Hva er det som skjer i kroppen når en sliter med ting en ikke kan gjøre noe med, men en må bare ta i mot. Mistet far 1 nov, han ble nesten 68 år. Å nå ligger mor på sykehuset, kreft. De har ikke funnet "hoved" kreften ennå. Det kan være leveren, vi ser magen blir større for hver dag. Hun har hatt vondt lenge men sikkert ikke villet sagt noe pga far var så syk.
Jeg spiser stort sett det samme som vanlig, men siden vi fikk vite det var alvolig med mor så har jeg lagt på meg 2,5 kg. Vet det er bare en bagatell i det store bilde, og stresse ikke med det. Jeg bare lurer på hva som fysisk skjer med kroppen vår, går den inn i en "katastrofre" modus å holder på alt vann elller noe sånt.
Først en god :klem: Og kondolerer med din far.
Og jeg vet at det er tøffe tider når ens mor får kreft....
Jeg tror at kroppen får nok med å takle stresset, sjokket og ikke minst sorgen. Derfor holder den på det den får, rett og slett for å takle og på en måte overleve det som skjer :ja:
Takk, trodde nesten selv det var noe sånt. Dagene frem til far ble begravet gikk jeg også en del opp (ca 3 kg), men forsvant nok så greit. Men som sagt tidligere så stresse ikke vekten meg.
Det er helt utrolig hvordan psykiske påkjenninger påvirker kroppen. Jeg mistet bestefaren min i høst. Siden vi ikke har hatt så mye kontakt de siste årene trodde jeg det kom til å gå greit med begravelsen og sånn. Men bare det å møte familien i en slik situasjon, og alle følelsene og tankene som kommer, satte meg og kroppen helt ut av spill.
Kondolerer så mye. Ja, jeg tror kroppen kan speile psyken, om det har hopet seg opp for deg hoper det seg opp i kroppen også. Når du gir slipp psykisk vil du også gi slipp fysisk. Det er nok mest vann, tipper jeg, vann som tårene du skal slippe? Pass godt vare på deg selv nå. Sov masse, få litt frisk luft og gi deg selv omsorg/trøst:)
Det med søvn sliter jeg en del med, klarer ikke helt å senke skuldrene å er nok litt anspent.
Å fra lørdag til søndag skal mor på permisjon hos oss, hu blir nesten dårligere for hver dag nå. Å jeg kjenner jeg frykter litt på hvordan det går med hu.
:klem: Uff, det var da ikke måte på heller, begge foreldre syke med så kort mellomrom.
Men det du sier om at dere ser magen blir større for hver dag omtrent får meg til å tenke på eggstokk-kreft. Hadde en venninne som så ut som hun var høygravid pga væskeansamlinger i bukhulen pga eggstokk-kreft.
Når det gjelder vekt, så er det helt sikkert kortisol. Stresshormonet kortisol er en bråbrems på vektnedgang. Vi får økt kortisol i forbindelse med fysisk og psykisk stress - alt fra søvnløshet til sykdom, via depresjon og overtrening. I tillegg påvirker stress tarmbakteriene via vagusnerven (en nerve som går mellom hjernen og mage-/tarmsysteme) og dermed også forbrenningen på den måten. Stresshormon sørger for energilagring i kroppen "i tilfelle det blir enda verre".
Derfor oppnår man ikke det samme under stress som ellers, selv med samme kosthold.
Ta vare på deg selv og dine... Sov så godt du makter - og en stor klem fra meg til deg og din mor.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.