galt. Hun har selvsagt også gått ned mye, men er pr dd 100% sykemeldt og vil kanskje aldri kunne klare å jobbe igjen, noe hun synes er svært tøft. Hun angrer selvsagt på dette.
Det er et komplisert inngrep men jeg tror hver og en er i stand til å vurdere om det er dette som er deres løsning på problemet.
Vet ikke om operasjon er veien til lykke,men for noen er det siste utvei til et godt liv.
Er vektoperert selv jeg. Fikk GBP for snart 7 år siden og jeg kan med handa på hjertet si at jeg gikk fra å eksistere til å faktisk leve.
Hadde BMI 53 og en vekt på 162 kilo, så jeg var jo som dere forstår ekstremt overvektig.
Prøvde alt av kurer opp gjennom årene og til slutt så jeg ikke annen utvei enn operasjon.
Operasjonen er det lureste jeg noen gang har gjort for meg selv. Endelig er jeg normal og har et godt liv.
Må si at jeg synes det er for lett å få vektoperasjon i dag dersom man betaler den selv. Ser jo at grensa da er satt til BMI 30.
Jeg vet hvor mye arbeid som ligger bak vektnedgangen og det å holde vekta etter endt vektnedgang, så det å operere folk med BMI 30, det synes jeg er galskap.
Må ellers ta med at jeg ikke har verken psykiske eller sosiale utfordringer pga min vektoperasjon. Jeg kan fint drikke en flaske vin og kose meg med mat sammen med andre jeg. Psyken min har aldri vært så god som etter min gbp. :)
Tull!!!
For det første er ikke 0.5% å betegne som ganske høy risiko og for det andre dysses det så absolutt ikke ned! Tror ingen i Norge i dag legger seg på operasjonsbordet uten å være klar over dette!
Risikoen for komplikasjoner i forbindelse med operasjonen/narkosen øker dessuten kraftig for hver ekstra kilo overvekt man har!
På sykehuset jeg skal opereres har de aldri mistet en pasient(av over 600 opererte), men de velger likevel å snakke mye om dette på kurset man MÅ igjennom for å få operasjon!
Kan jo også nevne at min venninnes far er så feit at legene har gitt han beskjed om at dersom han trenger en blindtarmoperasjon eller annet tilsvarende "uskyldig" kommer han ikke til å overleve. Han er alt for feit til at de tør operere han i det hele tatt!:eek:
Vi hørte jo om en som døde i utlandet for litt siden. Det var vel noe annet, men han hadde nettopp operert seg.. Er rimelig sikker på at media får med seg et hvert dødsfall som skjer på utlandske klinikker.. Kanskje ikke når det skjer på norske, men nei.. 0.5% er ingen stor dødelighetsprosent..
Jeg har aldri vurdert å operere meg, selv om jeg har vært overvektig hele mitt liv. Mine problemer ligger steder som en operasjon overhodet ikke hadde fikset opp i, så det er helt uhensiktsmessig for meg å gjøre det. Det hadde endt i større problemer når det gjelder de psykiske aspektene. Det vet jeg.
Synes det er skremmende med de menneskene som PLUTSELIG en dag bestemmer seg for at de skal dra til utlandet og operere seg.. Det er jo gjort i løpet av bare et par uker. Så ei jente f.eks som den ene uken holdt på med ketolyse og noen uker senere hadde hun brått operert seg i Latvia eller hvor det var.. Har jo sikkert tenkt på det, men.. Virket veldig bråbestemt.
Synes den uendelige køen vi har i Norge er en fordel på mange måter, selv om den sikkert ikke føles slik da man står i den.. Fordeler så lenge den blir brukt fornuftig da.. Blir den det?
Jeg er lykkelig! :)
Har et fint liv, selv om jeg nesten veier 140 kg. Har aldri vurdert en operasjon og det vil aldri bli et spørsmål om det.
Kjenner en som tok fedmeoperasjon. Hun veier i dag 49 kilo og klarer ikke holde på noe mat. Så tror ikke operasjon er lik lykke. :nei:
Men mange er heldige og får et vellykket vekttap.
MEN: Er det å være slank det samme som lykkelig? Er vel litt mer som spiller inn.
For noe tull. Som vektoperert kjenner jeg mange som er vektopererte. Det er faktisk svært få som dør i forbindelse med disse operasjonene. Og de gangene det er noen så er det som regel folk som er syke fra før.
For mange er disse operasjonene faktisk livreddende og helt nødvendige
Min mor fikk beskjed fra sin lege om at operasjon ikke var å anbefale pga det (i en generell gjennomgang av slankemetoder, ikke i et spesifikt spm om operasjon). Og dette fra en mann som ikke tar fem øre for å putte folk på relativt spekulative kurer (som Easylife), og som vanligvis ikke er veldig opptatt av bivirkninger.
Og hva vet en fastlege om GBP? De aller fleste bittelitt mindre enn ingen ting!:eek:
Jeg måtte bytte lege for å bli henvist fordi min eks- lege ikke hadde tro på operasjon. Men det er da virkelig pasienten og kirurgen som skal bestemme om det passer for akkurat den pasienten. Ikke en fastlege uten særlig oppdatert kunnskap!
Fastleger vet generelt veldig lite om vektoperasjoner så det er ikke noe å legge vekt på.
Kjenner veldig mange vektopererte både i rl og fra forum og vet at de aller fleste får et bedre liv etter operasjonen og ingen komplikasjoner.
Selvfølgelig forekommer det komplikasjoner og en veldig sjelden gang dødsfall,men de aller fleste får et godt liv etter vektoperasjon.
Man kan jo ha veldig høy bmi og enda få en vektoperasjon. Vet iallefall om folk som har hatt bmi over 60 og enda fått operasjon.
Vet at alder og helse er vel så viktig som bmi da. Man skal jo tåle en operasjon også.
Ellers så finnes det de som er så overvektige at de faktisk må gå ned veldig mye før de kan få innvilget operasjon ja. Kjenner en som måtte ned 50 kilo før han fikk sin GBP,men da var han veldig motivert og fikk god hjelp av helsepersonell..
Jeg vil ikke ha operasjon. Tenkte mer på det med at jeg er så feit at legene ikke vil operere evt blindtarmbetennelse.
Men jeg synes det er kjempefint at det var riktige tingen for deg å gjøre! :)
Fro meg ble det det riktige å gjøre ja. Prøvde alt først jeg da. Ble overvektig allerede som tenåring og til tross for utallige kurer så ble jeg bare tykkere og tykkere.
Aner ikke hvor jeg hadde endt uten operasjonen min jeg, men jeg hadde neppe vært slank i allefall.
Ellers så er det jo flott at folk ikke ser på en slik operasjon som eneste utvei.
Har selv en sønn som har gått ned 40 kg med lavkarbo og nå er han nesten normal. Trodde ærlig talt han kom til å ende med operasjon,men nå ser jeg til min glede at det ikke nødvendigvis blir slik :)
Hvor vidt det fører til lykke eller ikke kommer vel an på personen. Jeg har sett dokumentar fra sverige der de har fokusert på komplikasjoner og hvordan man fører statistikker. En operasjon blir regnet som vellykket dersom du har gått ned så og så mye i vekt. Mens komplikasjoner ikke blir kartlagt i samme statistikker. Det viste seg også at en del slankeopererte (ikke en stor prosent, men større enn blant de fleste) fikk alkoholproblemer. Muligens er årsaken at de har brukt mat som trøst, men nå har byttet det ut med alkohol. Dette er nok ikke et vanlig problem, men det er mange aspekter ved det å være overvektig.
Oppfølgingen høres derfor bra ut når man gjør GBP gjennom det offentlige. Det skremmende er kanskje at folk tar en avgjørelse om å gjøre slikt privat uten å ha tenkt nøye gjennom hva det innebærer.
Jeg har et ganske negativt syn på GBP fordi jeg personlig kjenner ei som har tatt operasjonen og på grunn av flere komplikasjoner har mistet magesekken. I nesten et år gikk hun med en ryggsekk som matet henne gjennom en sonde. Nå har hun begynt å spise igjen, men maten går rett i tarmen og derfor har hun nesten alltid fordøyelsessmerter og kvalme. I tillegg føler hun seg alltid sulten. Hun kommer sannsynligvis aldri til å komme seg i jobb igjen og livet hennes har blitt veldig inskrenket når det gjelder sosialliv. Hun er deprimert og oppgitt.
Jeg vet at mange lever godt etter en slik operasjon. Men jeg tror det er viktig å tenke godt gjennom det og gå gjennom et slikt informasjonskurs (eller hva det heter). Dersom man har BMI på 30 syns jeg det ikke er nødvendig med et så stort kirurgisk inngrep. Og jeg synes forslaget om å utføre slike operasjoner på 13-åringer er helt hårreisende. Dersom jeg hadde fått tilbud om en slankeoperasjon når jeg var så ung (eller noen år eldre) hadde jeg lett tatt det. For jeg drømte om at det fantes slike quick fixes som ung. Og jeg hadde nok oppfattet det som nettopp det. Jeg vet at mange er oppegående som tenåringen, men likevel kan dette ha mye større konsekvenser enn man klarer å forstå når man er så ung. Jeg skjønner jo at det er foreldre inni bildet her og. Men likevel tror jeg at det må finnes bedre muligheter når man er så ung.
Poenget mitt er vel at det ikke er en quick fix. Det kan være vellykket og gi mange et nytt liv, men for noen kan det gi alvorlige konsekvenser og resultere i det motsatte.
Du har rett i mye og er nok ikke helt informert om andre ting, men en ting er helt sikkert:
Livet som svært overvektig er i hvert fall ingen dans på roser! Spørsmålet for mange er om man skal ta sjansen på å bytte ut et kort liv med mye plager mot et lenger liv med andre plager!
Jeg er snart 45 år, har slanket meg på utallige måter halve livet mens jeg bare blir større og større. Har pådratt meg insulinavhengig diabetes2 med nevropatier i føtter og tarmer, dårlige knær og hofter, reflux osv osv.
Etter 4 år i tankeboksen er jeg nå kun måneder unna en GBP. Håpet er å få et verktøy jeg kan bruke for å klare å gå ned i vekt og BLI DER for første gang! For meg handler dette kun om helse, ikke lykke eller fine klær!;)
Jeg kjenner/vet om fire som er vektopererte (GBP).
To av de er like lykkelig/ulykkelig på det mentale plan, men mer fornøyd med kroppen sin. Hun ene er fremdeles lykkelig gift, men hun andre er "evig uheldig" med kjærligheten.
[size=3][/size]
De to andre har hatt mislykkede operasjoner. Hun ene har vært døden nær flere ganger med flere operasjoner i etterkant. Hun andre har hatt/har masse komplikasjoner, og vært inn og ut av sykehus titt og ofte.
[size=3][/size]
Alle fire er operert for mellom 1,5 og og 3 år siden.
Konklusjon? Alle er fornøyd med vekttapet etter operasjonen, men var det veien til "lykke"...? ;)
Heldigvis lever de fleste et godt liv etter gbp. Men det er ikke noen lettvindt løsning nei, og derfor bør da også alt annet være prøvd før man går til det skritt å la seg operere.
Selv er jeg sterkt i mot at man kan kjøpe seg operasjon med BMI 30, synes det er rett og slett skremmende. Jeg vet jo hvilke endringer man må gjøre etter gbp og når man har bmi 30 så er det ikke sikkert det er verdt det rett og slett
ca 70% klarer ikke å vedlikeholde vekten 2-3 år etter operasjonen
en BMI på 35 hos kvinner øker dødeligheten tisvarende med lett røyking og tar i snitt 5 år av beregnet livsløp (men overvektige kvinner kan fremdeles se fram til å leve lenger enn sine normalvektige, jevngamle menn)
man kan ikke automatisk gå ut fra at en vellykket operasjon vil fjerne årsakene til sykdom som som regel opptrer i overvektige (disse sykdommene kan ha mer med arvestoffet å gjøre enn med overvekten i seg selv)
Dette og mer diskuteres i artikkelen. Det som ikke diskuteres - og som hver enkelt må vurdere - er trivselsfaktoren. Den kan ingen andre verdsette.
Jeg ønsker deg lykke til Kitt! Forhåpentligvis får du et lettere liv med bedre helse. For meg har heldigvis lavkarbo vært løsningen. Men mange ganger i min ungdom har jeg drømt om å kunne ta en operasjon. Jeg er glad jeg fant et alternativ, det er dumt det ikke er et alternativ som fungerer for alle.
Jeg også ønsker deg lykke til, Kitt :-) Håper du får en tilværelse du håper på.
Min datter tok en slik opr. for halvannen år siden. Hun er nå sund, frisk og lykkelig. Hun er blandt de en del av dere nå sitter å kritiserer. Hun hadde BMI 32, betalte selv og la seg inn på Aleris. Men slett ikke slik en del av dere syntes å mene... hun fikk god informasjon i forkant og får oppfølging i 5 år etter opr.
Hadde jeg selv hatt muligheten når jeg var relativt ung - hadde jeg gjort det samme. Den sjansen ville jeg ha tatt. Et langt liv med overvekt og stadige slankekurer, kunne da ha vært unngått.
Tusen takk, Vimsen! :)
Da jeg var like gammel som deg, unge jenta, virket også alle slankekurer, dog bare for kortere tid!;)
Fikk mitt første barn da jeg var 26 år gammel og kom etter det aldri ned i ønsket vekt igjen. Har levd lavkarbo til og fra i 4 år. Hjelper på helsen, ikke så mye på vekten, men at jeg ikke har gått opp mer etter at jeg begynte på insulin, er nok takket være lavkarbo!:)
Takk til deg også!:)
Jeg har 37 i BMI, men er soleklar kandidat til operasjon med min insulinavhengige diabetes og ødelagte knær. Har gått Start- kurs og skal til kirurgen for å få operasjonsdato førstkommende tirsdag!:spent: jaja, ikke sååå spennede egentlig. Vet det blir i midten av september! Bærum sykehus får nemlig ikke operere fler enn 75stk før sommeren, så resten av oss må vente til høsten enda kirurgen gjerne vil jobbe i mai også, han!:(
Jeg er som sagt lykkelig, men sunn og frisk hadde vært flott det også!;)
Kitt - selv om jeg er uttalt skeptisk til slike operasjoner på generelt grunnlag så ønsker jeg deg alt vel før, under og etter.
Hver mann, sin kropp - egne valg.
Forstår godt de som tar slik operasjon. Men det som gjør meg så frustrert er at det er altfor lett å legge på seg igjen. Og det er ikke alle som får jobbet seg igjennom det psykiske og går da opp igjen i ettertid. Det syns jeg er trist.
Kitt snuppa, jeg gleder meg på dine vegne til du kan slippe mange av de utfordringene med å bære overvekt som ikke VIL av! Kjenner meg litt igjen... lett å gå ned fram til bare 4 år tilbake, da var det full stopp uansett metode, innstilling og gjennomføring...
Stooor klem - og nå MÅ jeg få rævva i gir og komme på besøk snart!!!
Gleder meg med deg Kitt, selv om det har blitt utsatt noe.
Dette har du ventet på lenge på å få utført, og det skal bli moro å følge deg i tiden etterpå :klem:
Er rart det der, altså! Går litt ned med en gang, og så: bråstopp!
Og etter 20 ++ år med slanking skal det ikke mye mer til før motivasjonen stikker til skogs og jeg kjapt er tilbake der jeg startet!:p
Håper en GBP kan hjelpe meg ned i vekt, for holde vekten har jeg faktisk begynt å bli god på. :)
Og JA, nå må du få nevnte kroppsdel i bevegelse og finne en fin dag å ta en tur innom! Snart er det sol og varmt og vi kan sitte ute å spise scampi og drikke hvitvin!;)
Tusen takk! :)
Skal nok holde dere oppdatert! Kommer til å prøve å spise mest mulig slik jeg har lært her inne i løpet av disse årene. Blir nok mer i retning av South Beach siden mange GBP- opererte ikke tåler fett så godt. På den annen side, det sa de om de som ikke hadde galleblære heller......;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
