ja for det er det jeg gjør...jeg gru-gleder meg...har tenkt lenge på å skrive dette innlegget, men kjenner det koster meg litt å si det høyt...
jeg bor langt borte fra familien, og gleder meg self. til å komme hjem å treffe store og små, MEN, mat fokuset i min famile er, og har alltid vært stort, og kunnskapen liten. f.eks var reaksjonen da jeg sluttet med poteter for ca 2 år siden at:
"..men du trenger jo fiberene i poteten.." :nei:,
det at jeg ikke spiser poteter og brød er ikke noe tema lengre, men at jeg har kuttet knekkebrød, alt av ris osv, frukt, grønnsaker under bakken, og ikke spiser pose sauser..er værre...da er det liksom slik at:
"du spiser jo ingenting du..",
" er gulrøtter og epler også usunt nå".
jeg har aldri hevdet, og kommer aldri heller til å si at gullerøtter er usunt!, MEN om man skal leve lavkarbo, så inngår ikke det i kosten, og jeg savner det heller ikke.
Jeg levde lenge på lavkalori, og der er jo alt lov, bare i mindre mengder. dette fungerte bra i laang tid. men så kom problemer med oppblåsthet, sult osv, og siden jeg allerede ikke spiste poteter og brød, var ikke veien til lavkarbo så lang. (måtte bare komme over kneika med å velge creme fresh, framfor mager kesam ;b hehe...). passer enda litt på kaloriene, da jeg har "bare har pynte kiloene " igjen..
jeg har falt av vognen VÆR ENESTE GANG jeg har vært hjemme :_oppgitt:, om det gjelder kalorier eller karbo.alt er liksom lov da, som om jeg ikke kan spise høykarbo andre steder, liker ikke den følesen av og på en måte miste litt kontrollen, og ender opp med: magevondt,
kvalm,
deppa,
gidder ikke trene for jeg føler meg tung i kroppen,
stygg hud,ja lista er laaang!
men denne gangen har jeg eksperimentert meg fram til ulike godsaker jeg kan lage, så om jeg skal sprekke, så får jeg gjøre det på lavkarbo godis. det har jeg ikke hatt før, da har alternativet vært, ingenting, eller cottage cheese og bær, som jo er godt, MEN ikke sjokolade, om dere skjønner.. ;)
jeg liker å lage mat, og jeg liker å vite hva jeg spiser. og for meg er sukker en trigger for det meste...
på julaften vanker det torsk eller kalkun, til torsken er jo persillesmør fint, og tenkte kansje det går an og lage en blomkål/ brokkoli mos/ grateng til, isteden for disse gulerøttene. til kalkun kan man jo ha det samme, og da kan jeg tilby meg å lage sausen fra bunnen av, og ha stekt sopp til. her kommer et typisk dilemma da, når waldorfen kommer på boret, full av eple, drue,nøtter,...som jeg syns er god, men som jeg ikke har noen behov for å spise,
"..smak litt"
"..en liten skje kan du vel ha.."
- så klart jeg KAN!- men jeg VIL ikke!:eek:
dessert er riskrem, og da skal jeg lage lavkarbo riskrem, som jeg faktisk syns smaker bedre =)
jeg bor med min far når jeg er hjemme, og hans julefavoritt er delfiakake. så jeg har tenkt at jeg skal bake en lavkarbo delfikake, med hjemmelaget marsipan, gele, og litt nøtter ( litt rosiner i halvparten, for det elsker han), og prøve og åpne øynene hans litt mer. for det blir for dumt at jeg må forklare at jeg har det bedre enn noen sinne vær gang jeg treffer han. (jeg har gått ned nesten 30 kilo, og trene 6 dager i uken). og som jeg prøver å si at : om jeg hadde levd på salat og vann, så hadde jeg besvimt etter 2 dager...
JEG SPISER MAT!! sunn, god, ren, variert, og nok mat =)
PHU! dette var godt å få sagt...
kom gjerne med tips eller erfaringer fra lignende situasjoner, må være flere som kjenner seg igjen...
Hei, kjenner meg igjen. Vi er de eneste i familien som lever etter et lavkarboprinsipp. Får også oppblåst mage og kvalme, diare om jeg kutter helt ut og skifter til typisk høykarbomat igjen.
Men, for meg så fungerer det med litt mer enn normalen. Jeg varierer mellom 50-200gr kh i perioder og det synes gå greit.
Får masse kommentarer fra øvrig familie og kjekke smil når jeg kun spiser kalkun og veeeeldig lite av tilbehøret jeg ikke bør spise. Så møter de litt på halvveien kan man si. De ønsker heller ikke forstå siden jeg er så tynn, for de er lavkarbo kun forbundet med slanking. For meg er det nok noe mer enn det, men jeg ønsker ikke forandre deres syn og de ønsker heller ikke forandre mitt. Vi er begge fornøyde med slik vi lever.
Så når jeg inviterer de til oss så får de finne seg i å spise den maten som blir servert, hvis de vil lage egen kake, så fint det, jeg spiser bare ikke av den.
Litt det samme er det jo også når jeg er på besøk hos de, jeg spiser det som blir servert, men da som deg, ikke alt som serveres.
Desserten er det verste. Riskrem og saus. Men jeg kan spise litt uten at magen slår seg fullstendig vrang, så tar en skje eller to med saus. Du skriver jo kan spise, men vil ikke og det er en stor forskjell, så enig med deg der.
Ellers i jula så spiser jeg bare ikke av det godteri osv som settes frem, eller vi spiser eget medbrakt og deler med de andre selvsagt. Det funker fint det.
Men hvis jeg forstår innlegget ditt rett, så virker det for meg mer at du er redd for å miste kontrollen hvis du smaker litt av det som serveres, mer enn at du ikke kan spise det pga mageproblemer osv? Du vil ikke spise, fordi erfaringen din har vist at da mister du kontrollen og havner skjevt ut igjen? Forstår jeg deg rett nå, eller har jeg misforstått?
En slik problemstilling kan kanskje bare best løses med dialog med din mor og de som lager maten. Det handler jo om å respektere deg også og da er det greit å ha noen alternativer til deg på matbordet, godteskålen som er ment for deg. Uten at alle andre må rette seg etter deg og din frykt for å miste kontrollen igjen.
Det at du lager eget godteri og tilbyr dette høres ut som en meget god ide, og da vil kanskje flere synes at det var godt og ønske lage det selv neste gang?
Jeg ville tatt en prat med mor og far og fortalt om hva som er den egentlige årsaken til at du ikke vil spise "høykarbomaten" istedetfor å måtte forsvare overfor familien hele tiden underveis i måltidet. Det unner jeg ingen.
nei du har egentlig forstått og folmulert det bedere enn meg selv ;) så ja det er vel egentlig det å miste kontrollen, som er problemet, eller frykten... jeg vet jo jeg bare må være ærlig, det er jo ikke det at jeg ikke liker maten, eller setter pris på alt arbeidet , tanken bak osv, jeg bare spiser det ikke...på samme måte som at noen ikke spiser fisk osv.....
Jeg kjenner meg absolutt igjen, selv etter 6 år på lavkarbo så er hva jeg spiser et yndet diskusjonstema. Men jeg gir samme beskjed hver gang; det er ikke greit at maten min diskuteres og kritiseres. Jeg har tatt et standpunkt om lavkarbo for snart 6 år siden og det skal familien min respektere.
Fungerer ikke det så gir jeg beskjed om at det er nok, finn et annet tema. Jeg har faktisk slått i bordet et par ganger og. :o
:eek: Innser at jeg er heldig! Det har aldri vært snakk om må smake må spise i julen hos oss. Vi er tvert imot vante med at folk er stort sett mette hele tiden. :p
Kan du ikke ta med litt "lesestoff" til familien da? Kansje de kan sette seg inn i filosofien. Men skjønner det godt, har og slitt med det der, og fått høre at du spiser ikkeno lenger, og et lite stykke kan da ikke skade......:(
Uff, skjønner deg kjempegodt! Jeg har og perioder hvor jeg faller totalt av lasset om jeg tar en bit sjokolade (i andre perioder går det greit). Har det kun sånn ovenfor søtsaker, men det hjelper jo lite.
Det med at hvordan du spiser blir et tema (litt negativt ladet fordi det er lavkarbo) er noe jeg har vært lite borti fordi jeg har vært litt feig og skyldt på allergi (som jo er sant tåler ikke melk og gluten tror jeg) og ikke sagt at jeg spiser lavkarbo. Men i det siste har jeg begynt å innrømme at jo, jeg spiser lavkarbo. Og hjelpe meg så provoserte folk blir!!! Nesten litt hatske bare fordi jeg ikke spiser brød og potet... Jeg er helt sjokkert. Enkelte går så langt som å antyde at jeg kommer til å dø ung fordi jeg spiser Tine Smør, og smørmangelen i Norge det er mer eller mindre ene og alene min feil.
Beklager, ikke meninga og spore vekk fra tema i tråden din. Det du skriver om å tilby deg å hjelpe til med maten og lage eget godteri synes jeg hørtes ut som en kjempeide. Hvis jeg skal klare å ikke sprekke må jeg ha sukkerfritt godteri tilgjengelig når det flyter av godteri og kaker. Til hverdags spiser jeg cottage cheese med bær og tyrkisk youghurt, men til jul unner jeg meg litt sukkerfri marsipan altså:)
Så flink du er, synes du har funnet mange gode løsninger! Det er jo faktisk slik at du er voksen, og du kan utrolig mye om mat, og du er kreativ, og vet hvordan du kan kose deg skikkelig, og samtidig være snill mot helsen din.
På et tidspunkt i livet innså jeg at mamma vet ikke alltid best for meg, og jeg ser ikke lenger på henne som en autoritet, selv om hun mener alt godt og er snill, og såklart - verdens beste mamma. Det er greit å være uenige, og det skal ikke ødelegge for hverken din, eller din families julekos :)
takk for alle gode svar og synspunkter =) setter pris på det.. =)
ble kastet ut i det idag faktisk, da mamma ringte og sa at hun hadde laget risboller som ventet, og samtidig inviterte til julegrøt på lillejulaften....hehe..jeg forklarte at jeg ødelegge for ukesvis framover, så at risbollene kan minsøster få, og til julegrøten skal jeg finne et alternativ....får søke litt rundt, ellers blir det rømmegrøt på meg =)
hun tok det helt fint, som ventet igrunn...det er min far som er en værre nøtt å knekke..hehe ;)
det er så sant så sant, og ihvertfall etter alt medie styret, og smørkisa, og den spådde biffkrisa, så blir det litt sånn " å du er en av de lavkarbo folka, som bare spiser bacon og smør".....men er litt anderledels når det er famile, blandt venner går det bra, da vi har mange forsjellige syn på mat, og respekterer det, noen på lavkalori, noen på sukkerfri, noe vegetar osv...
Skjønner deg godt - og jeg vet hvordan du har det.
Tips: si: jeg var tjukk - det har jeg ikke lyst til å bli igjen. Jeg vil fortsette med dette. Jeg spiser det jeg vil og har det bra med det.
Jeg pleier å kjøpe med meg ting selv - og hjemmelaget lavkarbobrød, som til forveksling ser ut som vanlige brødskiver.
Vedsiden av kokt torsk kan du ha fløtegratinerte grønnsaker. Hvis du skeier ut med gulrøtter tror jeg ikke det gjør noe - ikke en potet heller, men hvis det gjør at du tar andre ting - får lyst på andre ting skal du ikke gjøre det. Det er din kropp - ditt valg.
Samtidig så er det sånn - dersom dette skal vare resten av livet tror jeg ikke det gjør noe med vanlig riskrem og litt sukker i et par dager. Lykke til og god jul!
ja jeg tror nok det er best å bare være direkte, ja har tenkt på lavkarbo brød...så kansje......
ja!!! en form med grønnsaker er jo genialt. =) DET skal jeg ha...
skader vel ikke med litt mer karbo i noen dager, men har så lyst til og ikke måtte gjøre det, det er jo ikke som om de spiser mindre karbo for de jeg er hjemme, så hvorfor skal jeg spise mer av noe jeg ikke vil,...har så lyst til og ikke gå rundt konstant, vondt mett den uka jeg er hjemm, om du skjønner...
Jeg ønsker deg lykke til - og husk at dette er noe som skal vare en stund, så dersom du går på en smell forsøk å lag smellen så liten som mulig og begynn på nytt igjen dagen etter. :)
Du har fått veldig mange gode svar her. Når jeg ikke vil diskutere, pleier jeg å si at jeg blir dårlig av ting med mange karbohydrater, det godtar de fleste uten å grave så veldig (og jeg blir jo dårlig av det, bare muligens ikke helt slik de ser for seg...).
Lykke til! Du har jo fått til et imponerende vekttap! Jeg håper du møter respekt om du er ærlig og sier ting som de er, som du gjorde i hovedinnlegget ditt.
tenkte en liten statusraport etter jula passet fint =)
det ble ingen hissige diskusjoner, men kommentaren ""ja, jeg vet jo ikke hva jeg kan by deg for noe....", "dette kan vel ikke du spise??", "du vil ikke ha en liten bit en gang??" og self. kom dette oppslaget at fettet gir økt kolesterol osv, det hadde min far fått snappet opp, og nevnte det jevnlig i jula, han som lever både høy- karbo og høy-fett...ironisk......
jeg laget egen risgrøt, riskrem, og grønnsakgrateng, spiste masse egg. hadde ett par spekker på høykarbo, men ikke som de jeg har hatt før, der jeg blir STAPP METT!!!!!!
men jeg kjenner jo at i eksamensperioden som har vært og alt med sitt at jeg har lagt på meg litt, har ikke lyst til å veie meg, så skal drøye det litt....godt å være tilbake hjemme på hybelen nå =) så skal jeg være flink til nyttårsaften, slik at jeg kjenner meg vel i kjolen min, og kan gå inn i det nye året og være fokusert på lavkarbo livstilen fra begynnelsen av. så mye enklere når hverdagen er her =)
Flott det gikk greit da. Ikke noe som er bedre enn det. Noen ganger må man ta tyren ved hornene istedetfor å drive å løpe foran hele tiden. Det er så slitsomt det... ;)
Ja, tyren kalles for konkurranseinstinkt....hehe. Jeg har jo alltid løpt mye, og syklet mye aktivt. men en liten ekstramotivasjon nå for sesongen 2012 er jo Oslo Maraton 22.sept. Jeg hater jo å tape, skikkelig dårlig taper, så derfor har jeg satt meg mål om å løpe sub 3t15min....Treningsprogrammet er lagt opp til sub 3t15min iallefall og det innebærer maaaange mil i uka :)
Og Langaard, jeg bruker aldri påstå noe jeg ikke klarer holde selv. Verste jeg veit er unnasluntrere og de som bare snakker om å gjøre noe istedetfor bare å gjøre det..... Har aldri satt meg et mål og ikke nådd det enda. men bruker heller ikke sette urealistiske mål...jo kanskje, Oslo Maraton på 3t15min kan holde hardt :D
For alt det jeg vet, så kan du godt være en småfeit fyr nordpå, som sliter med økonomien og dagdrømmer seg til en annen situasjon! Sånn er det og være anonym, ikke sant! ( Nei, snakker ikke for meg selv, jeg henter hjelp til selvhjelp her på forum) Så føles det også veldig godt og kunne gi positive tilbakemeldinger til de som jeg føler er seriøse her inne:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
