Jeg er en student som i over ett år har lest meg opp om lchf, i artikler, bøker, på blogger og i forum. Har vurdert å legge om en rekke ganger, men så godt som alle mennesker jeg omgås i dagliglivet rynker på nesa av lavkarbo, og er opphengt i at mettet fett er farlig - og kaloririkt. Merker at ikke er helt klar for å si nei til vafler, pizza, lasagne som ofte hører med til vennekvelder (ikke at de skjer sååå ofte), og være den "sære helsefriken". Ettersom jeg i tillegg ikke er overvektig, men slank og i utgangspunktet aktiv og kostholdsbevisst, er jeg redd en omlegging til lchf vil ødelegge for meg sosialt. De fleste vil jo tro at jeg ønsker å gå ned i vekt, noe som ikke er tilfellet.
Derfor lurer jeg på om dere synes det viktigste er å kutte NED på karbohydrater, eller å ØKE andelen fett? Hchf vil jo føre til vektoppgang, noe jeg absolutt ikke ønsker, og jeg er derfor redd for å øke fettinntaket dersom det én gang i uka blir sosiale kvelder med vafler ol.
Jeg føler at lchf er noe man er nødt til å gå inn for 100 %, det er jo i utgangspunktet ikke så mye rom for å skeie ut med vanlige karbohydratkilder.
Mitt spørsmål er derfor om dere mener at en omlegging med mer fett i kosten har noe for seg dersom jeg også ønsker å ta hensyn til sosiale situasjoner, eller om det beste er å kutte ut litt karbohydrater til hverdags, og samtidig holde fettinntaket nede?
kanskje du skulle bake lavkarbovafler og annet godt i helgene og omvende vennene dine en smule?;) energien må hovedsakelig komme enten fra karbo eller fett
Grunnen til at det er heter low carb, high fat, er fordi at når man kutter drastisk ned på karbene, så tar man bort så innmari mye av energien at man MÅ fylle på med fett for å få nok energi i maten.
Kutter du karber, så kutter du energi, veldig mye neergi om du kutter ned til fek 30g karbo. Du ender opp med et kosthold på rundt 500 kalorier, derfor må man fylle på med fett.
I ditt tilfelle ville jeg spist lchf i hverdagen og innimellom gått på disse vennemiddagene og spist det de serverer, for du sier jo at det ikke er så ofte.
Og det er ikke så innmari mye fett. Ofte tror man at man spiser så fet mat at folk reagerer. Og vet du, jeg har faktisk aldri opplevd at noen har reagert på at min mat er fet. Det er litt ekstra fet ost, litt ekstra smør, en fløtedæsj med god samvittighet. Jeg sitter ikke drikker fløte. Husk at fett inneholder 9kalorier pr gram. Derfor skal det ikke mye til.
Hvordan ser en normal dag/uke ut for deg i dag? Kanskje du skal ta utgangspunkt i det, legge inn det du spiser på diett.no for eksempel? Deretter kan du se hvor det kan være rom for å gjøre endringer i hverdagen.
Jeg har ikke vært overvektig, men blitt kvitt noen svangerskapskilo. Det har jeg også greid etter tidligere svangerskap uten å leve lavkarbo. Overskudd og helse er vel så viktig for meg. Pluss at jeg er nok over gjennomsnittet interessert i kosthold og hvordan det påvirker helse (og vekt).
Det har vært vanskelig å ta av de siste kiloene etter tredje og siste svangerskap kanskje nettopp fordi jeg spiser en del fett og når jeg da har kombinert det med jevnlige utskeielser som du beskriver så har vekta stått stille noen år. De siste kiloene gikk pga sykdom i vinter.... Men og det er et stort men - jeg har ikke lagt på meg nevneverdig heller av å leve med LCHF-mat i hverdagen og så hatt utskeielser til bursdager og jul og mange andre anledninger. Så min konklusjon for MEG vel å merke er at jeg har kunnet leve med LCHF i hverdagen og skeiet ut litt både her og der uten å legge på meg - men da har jeg heller ikke gått ned... men om du ikke trenger gå ned - så kan det jo hende det vil funke for deg også. Men det kan ta tid før du finner en balanse som passer for nettopp deg.
Så lenge du ikke ønsker å gå ned i vekt går det fint med en liten utskeielse i uka. Kanskje en ide å gå for en mer moderat vri på lavkarbo, da å skeie ut med vafler og godteri på ketosediett (eller tilnærmet) ikke er direkte behagelig.. Altså moderat-fett og moderat-karbo. Se det an over et par uker, går vekta opp er det jo bare å kutte litt ned på fettet eller matmengden til du finner et passende nivå hvor vekta di holdes stabil. Les deg opp på Fedon, f.eks., istedet for de mest "ekstreme" LCHF diettene hvor det ikke passer med utskeielser.
Helt enig med flere over her, les deg opp på Fedon. Han gir også tips til å håndtere utskeielser og vil nok generelt være mer sosialt akseptert.
Ser at det å ha helsemessige/vektargumenter gjør det lettere sosialt, men motforestillinger og kommentarer møter man uansett. Blir god til å ignorere, orker ikke diskutere med folk som ikke er interessert.
Skjønner ikke hvorfor du skulle leve LCHF dersom du ikke skal ned i vekt. Det holder da om du styrer unna de verste karbomaten i hverdagen og spiser godt med proteiner. Trenger ikke pøse på med fett heller, bare være fornuftig :)
Jeg har ikke lengre:
Migreneanfall
Dårlig forbrenning
Hard og sjeldent avføring( kaller en stol for en stol...)
Kviser
Psoriasis
Og jeg har mindre symptomer på ADHD, faktisk så lite at jeg kan være fri for medisiner :D
Dette høres kanskje helt utrolig ut for å være sant...men det er slik det har virket for meg! :D forklar det den som kan!
Må tilføye at jeg også holder meg unna melkeprodukter
Har jeg vært deg har jeg ville unngått de fleste raske karbohydratene, mere kosthold ala Fedon. Når du ikke er overvektig trenger du vel ikke legge om kosten så drastisk. Så tror jeg det er lurt om du virkelig ønsker å legge om til lchf at du tenker godt gjennom det, for det er en livstilsendring i kosten. Det fungerer ikke hvis en hopper fram og tilbake hele tiden. Så er det også et stort pluss at en er glad i mere fet mat. Tror også kroppen blir forvirret hvis man ikke holder seg til et kosthold. :)
Dersom du ble syk av f.eks gluten, ville det ødelagt det sosiale livet ditt? De tingene du ikke vil si nei til er jo typiske varer en må kutte ut om man er glutenintollerant.
Det høres fornuftig ut det du svarer:) Jeg er ikke, og har aldri vært, spesielt glad i fet mat. Tar helst vekk (ikke pga kcal!) mesteparten av osten på pizzaen, har aldri likt smør på brødet, liker ikke sauser eller smeltet smør på maten, eller fettranden på kjøttet. På barneskolen plukket jeg ut fettet i salamien på matpakken. Så ja ... instinktivt byr lchf-mat meg i mot, men så har jeg lest så mye om alle helsefordelene med kostholdet at jeg er blitt veldig interessert.
Det er sant:) Men så er jeg jo ikke (etter det jeg vet) glutenintolerant, selv om jeg må passe på å ikke spise for mye brødvarer (pga magen). Jeg har også spist "normalt" tidligere, og de fleste vil nok reagere dersom jeg "plutselig" har utviklet en intoleranse;) Dessuten er det vel slik at det nærmest er blitt en slags trend å være allergisk/intolerant med enkelte matvarer, og i forhold til de som virkelig har problemer, er nok ikke mine plager noe å snakke om.
Poenget mitt var mer om du mener personer med allergier og intolleranser er sosialt handikappede? De fleste som må eller ønsker å følge en spesiell livsstil klarer det, med eller uten tilpasninger. Så det går vel mer på hvor høyt du egentlig ønsker det.....
Det er ikke min erfaring. jeg har kun fortalt familien og de nærmeste at jeg går på lavkarbo, men har ennå ikke opplevd at folk reagerer. Ikke det at det skal være hemmelig eller noe , jeg gidder bare ikke å sette i gang diskusjonen for/mot hver eneste gang. I selskaper etc lar jeg simpelthen være å spise høykarbo matvarene. En skjelden gang, der der det vil virke uhøflig å ikke spise, tar jeg gjerne litt. Men det lønner seg å begrense seg, høykarbo fører lett til magesmerter når man går på lavkarbo. Og når ble det egentlig feil å være bevisst på hva man putter i kroppen sin?
Du er faktisk ikke nødt til å tilsette fett om du spiser mat med fett inkorporert, som nøtter, frø, kakao, avokado, kokos, ost, kjøttdeig, lam, laks, makrell og ørret. Fikser du fett på den måten er det faktisk sunnere å spise sånn enn å tilsette smør etc på magert kjøtt. Om dette blir for fett også ville jeg spist slik fedon anbefaler, unngått sukker og andre raske karbohydrater som loff og bakt potet f.eks, men spist trege karbohydrater og da inkluderet bønner og linser og alle grønnsaker og frukt i kostholdet også, noe som ikke spises på streng lavkarbo. Da får du også helsefordelene.
THE BIOLOGIC IMPORTANCE OF SATURATED FAT
CELL MEMBRANES: Require (50%) saturated fatty acids to be "waterproof" and function properly
HEART prefers saturated long-chain 16-carbon palmitic and 18-C stearic acid (over carbohydrates) for energy
BONES need saturated fats to assimilate calcium effectivly
LIVER they proect it from the adverse effects of alcohol and medications like acetaminophen
LUNGS lung surfactant, which prevents asthma and other breathing disorders, is composed entirely of 16-C aplmitic acid
HORMONES they function as signaling messengers for hormone production
IMMUNE SYSTEM Saturated fats play an important role here. They-- Prime white blood cells to destroy invading bacteria, viruses and fungi, and to fight tumors. And Medium-chain 12-C lauric acid and 14-C myristic acid (in butter) kill bacteria and candida in the gut
SIGNAL SATIETY so you eat less, lose fat, and maintain a normal weight
GENERAL HEALTH eating saturated fats lowers consuption of health-damaging carbohydrates and polyunsaturated vegetable oils
Om de vil ha studier så kan du jo vise til metastudien (=gjennomgang av alle studier) som frikjenner mettet fett iforhold til hjerte/kar sykdom (den kom ifjor?)
Du kan også spørre dine venner om hvordan du skal ta opp de fettløselige vitaminene i grønnsaker dersom du ikke skal ha fett i maten ?
Nei, for all del. De gangene jeg har spist noe jeg egentlig ikke burde er på leverandørbesøk i forbindelse med jobben, der de gjerne har bestilt inn mat kun for oss. Da synes jeg nesten jeg må spise litt. Men i selskaper etc. ellers lar jeg rett og slett bare være å spise det jeg ikke bør spise...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
