Jeg har sett flere "eksperter" som i det siste har argumentert for at karbohydrater er viktig for utviklingen av barns hjerne, slik at de trenger korn og potet.
Begge mine har aldri villet ha potet, og den ene nekter å spise vanlig brød. Hele familien spiser moderat lavkarbo hjemme. Barna nektes ingenting, og spiser det samme som andre barn i barnehage og i bursdager. Alt i alt får de nok karbohydrater, tenker jeg (grønnsaker, linser, bønner, nøtter, frø, bær, og litt frukt, dessert en av helgedagene, og innimellom er det bestemor-besøk eller en bursdag, samt barnehagemat). Men potet og korn? Nei, det blir ingenting for den ene og lite for den andre. De vil ikke ha, og tvang er uaktuelt her i heimen uansett kostholdsretning.
Nå tar jeg ikke akkurat "eksperter" som påstår at noen må ha korn eller potet alvorlig. Men jeg synes det er synd dersom de klarer skremme andre foreldre til å fore opp barn på høykarbo.
Mine små knøtt ser ut til å ha en god hjerneutvikling på moderat lavkarbo. Fireåringen lærte seg å lese før jul, hun lærte det selv av å bli lest for, husket ordene og sammenliknet med det hun så. Nå leser hun i vei i ukjente barnebøker, og spør hvis det dukker opp ukjente ord. Hun kan også titallssystemet og enkle regnestykker, og en hel rekke andre ting. Har bedre hukommelse enn meg (ikke det at det sier noe særlig :p). Minstejenta er ganske lik som eldste var på samme alder.
Så nei, "ekspert"uttalelser gjør meg ikke akkurat bekymret, hverken for hjerneutvikling eller helse generelt. Kunne de bare skaffe seg litt kunnskap i evolusjon eller fysiologi, så ville de kanskje bli litt interessante.
Jeg tror det er en liten misforståelse ute og går - barns hjerne trenger ikke karbohydrater - den trenger glukose :) Og selv om man lett får glukose av og innta karbohydrater, finnes det flere veier til glukose enn kun inntak av karbo.
Jeg blir litt frustrert av å være "leg-kvinne" og lese at "såkalte" spesialister innen feks ernæring mm uttaler seg så uklart og klønete...
Som en kuriositet lærte jeg meg også og lese selv når jeg var 4 - etter at mamma hadde lest den første historien om hesten ØRTEN ganger (slik at jeg kunne den utenat), og da mamma ikke hadde tid til å lese, og jeg bladde om til historien om kaninen - kjente jeg igjen mange av ordene... mamma ble mildt sagt overrasket :)
... og eskimobarn var dumme? (I den tiden eskimoene levde på tradisjonskost?)
Nei, jeg synes ikke noe om å påtvinge barn (som ikke har behov for det - vi vet jo at en slik diett brukes medisinsk innimellom) en ketogen kost, men brød, ris og "pottitt" er tross alt nymotens mat på våre breddegrader... Merkelig at det i det hele tatt har blitt folk her nord.
Omtrent sånn gjorde eldstejenta det også. Leste i vei.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal være "sunn fornuft" å styre unna lavkarbokosthold, som enkelte sier, og spise "litt av alt". Moderat lavkarbo er jo nettopp litt av det meste som er spiselig.
Oooog så skjønner jeg heller ikke hvorfor "eksperter" ser totalt bortifra evolusjonsbiologi. Da setter de seg på sett og vis i bås med folk som nekter å ta hensyn til vitenskap. Kanskje de egentlig er kreasjonister? Nyoppstått i fettfri ham. :p
Veldig god artikkel og mye mer nyansert enn noe VG har greid å hoste opp den siste tiden. Jeg kjenner at jeg gleder meg veldig til vi endelig kan se langtidseffektene av lavkarbo/høyfettkostholdet. Da tenker jeg ernæringsfysiologene skal få spise (haha) sine skråsikre uttalelser. Synd det er så lenge til :o
Mine barn er oppdratt etter "har du ikke smakt kan du ikke si at du ikke liker" prinsippet. Like gøy å se hver gang de "lærer" seg til noen nye smaker. Som min eldste en gang sa: "I alle dager, ikke visste jeg at jeg egentlig likte sopp" (etter å ha fått servert det i en årrekke var det plutselig suksess).
Men bortsett fra det er det lissom ikke genialt smarte, altså ikke dumme, men ingen av dem leste når de var 4 år.... jeg får skylde på brødskiva? ;)
Artikkelen var ikke ensidig negativ mot lavkarbo, så jeg er enig i at den ikke var på VG-nivå. Allikevel klarer Liv Elin Torheim, ernæringsfysiolog, forsker i Fafo og nestleder i Nasjonalt råd for ernæring, å være uenig med seg selv. På den ene siden er hun bekymret for at barn skal bli overvektige på et lavkarbokosthold:
I neste setning er hun bekymret for at barn ikke skal få i seg nok mat:
Det jeg synes var fint med artikkelen er at Elin Torheims uttalelser ikke fikk stå uimotsagt. Det er god journalistikk å hente inn uttalelser og tilsvar fra begge sider av en sak - og her er motsetningene så store at man bare er nødt til å bestemme seg for hvem man har mest tiltro til. At artikkelen fokuserer på suksesshistorier med lavkarbo i familiesammenhengen synes jeg også gir artikkelen fin dybde. At vi er uenig med Torheims oppfatning gjør ikke artikkelen dårlig :)
Neida, jeg er enig med deg i at artikkelen er bra. Syns bare det er så festlig at motstanderne av lavkarbokosthold føler seg presset helt inn i hjørnet, slik at de mister oversikt og sunn fornuft når de skal argumentere :)
Hehe, skjønner :p Det er vel noe med at argumentene ikke holder helt mål. Jeg synes det er betenkelig at det hele tiden etterlyses store, randomiserte studier av effektene av lavkarbokost, og at motstanderne ignorerer alle de fysiologiske argumentene som lavkarbo-legene kommer med. Hva som skjer i kroppen når vi spiser er da ikke irrelevant?
De sies at vi liggerpå verdenstoppen når det gjelder brød/potetspising, men er vi mer inteligente for det?:rolleyes:
Hvis vi ser ut den store verden hvor kostholdet er litt annerledes sammensatt er vel ikke folk dumme for det?:rolleyes:
Men det ensidige fokuset på lavkarbo fra medienes side, er skyld i at kostholdet har fått den status blandt mostanderne som den har fått.
Selvfølgelig skal barn og voksne ha karbohydrater, men ...
I noen tilfeller sier den helsemessige siden at nærmere null er ok, i periode.
Andre kan velge flere osvosv.;)
Det dreier seg jo også om hvilke karb. vi velger.
Jeg har enda til gode å se en eneste dokumentasjon på at sukker og stilvelse er noe kroppen må ha for å overleve.:_prikk:
Det virker så håpløst når man leser tabloidene. Var til og med en idiot der som prøvde seg med den "Selv Atkins døde av hjerteinfarkt"-løgnen. En får gjøre sitt beste for å huske at brorparten av de som kommenterer i tabloider er de som står aller nederst på den intellektuelle rangstigen.
"Barn/hjernen trenger karbohydrater", herregud for noe forbannet tull! (Unnskyld språket) Og at man trenger korn, eller at korn i det heletatt er fordelaktig å spise? Det finnes ikke essensielle karbohydrater! Den pittelille glukosen hjernen trenger produserer leveren helt fint (akkurat som den skal), og korn gir ingenting av verdi og masse som har negativ innvirkning på folks helse (gluten, opiumslignende sentralstimulerende stoffer, mm).
Dersom korn av alle ting er så fryktelig viktig hadde jeg satt umåtelig stor pris på en utredning rundt hvorfor. Det samme gjelder frukt. Greit, et eple du har plukket i hagen er bedre (les: mindre ille) enn smågodt, men hvorfor utsette seg for noen av dela? De industridyrka frukthybridene vi ser i butikken i dag inneholder omtrent bare vann, fiber og sukker som et resultat av at det er lønnsomt at de vokser fort og smaker søtt, så igjen.. hva i alle dager er poenget med å spise det? :confused:
Etter forholdene vil jeg si det går veldig bra. Go'Gutten er 15 år i dag, og fortsatt er ketogendiett det eneste som har effekt på anfallene.
Det er slik at på ketogendiett blir 30 % anfallsfrie, 30 % betydelig bedre, og 30 % virker det ikke på (uten at noen pr. i dag kan forklare hvorfor det er slik).
En ting er i hvert fall sikkert - hadde vi ikke startet med ketogendiett den gangen, hadde ikke prinsen vært i live i dag.
Ja selvfølgelig. Og det som jeg da reagerer på er at en ekspert er så konsekvent i sine svar.
Hva med å si "i de fleste tilfeller"? Det er ingen regler uten untak.
Man blir verken dummere eller klokere om man spiser sånn eller slik!
Tror ikke vi kan kjøpe IQ på Rema 1000.
Skjønner hva du mener, men i den grad en IQ-test kan bli vanskelig å gjennomføre for noen med ADD/ADHD ol. og de selger kokosnøtter og kokosmelk på Rema 1000 så kan det motsatte argumentet også fint gjøres.
Et kjapt google-søk viser en masse studier på adferdsproblemer og barn med læringsvansker som har meget god effekt av diett, særlig karbohydratrestriksjon og økt mengde MTC-fett (primært fra kokos). Jeg husker selv min tid på skolen med "sunn" frokostblanding til frokost og melk, grovbrød og frukt til lunch. Var sulten, slapp, ukonsentrert og trøtt som ei strømpe hele skoledagen og jeg har ikke en eneste av disse nymotens "diagnosene", så min sympati går ut til alle dem som må forsøke og lære med læringsvansker og konstant sukkerrus og -abstinenser. :/
Leste for en tid tilbake om en skole i Danmark som tok på seg problembarn som falt helt utenfor det vanlige skolesystemet. Med tilrettelagt undervisning, lavkarbomat laget på gode råvarer og streng kostholdsveiledning med foreldrene oppnådde de en komplett helomvendig; avgangskarakterer over snittet for den offentlige skolen! Hadde vært gøy å lese litt om dette igjen om noen har noen pekere til dette prosjektet, for jeg husker ikke nok detajler til å finne det igjen..
Uansett, IQ kan visst for mange kjøpes på Rema 1000 (eller i allefall et betraktelig bedre resultat på en standardisert IQ-test). ;)
En gang i verden for maaange år siden var jeg lærer for en elev med datidens diagnose mbd. Jeg tror nok eleven med fordel kunne hatt flere diagnoser, men det var denne vi jobbet utifra. Eleven gikk i ungdomsskolen, men vi syslet med pensum fra 1-3 klasse. :o
Etter å ha vært på et kursopphold ble det bestemt at vi skulle sjekke Feingolddietten på eleven. Resultatene uteble ikke!! Ting vi hadde strevd med ble barnemat og vi kunne hoppe opp til pensum fra 4-6 klasse, vi begynte til og med å snuse på 7. klassepensum! :heia:
Dessverre klarte ikke familien å holde fast på dietten så eleven ramlet kjapt ned til nivået før dietten..... :(
Har selv et barnebarn med ADHD.
Og mitt poeng er bare det at jeg ikke liker at noen eksperter hele tiden maser om at alle barn må spise høykarbokost for da skal de visstnok bli klokere.
Hvorfor er dette så viktig for alle norske barn?
Hva med barn som er oppvokst med en annen matkultur?
Eller barn som må leve på tilrettelagt kost av helsemessige grunner?
Blir de mindre oppvakte av den grunn?
Tror ikke det nei.
Skjønner godt hva du mener, faktum er jo at vi har bortimot de dummeste* ungene i den vestlige verden, korn, potet og pedagogisk korrekte lærere til tross.
*No offence til foreldre her, jeg siktet ikke til dine unger spesifikt men til statistikken på nivå innen lesning, skriving, matte, osv. i grunnskolen.
Dobbel-edit: Ikke meninga å sitere meg selv. Skulle bare endre posten og skrive på det under. xP
Edit: Ikke meninga å fremstå som om jeg mener det lave nivået i Norsk skole skyldes kosthold. Det går nok heller på budsjett, mangel på tilrettelegging og den hersens "Alle skal være identiske"-politikken her til lands. Dog, at unger fóres på det reneste sukker kan ikke gjøre hverken læring eller oppdragelse noe enklere. :rolleyes:
Uansett slutter jeg aldri å undre meg over hvor mye det vi putter i munnen betyr for sykdomsbildet. Ketogen/lavkarbo for epilepsi, diabetes, ADHA, etc. Og andre dietter for andre tilfelle. Mat er medisin !!
Derfor er det til å gråte av at Statens ernæringsråd har så stor makt, og mener det grenser til barnemishandling å gi barn annet enn brød til 3 måltider og poteter til resten :eek: (Selvfølgelig noe satt på spissen).
Og den kommentaren måtte jeg arrestere han på. Prøver å blande meg minst mulig i slike kommentarfelt, da jeg uansett ender opp med å diskutere med folk som ikke er interessert i å diskutere.
Korn er helt klart et tveegget sverd, og rådene om korninntak bygger i stor grad på hvilke næringsstoffer som finnes i korn. Det tas lite hensyn til hvor tilgjengelig denne næringen er, eller de mange negative effektene korn kan ha.
Likevel vil jeg nyansere bildet av glukosebehovet som du snakker om. Det at vi er i stand til å produsere den nødvendige glukosen selv, betyr ikke dette at det er bedre enn å spise den. Glukoneogenese er en energikrevende prosess, og for alt vi vet kan det være veldig uheldig for leveren å konstant måtte produsere glukose.
Det er flere fordeler med å spise frukt. Blant annet inneholder frukten en del fytokjemikalier som har ulike roller blant annet i forebyggingen av en del krefttyper. Frukt er en av de få matvarene som er basedannende i kroppen, noe som er viktig i forebyggingen av beinskjørhet.
Økologisk frukt er bedre enn det meste av frukten du finner i fruktdisken, men jeg vil ikke si at fokuset bør være på å redusere inntaket av frukt.
I en ideell verden ville folk spist enormt mye mer grønnsaker enn det vi gjør i dag, og da kunne vi kanskje fokusert på å redusere inntaket av frukt. Men, vi lever ikke i en slik verden, og sånn som kostholdet er i dag blir det feil å oppfordre til å spise mindre frukt.
Den negative innstillingen mange har til frukt vil jeg si er en av grunnen til at lavkarbo har fått det ryktet det har fått, da dette er en ting det er veldig lett å dra fram og kritisere.
Tatt i betraktning at vi må spise ganske mye karbohydrat for å stimulere så høy insulinproduksjon at glukoneogenesen stopper virker det sannsynelig at lavt insulinnivå (og dermed høyt glukagonnivå og påfølgende glukoneogenese) er en naturlig tilstand for kroppen. Wolfgang Lutz mener jo vi kan spise inntil 72g karbohydrat per dag før vi må tenke på fettinntaket fordi kroppen uansett produserer minimum 72g glukose per døgn på egenhånd.
Nei, vi lever ikke i en slik verden. Vi lever derimot i en verden oversvømt av overvekt og "livsstilssykdommer". Poenget er for min del ikke at fruktinntak i seg selv må reduseres men at inntak av andre, mye mer fordelaktige matvarer bør økes, gjerne på bekostning av relativt unyttige matvarer som epler, ris og potet og direkte skadelige varer som gressfrø (havre, hvete, rug, bygg, osv) og soya. Skal man først gjøre kostholdsendringer bør man jo inkludere mye mer grønnsaker selv om vi som du sier ikke lever i en slik verden, eller hva?
Sjekket forresten av nysgjerrighet eple mot brokkoli på næringsinnhold.no, og foruten karbohydratbiten vinner brokkoli suverent på kalorier og innhold av proteiner, beta-karoten, vitamin A, C, E, B1, B2, B6, folat, kalsium, jern, natrium, kalium, magnesium, sink og selen. Hvorfor det i allefall virker som om Staten ser på frukt som en be-all, end-all for god helse kan jeg virkelig ikke fatte..
til og med kjøtt har jo mere vitaminer og mineraler enn det meste av frukt i dag.
Men det henger vel i fra da de oppdaget at appelsiner forebygger skjørbuk. :rolleyes:
Plastbox: På papiret ser brokkoli veldig bra ut, men så var det dette med fytinsyre da som gjør at biotilgjengeligheten gir lavere opptak enn det som står. Eple deriomot er ment for å bli spist for å spre frøene, brokkoli er ikke det, selv om brokkoli er en sunn og bra grønnsak. Men ja ,brokkoli kommer bedre ut uansett :) Havre vil også være betydelig sunnere enn de fleste andre kornslag pga fravær av gluten, mer fett, mye vannløselig fiber, høyere mineralinnhold, proteininnhold etc enn de fleste andre kornslagene.
Jeg synes som jegpådu at det er malplassert å putte frukt inn i samme kategori som godteri, noe som desverre gjøres av endel ekstreme innen lavkarbomiljøet. Det finnes en rekke studier som viser positive effekter av frukt, denne f.eks fitnessbloggen.no/spis-mer-frukt-ned-i-vekt/
Men er forøvrig enig med dere i at grønnsaker generelt er bedre og at man bør prioritere å øke inntaket av dem, at juice regnes som en av fem synes jeg er tragisk. Men at 1-2 frukt pr dag er skadelig har jeg ingen tro på unntatt i ekstreme tilfeller som ketogen epilepsidiett etc. Flere urbefolkninger i stillehavet, søramerika etc lever på vanvittig store mengder frukt, noen har karboinntak på opptil 80%, men allikevel meget god helse, dog finnes ikke rafinerte karbohydrater i kosten og de er mer fysisk aktive enn de fleste i Norge.
Ift Wolfgang Lutz leste jeg et intervju en gang før som jeg ikke finner nå hvor han om jeg forstod han riktig sa 50-100 gram karbo avhengig av kjønn, kroppsvekt, sykdommer etc, men at 72 var standardsvaret som kan være en grei tommelfingerregel for mange.
Nå er det også ganske få som spiser brokkoli alene som dessert eller mellommåltid, mens et eple er relativt enkelt å bruke til dette formålet. Jeg syns det er mye bedre å ta seg et eple etter middag enn å spise et kakestykke, for å sette det på spissen.
Lever knuser alle andre kjøttvarer når det kommer til næringsinnhold, men det betyr ikke at en biff er et dårlig valg av mat av den grunn.
Vi kan uansett ikke ta utgangspunkt i bare de ulike næringsstoffene for å bedømme en matvare, da det er mange ting som spiller inn. Hvilken funksjon har denne matvaren? Det er for meg ingen tvil om at et eple fyller en annen funksjon enn brokkoli gjør, så å gjøre en sammenligning på disse vil ikke være nyttig i noen sammenheng, like lite som å sammenligne næringsinnholdet i biff og poteter.
At raffinerte produkter som juice regnes som en av "5 om dagen" mener jeg, som taraquin, at er helt på trynet!
På 72g karbohydrat, eller 50-100 som taraquin nevner, er det plass til ganske mye frukt og grønnsaker, om vi lar hovedmengden karbohydrater komme fra disse kildene (som jeg mener at vi bør).
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
