sukk Noen ganger må man si ting høyt til andre for at de skal telle :o
Jeg startet å spise lavkarbo i mars -11. Jeg har PCOS, en hormonforstyrrelse, og er normalvektig. Jeg håpet at lavkarbo kunne hjelpe mot en del ubehagelige symptomer. I starten spiste jeg kjempestrengt, og skydde enhver kh. Etterhvert fant jeg et nivå jeg trivdes på, 30-40 om dagen tror jeg. Og så... av flere grunner begynte jeg for en måneds tid siden å øke gradvis i karbene. I starten gikk det fint, og det var deilig å kunne spise ting jeg ikke hadde spist på lenge. Så kom sukkerabstinensene, og etter å ha kjempet mot sukkeret en stund, ga jeg opp. Men fremdeles var kroppen i form, og selv om et par mindre ubehag dukket opp igjen (som fett hår og kviser), så fortsatte jeg å øke. Og selv om jeg lå høyere i kh enn før, så var jeg fremdeles laangt unna der jeg var før lavkarbo, hvor jeg kunne leve på søt hvetebakst, og dekket inn kaloriunderskudd med en stor sjokolade om kvelden :o Men så... I går merket jeg at det var tungt å gå opp trappen hjemme. Jeg håpet at det bare var tilfeldig. I dag skjelver jeg innvendig, er svimmel, har hetetokter og kroppen er et ugreit sted å være, akkurat som det var rett før jeg gikk over til lavkarbo. Dette er en veldig tydelig pekepinn på hva som foregår inni kroppen, og jeg har en god ide om hvor jeg kommer til å ende dersom jeg fortsetter i samme spor. Egentlig har jeg bare lyst til å legge meg i sengen og bli der, men det hjelper jo ikke på noe.
Det er bare en ting å gjøre - brette opp ermene og begynne på ny frisk. Tilbake til 30-40 om dagen. Tilbake til å være den sære gjesten som tar med seg egen mat, og har kompliserte bestillinger på restaurant. Tilbake til å lage godteriet selv og aldri "ta med noe ekstra" fra kiosken. Glemme nummeret til pizzeriaen igjen. La ølen til samboer være (det blir han nok glad for :p) Jeg har en kronisk sykdom, som heldigvis er lett å kontrollere, holde i sjakk, ved å spise riktig. Men jeg må forholde meg til den. Det har jeg ettertrykkelig forstått nå.
Jeg vet vi spiser svært forskjellig her inne, og av forskjellige grunner. Noen tåler lite, noen tåler mye. Men jeg regner med at flere enn meg av og til lurer på om det er verdt det. Om det er verdt å lage all maten fra bunn, inkludert snacksen, om det er verdt å bli hengt ut i media som årsaken til smørkrisen, om det er verdt de rare blikkene og alle kommentarene fra kollegaer, venner, bekjente og familie. Og det er det! Vi er verdt det! Vi er verdt kropper som fungerer som de skal, og stadige utsikter til bedre helse. Vi er verdt det lille ekstra som kreves for å spise annerledes enn de fleste andre. Vi er verdt å spise det som er det beste for våre kropper. Vi er verdt alt sammen! Så hvis du har falt litt av, mistet motet, spist noe du ikke skulle ha gjort: reis deg opp igjen og husk at det er det neste du putter i munnen som teller!
Så nå skal jeg gå i butikken og kjøpe inn det som trengs for å lage krydderkake, sjokoladetrøfler og bounty, som jeg kan ta med i julens alle selskaper, og alt annet som jeg trenger for å komme tilbake til det gode livet med en kropp som virker.
Vet du, jeg satt akkurat og tenkte på det samme selv:p Har fått mange stygge blikk fra venner og familie når jeg forteller om kostholdet mitt, og har vurdert om jeg ikke bare skulle gå tilbake til høykarbo. Heldigvis fant jeg innlegget ditt, og listen min over alle fordelene med lavkarbo!:) ikke snakk om at jeg går tilbake til magevondt, kviser, humørsvingninger, utmattelse og sykdom hver måned:rolleyes: det er verdt det!!
Jeg velger å ikke snakke så mye om det med venner og familie egentlig, det er så mange artige meninger der ute. Så jeg spiser det som er fornuftig for meg, så får andre spise det de ønsker. Men ikke f... om andre skal få bestemme hva jeg skal spise, da sier jeg klart fra!
Ville bare putte inn at da jeg gikk av lavkarbo (september 2011) opplevde jeg så voldsomme hormonforstyrrelser at jeg var 110% sikker på at jeg var gravid, selv om gtesten sa nei og mannen min er sterilisert..
Dvs. big boobs, no period, hoven , kvalm etc.etc. Var hos gynokolog som ikke fant noe feil, grundig undersøkt. Jeg er bare 28 så tvilsomt at det var noe menopause eller noe sånt spennende. Nå er jeg sikker på at det er sukkeret som kom inn i livet mitt igjen..
En veldig god grunn til å holde seg til lavkarbo, og ikke hoppe av og på :ja:
Gikk det bra å komme tilbake igjen?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
