Jeg er diagnostisert med alvorlig spiseforstyrrelse: primært bulimi, men har også innslag av spisevegring og overspising.
Siden jeg har en BMI på cirka 18 og trener MYE så mener de fleste at det er galskap av meg å leve på redusert mengde karbohydrater, men jeg merker faktisk at et jevnere blodsukker er svært gunstig for bulimien/overspisingen.
Etter å ha stått på venteliste snart ett år har jeg (endelig) fått plass på en poliklinisk dagbehandling på sykehuset. Opplegget er ganske omfattende (tre hele dager per uke i 18 uker) og virker veldig bra, med unntak av én ting: Maten de skal tvinge i oss.
Det tok meg ikke lang tid å forstå at fagfolkene er mildt sagt lite begeistret for alt som avviker fra Statens ernæringsråds kostanbefalinger. Flere av dem påsto at man har merket en økning i overspising og bulimi som følge av "disse lavkarbodiettene", noe som jo er stikk i strid med min egen erfaring.
Etter mitt første møte med klinisk ernæringsfysiolog hadde jeg mest lyst til å grine. Man MÅ spise det hun kalte "helt vanlig, sunt brød" (50 % sammalt mel) med margarin til både frokost og lunsj. Drikke til måltidene er melk eller fruktjuice. Middagene varierer, men de inkluderer selvsagt alltid poteter, ris eller pasta, pluss dessert. Man kan velge bort desserten til fordel for et beger fruktyoghurt, men jeg regner med at sukkermengden blir omtrent den samme.
Ernæringsfysiologen virket svært opptatt av å helbrede den såkalte karbofrykten som vi sf-ere lider av, og hun smilte bare overbærende da jeg påsto at jeg føler meg slapp, dorsk og fysen hvis jeg spiser raske karbohydrater tidlig på dagen. Det hørtes visst ikke særlig logisk ut i hennes ører!
Uff, behandlingsstart er i morgen og jeg kjenner at jeg gruer meg.
Jeg har aldri vært særlig glad i "helt vanlig brød", og margarin HATER jeg rett og slett smaken av. Har avskydd det siden jeg var liten, og avskyen har ikke blitt mindre etter at jeg innså hvor usunt det egentlig er. Nå må jeg tvinge i meg begge deler flere ganger i uken, og det byr meg så mye imot at jeg rett og slett føler meg kvalm. Og sint! Er redd jeg kommer til å få et utbrudd ved fellesfrokosten første dag og be dem stappe den jævla margarinen sin opp en plass der sola aldri skinner:mad:
Det byr meg også imot å spise sukkerholdig dessert midt i uken som en slags rutine. Jeg er ikke så hysterisk at jeg ikke kan spise en porsjon tiramisu eller panna cotta når jeg en sjelden gang er på restaurant, men en blaut sykehuspudding kommer neppe til å vekke appetitten min, og da virker det meningsløst å måtte spise den bare for å få opp det daglige kaloriinntaket til et akseptabelt nivå.
Det er mulig jeg overreagerer nå (folk med spiseforstyrrelser gjør gjerne det:rolleyes:), og jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil oppnå med dette innlegget, men jeg følte behov for å lufte frustrasjonen min...
Takk til de som har tatt seg bryet med å lese!
Hvor lenge har du spist lavkarbo? Jeg spør fordi jeg lurer på om du mener det kan være en liten mulighet for å klare å håndtere spiseforstyrrelsen(e) på egenhånd ved hjelp av lavkarbokosthold.
Jeg føler veldig med deg - det er vanskelig situasjon! Enten får du legge fram saklig informasjon feks fra Hexeberg-paret, og fortelle at du kan fint spise, men at du vil velge vekk stivelsesrikmat og istedet spise mye grønnsaker og godt fett. Jeg kan ikke fatte at de kan nekte deg dette?
Ellers så bør du kanskje vurdere om du kan klare dette på egenhånd, EVENTUELT ta kontakt med Hexeberg og høre om de kan hjelpe deg på vei istedet?
Så tøff og sterk som du er - i og med at du er her, forteller om historien din og har kommet det inn på et behandlingsopplegg er jeg sikker på at du finner en løsning på situasjonen. Jeg reagerer på at behandlingspersonalet egentlig legger ekstra byrde til det problemet du allerede sliter med ved og ikke la deg selv tildels bestemme hvilket kosthold du vil følge. Jeg forstår at de ønsker at du skal spise sunt og næringrikt, men rent protein, grønnsaker og gode fettkilder kan umulig være usunt? Risikerer du og få et større problem med mat om du MÅ spise masse karbohydratrik mat 3 dager i uka de neste månedene?
Det vet bare du - og jeg er sikker på at du klarer og ta den rette avgjørelsen :)
Jeg blir så forbannet av å lese dette. Jeg vet ikke hvor du har fått tilbud om behandling, men antar innholdet i behandlingen er ganske likt rundt om i landet. Har selv ganske nylig vært i behandling pga anoreksi: somatisk, poliklinisk og deretter døgnbehandling pga manglende effekt av pol., og alle steder gjaldt det samme: tradisjonell norsk husmannskost. Ble så dårlig av maten at jeg til slutt måte leve på kun nutridrikker. Dette til tross for at jeg sa meg villig til å spise mer en kcal-kravet så lenge jeg fikk mat jeg tåler! Men neida, det var tydeligvis bedre å drikke 10-12 ND i døgnet eller legge inn sonde, enn å spise sunn, næringsrik mat. Jeg ble nektet utredning for intoleranser/allergier før jeg kom opp i normalvekt, og alle (rasjonelle) innvendinger mot næringsutvalget ble avvist som et uttrykk for spiseforstyrrelsen. Tilsvarende skjedde da jeg prøvde å forklare at nettopp intoleranser/det at jeg hele livet har blitt mer eller mindre syk av mat, er en av selve årsakene til at jeg utviklet SF, og at det derfor var helt avgjørende at det ble tatt hensyn til dette i behandlingen. Men også dette var selvsagt bare SFs stemme (ev jeg som ikke ville samarbeide). Jeg ønsker ikke skremme deg på noen måte - det er tross alt flott at du har fått tilbud om behandling (ventetiden her er jo en sak for seg..), men min erfaring med den såkalte behandlingen er at den utelukkende er egnet til å øke vekten. Utover det er min erfaring at man blir redusert til kun sykdom som ikke evner å ha selvstendige, rasjonelle erfaringer av egen kropp og helse, og for øvrig et behandlingsapparat som er mer opptatt av å følge en på forhånd vedtatt "resept", fullstendig blottet for gehør for de mennesker resepten er ment for: Virker ikke "medisinen", er det pasienten det er noe galt med, ikke medisinen..
Beklager utblåsningen. Jeg synes bare det er så trist at behandling av SF er så rigid, så menneskefiendtlig, så fullstendig blottet for selvkritikk og så avstengt for utvikling og nytekning. Mangelen på kompetanse er så hjelpeløst slående, personalet tilsvarende arrogante. Det er ikke lavkarbo/høykarbo som er det springende punkt, men løgnen "individuelt tilpasset behandling" og en benektelse av at mat faktisk kan ha en direkte påvirkning på fysisk og mental helse (ikke bare i spiseforstyrret forstand), underforstått også som årsaksforhold. I mitt tilfelle gjorde behandlingen meg bare enda mer utrygg på mat. Joda, vekten gikk opp, men alle tidligere helseplager - som var en av grunnene til at jeg "valgte bort" mat i utgangspunktet - kom tilbake med full styrke. Back to start, altså.
Jeg håper du finner din vei UT - enten det er via det tradisjonelle behandlingsapparatet eller på andre måter. Igjen - det er ikke meningen å skremme deg fra å prøve behandlingen - for en del er den jo faktisk til god hjelp. Dessverre vet jeg at mine erfaringer ikke på noen måte er enestående. Om du er heldig møter du kanskje et mer åpent behandlingsapparat enn hva jeg gjorde. Eller kanskje fungerer denne type behandling for deg. Det vet du bare selv. Det er kanskje verdt et forsøk?
Igjen - om noen har behov for å moderere innlegget mitt forstår jeg det. Deler bare min erfaring (ikke bare for erfaringens del, men fordi, dersom du velger å prøve behandling, skal våge å stole på deg selv, på hva som er riktig for deg. Personer med SF er også rasjonelle mennesker, og ALT er ikke et uttrykk for SF, uansett hva legen måtte mene). Mitt råd: lytt til deg selv, på hva som kjennes riktig, på hva som kan gjøre deg frisk. Det er tross alt det viktigste!
Jeg har selv slitt med bulimi. Jeg vil av egen erfaring si som deg, et lavkarbo-kosthold regulerer blodsukket og du unngår de vannvittige berg og dal-banene. Disse gjør det lettere å gå i fella med (over)spising og oppkast. Jeg synes overspising er et rart ord, for meg er det "unødvendig-spising" som ikke behøver å bety store mengder, men den type mat som man vet ikke er sunn. Nemlig mat fullt av raske karbohydrater...
Føler med deg. Du er sterk som tør å stå opp med ditt eget syn. Du vil bli frisk, du vet hva som skal til, og det er jævlig når de som skal hjelpe deg ikke ser det. Stå på! Lykke til. Husk! Du har makten til å gjøre livet ditt godt.
Jeg har også hatt bulimi, men hos meg mener jeg den kom som en følge av det opplegget du skisserer. Jeg ble satt på noenlunde slik kost av helsevesenet fordi vekta mi gikk for fort opp. Som førte til at den gikk enda mer opp og i desperasjon begynte jeg å kaste opp. :rolleyes:
Det jeg med sikkerhet vet er at jeg ALDRI har de samme tankene rundt mat, spying, overspising og sulting når jeg er flink på lavkarbokosthold som det jeg har i perioder med "vanlig" kost... Noe jeg har fått bekrefta igjen gjennom graviditet og ammeperiode hvor jeg ikke har kunnet leve like strikt.
Jeg har ikke noe godt råd annet enn at jeg tror du vil være like syk i forhold til maten når du kommer ut av opplegget... :o
Uff, jeg får helt vondt når jeg leser i denne tråden! Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelser i mange år anoreksi/bulimi, jeg har også vært til "behandling "noen runder, uten at det hjalp nevneverdig! Jeg ble frisk på egenhånd (stor hjelp av forumet) pr. i dag tørr jeg erklære meg frisk:)
Det er ikke så rart, siden insulin og leptin konkurrerer om å komme inn i hjernen så vil mindre svingninger i det forholdet også føre til mindre utslag i apetitt og metthetsfølelse. Å spise litt mer protein om morgenen vil også justere apetitten.
Nå vet jeg ikke noe om bulimi spesielt, men behandlingsopplegget høres trist ut.
Uten å uttale meg om dette med spiseforstyrrelser -noe jeg kan lite om- føler jeg at jeg må nevne én ting..
Det eneste det "behandlingsopplegget" der er godt for er å feite folk opp og gjøre folk syke. Skulle tro helsevesenet i Norge var bedre enn å gå inn for å skaffe seg "repeat customers", men det virker for det meste ikke sånn.
Gjør som anbefalt lengre opp i tråden: Kontakt noen som faktisk vet at dessert og fruktyoghurt er det samme, og som forstår at kjøtt og grønt har langt høyere næringsverdi enn brød og potet. Lindberg eller Hexeberg har vel gode klinikker, og vil helt sikkert gledelig hjelpe deg å behandle sykdommen din på rett måte.
Uff, så trist lese dette. Jeg sliter ikke med spiseforstyrrelser, men med andre psykiske plager og har fått god hjelp av LCHF. Heldigvis har jeg møtt positive holdninger i helsevesenet. Gruet VELDIG for å si noe om dette...
Tror mitt eneste råd kan bli at du må prøve å stole på deg selv. Lytte til kroppen og se om dette faktisk er det rette tilbudet for deg. Hva annet enn mat består det av, hva vil du sitte igjen med etterpå og hva var grunnen til at du/legen søkte akkurat dette tilbudet?
Jeg vet ALT (føler jeg) om å bli overstyrt av leger når man er langt nede. For min del førte det til 18kg+ og ikke akkurat SF, men overspising, trøstespising, emosjonell spising eller hva du skal kalle det. F... medisiner! Lavkarbo har fått meg frisk nok til å protestere mot leger og til å kutte kraftig ned på medisinbruk, så jeg er frelst. En innleggelse, uansett grunn, ville være nær sagt katastrofe... Særlig det å ha mange som mener noe om HVA du spiser, ikke bare hvor mye...
Jeg har tidligere slitt mer en svak bulimisk tendens og til tider også svakt anorektisk (uten å ha blitt sykelig tynn eller syk), i tillegg til irritabel tarm og diverse intoleranser mot matvarer med mye karbohydrater. Jeg opplever etter å ha gått på lavkarbo i et halvår at jeg tenker mindre på mat og bekymrer meg mindre for å legge på meg og tar (mat)livet mer "med ro" enn noen gang før. Jeg merker jeg tenker at så lenge jeg holder meg innenfor grensene for hva som er lov og ikke, så kommer kroppen min til å være som den er, og jeg erfarer også tilsvarende.
Jeg vet ikke helt hvor poenget mitt ble av, men noe sånt som at lavkarbo gir mer stabilt blodsukker og lenger metthetsfølelse, og dette spiller jo også inn på psyken, da man kanskje ikke hele tiden må kjempe mot følelsen av at man har spist feil/for mye/usunt, som jeg ofte merket tidligere da jeg spiste lavkalori..
Jeg tror man som SFer vil få positive effekter av lavkarbo så lenge man ikke bruker det som "enda en" slankekur (misforstå meg rett). Det er jo en frigjørende følelse at kostholdet styrer seg selv, på en måte.. og så lenge man kjenner seg frisk og rask, så er jo det et tegn på at kroppen trives med maten den får. Dessuten har jeg hørt rykte om at mennesker som er undervektige og spiser lavkarbo etterhvert kan oppleve vektoppgang, opp til normalvektig altså.
Ingen behandling uten "svie":p. Uten at jeg vet så mye om dette opplegget, så antar jeg at det å spise sammen og "spiseprosessen" er en del av opplegget, som sikkert består av mange andre deler også som sikkert er nyttig. Jeg forstår deg slik at dette er over en begrenset periode og at spising er 3 dager i uken. Vi kan jo snu det på hodet å si at da har du 4 dager i uken med å spise det kostholdet du vil, noe som igjen vil si at du spiser mest lavkarbo og minst høykarbo. Det er det positive ved dette, og jeg tipper dette er dyktige folk med både kompetanse og erfaring så det er en god mulighet for at du får masse bra ut av det -og som sagt; spisingen er sikkert bare en del av opplegget. Kan du ikke prøve en uke eller to? Å spise maten de setter opp er en pris å betale, men samtidig bestemmer du 4 dager ellers i uken -og etter opplegget er avsluttet.
Jeg skjønner godt at du blir frustrert, men lell, det er et tilbud du kanskje ikke får tilgang til igjen:rolleyes:
Uff!! Jeg har selv vært igjennom sånn "behandling" med felles måltid, etterfulgt av en times fotfølging:eek: Det gjorde meg ikke frisk!!
Etter snart 2 år på lavkarbo, tørr jeg nesten påstå at jeg er frisk:) (BANK I BORDET!!)
ja tar man ikke styringa selv tar behandlerne den, og da blir det ikke akkurat slik en selv vil, men det kan få en til å forstå hva man selv vil til motsetning av det de vil finne på. Det beste er å vite selv sånn at man ikke føler seg overstyrt, for når den følelsen kommer er det så vanskelig å ta tilbake styringa, det føles som om det er kamp om makt. men de skal jo være der for pasientene, så vet man hva løsningen er selv vil man kunne få støtte. Deres løsning er typisk veldig fysisk fokusert, dessverre, selv om spiseforstyrrelser handler om noe annet.
Vi har mange eksempler på vanvittige behandlingsmetoder i helsevesenet. Utført av sykepleiere, leger og professorer som har påberopt seg kompetanse og erfaring. Psykiatrien har en spesielt dårlig historikk i denne sammenhengen.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
