Kom på jobb i dag tidlig og til min store forundring sier en kollega (som jeg ikke kjenner) "hørt at du går på lavkarbo. Lenge har du gått på det nå da?" Jeg svarer at jeg har gått på det i 2 mndr nå..Så ler han bare litt å sier "ja det kjennes. Når du kom inn hit nå så stinket det. Jeg ble kvalm. Det luktet en blanding av søtt og neglelakkfjerner" Jeg blir veldig brydd, men ler det vekk og sier bare at "ja, jeg vet"
Men NEI...Jeg vet ikke?
Jeg har ikke kjent noen som helst lukt jeg. Og jeg lukter jo alltid godt..Vasker meg alltid godt og bruker parfyme og deo hver dag. Kan ikke skjønne at jeg da kan ha så sterk kroppslukt..
Jeg gikk rundt å var flau i hele dag og følte at alle synes jeg luktet rart/vondt.
Det var skikkelig ubehagelig. Jeg har prøvd å ta av meg genseren og virkelig sniffet, men jeg kjenner virkelig ingenting...
Jeg vet jo at når man er i ketose (som jeg har vært i 2 mndr nå) Så kan det hende man kan kjenne lukt fra ånden, Men så ekstremt da mann? At han ble kvalm og at det lukta skikkelig som han sa..Det var en intens lukt..
Er sikkert "acetonånden".......mulig det er derfor det minnet han om neglelakkfjerner:p Men hvis det er plagsomt, så kan du jo kjøpe en munnspray og ellers være fornøyd med den dårlige ånden, det betyr jo at du er på rett vei:)
Når jeg kjenner den ånden på meg selv innimellom, så blir jeg bare glad:D
I ketose kan man få en ånde som minner om en blanding av negelakkfjerner og søt frukt ja.. Men uff, den kollegaen din var jo bare ufyselig frekk og barnslig. Er det noen som er kvalmende så er det han, altså! Faktisk mistenker jeg litt at det bare er noe han sa for å være ekkel, etter noen andre allerede har fortalt han at du går på lavkarbo.. At du "stinker" så han kan lukte deg uten å engang ha prata med deg face to face, tror jeg absolutt ingenting på :)
Luktesansen vår registrer ikke lukt over tid, men FORANDRING i lukt. Så det er bare naturlig at man venner seg til lukten og ikke registrerer den selv;)
Ja, noen er bare ufin og liker å gjøre dagen sur for andre.....og slike folk er det ikke så mye å gjøre med. Det er som regel bare en refleksjon av deres egen elendighet.....folk som har det bra selv, har ikke behov for å "rakke ned" på andre.......
Han kunne sagt det på en penere måte da, men ja - ketoseånde stinker. Jentungen her får det om hun er syk og ikke spiser noe særlig på noen dager og det lukter ikke godt!
Ketoseånde synes jeg også lukter litt ille til tider. Utrolig vanskelig å ordlegge seg uansett når det går på illeluktende medarbeidere. Det enkle er ofte det beste og det å ta en kollega til side og snakke direkte kan jo være ok i mange tilfeller. Men det spørs jo på hvor mentalt sterk kollegaen er da. Noen vil ha det direkte, andre vil ha det innpakket.
Du skal si det du mener, men du trenger ikke alltid si det du mener.... Men er lukt, utseende, oppførsel til sjenanse for andre så er det vel greit å gi et hint kanskje?
Men tror nå ikke at dårlig ånde er veldig til sjenanse for andre enn den det gjelder da....det finnes verre ting å bry seg med for han kollegaen din synes nå jeg.
Min samboer sliter med meg. Innimellom klarer han ikke være i det samme rommet. Og jeg tror virkelig at han legger godviljen til. Jeg tenker, himmel og hav, hvordan har de som jobber sammen med meg det? Jeg tygger persille, drikker peppermynte, har munnspray, forsøker å ikke snakke direkte til noen, men dersom det lukter aceton og råtten frukt i rommene jeg har vært, vel, så må jeg si at jeg lider med kollegene mine.
Kommentaren du fikk fra din kollega var vel rett og slett oppriktig? Han må ha følt det som skikkelig ille. At han ikke kan pakke det inn og si det på en annen måte, er en helt annen sak.
Uten sammenlikning forøvrig, men Charlott (uten e) sa det i en annen tråd her inne til meg: Det er kanskje fordi dette er et kvinnedominert forum at man reagerer så sterkt på en mannsdominert kultur med å være direkte i kommunikasjonen?
Dog, å pakke det inn er nok lurt i de aller fleste sammenhenger rett for å beholde "fred i heimen" :)
Jeg må si at jeg blir fly forb. når han jeg deler seng med er så direkte, men på den annen side, jeg er jo ikke i tvil hva han mener da. Det er jo en fin ting, egentlig.
Jeg tenker at om du ikke sa et ord, ikke kjenner kollegaen og han visste at du gikk på lavkarbo benyttet han vel anledningen til å si noe negativt om lavkarbo-konsekvenser, som i dette tilfellet KAN være ketoseånde.
Hev deg over det. Se på resultatet ditt, og er du virkelig usikker, spør noen du kjenner godt og som du tilbringer tid sammen med om det virkelig er så ille.
Jo, det er nok en fin ting, men det spørs jo på situasjonen også. Det er ikke alltid hensiktsmessig å være veldig direkte. Selv i ekteskapet trår man jo noe forsiktig til tider....ca 1 gang pr mnd for min del ihvertfall ;)
Selv vil jeg heller at folk er direkte, men på en saklig måte, om jeg stinker svette, fotlukt eller promp/dårlig ånde. Om noen spør meg om jeg pussa tennene, men egentlig mener at jeg stinker "bad", så kan jeg finne på å svare, "ja, jeg pussa dem i stad" og så ikke tenke mer over hvorfor noen sa det til meg....men jeg tror vi menn er enklere sammenskrudd kanskje?
Lurt. Jeg sa fra til mine kvinnelige kollegaer på jobben at jeg går på lavkarbo og hvis det lukter vondt av ånden min og svetten min så er det derfor og ikke pga dårlig hygiene. "Javel sa de da, greit å vite, for det lukter temmelig vondt. Men nå skal jeg ikke akkurat kline med deg heller da, så jeg overlever det jeg, sa de"
Gutta på jobben derimot, de er direkte. Sa vel rett ut at det lukta faen og helvete av meg. Ok, ikke så rart svarte jeg, "æ e jo på helvetes fettforbrenningsjalla" Og så var vi ferdige med det.....hvorfor komplisere ting og ta seg nær av åpenbare ting? :)
Min ånde lukter så ille at jeg ikke greier å være sammen med meg selv uten å "synde" litt på den måten at jeg tygger sukkerfri tyggis flere ganger daglig. Munnskyllevann etc hjelper type 2 min...på MEG, vi er forskjellige.
[size=3][/size]
Ang. kollegaen din, virker det på meg som Nerthus har rett. :)
Tja, kjenner kollegaene så godt som man kan kjenne folk man omgås på arbeidsplassen daglig da. Men de er ikke imot lavkarbo, de er heller nysgjerrige siden de nå kan få konkrete erfaringer fra noen andre enn media....dog så er det greit å være klar over ulempene mht lukt synes nå jeg. Er jo tydelig at det påvirker både deg og meg, samt andre vi omgås.
Men jeg klarer faktisk ikke å lukte min egen ånde, så der er du heldig som klarer det.
Jeg synes det var litt greitt å lese denne tråden, følte meg plutselig ikke så alene. Alle sier lukten er ikke så ille og den går over. Min erfaring er at det er helt fryktelig og at det går ikke over. Og jeg kjenner den ikke.
Utrolig frekk fyr. Man kan si ting på en penere måte :mad:.
Trodde jeg var ferdig med ketoseånden, men i forbindelse med halsvonde spurte jeg mannen min om jeg hadde dårlig ånde. Han sa at jeg hadde ikke direkte dårlig ånde, men luktet mere maling....:o....og det skyldes nok ketose og ikke en sår hals ;)
Men tror ikke kroppen stinker....håper ikke det i hvertfall....
Hva med å spise "Frisk"? Kan da umulig være så mange kh i de små der??
Bruker du tanntråd hver dag? Jeg har funnet ut at jeg har mer mellom tennene nå enn før... (deiiiilig ja?) hehe... Sikkert pga mer kjøtt-spising som setter seg der. Og DET lukter, det vet jeg! Så ta iallefall alle forhåndsregler med tannpuss, tråd og munnskyll morgen og kveld. Samt bruke en god parfyme som lukter litt nydusjet kanskje fremfor krydderlukt? Bare tips ;)
Blir det sånn som det her for alle?? alle lukter vel ikke vondt?
Jeg har holdt på siden august, og vært i ketose hele veien. Men ikke merket snev av dårlig ånde på meg selv, og har sakt til mine medmennesker at de må si i fra om jeg lukter, men da har de bare sakt at det gjør jeg ikke..
Begynner neste å lure på om jeg bør spørre på nytt etter at jeg har lest denne tråden her..
Hvis du har lest tråden her nå, så skjønner du vel at du ikke vil ha et direkte og ærlig svar? De av oss som gir direkte og ærlige svar blir liksom ikke sett opp til her. Men jeg ser jo at flere av dere egentlig innerst inne vil ha det.....hehe. Men folk er jo stort sett høflige og jeg ville nok ikke sagt hele sannheten om en kollega hadde spurt. Noe må da han/hun forstå selv også når hun ser at folk griner litt på nesen under samtalen.... 2 pluss 2 er fremdeles 4 og ikke 5...haha
Skjønner ikke hva som driver noen til å gå opp til en fremmed person en ikke engang trenger å prate med bare for å fortelle dem at de regelrett stinker, da mangler man noen antenner syns jeg. Hvis noen lukter så ille at folk prater og det er sjenerende for mange er det jo såklart bedre å si fra på en grei måte da.
En fremmed hvorfor ikke? Er verre å gjøre det samme med en arbeidskollega, han/hun må du jo forholde deg til etterpå også....det slipper du med en fremmed.
Men når en dame spør om hva jeg synes så sier jeg ikke alltid hva jeg mener fordi jeg vurderer alltid om hun vil tåle det. Er hun/han en skjør person med litt lavt selvbilde og selvtillit, så sier jeg ikke alltid at han/hun så absolutt burde gjøre noe med ånden, klærne, håret, sminken osv....men pakker det inn litt så han/hun ikke bryter sammen på do. Opplevd det et par ganger med jenter og de hater meg enda tror jeg. Med menn er det enklere, vi klinker til hverandre, blør litt og så drikker vi en øl siden. hehe. det siste var en spøk ok?
Vanskelig å lukte egen ånde av naturlige årsaker. I prinsipp samme årsak som sørger for at klærne dine ikke irriterer huden din. Nervereseptorene "ignorerer" rutinemessige kjente ting.
Et ekte medmenneske sier jo det du vil høre i lille naive Norge, han er jo et medmenneske må vite....
Skal du vite sannheten så spør du en unge på 12 år evt mannen din. :)
Ja, men hvorfor bry seg om andres ånde/kroppslukt i det hele tatt da med mindre det er en venn eller noen du behøver å omgås tett? Virket ikke akkurat som karen i dette tilfellet sa ifra av ren medmenneskelighet iallefall, isåfall burde han ordlagt seg bedre. Har aldri opplevd at noen stinker så ille at jeg føler behov for å skjelle ut personen omtrent, var det jeg stusset på..
Jeg har mange arbeidskollegaer som jeg må omgås daglig, ca 250 stk på bygget. Daglige møter, arbeidsgrupper osv hvor jeg må forholde meg til de (og motsatt) på en eller annen måte i form av interaksjon. Det er kun et fåtall av de jeg kjenner, eller som kjenner meg personlig.
Hvis kravet er at man må "kjenne" en kollega personlig på det private nære plan så har jeg antakelig 250 stk på jobben som jeg anser som fremmede... ;)
selv om jeg ser de, treffer de, jobber med de og spiser lunsj med de ca hver dag :)
De som jobber i serviceyrker møter jo fremmede hele tiden og trenger egentlig ikke forholde seg til de i det hele tatt, men deres kunder må forholde seg til de og snakke med de....er jo greit om en kollega sier fra da kanskje?
Her er hva TS sier:
Kom på jobb i dag tidlig og til min store forundring sier en kollega (som jeg ikke kjenner) "hørt at du går på lavkarbo. Lenge har du gått på det nå da?" Jeg svarer at jeg har gått på det i 2 mndr nå..Så ler han bare litt å sier "ja det kjennes. Når du kom inn hit nå så stinket det. Jeg ble kvalm. Det luktet en blanding av søtt og neglelakkfjerner"
Nå legger jo forkjellige folk i betydningen "det å bli skjelt ut", men dette kan vel ikke kalles å bli skjelt ut akkurat etter hva jeg legger i ordet "å bli skjelt" ut i jobbsammenheng og privat. Jeg vil vel knapt kalle det en korreksjon, men nå jobber kanskje jeg med mennesker i et miljø hvor det å gi og ta tilbakemelding er en viktig del av jobben.
Å snakke til er oftest en bedre løsning enn å snakke om, men som jeg sa tidligere, så var ikke jeg i situasjonen og vet lite om selve settingen, tonefall, kroppsspråk (den non-verbale kommunikasjonen) i dette tilfellet. Jeg prøver bare å vinkle ts og svarene mange gir her inne 2 sider.
Er litt vel ofte at man får ensidig støtte her inne (og bra det), men en sak har som regel minst 3 sider og det er jo lov å diskutere alle sidene og ikke bare ts sin fremstilling?
Men for å spore tilbake, hva mener du ville vært en god måte å presentere problemet på da, vi kan jo ikke sitte her å dømme hvorvidt kollegaen burde si fra eller ikke ut fra antakelsen at en fremmed ikke bør bry seg med hvordan hans arbeidskollega lukter? Hvis han føler at lukten er sjenerende, ja så er det kanskje andre som også synes det.
I den situasjonen, hva burde han sagt for at du ikke ville følt det som å bli skjelt ut?
Jeg mente jo "fremmed" i denne sammenhengen som i kollega du ikke kjenner på noe personlig plan.. Jeg føler iallefall ikke noe overveldende behov for å slenge ut frekke og sårende kommentarer hver gang jeg må være i samme rom som noen jeg ikke liker kroppslukten, ånden, parfymen, eller hårsveisen på for den saks skyld. Men hvis du gjør det, for all del, fyr løs. Blir nok populært ;)
Med "skjelt ut" mener jeg å ordlegge seg på en unødvendig frekk og sårende måte. Er ikke nødvendig å si enhver negative tanke som inntreffer deg når det kommer til personer du ikke vet hvordan kommer til å ta det, med mindre du faktisk liker å rakke ned på folk.. At enkelte karer er så gjennomherda at de ser på drittslenging seg imellom som koseprat omtrent blir vel en annen sak.
Sier ikke at det ikke er lov å si ifra om ting som går utover ren personlig preferanse, men føler man det er nødvendig går det jo an å si ifra på en litt grei måte også. De fleste oppegående mennesker klarer faktisk å ta et hint. Karen i dette tilfellet f.eks. hadde nok fint greid å gjøre TS obs på ketoseånden uten å bokstavelig talt si at hun stinker og gjør han kvalm, hvis han føler det så plagsomt.. Håper igrunn ikke jeg trenger å gi deg eksempler på normal høflighet for å få deg til å skjønne poenget her.
Shailene: Jo faktisk så er jeg oppriktig interessert i å høre hvordan du ville sagt til meg (eller ts) de ord du ville valgt for å gjøre meg oppmerksom på at: "kjære kollega, din ånde og lukt, gjør at jeg blir kvalm og ikke klarer fokusere på jobben"
hvordan på en diplomatisk måte melder du noe slikt? Vi er alle flinke her inne på å gi forslag på pittesmå kostholdsendringer, så hvorfor ikke et konkret råd nå også?
Må vel være en forutsetning at når man først gir en tilbakemelding så ønsker du jo oppnå noe med den, eksvis en endring hos den annen person.
Tror ikke mennesker gir tilbakemeldinger bare for å spre kvalm, med unntak av baksnakking da. Men her var jo personen direkte.
istedetfor å fokusere på hvor ille det var å plumpe ut med noe, kom med egne forslag på hvordan så er vi løsningsorienterte og vi blir alle mer opplyst. :)
Det er nok ketose som gir denne spesielle lukta, men noen kan nok komme i ketose uten at de bevisst prøver på det. Mannen min f.eks. spiser det mattilsynet vel vil kalle en normalsammensetning av karb, protein og fett, men han spiser bare to ganger om dagen, og når det er lenge siden han har spist, så får han denne karakteristiske dårlige ånden.
Greit. En kommentar som er direkte nok til at tilogmed mannfolk burde skjønt greia, uten at den trenger å være direkte slem kunne jo f.eks. gått sånn som dette.. "Hører du går på lavkarbo.. Jeg mener ikke å være frekk nå, men det kjennes godt på ånden din altså. Tenkte det var greit å si ifra, visste ikke om du var klar over det selv." Enkelt og greit, og man får fram meningen bak kommentaren, uten at man trenger å kalle noen kvalmende og stinkende. Det er unødvendig etter man har gått ut av barneskolen, syns jeg :rolleyes:
Hun hadde nettopp kommet på jobb (ingen ketoseånde i rommet ennå)
Kollegaen måtte ha stått en stund og snust på henne ganske nær om han skulle ha rukket å kjent ketoseånden i slik detalj, og det kunne han ikke på de få sekundene det tar å si de ordene som ble sagt.Han hadde planlagt å si dette uansett ketoseånde eller ikke.
Kollegaen kjente henne ikke, men hadde hørt at hun gikk på lavkarbo. Det kan virke som at vi har med en person som missliker Lavkarbo og nyttet høvet til å få sagt sitt på en ufin måte for å hevde seg og TA en lavkarboperson.....
Han kan ha fått i oppdrag fra andre å si dette til henne fordi han ikke er redd for å såre andre.......Dette kalles mobbing.......
Jeg står aldri så nære kollegaer at jeg merker deres dårlige ånde og hvis noen kommer for nære meg så kan de da ta et skritt bakover hvis ketose/hvitløk ikke tiltaler dem.
Hverken kone eller barn har klaget så jeg ser ingen grunn til at andre skal det heller.
Så bra Shailene! Men, selv bare det å utelate ord som kvalm og stinkende, så ville nok rette person synes du var frekk nok til å i det hele tatt kommentere ånden.
Poenget mitt er at det finnes ikke alltid gode måter å si ting på fordi du vet aldri hvordan en mottaker vil reagere siden personen ikke er deg. Verdenshistorien er full av eksempler på små, velmenende ord som har resultert i nærmest krig og diplomatisk krøll :)
Enkelte ting må bare vedkommende selv innse og be om tilbakemelding. Ved å lese denne tråden vil jo kanskje flere stille spørsmålstegn ved sin egen lukt og BE om tilbakemeldinger. Da er det også lettere og GI tilbakemeldinger uten å bli oppfattet som uforskammet, frekk og mannevond :)
En morsom historie: For ca 15 år siden før lavkarbo var allment kjent så var jeg ca 1 uke i alvorlig ketose. Hele laget stinket jo, men vi kjente ikke vår egen lukt. Så i teltet en kveld så klarte jeg ikke la vær å kommentere og spurte sidemannen min: "Du, hvis jeg lukter like jævlig som det din ånde og kroppslukt nå, ja da synes jeg oppriktig synd på deg..." og så lo vi godt før utmattelsen, trøttheten og kaoset i hjernen tok overhånd. Kan informere om at settingen var under ekstreme umenneskelige forhold. Men lukten fra den gang er velkjent fra dagens ketonånde ja...
Sang i kor en gang i tiden.....satt foran en som hadde spist hvitløk dagen i forveien...gjett om det var behagelig da? Ikke lett å komme seg unna der du....:p
I like måte. Vi er nok ikke så forskjellige, men vi bruker andre skrevne ord for det samme ;)
Men DET vil du selvsagt benekte og det er du i din fulle rett til, jeg synes faktisk du er hyggelig å diskutere med og være uenig/enig med, selv om vi står i hver vår virtuelle leir :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.