Hei, jeg har en historie med langvarig bruk av amfetamin og hasj. For over 1 år siden sluttet jeg da min kjære ble gravid, og har klart og holde meg clean og har blitt kvitt suget etter stoff. Men da jeg sluttet erstattet jeg suget etter stoff med mat. gikk opp 28 kg, hadde en veldig dårlig kost. Hadde noe i munnen hele tiden. Nå har jeg mindre sug for mat og klarer og spise litt mere sunt. Hadde vært herlig med en lav karbo diett hvis noen har? Men saken er det, når jeg spiser sunt, blir jeg super aggressiv også når jeg drikker alkohol. Jeg blir lett irritert av ingenting, og jeg vet selv at det er ingenting og bli irritert av. Fikk høre av noen at det kan ha med blodsukker og gjøre, så jeg testet det, fastet fra 10 om kvelden og tok prøve 11 på formiddagen. Fikk 6.4 på testen og det sa hun på lege labben var for høyt og jeg fikk en time til lege. Men dette er 1 uke til, og siden jeg er sjømann så vet jeg ikke om jeg kan gå til den time. Jeg tror når jeg spiser sunt blir jeg mer aggressiv og sliter med konsentrasjon, begge tilfellene er veldig ille. Men er ikke sikker på om det er når jeg spiser usunt eller når jeg spiser sunt at dette skjer med konsentrasjon og aggresjon. Min kone og mitt barn er dratt til svigerforeldrene nå siden jeg er så aggressiv, jeg har til og med skadet min kone. Og det er noe jeg aldri ville ha gjort, hater slike folk som gjør sånt og håper noen har noen svar for hva jeg kan gjøre for og bli kvitt dette. Jeg ble også veldig aggressiv når jeg sluttet på stoff, men dette gikk over etter noen måneder, så jeg tror ikke det har noe med dette å gjøre. Men det kom tilbake på en måte. Er vanskelig og forklare for hukommelsen er ikke den beste for og være ærlig. Håper dette er rett forum for disse spørsmålene. Er det noen fler ting jeg må svare på for og få hjelp så svarer jeg gjerne. Vær så snill noen, hjelp meg og få min familie tilbake!:) Takk:)
Er 1.80 høg, og veide 95 kg, før veide jeg 68 kg men det skjønner jeg og at det er for lavt, så ikke ut da. har jo fått muskler tilbake etter jeg sluttet på stoff men altfor fett på kroppen. nå ligger jeg mellom 89-90 kg for jeg klarte og slanke meg noen kg men dere vet situasjonen. håper dette og hjalp:)
Først og fremst må jeg bare spørre; hva mener du når du sier sunt? Du sier at du blir aggressiv når du spiser sunt...hva slags mat, nokså nøyaktig, er det du spiser da?
Ang. vekttap kan vi hjelpe deg, men du må lese deg opp selv litt, og vet ikke hva slags diett vil fungere med liv som sjømann. Hvor mye av maten kan du bestemme selv?
Ang. aggressiviteten tror jeg ikke noen diett kan hjelpe deg. Har du forsøkt terapi? Er du villig til å forsøke?
Jeg hadde en eks som deg, og tro meg, for å få familien din tilbake må du gjøre ditt YTTERSTE for å gå det til- eksen min fikset ikke det, og fikk aldri meg tilbake. :)
Bare for å spør deg, har du ADHD eller blitt utredet for det noen gang. Mange som har "selvmedisinert" seg på div stoffer. Å nå når du ikke kan bruke mat som medisin så kan det utløse en del aggresivitet. Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men ta kontakt med lege å få litt hjelp.
Ellers ønsker jeg deg lykke til, å du må nok være forberedt på en liten kamp.
Har selv en jente på 19 med ADHD, å vis hun glemme å ta medisin en dag, så kan det gå mange dager før hu er på "normalen" igjen.
Dersom du følger statens anbefalinger for sunn kost får du svingende blodsukker, humørsvingninger osv. Ved å stabilisere blodsukker opplever flere av oss at vi får bedre humør, bedret impulskontroll, tar mer veloverveide valg osv.
Har du vurdert å kutte gluten/melk? En del kan få en slags "rus" av det fordi protein strukturen i melk er veldig lik det man finne i andre opiode stoffer slik som morfin.. Merker ikke noe særlig når man hele tiden er "påvirket" av det, det er først når man kutter at man merker endringen.
Veldig vanlgi for personer som har litt adhd trekk.
Hmm, tror ikke jeg har adhd, men kan være, har vært oss psykolog etter stoff bruket men de utredet meg aldri. Men de skal vell det nå, det jeg mener med sunt er at jeg har sluttet og drikke cola, spiser par skiver til frokost og en god middag, bahli og slikt med kyllingfile osv. spiser meg ikke overmett slik som før at jeg nesten spyr og ikke klarer og bevege meg. Og jeg spiser en helt vanlig kvelds. det er 10 ganger mer sunt enn hvordan jeg levde for og si det slik. Takk for hjelpen alle:)
Og forresten Ethereal, Jeg kan vell spise hva jeg orker og ta med på havet. der går d kun i noen få skiver for dagen, eller noen ganger når jeg slanker meg så spiser jeg 4 bananer i løpet av dagen, det er på havet jeg har klart og kvitte meg med 5-6 kg. er på en slik båt som jeg kjører hjemmefra 3 om morgenen og er hjemme på kvelden, kun dagsturer:) Og jeg har lovet meg selv og gjøre alt jeg kan for og få dette til:) Jeg har selv vokst opp med skilte foreldre og det er trist..
Og beklager så mange poster istede for 1, men jeg tror at hvis man har adhd så merkes det når man er yngre og ikke når man er 22 år gammel for og være ærlig.
Jeg tror heller ikke at kostholdet er løsningen på dette problemet. Lavkarbo er fint for mye og ja, det kan stabilisere litt, men det gjør ikke at aggressivitet forsvinner som dugg for solen altså.. Det skader ikke å skjerpe kosten, så gå for det. Men noe vidundermiddel er det ikke. Her må det nok psykolog til.. Tviler sterkt på at du, hvis du forteller legen din ALT, ikke får henvisning til psykolog..
Det er ganske normalt å ha forstyrrelser i den indre kjemien, når man har brukt stoff i flere år. Dette må utredes og behandles skikkelig.
I en ideell verden er det slik, men det er en god del som får diagnosen i voksen alder. Var du aggressiv før misbruket? Jeg ville kontaktet ATV (Alternativ til vold).
Mange får ikke diagnosen før de som godt voksne sitter i fengsel for stoff og vold!:(
Ellers er det som Nellie sier, heller ikke uvanlig med slike problemer etter år med stoffmisbruk!
Et kosthold som holder blodsukkeret så stabilt osm mulig, vil kunne hjelpe deg noe, men det må nok utredning og mer hjelp til for å komme helt i mål!
Du får det til, om du virkelig vil og er villig til å jobbe for saken! :)
Gratulere som rusfri og lykke til på veien videre! :heia:
Godt at du tar tak i dette og vil gjøre en forandring til det bedre for deg og familien din! :klem:
Lettere å slutte med amfetamin enn med konstruert søppelmat av melk, mel, sukker og planteolje? Ikke overrasket...
Har bare erfaring som pårørende.
Du er avhengig av dopaminen som hjernen din lager når du spiser junk. Den blir hyperstimulert av sammensetningen i det du trigger på, f.eks. gjærbakst/brød. For å slutte med det må du lage en liste over det du er skikkelig sugen på og så kutte ut dette tvert. Spis naturlig mat som ikke overstimulerer hjernen. Regn med de villeste abstinensene du kan tenke deg.
Hehe.. Pradokset er vel at hvis du får ADHD diagnosen så setter de deg tilbake på amfetamin :)
Det tar en stund før følelseslivet faller på plass etter et langvarig misbruk. Det forutsetter også at du er 100% fri for andre kjemikalier som alkohol, tabletter osv. For å lette denne prosessen kan det være lurt å søke støtte i f.eks NA, AA, osv. Der møter du folk som kjenner problemet ut og inn fordi de selv har vært der alle mann..
Lavkarbokost er et smart valg uansett, men det betyr nok ikke så mye for de problemene du beskriver over..
Obs.. Vær litt forsiktig med psykologer/psykiatere. Mye rart der ute :)
Jeg tror også du må sette i verk mange tiltak. Selv har lavkarbo kosthold virket stabiliserende på humøret. Jeg har ikke vært aggressiv, men deprimert, lett å irritere og nok også lettere sint. Lavkarbo har ikke vært eneste løsningen for meg, men funket bedre enn medisiener (har prøvd en del).
Det med gluten og melk er også verd å prøve. For meg kom motivasjonen til kostholdsendring med en debatt på litteraturhuset i regi av erfaringskompetanse el.l. Skal se etter linker. Her var det en bruker som anbefalte denne dietten, alternativt en lav GI diett. Han hadde selv slitt veldig og fått god hjelp, men jeg skal ikke si helt hvordan han sleit.
Jeg er helt uenig i det dere sier at man trenger en eller annen kvakksalver som skylder på en dårlig oppvekst for å fikse dette!
Jeg blir ekstremt agressiv i perioder med feil kosthold, og på feil tid og sted kunne jeg sannsynligvis begått drap fordi jeg blacker ut og vet ikke selv hva som skjer. Med et stabilt blodsukker og nok fett i kosten (bedrer hjernereseptorene) er problemet helt borte.
Jeg lever tett sammen med en som har ettervirkninger etter 10 år med tungt misbruk av hovedsakelig amfetamin og hasj. Det har ikke noe med dårlig oppvekst å gjøre, men at det oppstår kjemiske ubalanser i hjernen etter mange år med et slikt misbruk. Dette må det som regel medisinering til for å få rettet opp i. Det og psykologhjelp.
Kosthold kan sikkert hjelpe til en viss grad, men det er hårreisende å påstå at dette blir bedre, bare man går over på lavkarbo! Det er som å si til deg at du bare skal ta og spise litt mindre og trene litt mer, så blir du tynn.
Nei, vettu hva! :eek: Dette er så ufint sagt at jeg ikke har ord. Hvordan i alle dager har du nerver til å trekke inn kvakksalver-begrepet? Dette er jo uten tvil et område du verken har befatning eller erfaring med. Jeg synes det er en stor fornærmelse overfor de av oss som har hatt uvurderlig hjelp fra psykiatrien i en eller annen form. Ja, faktisk noen av oss som har reddet livet takket være det.
Klart. Kosthold hjelper, det retter opp i mye og kan gjøre underverker for dagsform, mestringsfølelse og balanse i hormoner, hvilket er et godt utgangspunkt. Du vet ingenting om hva som utløste amfetaminbruken til trådstarter, eller hva som gjorde at han fortsatte, å påstå uten det minste belegg at kostholdet fikser alt er i beste fall hårreisende!
Ja, da skulle jeg vel ha vært angstfri, da. Alt hadde vært helt koscher, ettersom jeg spiser, og har gjort det i grunn i mange år, så prikkfritt lavkarbokosthold som man får det. Ingen skumle proteiner eller stygge søtnignsstoffer som kan forringe det en gang. Men selv om jeg har det mye bedre, så fikser faktisk ikke lavkarbo alt. Hallo! Når noen kommer med sånne påstander, så lurer jeg på om ikke fanatikerstempelet enkelte av våre motstandere kommer med tidvis er berettiget.
Og beklager til trådstarter for at jeg sporer litt av, men dette syntes jeg var så provoserende at jeg ikke kunne la det stå sånn.
Jeg støtter din idé om å legge om kostholdet, jeg tror du vil legge et godt grunnlag der, men jeg støtter også fullt ut å få noe skikkelig hjelp! Det høres helt uutholdelig ut å ha det som du har det, og å ha kommet i den situasjonen der. Jeg sliter selv mye med sinne, og vet at det er en uvurderlig ventil å få sette ord på det overfor noen som har teknikken og kunnskapen til å få det kanalisert på en bedre måte enn å gå inn i blindt raseri.
I alle dager Carisma, er du seriøs her eller? her er det en ung mann med langvarig rusmisbruk bak seg som ønsker å få hjelp til å stagge aggresjonen sin. Han forteller at han har slått kona si, og at hun og barnet har flyttet fra han. Mener du PÅ ALVOR at et lavkarbokosthold vil være nok for han?????
Og mener du virkelig PÅ ALVOR at du kunne drept noen ved feil kosthold?
Men jeg tror heldigvis ikke at du mener alvor her, i beste fall er du bare veldig veldig korttenkt her. Kanskje du har hatt en dårlig matdag. Men uansett, vær litt forsiktig med hva du slenger fra deg her inne!
Er det ingen som leser det trådstarter skriver? Han opplever denne agressjonen etter at han kuttet junkfood til fordel for et sunnere kosthold. Ikke som en direkte følge av å kutte rusen, såvidt jeg kan lese gikk det mye greiere enn livsstilsomleggingen. Noe jeg vet mange har opplevd.
Forsøk på rotter har jo vist at de foretrekker sukker fremfor kokain, så det er ikke det minste rart. Og ja, jeg mener på alvor at med et lavkarbokosthold vil det bli lettere å ta de rette valgene, og å styre aggresjonen.
Noen blir lettere avhengig av ting enn andre, men er det noe som går igjen i brukererfaringene med lavkarbo så er det vel nettopp dette med å bli kvitt forskjellige avhengigheter!
.
Jeg har redigert, men jeg mener at det du skrev lengre oppe her er helt utrolig! Du skriver at ved å spise lavkarbo er problemet helt borte, mens ved feil kosrhold får du blackout og kunne sannsynligvis drept noen. Jeg tror du overdriver når du skriver her, og det er dette som jeg synes er så langt utenfor grensene at det går an i denne tråden her. Akkurat som at du skjønner hvordan TS har det? Det er noe helt annet om du forteller hvordan du opplever det, slik du forsøker å uttype det over her, men det gjør du ikke lengre oppe, du presenterer det som en sannhet, den du vet og at du vet at dette også vil hjelpe TS. Nesten like ille er å skrive dette om kvakksalvere. Du aner virkelig ikke hvor mye hjelp man kan få hos psykologer/psykiatere. Alle er ulike, også psykiatere.
Nå skal jeg ikke diskutere dette videre i denne tråden her, men jeg mener virkelig du må skjerpe deg når du skirver her inne Carisma.
Okei, da blander jeg meg litt for å komme med et svar til trådstarter og ikke til debatten her i mellom.
Min samboer har ordentlig temperament. Han har aldri vært borti stoff (speider) eller sigaretter, men kostholdet har til tider vært fullt av lavkarbo-fymat: et helt brød om dagen, pasta med vegetarsaus i ukesvis, hauger med ris og poteter og øl, øl, øl i studentlivet.
Du får bedømme selv hvor overførbart dette er på din situasjon.
Men han har alltid vært snufsete hele vinteren, og nærmest vinterdeprimert. Har levd med døgnet snudd, ikke lagt seg før halv tre. Misfornøyd, oppfarende, selvrettferdig, krakilsk og urimelig for detaljer. Litt sånn at når de mørke skyene ruller inn over humøret er det bare å la det stå til med alt som noensinne har vært i veien. Selv for den som skal være kjæreste...
Han er ikke uenig selv i denne beskrivelsen, altså.
Nå har hans kjærlige foreldre i beste mening installert alle mulige slags knapper og utløsere på mannen. Det heter visst oppdragelse. Av og til tenker jeg at Jesper Juul har rett og man kan bare la være, ungene blir akkurat som foreldrene nesten uansett.
Samtidig er skummelt mange av hans fettere og kusiner og andre slektninger gått til grunne med dop, antatt dop, og drikking. Så noe familiebakgrunn har de klart å ikke overføre.
Men han HAR blitt bedre, helt utrolig mye bedre. Men det har tatt sju-åtte år med gradvis nedtrapping av karbohydrater, og han er nå nede i fullstendig kutt av hvete og korn, frø, melkeprodukter og gjær, altså alkohol. Og D vitamin-tilskudd, og B-vitaminer, og magnesium,
Han kan sikkert selv huske en ostehøvel som ble ødelagt av å bli liggende i oppvaskannet for lenge for sju år siden, og den nesten fysiske krangelen, helt ute proposjoner, for vi hadde jo fler ostehøvler og ingen visste sikkert hvem som hadde lagt høvelen i vannet...
Til denne uken da en nydelig mugge fra en ferie gikk i stykker mellom hendene mine og han sier "Oj, det var leit! Ja, ja..." Og det var hans ferie, altså.
Og han har gode kvaliteter, for all del, men som jeg skjønte det, handlet spørsmålet om å stagge temperament med mat.
Du sier at du sliter ofte med sinne og at du får hjelp til å kanalisere bort sinnet istedet for å bære det inni seg. Hva med å unngå å bli sint? Lære å ikke bli sint? Fjerne problemet og ikke bare lindre? Derfor belladonna; de kamuflerer/lindrer problemet, men løser det ikke.
Du skal ikke se bort ifra det. Det er nemlig bevist at mange av dem som sitter i fengsel har eller burde hatt diagnosen adhd. Og hva er vist seg å være effektiv mot adhd? Jo, lavkarbo!
Det må være fint å leve i en så fryktelig enkel verden? Spis lavkarbo - bli kurert for alle mulige sykdommer og psykiske lidelser. Som pårørende må jeg si at det er voldsomt VONDT og provoserende å se sånt svada.
Ehh, det er å dra det hakket for langt. Jeg lider selv av AHDH, og å spise lavkarbo har minimal effekt på lidelsen min. Selvfølgelig blir ikke hypre unger så ukonsentrerte og flyr ikke så på veggene hvis de ikke er hypet opp på nugatti i tillegg til en adferdslidelse, men lavkarbo er ingen vidunderkur mot ADHD.
Hjelp, for en lavkarbo-hallelujahstemning det blir her veldig ofte...lavkarbo er ikke løsningen på ALT for ALLE.
Du vet. Slutter folk å spise karbohydrater utryddes kreft, ADHD forsvinner som dugg fra solen, kjemiske ubalanser man har påført seg etter mange år med rusmisbruk, rettes opp. Alt på 1-2-3. Funker ikke det er det bare til å tenke positivt. Enkelt og greit vettu.
Kanskje det funker bare for diverse utvalgte. :p Sønnen min har/hadde diagnosen adhd. Han gikk på medisiner et par år, men tålte dem ikke. Det var da jeg/vi begynte på lavkarbo. Han har nå vært medisinfri i flere år. Og jeg skal søke om at diagnosen slettes.
Er det et spørsmål? Det er jo VOLDSOMT mange ADHD'ere som er feilmedisinert og jeg sier på ingen måte at lavkarbo ikke kan hjelpe noen, ikke engang at det ikke kan hjelpe ALLE, til en viss grad. Men å sitte og legge det frem som om lavkarbo er den gyldne løsningen for alle ADHD'ere, det er stygt forenklende, og det er jeg rimelig sikker på at du skjønner.
Poenget er vel at det er en enkel, rimelig og lettfattelig ting som i veldig mange tilfeller har sjokkerende god effekt på endel såkallte psykiske problemer. (men hva er psyken? Kjemiske forbindelser...)
Dermed er den vel verdt et forsøk før man går til f.eks en psykolog. Jeg kjenner folk som har fått livet sitt ødelagt av psykologer med helt feil fokus, med noe av bakgrunnen som ts beskriver.
Å, så det at du kjenner noen som har vært såpass uheldige med psykologene sine avskriver et helt medisinsk felt, altså. Ja, da så. I rest mye case. :cool:
(Er det nå jeg skal si at psykisk helsevern fikser alt fordi jeg kjenner flere som har klart å unngå å ta livet sitt takket være det? :rolleyes:)
Om jeg hadde kjent noen som over tid kunne skilte med en positiv erfaring så ville jeg kanskje stilt meg anderledes, men vi snakker ganske mange tilfeller. Og over tid mener jeg også når de ikke lenger får oppfølging og skal takle livet på egenhånd. I den grad de gir slipp på en, å kreere flere diagnoser vil jo gi lukrativ mynt i kassa hos dem i årevis. :rolleyes:
Jeg tror lavkarbo har hjulpet på såpass mye ustabilt i kroppen min at jeg nå ser klarere hva jeg trenger hjelp til og ikke minst at jeg har tatt skrittet for å få hjelp.
Lavkarbo har masse positive effekter for de fleste av oss, kanskje ts får det litt "enklere" og mer oversiktlig, rent mentalt sett, på lavkarbo, og dermed blir det enklere å rette fokuset mot den virkelige årsaken til sinnet?
At det kanskje blir litt mindre "kaos"?
Krysser uansett fingrene for ts og håper lavkarbo vil være med å dra lasset i riktig retning for deg også! :klem:
Du har dog rett i at psyke også er mye kjemiske forbindelser- men som flere har forsøkt å forklare deg i denne tråden, skaper langvarig rusmisbruk en kjemisk ubalanse som ikke lar seg rette opp med 5% karbohydrater og 75% fett om dagen. Vi snakker ikke om dårlige barndommer her, vi snakker om at å tilføre hjernen rusmidler år etter år fucker opp balansen av f.eks neurotransmittere kraftig.
Blir man litt sint innimellom, så kan man godt teste ut lavkarbo, for å se om det hjelper. Er man voldsom mot kona så skaffer man seg skikkelig hjelp, også prøver man lavkarbo i tillegg og ser om det bedrer situasjonen enda mer.
Og der var vi over på konspirasjonsteorier igjen...altså, psykiatrien i Norge drives først og fremst av det offentlige, og de er overbelastet og underbemannet- så målet for psykologer/psykiatere er som regel ikke å få flere pasienter, over lengre tid. Et av problemene i psykiatrien i Norge er at pasienter ikke får hjelp i tilstrekkelig grad/lenge nok.
Phew, takk! Jeg kjenner at jeg blir så pass personlig engasjert her at jeg må sitte på hendene i fare for å ikke blottstille meg selv fullstendig i et forsøk på å forsvare noe noen tydeligvis ikke forstår fra sverting.
SÅ!
Om noen ikke har noe konstruktivt å si om trådstarters situasjon videre, så foreslår jeg at dere gjør som meg, og sitter på hendene deres. Utviklingen i denne tråden begynner å bli direkte stygg, og jeg holder på å gå i fella selv, så nå må foten bare settes ned. Om ikke så stenges tråden.
Kan ikke noen av dere moderatorer rydde i denne tråden?
Mange av svarene gitt her kan absolutt ikke være til noen støtte eller hjelp for TS som ber om tips og hjelp utifra sitt problem og ikke hva andre synser og mener om hans helse og eventuelle fremtidige diagnoser.
Kjære TS;
jeg håper du ikke blir skremt av oppstyret her.
Lavkarbo er bra på mange måter, men det er ingen mirakelkur.
Jeg har tre sønner med ADHD.
Eldstemann hadde et kjempeagressivitetsproblem før. Og da mener jeg ikke et litt hissig temperament, men rett og slett et problem som gjorde at han f.eks angrep voksne, sparket hull i vegger, etc og han hadde blackout gjennom disse anfallene.
Han hadde enorm hjelp av en kiropraktor, som i tillegg til og gi ham daglige øvelser og ukentlige behandlinger også ga ham mineraltilskudd. På den tiden kjente jeg ikke til lavkarbo, men vi oppdaget at hos ham var det enkelte tilsetningstoffer som trigget anfallene hans.
I dag er han voksen, sindig og rolig uten agressivitet, så det er mulig!
Nettopp. Veldig mange av oss har vel opplevd å bli gretne/småsinte av blodsukkersvigninger, men ytterst få går så langt som å faktisk skade partneren sin. Det er noe de fleste av oss ikke kan tenke oss å gjøre engang. Og når det har gått så langt, når det er så alvorlig, så tror jeg virkelig ikke at å kutte ned på stivelse er nok.
Og det er stor forskjell på et aggressivt barn som angriper andre barn/voksne og en voksen mann som faktisk går til det skritt å skade kvinnen han elsker.
Profesjonell hjelp er nødvendig, men utilstrekkelig dersom man ikke har et oppriktig ønske om å endre seg.
Å prøve kostomlegging kan være også å prøve bokstavelig talt alt og hva som helst for å endre seg.
Dette er jo ikke i motsetning til hva nellie sier, men en livsstilsendring på mat og drikke også demonstrerer en vilje til å gjøre endringer hos seg selv.
Mange snakker høyt og gjerne om at alt skal være annerledes og at sånn skulle det vært og det vil aldri skje igjen og jeg ble jo så provosert. Men faktiske endringer er det lenger mellom.
Ingen kan si om dama noensinne vil komme tilbake, selv med all verdens anstrengelser. Men alle kan vokse og bli bedre mennesker for sin egen skyld. Og sine barns skyld. Om det så er med riktig hjelp eller riktig mat eller begge deler.
Det viktigste for trådstarter å huske på, er at ingenting er en quickfix, men det vil jeg anta at han vet selv. Å behandle sinne\aggresjon er en prosess som kan ta lang tid, det samme å behandle kropp og sinn etter langvarig misbruk.
Flott at du selv innser problemene og ønsker å forandre på livet ditt. Det er beundringsverdig å kutte ut en avhengighet, så det fortjener du all kred for!
Som noen kloke hoder sier her, ett lavkarbokosthold vil kunne danne ett grunnlag for jevnt blodsukker, mer stabilt humør og en generell bedre helse, men jeg tror heller ikke at det vil være nok i ett sånn tilfelle. La legene gjøre jobben sin med å finne rett behandling for deg, ta kontakt med støttegrupper (så noen linket til alternativ mot vold lenger oppe) og sørg for å lære deg teknikker for å mestre livet UTEN dop.
Jeg har selv delt livet med en med en agressiv personlighetsforstyrrelse, utbredt stoffmisbruk etc, og tro meg, han spiste også lavkarb..
Det finnes ingen mirakel kurer, vil man ha fremskritt, må man jobbe hardt, noe som det virker som TS er 100% klar for, både for sin egen del og for sin familie.
Med det ønsker jeg deg masse lykke til, og jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer disse utfordringene!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.JPG)
