Sitter her og er rimelig lei og oppgitt. Kroppen er i harnisk og energien er på bunn. Og egentlig så skriver jeg dette bare for å få ut litt sjelelig gørr.
Jeg har gått på lavkarbo egentlig i flere år. Men i et vanskelig svangerskap der jeg lå mye på sykehus, gikk det helt skeis og jeg ramla virkelig utpå. Jeg har strevd med å komme meg tilbake igjen, til tross for at jeg har merket at kroppen ikke har hatt godt av alle karbohydratene. Men nå har jeg levd strikt lavkarbo siden nyttår og kroppen har endelig svart på det. Jeg trener 4-6 ganger i uka og i går var det som om jeg svevde avgårde på en sky av energi. Det var så deilig.
Men så til problemet. Vi dro i bursdag til svigermor. Jeg tok med meg min egen kake. Og selvsagt ble svigermor dritsur for det, og for å blidgjøre henne tok jeg et stykke fromasjekake, og for å virkelig toppe det, tvang jeg ned et stykke til. Resultat: Jeg ble kjempekvalm og fikk skikkelig vondt i hodet. Hele natta har jeg slitt med kvalmen og hodepinen og enda i dag er jeg tung i hodet og kvalm. Og energi har jeg ikke i det hele tatt.
Jeg tror det er reaksjon på det plutselige sukkerinntaket. Kroppen min måtte jo få sjokk for jeg har ikke spist noe med hvitt sukker i på flere mnd.
Helt vanlig reaksjon det gitt blant mange her. Jeg blir så dårlig at jeg nesten svimer av faktisk, blir skikkelig svimmel og uggen så den fella unngår jeg så får folk bare bli så sure de bare vil.
Ja dette skal jeg aldri mer gjøre mot meg selv. Og så blei jeg i dritdårlig humør og det gikk jo ut over samboeren min. Det var jo tross alt hans mor :D
Jeg er bare så innmari lei av å få de derre dårlig skjulte stikkerne fra svigermor. Hun har til og med anklaget meg for å ha en spiseforstyrrelse, ho sier jeg er uhøflig som ikke spiser kaker, ho sitter og følger med hva jeg spiser i selskap og så får jeg det slengt i trynet etterpå, eller ho kommer med det megetsigende sukk og en stikker. Ho mener jeg er fanatisk og syk. Jeg fatter ikke at man i noens øyne er nødt til å spise hvitt sukker ellers er man syk på sinnet.
Av og til lurer jeg på om det kan være sjalusi som driver henne? Hun har en solid smultring rundt midjen som hun har klaget over i alle år. Da jeg hadde samme problemet, var det aldri en spydighet fra ho om det. Men da jeg tok tak i det og la om kosten til lavkarbo, og begynte å trene nesten daglig, så forsvant min smultring og alt overflødig fett forsvant. Da ble svigermor vrang og slem. :mad:
Høres ut som misunnelse ja og liten evne til å ville omstille se og faktisk innrømme at det du har gjort faktisk virker. Svar du bare at det kan vel ikke ansees som uhøfflig å spise noe som gjør deg fysisk syk? Vet det er vanskelig og du må nok svelge en del kameler gitt :p
Har fått høre utrolig mye negativt jeg også gjennom årene jeg har holdt på med lavkarbo. Tror mange her inne kan skrive under på det. Ikke minst har jeg ofte fått høre at jeg er så utrolig vanskelig i matveien. I begynnelsen såret det men etterhvert ble jeg forbanna og svarte at jeg vil heller være såkalt sær/vanskelig i matveien og ha helsa i orden enn å måtte spise det jeg anser som søppel.
Nå er jeg så (u)heldig at jeg har glutenintoleranse og laktoseintoleranse og det er faktisk greit å bruke som unnskyldning, men mange kan bare ikke fatte og begripe at jeg ikke spiser sukker og mener, nettopp som du sier, at det er unatrulig. Har prøvd å forklare at kroppen ikke trenger sukker men det preller av som vann på gåsa, min taktikk har blitt å ignorere og prøve å unngå diskusjoner om mitt kosthold så lenge det ikke er konstruktivt. Jeg ser at det kan bli litt vanskelig å få til med din svigermor (ignorere altså :D), men kanskje du kan sette deg ned og prøve å forklare henne på en saklig måte hvor bra det er for deg med lavkarbo og hvor dårlig du ble av å spise de kakene. Beste er jo om du kan få med mannen til å støtte deg i dette siden det er hans mor og siden han opplevde at du ble dårlig av kakene. Vet jo av erfaring at det er vanskelig å få støtte av sønnene mot svigermor. Man sier ikke i mot morra si lissom :D
Uansett, lykke til og fortsett med det som er best for deg. Forhåpentligvis bedrer situasjonen med svigermor seg etterhvert.
Rart at vi mennesker kan "velge" og la oss styre av andre mennesker med god (bevisst eller ubevisst) kjennskap til hersketeknikker og ikke minst kjennskap til hvem du er..
Sett ned foten og si "Nok nå Svigers! Jeg er voksen jente og BESTEMMER SELV hva jeg spiser og ikke minst tåler!!! !
Kanskje en slik en burde henge på veggen DIN også? ;)
Hele familien min er inneforstått med at jeg blir syk hvis jeg får i meg sukker eller mye karber. Enkelte ganger har jeg spist karber, men da er det avtalt på forhånd og jeg har vent kroppen til noe karber fra morgenen av. Tror ikke det er lurt å gå fra ketogent til å spise sjokoladekake. Kroppen vil antageligvis bli tatt på senga og klarer ikke å henge med i svingene mtp insulinproduksjonen.
Blir også uvel om jeg tar for mye, men ei lita flis en sjelden gang går greit.
Men sukkersuget kommer i full fart, og henger gjerne med i et døgn eller to. Og det er skummelt. Får jo så grusomt lyst på mere søtsaker.:o
Jeg kom til å tenke på - kan det ha vært en reaksjon på mel? Om du er ømfintelig kan en hverdag uten mel ha gjort at kroppen din nå VIRKELIG sier fra. En eventuell skjult intoleranse slår gjerne skarpt ut om man holder seg borte fra matvaren en periode for så å gjeninnføre den...
I verste fall kan det jo være både mel og sukker... men du kan jo være obs på det og forsøke å finne ut av det?
Jo jeg mistenker at jeg er ømfintlig overfor hvitt hvetemel. Jeg har ikke bevisst holdt meg unna hvetemel, men i og med at jeg holder en ganske strikt lchf så har jeg faktisk ikke spist hvetemel på mange uker. De to siste fredagene når jeg har spist pizza, så har jeg våknet med kvalme dagen etter. Og når jeg tenker meg om så har min livs følgesvenn; Kvalmen, vært fraværende disse ukene.
Men den kaken jeg spiste inneholdt ikke hvetemel, jeg spiste kun fromasjen. Så da er jeg nok ømfintlig for begge deler. Det var så fælt å våkne med skikkelig fyllesyke, og det varte hele mandagen, litt mindre tirsdag, og enda i dag er jeg ikke helt på topp. Nei, dette gjør jeg IKKE igjen!
Jeg trente i går. Det var skrekkelig tungt å komme igang, men det gikk egentlig ganske lett når jeg først var ute av døra. Så treningsmessig er jeg ikke tilbakesatt.
Takk for at dere har delt tanker og erfaringer med meg! Og ikke minst; takk for støtten når det gjelder min svigermor, og andre som ikke vil forstå. Jeg skjønner jo at det er ganske så vanlig. :cool:
Det er jo mye som går i glemmeboka etterhvert fordi man gjennom mange år har blitt vant til å være uvel og kvalm, jeg har vært det siden jeg var barn, og at man uten å helt være det bevisst har tatt forholdregler i forhold til hva som gjør en kvalm. Nå kom jeg på at det er lenge siden jeg måtte slutte å spise sånne boller som de selger på bensinstasjonene fordi jeg ble kvalm og full av luft. Jeg har laktoseintoleranse og det har fått skylda for mange av mine plager, men kanksje gluten er en medvirkende årsak.
Så slitsomt det må være å kjenne presset fra familie, og spesielt svigermor. Jeg får fryktelig vondt i hodet av sukker, men det er veldig lett for meg å holde meg unna kaker og denslags - siden de fleste kaker inneholder korn, og jeg tåler ikke korn. Da blir jeg et atomkraftverk som ligger i fosterstilling med voldsomme magekramper. Vil hun ikke forstå om du sier at du får vondt i magen av kornvarer? Ikke at det er så lurt å lyve til svigermor altså...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
