Jeg har ikke holdt på lenge, men har allerede gått ned noen kilo og føler meg mye bedre. Jeg har ikke satt meg helt inn i alle retningene, men tror jeg heller mest mot LCHF. Det er det som frister mest og gjør at jeg ikke trenger å sprekke, siden det er så mange deilige oppskrifter der ute.
Men det som gjør det så "skummelt" er at det ikke har blitt noe livsstil enda, det tar jo litt tid før man blir vant til det og at det går på autopilot.
Også lurer jeg litt på når man er på besøk og det bare blir servert høykarbo mat eller er på ferie og spiser ute hver dag eller vil kose seg litt.
Kan man skeie ut en sjelden gang? Gjør dere det?
Jeg gleder meg til alle jeg kjenner vet at jeg har byttet om.
Jeg har også barn, jeg vil ikke fore henne med fett, så middagene vi lager er normale, men at jeg kutter ut potet og tar mer grønt. Og heller lager meg litt snacks med litt fett osv. Hva syns dere om lavkarbo kostholdet i begynnelsen. Var det litt skremmende?
Nei, bare litt mer arbeidskrevende. Men å spise ren uprosessert mat som ikke er tuklet med synes jeg hørtes mye mindre skremmende ut enn å spise sukker, stivelse og prosesserte produkter.....
Så jeg skjønner egentlig ikke hva du mener med skummelt....?
Men jeg spiser også prosessert mat og kornprodukter til tider. Særlig hvis det faller seg slik, men jeg har ikke hatt vrangforestillinger om mat, problemer med mat, eller på annen måte en sukkeravhengighet som gjør at jeg har et mer eller mindre traumatisk forhold til det å spise. Mat har IKKE vært kos for meg, ei har jeg trøstespist, eller på annen måte benyttet mat som et substitutt for noe annet.
Jeg har rett og slett bare spist alt for mye mat ift hva jeg har klart å forbrenne, noe som er naturlig siden jeg ikke trente eller rørte på liket i ca 2 år. Har alltid vært meget bra trent.
Derfor er det enkelt for meg å spise snickers den ene dagen og ikke neste dag osv osv. Jeg har massevis av høykarbogodteri i skapet, sjokolade, potetgull you name it i skap skuffer som jeg ikke spiser, smugspiser. Mange her inne er jo tilnærmet hysteriske og har ikke evne til å ta en sjokoladebit og nøye seg med det. Andre her inne trøstespiser og klarer ikke stoppe, andre er syke og så videre...
Så er du normal, ikke har noe av det ovennevnte så kan du trygt unne deg en sjokkis i ny og ne uten å kalle det en sprekk. Forutsatt du evner å kunne kontrollere deg selv og å trene jevnlig og at du ikke har en eller annen lur sykdom som gjør at du ikke kan gjøre slikt.
Mange vil sikkert være dritt uenig i det jeg skriver nå, men de vil etter all sannsynlighet bli syk, er syk, eller har et traumatisk forhold/anstrengt forhold til mat/sukker/stivelse/kornprodukter, så er du ikke som de så trenger du heller ikke høre på de siden de ikke er deg ;-)
Hva er en normal middag??? Vi spiser ren, uprosesserte matprodukter, alt er laget fra bunn. Er ikke det normalt, og kan ikke ungene etet det så veit ikke jeg. Nuggets, ferdigmat, pizza, dårlige pølser, spaghetti, und so weiter, DET er unormal mat. Bare å lese innholdsdeklarasjonen det. Jo mindre som står der, jo bedre....hehe
Tja, både og. Jeg hadde lest så mye om det at jeg var trygg på det helsemessige aspektet, men var spent på hvordan kroppen ville fungere.
Skal du mye ned i vekt, ville jeg ikke skeiet ut før du har kommet svært godt i gang og er komfortabel med kostholdet - ellers er det lett å havne på høykarbokjøret...
Du skal sukkeravvennes, og hjernen din VIL prøve å lure deg til å spise karbohydratrik mat - det kan du bare forberede deg på med en gang. Trikset er å avsløre hjernen når den prøver å lure deg ;)
Sett deg litt mer inn i ernæring generelt - du sier du ikke vil fore barna med fett - men jeg antar du er fullt klar over at deres utvikling er avhengig av at de får tilført nok av de essensielle fettsyrene for å kunne ta opp bla vitaminer fra andre næringsstoffer/matvarer? Og at barn SKAL og må spise en del mer enn de forbruker fordi de skal vokse?
[url]www.friskogfunksjonell.no[/url] er en glimrende side med god og lettlest (ok, lettere enn fagbøkene ihvertfall hehe) informasjon om ernæring.
Ellers anbefaler jeg "bibelen" - nemlig "Bedre uten brød" av Lutz. Den inneholder svært god faginformasjon om hvordan lavkarbo fungerer på kroppen :)
Lån deg kokebøker om lavkarbo på biblioteket og la deg friste til å forsøke nye oppskrifter ofte - dette gjør at du ikke blir lei "egg og bacon" - for lavkarbo er så fryktelig mye mer enn det :) Lykke til med kostholdsendringen!
Jeg syntes også det var fryktelig skummelt i begynnelsen, vi har jo lært fra vi gikk i barnehagen at fett er fy-fy. Etter at jeg leste meg opp er jeg ikke det minste redd fett, og jeg har et mye mer avslappet forhold til mat :)
eg skjønner kjempegodt kva du meiner! me er jo mata med fettfrykt og det å ete magert. eg har ete høgkarbo i eit halvt år nå, datt heilt av. Trur det var ein kombinasjon av stress med ny jobb + 100% studie og ein del sjukdom. Nå har eg fått diagnosen fibromyalgi, og eg trur at dette er enda ein motivasjonfaktor for å endre kosthold.
Men ein møter stadig fordommar, og eg har utdanning innan mat og helse, og sjølv om me hadde forelsning om steinaldermat osv, så var jo hovudfokuset på staten sine kostanbefalingar, og det er vanskeleg å gå mot desse.
Eg trur uansett at rein mat, mat som er laga frå grunnen av, er bra. :)
Så flott at du opplever fremgang med din kostholdsendring! Skjønner at det er litt vel mye med alle forskjellige "retninger" som eksisterer, men tro meg - de er ikke så forskjellige som en del skal ha det til. "Grupperingene" eksisterer (dessverre) mest pga de som skal sko seg på lavkarbo-kostholdets prinsipper/virkemåte trenger et merkenavn/navn som ikke allerede har et pre-etablert omdømme i samfunnet.
Som mange andre her inne skriver så er det/alt forskjellig fra person til person, det varierer med graden av overvekt som skal vekk og hvordan du reagerer på/omsetter sukker. Din personlighet og hvordan du interagerer med andre rundt deg vil også selvsagt være en del av dette. Visse knekker nok sammen og spiser et kakestykke bare tante sier "slutt å tull nå og ta deg et stykke"...
Tingen er den - at om du leser nok fagstoff og/eller bøker om dette med f.eks. sukker, så er sjansen der for at du etter hvert vil komme til det punktet at du ikke lenger ser på lettomsettelige karbohydrater/sukker som noe relativt uskyldig, men som en gift. En gift man til en viss grad kan tåle (som moderat alkoholkonsum), men ikke som mat/næring man har noen rasjonell grunn til å innta (igjen - som alkohol). Når/om du vel kommer dit - så er det ikke lengre noe spørsmål om man kan skeie ut en sjelden gang - man ber jo ikke en alkoholiker om å "ta seg en whisky en sjelden gang" - og mange tidligere overvektige har slitt med samme forhold til sukker som alkoholikere med alkohol.
Om noe - finner man kanskje ut hvor mye man tåler eller våger å innta, og holder seg til denne kvoten om man på død og liv noengang ønsker å spise noe slikt.
Har du funnet deg en bok eller noe lesestoff du lener deg på mtp kostholdsvalg og veiledning? Er veldig viktig å enten ha noen svært belest med deg på reisen, eller selv bli det.
Jeg leste veldig mye, og valgte retning FØR jeg gikk fullt over til lavkarbo. Den kunnskapen + info og svar fra dette forumet har gjort at jeg aldri har følt det skummelt.
Men nå er jeg et av disse rare vesenene som aldri var redd for fett i gamle dager heller.
Jeg startet med Fedon, som tross alt ikke er så langt fra anbefalingene vi har lært, "sundt" fett bl.a. Så leste jeg, alt jeg kom over i tur og orden. (mamma og pappa levde Fedon et par år før dette, så der startet jeg mens jeg leste, visste jo en del.) etter hvert som jeg leste ulike bøker, erfarte kroppens reaksjoner, så fant jeg min vei. I begynnelsen nesten ketogent, nå litt mer kh. Men med gradvis overgang, har jeg også gradvis blitt tryggere på teorien bak og argumenter/beviser for.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
