På forhånd ønsker jeg å si at jeg ikke ønsker å støte noen, virke fordømmende eller på noen måte såre noen som sliter med spiseforstyrrelser. Så om mitt innlegg fremstår som kritikk eller ukvalifisert synsing, beklager jeg det. jeg har bare ett helt genuint spørsmål som jeg lurer på om noen kan besvare..
Hvordan påvirker ett lavkarbo kosthold tankegangen til de som sliter med SF? Jeg tenker da på den konstante tellingen av karber, studering av innholdsfortegnelser og det stadige fokuset på hva som IKKE er lov. Personlig merker jeg selv at jeg får en litt fiksert holdning, selv om jeg aldri har slitt med SF i mitt liv. Jeg lurer derfor på om de som har SF vil slite mer på ett kosthold hvor det fokuseres veldig på hva man har i seg, uavhengig om dette kostholdet er til det bedre for vedkommendes helse eller ikke.
Hvis noen ønsker å svare, enten med egne erfaringer eller om noen sitter på andre typer tanker om dette, hadde jeg satt veldig pris på det.
Hilsen Nina
Jeg har heller aldri virkelig hatt en SF, men jeg har i mange mange år slitt med for mange tanker rundt mat. Ingen vil kalle meg overvektig eller engang lubben, men jeg har likevel i flere år hatt ønske om å bli en smule tynnere (dette etter jeg plutselig gikk opp 6 kg fra min idealvekt).
For min del, jeg har kun gått på LCHF litt over en mnd, så har det hjulpet meg med min "dårlige" samvittighet, som jeg konstant hadde tidligere etter jeg hadde kost meg litt for mye med mat, eller spist meg litt for mett. Selv om det fortsatt (noen ganger) er telling på karber, så føler jeg meg bedre rett og slett fordi kroppen min ikke engang har lyst på søppelmat eller sukker lenger. Jeg føler meg sunnere, og jeg har ikke dårlig samvittighet for hva jeg spiser. Jeg går heller ikke ned i vekt av dette, men det gjør meg ingenting lenger. Tidligere var jeg konstant ute etter å spise det sunneste, med minst kcal og minst fett...
Jeg føler ikke at det blir helt rett å stemple meg selv som en tidligere med SF, men samtidig var jeg så utrolig nær, hadde jeg ikke sommerferien kommet akkurat da, og hadde ikke jeg dratt hjem til venner og familie akkurat da. Klarte heldigvis å hente meg litt inn igjen. Jeg hadde et alt for stort fokus på kalorier (kalorier, kalorier, kalorier og ikke helse i det hele tatt), og tallene tok virkelig over livet mitt en stund. Jeg gikk selvfølgelig ned i vekt, men det var vanskelig å holde det nede med en gang jeg begynte å spise normalt. Derfor gikk jeg selvfølgelig opp igjen, noe som ikke gjorde forholdet til mat noe enklere. Nå etter kanskje fire år føler jeg at jeg har et veldig greit forhold til mat, men jeg er opptatt av å spise sunt.
Derfor sliter jeg litt på lavkarbo kjenner jeg. Jeg startet bare for et par-tre uker siden, men det er litt tungt å begynne med studering av innholdsfortegnelser, en aktivitet jeg har prøvd å holde på et mindre intensivt nivå for å si det sånn... Før jeg begynte på lavkarbo i år, hadde jeg et kosthold som funket helt greit. Jeg føler at jeg har blitt "innprentet" med det å spise sunt etter den dårlige perioden min, så jeg spiste rett og slett magert og sunt, ingers hjemmebakte rugbrød, hjemmebakte og grove müslirundstykker, speltlomper, kylling, laks, grønnsaker, ekstra lett-varianter av alt som kesam til pålegg. Magert og proteinrikt. Årsaken til at jeg gikk over til lavkarbo var at jeg etter hvert følte at tellingen begynte å komme tilbake, fordi jeg aldri ble ordentlig mett og derfor begynte å ty til mer fettrik, proteinrik OG helst så mager mat som mulig, noe som er en vanskelig kombo. Nå vurderer jeg å slutte på lavkarbo rett og slett fordi hjernen min ikke orker dette igjen. All planleggingen av måltider, tenkingen om hva jeg skal spise om tre dager, hva jeg skal spise til lunsj, middag, kveldsmat. Jeg skjønner at man skal lytte til kroppen, men det føltes nesten enklere å lytte til kroppen på "høykarbo"-kosthold (dog mitt ikke var så veldig høykarbo hvis man ikke tenker på all frukten jeg spiste, haha), hvor jeg kanskje spiste mager vaniljekesam og noen nøtter fordi jeg hadde lyst på det i tillegg til at det er sunt, og ikke bare pga det står på en eller annen liste at det er noe jeg kan spise. Samtidig er det jo godt å være mett, for ikke å snakke om den konstante higen etter mat bare tre timer etter et måltid! Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg vil, gitt.
Jeg føler meg med andre ord ikke noe mindre fiksert rundt mat og telling, selv om jeg går på lavkarbo. Jeg har faktisk ikke begynt å telle karber enda, rett og slett fordi da kommer jeg til å havne på det kjøret igjen, det vet jeg. Jeg vet bare at jeg neppe spiser så alt for mange, da det går veldig mye i rent kjøtt og egg. Men, jeg merker jo selv at jeg føler en trang til å spørre om alt, om hva som virkelig virkelig er lov før jeg spiser det - altså en tankegang mange med SF har.
Vanskelig å forklare, det ble litt rotete dette... Og langt, beklager for det, hehe.
Nei, heller en hjelp, lavkarbos effekt på blodsukker og at man ikke må spise så ofte er en lettelse, man trenger ikke tenke så mye på mat. Også det at man kommer i ønsket vekt uten måtte å sulte.Man må ikke telle i all tid. Man kan endelig bli trygg på at mat ikke er farlig.
Uten en diagnostert SF - men heller en "matforstyrrelse" - vil jeg si at istedet for å spise bevisstløst, har stabilt blodsukker og mindre sug, sammen med en del "avvenninger" av matvarer jeg tydeligvis blir trigget av (høykarbo) gjort at det for MEG har vært litt lettere og ikke ha så mye fokus på mat på en stresset måte. Jeg har også blitt ekstremt mye bedre kjent med kroppen min og dens reaksjoner på "feil" mat, slik at det er lettere og holde seg til ALT det man KAN spise på lavkarbo istedet for det man IKKE kan spise :)
Det ER tøft de første ukene, for meg tok det TRE måneder med mye lesing i matvaretabellen og bak på matvarer i butikken, lesing i bøker om lavkarbo og oppskrifter før kostholdet "falt meg naturlig". For min del oppdaget jeg en annen ting også, som jeg skulle ønske hadde kommet noen år før, nemlig at med lavkarbokosthold og kunnskap om hvordan lavkarbo fungerer i kroppen kom fokuset fra slanking i bakgrunnen mens fokuset på HELSE kom øverst på lista. Med lavkarbo spiste jeg meg også symptomfra fra autoimmun sykdom, og jeg er nå i mye større grad opptatt av å få i meg mat som gir kroppen den næringen den trenger (mineraler, vitaminer, nok protein og fett) for å fungere optimalt heller enn å gå ned i vekt. Sikkert derfor jeg har klart og spise lavkarbo i 2.5 år uten særlig vektnedgang, uten å "gi opp" også :)
Mens jeg pre-lavkarbo var generelt uvel, slapp og dårlig i magen, merker jeg at når jeg spiser rent lavkarbo er jeg helt motsatt. Mens jeg tidligere "tålte" høykarbomat, ser jeg nå at jeg blir raskt ganske dårlig, både i magen og ellers med kvalme og uvelhet kort tid etter inntak av "feil" mat. Jfr denne jula hvor det ble litt sjokolade og litt mer brød enn vanlig - og det tok noen uker før jeg var "ren" igjen ;)
Jeg har slitt med anoreksi/bulimi i flere år og er undervektig. Jeg sjekker alltid innholdsfortegnelsen på matvarer og kalorier. Veier som regel alltid maten også. Det gjør jeg fortsatt etter å ha gått over til lavkarbo, men jeg har fått et mere avslappet forhold til mat og kcal.
Etter en spiseforstyrrelse, så vil nok fortsatt en del sitte igjen i bakhodet, eller at man er ganske OBS og bevisst på hva man putter i seg.
Eksempler:
Jeg kjøper fortsatt laktosefri lettrømme - hvis jeg skal spise creme fraiche, så blander jeg dette ut med lettrømmen slik at fettinnholdet ikke blir for høyt - steker aldri mat i smør eller olje - spiser ikke rødt kjøtt - er forsiktig med fettet - veier maten og legger inn menyen på pc'n osv - sjekker alltid innholdsfortegnelsen på matvarer når jeg er ute og handler - sammenligner matvarer - kan bruke store deler av dagen på å planlegge neste måltid
Helt ærlig, så tror jeg aldri kommer til å legge fra meg "vanen" å veie maten, sjekke innholdsfortegnelser, legge inn dagsmenyen på diett.no, bruke målebånd til tross for min undervekt osv. Måtte jeg kuttet ut alt det, hadde jeg bare blitt stresset og i dårlig humør. Pr. dags dato, spiser jeg kun to måltider om dagen - lunsj og middag. Har tenkt til å snike inn et ekstra måltid etter hvert.
...MEN én ting er sikkert, etter at jeg gikk over til lavkarbo, har jeg fått et mye mere avslappet forhold til mat og kcal. Jeg kan spise mere mat, og middagene blir kjempegodt og mere spennende enn det var tidligere (hvor alt av kjøtt, fett og helprodukter var forbudt)! :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
