Klipper litt fra artikkelen her: Helsedirektoratet interessert
...Konklusjonen er at årsaken til overvekt i stor grad emosjonelle fordi vi tenker feil og ikke er oppmerksomme på hva vi egentlig gjør. De som jobber med folkehelse og vekt i Helsedirektoratet har også merket seg det som legges fram ved SUS i kveld, og direktoratet bekrefter til Aftenbladet at de skal ha et møte med Rune Andreassen onsdag i neste uke.
Jaja... vær sikker på at det er individets "feil". Snart så tilbys vel også LP for slanking, frykter jeg. Tror dessverre at om man hadde orket å bry seg om å lete etter fysiske årsaker til overvekt, så hadde man funnet mange der også.
Jeg kan nå bare snakke for meg selv, for jeg har ingen medisinske årsaker til min overvekt.. Og dette stemmer 100% for meg. Jobber jeg med det mentale så lykkes jeg, "bare" slanker jeg meg med fullt fokus på maten så går det til h***** uansett. Det er bare synd det er sånn en fulltidsjobb å endre tankemønster, vaner og alt sånt.
Blir ofte litt overrasket over det ensidige fokuset på MATEN her inne og ikke på det mentale. Tror nok mange hadde hatt godt av å jobbe litt med det. Det finnes da en haug med mennesker som spiser for å trøste, feire osv. Det er nok ikke alle som har blitt overvektige fordi at de har noe fysisk i utgangspunktet som tilsier at de skal bli det.
Selv spiser jeg bare på autopilot og det hjelper masse å bare prøve å spise litt bevisst. Som oftest lager jeg meg mat, setter meg ned foran TVen eller PCen også hiver den innpå. Så kommer jeg på, etter fem minutter, at "oi, har jeg spist?". Har ikke smakt, tygd eller noenting. De gangene jeg virkelig jobber med bevisst spising føler jeg meg mettere, mer tilfredsstilt og har ikke trangen til å skeie ut osv.
Men ja, det er en stor jobb å gå i gang med dette.
Samtidig skal man ikke lese mange tråder for å fange opp at omlegging til lavkarbo for mange handler også om å legge om på uheldige tankemønstre der kaloritelling, dårlig samvittighet, forsakelse, sult, manglende mestring, tar mye plass i tanke- og følelseslivet til den enkelte. Tenk på alle nybegynnerne som gjerne vil fortsette å telle kalorier.:) Og får beskjed om å ikke stresse fra veteranene? Bare kose seg med maten, veie seg en dag i uka, bruke målebånd, spise ren mat.
Og lavkarbo gir denne deiige følelsen av sosial ulydighet, av å vite hva som er best for deg selv, å kunne et eget system. Når man kan følge en helt annen logikk enn den som rår i legekontorer over det ganske land er det mye lettere å å overse ukebladforsider/svigermor/kollegaer/dagblad.
Det er mestring det.:D
Og så om selve undersøkelsen; dette virker ikke for 20 %, en betydelig andel. insulinresistens eller lavt stoffskifte? er det kontrollert for fysiske tilstander? Hva har de spist som faktisk gikk ned?
Og ikke minst gode Frank Aarebrot: "da vil jeg gjerne vite hvordan spørsmålet er stilt"
Men er vi altså generelt sett så mye dårligere mentalt enn f.eks urbefolkninger? (Legg inn "annen ønsket kultur", hvor det ikke er matmangel, men hvor folk holder seg slanke i stor grad - kan like gjerne være f.eks Frankrike og franskmenn, eller thailendere eller japanere - stort sett slanke befolkninger med nok mat alle sammen.)
Og er årsaken til at nesten "alle" i USA er overvektige at de er "mentalt på feilspor"? Jeg tror faktisk ikke det. Det er mange stadier mellom "frisk" og "syk" og "diagnostisert syk". Om man ikke kaller det sykdom da - så kall det da f.eks små, hormonelle ubalanser på grunn av stoffene vi omgir oss med i et neolittisk (Nei, jeg mener ikke "neolittisk", men ordet for "høyteknologisk, moderne tid") miljø? Jeg tror bestemt de påvirker oss, selv om det ikke er i så stor grad at vi legger merke til årsak/virkning.
Kan man få hodepine av dårlig inneklima så tror jeg også at man kan få andre "plager" av andre stoffer som vi antakelig merker like lite eller mindre til.
Selvfølgelig kan jeg ikke si at dette ER årsaken verken til overvekt eller andre problemer. Men jeg tror bestemt vi vil oppdage mange slike sammenhenger. Om vi ser tilbake X år så var tross alt tobakk også "ufarlig" eller til og med helsebringende i en periode.. og i en periode så var kvikksølv en ting vi brukte i tennene og arsenikk en bestanddel i sminke. Jeg er sikker på at om 50-100 år vil man se tilbake til nåtiden og latterliggjøre hvor tåpelige vi var som spiste/omga oss med enkelte ting. Jeg ser det ikke utenkelig at noe av dette påvirker hvordan vi behandler maten vi spiser... eller f.eks påvirker vårt endokrine system og derigjennom metabolismen.
Ikke at jeg mener å kimse av det mentale, men jeg tror faktisk at i en frisk kropp i et sunt miljø med tilgang på sunn mat - så er det mye større sjanse for at matlysten regulerer seg selv. Og jeg tror at det å mentalt skulle etterkontrollere sult/metthet er en øvelse som kun vil lykkes i perioder - ikke gjennom et liv.
Derimot, om man overspiser av psykiske årsaker (for letthets skyld si "trøstespising" eller "stresspising") så tror jeg du har rett. Da er det mentale nøkkelen.
Uansett så er dette meget komplekse forhold med mange variabler og hvor hver enklet av oss må identifisere og jobbe med de faktorene som er viktige for seg. :)
Jeg vil helst ikke trekkes inn der Smgj. Jeg vet hvorfor jeg er overvektig og det er ikke fordi at jeg har noe fysisk "galt" med meg, men fordi at jeg spiser for mye i forhold til det jeg forbrenner. Spiser jeg mindre så går jeg ned og spiser jeg kun det jeg trenger så legger jeg ikke på meg. Så du må gjerne snakke for deg selv og alle andre får snakke for seg, men jeg vil ikke trekkes inn i det.:)
Jeg vil gjerne trekkes inn i det! Jeg snakker ikke bare for meg selv heller...
Jeg vet at mange (men slett ikke alle naturligvis) får et naturlig forhold til matinntak og metthetsfølelse når man reduserer på karbohydratinntaket i forhold til de offisielle kostholdsrådene. De fleste holder seg mette lengre, blodsukkeret holder seg mer stabilt og mange får flyttet fokuset bort fra mat.
Lavkarbo kan man leve godt med hele livet - det kan de fleste ikke gjøre med kalorirestriksjon.
Alle har forskjellige historier, forutsetninger osv. Det er ganske fascinerende!:)
Jeg har alltid vært en sånn som har trykka innpå mat uten å tenke over det. Nettopp fordi at jeg har brukt og bruker mat til mye rart. Alt annet enn for næring. Det første jeg gjør om jeg er trist er å tenke på hva jeg skal spise for å døyve dette. Eller. I ungdommen var det sånn, men nå har jeg jobbet litt mer bevisst med det og det har hjulpet ganske mye, men er ikke akkurat i mål der.
Jeg må bare innrømme at jeg ikke vet hva neolittisk miljø betyr. Søkte på det - og fant ut at det henger sammen med yngre steinalder/bondesteinalder? Og følte meg helt på villspor :p
Men jeg synes uansett at diskusjonen er av interesse. Så jeg filosoferer litt over temaet jeg også.
Jeg ser heller ikke at man kan konkludere med at årsakene er emosjonelle selv om det å endre tankemønster gir gode resultat?
Jeg tror ikke nødvendigvis at vi er dårligere mentalt enn f.eks urbefolkninger. Men akkurat som vi utsetter kroppene våre for mat vi ikke er tilpasset - med masse raffinerte/behandlede råvarer og kunstig skapte tilsettingsstoffer, så tror jeg vi også på andre områder blir utsatt for ting vi fysisk, mentalt og emosjonelt ikke er tilpasset. Livet og mengden av inntrykk vi forholder oss til er endret voldsomt over kort tid. Nå står vi i ganske konstant bombardering av inntrykk. TV eller radio eller musikk. Det er nye lydkilder som vi ofte har på i mange timer. Mange blir urolige uten lyd. Vi har et helt annet forhold til tid. Vi skal nå bussen, toget, jobb, barnehage. Vi er avhengige av andre for at det skal fungere - er toget for sent, så kommer vi for sent. Vi forholder oss til et helt annet antall mennesker i hverdagen.
Vi har ikke et "forutbestemt liv" hvor vi vet hva vi skal gjøre - bonde, fisker, gå i lære som håndtverker. Dette er på godt og vondt. Forutsigbarhet kan skape trygghet på en måte, og det å kunne bli "hva som helst" kan gi usikkerhet om man klarer det. Prestasjonsangst. Følelse av at man skuffer andre.
Døgnrytmen som tidligere ble bestemt mye mer av årstid og lystilgang er "borte". Vi kommer ikke hjem etter arbeidsdagen og roer ned med å ikke gjøre noe eller gjør håndarbeid eller prater med familien - men sitter på nettet eller foran tv i kunstig lys. Eller drar på trening eller andre aktiviteter.
Jeg tror dette og mere til er ting vi takler forskjellig/har forskjellig toleransenivå for. At vi ikke kan skille det fysiske, det mentale og det emosjonelle. At ubalanse kan oppstå hvor som helst (eller flere steder samtidig) her - og at utslaget kan være fysisk selv om det begynte med det mentale eller omvendt. Rett og slett tror jeg vi er så sammensatte at det å finne en årsak for at noe har oppstått er mer eller mindre umulig og faktisk kan være et feilspor.
Ehm... det er vel heller jeg som ikke burde bruke fremmedord når jeg bare tror jeg husker hva de betyr, altså. :o Hva pokker er ordet for "moderne tid" da? Altså den høyteknologiske tiden vi lever i idag? :o:o:o
Spesielt det her med årstid og døgnrytme virker veldig på meg.
Jeg legger f.eks alltid på meg om høsten. Tror jeg kan telle på en hånd de høstene jeg ikke har lagt på meg etter voksen alder. Hadde jeg nå bare funnet ut hva det er med høsten/førjulsiden som trigger dette såh ...
Videre er jeg veldig påvirket av nok søvn/stress. Selv om jeg konsekvent spiser fra sulten til mett så virker det forskjellig på meg. Kanskje er det fordi jeg ubevisst øker matinntaket for å "kvikke meg opp" når jeg er trøtt, eller kanskje virker maten forskjellig når kroppen er trøtt.
Sånn helt generelt vet man jo med stor sikkerhet at all vår elektrisitet og tv-titting om kveldene gjør merkelige ting med døgnrytmen vår. Og døgnrytmen inngår i styringen av mange hormoner.
Og ja, det å lete etter årsaker kan være et stort villspor i fht det å nå et mål. Av og til er det greit å finne ut hva som virker, og gjøre det, uten å fundere noe mer over mekanismene bak. Samtidig er jeg fryktelig nysgjerrig anlagt og finner det veldig interessant, jeg da ....
Og så tror jeg at slike utvekslinger som dette kan være øyeåpnere for enkeltpersoner og sammenhenger også.
Har innimellom planer om å lese "slukk lyset" som Ims har oversatt til norsk. Om døgnrytmer og sesongvariasjoner, hormoner og immunsystemet. Synes det er spennende temaer.
Jeg liker også å forstå ting, samle informasjon om mye forskjellig og jeg liker å lese hva andre tenker.
Det er nok heller ikke helt uvanlig at jeg mener noe annet en annen dag :p Fordi jeg har lest noe eller opplevd noe som har gjort at jeg tenker at her er jeg på vei til å forstå - eller har forstått - en sammenheng.
Men akkurat det med at vi er så sammensatte vesener, og at det er så mange forskjellige ting som påvirker oss og som gir utslag på forskjellig vis. Det tror jeg ikke jeg kommer til å endre på en stund.
Og for meg blir det et tankekors i forhold til (medisinsk) forskning. Jeg tror det er begrenset hva vi kan forske oss frem til som sannheter. Fordi det ikke er mulig å se hele bildet. Dette blir ofte glemt av mange, når man har funnet "løsningen" på noe. Og sannheten blir formidlet med store bokstaver :)
Sier visst bare omtrent det samme om igjen, men noen ganger er det moro å tenke "høyt".
Det stemmer definitivt på meg, i hvert fall. Når livet går meg imot, er det rett til matfatet med meg. For hundre år siden ville naturligvis folk som meg ikke hatt noe matfat å gå til utenom måltidene, i tillegg til at de fleste av oss ville beveget oss i timesvis daglig.
Nei, ikke det heller, men det dekker sånn nogenlunde.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
