Hun er allergisk mot: egg, torsk, eple, nøtter, sitrus, kiwi, tomater etc
Hun spiser ikke noen form for blandet mat, type lasagne, pizza, gryterett, supper ol. Hun har en hel haug med mat hun ikke liker, og listen blir bare lengre og lengre etter større hun blir :( Som jo er det motsatte av hva alle "ekspertene" har fortalt oss i alle år. Før spiste hun i alle fall spekeskinke, fårepølse, røkelaks, kokt laks og litt ost, men det gjør hun ikke lenger. Hun er veldig var på konsistensen på maten.
Vi var til ernaringsterapeut for noen år tilbake. Det var bare tull og bortkastet tid.
Jenta er ekstremt glad i alt som er søtt og høykarbo, og kaster seg omtrent over f.eks desserten. Hun kan spise enorme mengder is om man ikke stopper henne.
Hun er irritabel i humøret, oppfarende og krisemaksimerende. Mye sliten og trøtt. Har i tillegg eksem og astma. Hun har alltid vært ekstremt tynn, men har i det siste året lagt på seg en del, noe som vises godt. Fortsatt innen normalvektig sådan, men jeg er redd det skal utvikle seg.
Føler meg fortvilet og rådvill. Jeg vet ikke hvordan vi skal takle det og hva vi skal gjøre.
Noen vi kan kontakte for å få hjelp, bøker vi kan lese? Har lest barn i balanse, men det var lite matnyttigt for vår del.
Og jeg sier det før noen kommer med kommentaren: "det er bare å sette frem det dere vil hun skal spise, og nekte henne noen annen mat." Og lignende kommentarer. Dette er omtrent det eneste rådet vi har fått fra helsesøster og lege, og vell det er utprøvd mange ganger, men det hjelper ikke. Hennes søsken spiser helt normalt og liker/ikke liker på normalt vis.
Rikshospitalet har egne fagfolk som driver kun med barn og mat og problemer rundt dette og de er DYKTIGE!!!
En venninne av snuppa klarte ikke spise og ingen klarte å hjelpe henne før hun kom dit.
Om du kontakter Imse her inne på pm kan hun sikkert gi deg mer kontaktinfo etc.
Er vondt med barn som ikke spiser og/eller bare vil ha "feil" ting, så det kan sikkert være godt å få litt hjelp fra noen som har sett det meste!
Kan anbefale boken til Jesper Juul: "Hjelp, vi skal spise". Den har vi brukt med stor suksess selv. Det trenger ikke være noe fysisk alltid, men psykologi som gir seg utslag i fysiske greier. Dvs symptomer....
Denne boken er anbefalt av kona som faktisk er helsesøster og meget opptatt av sunt kosthold for både barn og voksne.
Takk for konkrete gode råd :)
Føler helsesøster, fastlegen og legene på haukeland ikke forstår problemet og mener ungen bare er vanskelig. De er fornøyd bare ungen legger på seg (før da hun var så tynn) og bryr seg lite om hvilken mat som går inn. Jeg mener ikke at det absolutt må være noe fysisk, men at ungen har ett eller annet problem med mat eller settingen rundt det. Føler meg elendig som forelder som ikkje klarer å hjelpe henne der.
Nå har vi skiftet fastlege til en som har godt rykte på seg, er opptatt av kosthold og er meget alternativ. Vurderer å bestille legetime uten barnet. Er det en god ide? Hun hater nemlig å dra til lege, hater å snakke om seg selv og bli vurdert alle veger, og føler vell at det er henne det er noe galt med osv.
Heisann!
mener du "smil, vi skal spise" ? Har nemlig lurt på om den er bra.
Altså, spisetemaet er veldig flinke, men for å få hjelp og svar på henvendelser MÅ man henvises av fastlege/eller annen behandlende lege( legen på habben henviste oss). Jeg har faktisk ikke noe kontaktinfo, men det er jo verdt forsøket og ringe infoen på Riksen og spørre etter spiseteamet.
Tenkte mer at du visste hva det het osv, jeg. Og det visste du! Spiseteamet, enkelt og greit!
Vet man må gjennom fastlegen, men det hjelper å vite hvor man skal sende henvisningen!;)
Ikke alle fastleger som vet om dette tibudet!
Regnet med det måtte gå gjennom fastlegen ja.
Skal høre med fastlegen og høre hva hn sier. Sist ble vi henvist til haukeland, men som sagt så var ikke der noe å hente.
Men ny fastlege -nytt håp.
Veldig vanskelig med barn som ikke vil spise, selv har jeg en femtenåring som påstår vi ikke har normal mat på kjøkkenet. Hun liker godt høykarbo mat, men også rent kjøtt eller ting som leverpostei. Så jeg sier spis en boks leverpostei, rester fra gårsdagens middag osv. Når det er allergi kan du prøve forskjellig kjøtt, da i ren type (ikke gryter osv) og ha grønnsaker ved siden av som du vet hun tåler slik at hun kan forsyne seg av det om hun vil.
Ellers vil jeg anbefale siden til Dr. Hexeberg og Anna Hallén for kostholdsråd for barn.
De spiser når de er sulten har vært et tilbakevendende slagord, men det er jo faktisk ikke alltid slik :)
Takk for link. Hexeberg sin har jeg vært innom og lest litt på før, men den andre var ny for meg. Var innom og leste littnå, virket veldig bra :)
Jenta mi er veldig glad i kjøttkaker, har prøvd å kamuflert grønsaker i de, men det gikk ikke. Eneste grønnsakene hun spiser er rå gulerot, av og til cherry tomater viss de er helt rett i kosistens.
Men hun liker godt grytene til bestemora. Sånn gammeldags sosekjøtt o.l. Så tenkte å spørre svigermor om hun ville lære meg litt der, for jeg er håpløs.
Men det aller vanskeligste er skolematen synest jeg.
Hva sender man med nistepakken? Kalde middagsrester spiser hun ikke. Da er det vell ikke så mye igjen enn brødskiver, og da av typen kneipp. Tips der?
r den fra Jesper Juul. Ikke alle foreldre liker den fordi den påpeker en del ting som mange oppfatter som kritikk av dem selv som foreldre....men den er meget god og anbefalt av helsesøstre med vettet i behold...og foreldre som ikke tror de vet alt best selv...
Hei, ser du har veldig fokus på hva hun ikke tåler eller liker, men hva tåler hun og hva liker hun? Jenta er 10 år sett deg ned og lag en 3 dagers meny med henne over det hun liker og kan spise. Ta henne gjerne med deg på btk for å handle inn det som skal være hennes mat de neste dagene. Hun er stor nok til å forstå. Lettere å få henne til å spise mat når hun har vært med å velge/bestemme den selv. Liker hun kanskje å delta på matlaging? Noen gjør det andre ikke. Jeg har selv en A 4 side med mat jeg ikke kan spise, men faktisk 2 A4 sider med mat jeg kan spise, så det er jo positivt. Ønsker deg lykke til med eller uten hjelp fra fagfolk. Det er ikke kjekt når barna ikke vil spise, men prøv å snu fokuset til det hun kan,vil og liker å spise så går det seg nok til. Ha et fantastisk 2012:D
Takk for hyggelig hilsen, og godt nytt år til deg og :)
Da er det nok den ja. Kritikk kan jeg ta om jeg har gjort noe feil, og det har jeg nok i denne situasjonen her, og vil gjerne endre på det i så fall.
Ja fokuset her er på hva hun ikke kan/vil spise, men det var for at folk skulle forstå hvorfor jeg skrev innlegget, vi snakker jo ikke sånn hjemme.
Lista over det hun liker er ganske kort, du kan få den her:
Pålegg: fårepølse, hamburgerrygg, smør, syltetøy og nugatti
Middag: rent kjøtt, pølser, fiskeboller, brun og hvit saus, hvit ris og nudler
Grønnsaker: gulerot og noen ganger cherry tomater
Frukt: (tåler kun banan og det liker hun ikke)
Også liker hun kneipp og lyse rundstykker/bagetter.
I tilleg spiser hun alt hun får (og ikke får) av godteri, dessert, søte drikker og chips og slikt.
Hun er ikke så glad i å lage mat (men elsker å bake kaker og boller.)
Tror ikke hun klarer å finne glede i å lage mat fordi hun ikke liker mat. Hun er jo med på tilberedningen på lik linje med sine søsken.
Tenkte å ha en samtale med henne om dette, og da skal jeg ta opp det du sier med å prøve å lage ukesmeny og la henne være med å handle. Eller det er hun stort sett med på uansett, for hun liker å gå i butikken, og da får hun jo "velge" middag og pålegg. Men jeg kan ikke la henne bestemme helt, for da blir det bare søtt og loff.
"Går seg nok til" .........ja hadde jeg fått en krone for hver gang jeg hørte det ;) Jeg har begynt å miste troen på akuratt det...............
Det er jo det som er problemet, for det går seg ikke til. Hun har hatt problemer med maten siden hun ble født, og alt jeg har fått av helsesøster/lege/ernæringsterapeut er råd om å tilby henne maten, så vil hun etterhvert begynne å spise den. Vell, nå er hun 10 år, når skal denne endringen begynne da? Når er det det skal gå seg til? Som jeg skrev i hovedinnlegget mitt, så blir det bare verre. Skal jeg fortsatt bare vente på at det skal gå seg til? hvor lenge da? Til det ikke er mitt problem lenger, og hun må ta konsekvensene og ordne det alene som voksen person?
Jeg ser jo at dette går feil vei, og da MÅ vi gjøre noe, kan jo ikke bare sitte å se på at min egen datter går "nedenom."
Det går seg ikke til dessverre, men vil bli verre og verre, inntil noen tar tak er vår erfaring. Og denne "noen" det er dessverre (vil noen si) oss foreldre. Det er kjempeviktig at BÅDE din mann/partner og du er samstemte i dette. Det fungerer dårlig om kun den ene i parforholdet gidder/skjønner/orker/vil gjøre noe.
Vi har en datter på 9 som er noe i tilsvarende sjanger. Aller helst ville hun vel kun levd på nystekte rundstykker og nugatti for resten av livet om hun fikk bestemme. Noe hun ikke får selvsagt.
Vi bruker fremdeles filosofien til Jesper Juul og det fungerer faktisk. Noe av det handler om å "frata ungen kontrollen" på en kontrollert, inkluderende måte :)
Unger ønsker jo egentlig ikke for mange valg og beslutninger samtidig som de føler de bestemmer, hehe. Ikke enkelt forklart, men anbefaler deg lese boken. Den er meget bra. Har ikke lest hele selv, men deler og Jesper Juul har masse gode konkrete tips og forslag. Samt en filosofi bak galskapen ;)
Boken er bestilt ;)
Min mann har sagt det i maaange år han, men jeg har stolt på fagpersonene og sagt at det går seg nok til :( Hadde jeg bare hørt på han fra begynnelsen av :(
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
