Jeg ser sønnen min, hver gang han har feber spiser han ikke noe før den er normal. Det tar ca 3 dager. Når den tiden har gått sier han at han er sulten og spiser. Jeg derimot spiser alltid uansett. Nå har jeg feber og har spist t.o.m. mer enn vanlig. Hva kommer det av at det er slik forskjell? Lytter jeg ikke nok til kroppen min, spiser jeg av ren vane? og er det best å ikke spise ved feber?
Man bør absolutt få i seg næring når man har feber! Lillegutt har vært syk et par ganger og legen har gitt streng beskjed om at jeg må få i han noe selv om han ikke vil ha det.
Jeg mister matlysten når jeg har feber, men spiser likevel. Det er liksom ikke verdt det å få lavt blodsukker i tillegg til å være syk ... Tror du gjør helt rett i å spise tross feber, Yrla!
Om jeg står over å spise (gjør det i noen tilfeller, ikke all sykdom er miste-matlyst-sykdom - noen ganger er det stikk motsatt, til og med) - så prøver jeg tidvis å "smugle" litt næring inn, som fløte eller cocosa i drikke, en del mineralvann for saltets skyld, sånne ting. Men jeg og blodsukkeret mitt ser ut til å tåle slike bøyger ganske greit, bortsett fra at det er altfor fort gjort å bli dehydrert...
Blodsukkeret er vel det minste problemet. Men siden kroppen jobber hardt med å gjenopprette immunforsvaret og å bekjempe basiller trenger den jo påfyll av næring. Det er jo ikke uten grunn man legges på intravenøst når man ikke klarer å innta næring selv.
Å la være å spise kan forlenge sykdommen.
Det er forskjellige meninger om kroppen trenger mat ved feber, Carisma. Noen påstår at kroppen mister apetitten fordi den har nok med å ta seg av baselusker , det å fordøye mat er energikrevende.
Det er vel ikke akkurat mest vanlig at folk blir lagt inn for å få intravenøst etter tre dager med normal feber, ingen mat og mye drikke.. Det viktigste er å få i seg væske. Helst noe med litt salter i da, siden man svetter endel ved feber. Farris f.eks.
Skjer såklart helt sikkert, men. Hadde det vært oppkast eller diaré, så..
Går etter kroppens signaler i dette tilfellet også, jeg. Om sultfølelse ikke er til stede, spiser jeg ikke. Men ofte når jeg har fanget opp en virusinfeksjon eller annet blir jeg tvert imot mer sulten enn vanlig - så jeg tolker det dithen at kroppen forteller meg at den holder på med ting og trenger mer drivstoff enn ellers.
Ellers er jeg jo rene Mowgli og i alle fall halvveis oppdratt av katter; febersyke dyr spiser ikke før de blir litt friskere igjen. :p
dyr også, ja, Rin. Hm? Dyr og barn har mer kontakt med kroppen sin, så kanskje de har rett. Jeg tror sønnen min føler sult men han følger ikke det signalet så lenge han ikke har apetitt og har et behov for hvile mer enn å spise, tror jeg.
Emma'en min spiser heller ikke når hun har feber!:) Etter et par dager pleier jeg å bli desperat og tilbyr henne potetgull, for at hun skal få i seg litt salt. Men feber går jo som regel over i løpet av 2-3 dager, så det har ikke vært noe krise, bortsett fra da hun hadde den fjerde (eller heter det den femte?) barnesykdommen og ikke spiste noe særlig på 5 dager. Da var potetgull redningen.
Men det jeg også har lagt merke til er at når hun først da får i seg noe næring (hva som helst) så blir hun sulten på mer.
2 av mine 3 barn spiste ikke når de hadde feber, den 3. spiste mer enn gjerne, bortsett fra ved halsbetennelse.
Selv har jeg "aldri" feber, ikke engang ved infeksjoner. Forsøker å få i meg noe som er litt salt så det skal bli lettere å få i seg væske.
Om det ikke er langvarig sykdom lar jeg igrunn kroppen få styre det selv :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.