Jeg har vert syk i tre-fire år nå, og har hele tiden forsøkt å finne behandlinger og dietter som kroppen aksepterer, med et lite håp om å bli symptomfri eller helt frisk igjen.
Jeg har kommet langt på vei, er tilbake i jobb og har fortsatt litt overskudd til andre ting. Men er på langt nær frisk enda.
Etter å ha vert her inne å lest en del, tror jeg at jeg faktisk har funnet "årsaken/roten" til alle mine problemer. Jeg er insulinresistent.
Jeg har PCOS, og fikk denne diagnosen ved 25års alderen, da var jeg slank og hadde egentlig ikke mange av symptomene,
annet enn mange syster rundt eggstokkene, og litt kviser. I dag har jeg de fleste symptomene.
Samt at jeg har fått et par andre auto immune sykdommer (Ulceriøs Prokitt, samt blir utredet for Lupus i disse dager).
Det jeg lurer på er hvordan dette har påvirket deres helse og vekttap? Er det noen her inne som har blitt helt symptomfrie etter dere la om kosten?
Er det noen matvarer dere ikke kan spise? Og hvorfor? Hvilke matvarer/ urter stimulerer kroppen til å normalisere inslulinnivået?
Tar det lengre tid å få kroppen i balanse enn andre?
Jeg har lest at et daglig inntak av kanel 1,5 gr skal ha en gunstig effekt på PCOS, noen som har forsøkt dette?
Kan et lav-karbo kosthold for noen ikke være nok for noen til å bli "friske" eller gå ned i vekt, jeg tenker om man evt må ta medisiner i tillegg?
Det ble mange spørsmål dette, jeg håper det er flere her inne som kan dele sin historie med meg,
føler veldig at jeg er på rett spor og at jeg snart er i mål :).
Som insulinresistent er jeg veldig trigget av karbohydrater men kroppen (og vekten) har det absolutt best på lavkarbo kosthold. Jeg forsøker å unngå sukker helt og spiser få, raske karbohydrater, akkurat nå går jeg på Eurodiett som jeg også har gått ned 30 kg med tidligere også. Jeg fikk mye lavere C-peptid (tror det var det det het,) og ble nærmest symptomfri da jeg la om kostholdet. Men så klart, med det samme jeg begynte å tulle med kosten ble problemet som før, eller litt verre. Insulinresistens er jo advarselstilstanden før kroppen utvikler Diabetes II, så det var helt nødvendig for meg å legge om nå.
Insulinresistens måles vha en blodprøve som heter C- peptid!
Er den over 700 er man mulig/på vei til å bli insulinresistent. Over 1100 er man insulinresistent og bør behandles med metformin(antidiabetika) selv om man ikke har utviklet diabetes2 enda!
Ekspertisen strides noe om verdiene, men disse tallene opererer blant annet gynekologen som samarbeider med dr. Hexeberg med!
Jeg reagerte nok bare på formuleringen, det virket nesten som en diagnose man satte selv, men da vet jeg det :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
