Hei! Jeg tenkte jeg skulle høre litt med dere ang. brød.
Har en hel familie som går på lavkarbo, men jeg irriterer meg sånn over de fordi de tror de kan spise så mye brød de vil bare det er lavkarbobrød. Mens jeg sier at brød SANNSYNELIGVIS stagnerer vekten dems. Mens de da svarer med at "karbohydrater er karbohydrater og så lenge vi er under grensa så gjør det jo ikke noe" Også består dagen dems av BARE brød og knekkebrød. DA går du ikke på lavkarbo i mine øyne. Jeg vet at lavkarbo defineres som fra 0-150 karbs pr dag, Men de vil jo gjerne gå ned fort i vekt å da kan de ikke leve på dette? De må fokusere på kjøtt og grønnsaker for at kroppen skal forbrenne bra, men dette tror jeg er vanskelig for dem å skjønne. Frustrerende for meg å forklare dem dette her :P
Forøvrig synes jeg heller ikke det kan kalles lavkarbo om du lever på 150 karbs pr dag. Det er jo det jeg levde på før? Og det for meg var høykarbo. Jeg skjønner ikke at man kan kalle 150 karbs for LAVkarbo....
Jeg personlig synes man burde holde seg under 50, om man skal kalle det lavkarbo. Dessuten også for å få bra effekt. Selv er jeg under 20 og derfor lever jeg også ketogent som visstnok er det mest effektive?
Hva er deres tanker om dette her?
P.s (Brød som spiser er Lindberg's, Ingers lavkarbobrød, Adam's brød og funksjonell mat's brød. Knekkebrød er selvlaga med kun frø og kruskakli.)
Hvor mange karbohydrater og hvor mye lavkarbobrød en tåler før vekta stopper opp eller går oppover varierer jo fra person til person. Aktivitetsnivå spiller også en viss rolle, sitter man på stumpen mesteparten av dagen og ikke trener noe særlig er jeg helt enig i at 150g ikke er spesielt lavt.
Å spise mer enn ett brødmåltid om dagen tror jeg ikke er bra for noen da, om det er lavkarbo eller ikke.. Alt for lett å falle tilbake på disse brødskivene når man ikke orker å lage seg noe annen mat, og da blir det jo fryktelig lite variasjon og næring i kostholdet. Vet ikke hvordan du skal få dem til å skjønne dette da, hvis de egentlig ikke er interessert i å endre kostholdet sitt noe særlig (virker litt sånn). Kanskje dere kan fylle opp kjøleskapet med litt ferdiglaget salat og lavkarbomysli og annen mat som ikke tar så lang tid å ordne seg, hvis det er "gidden" det står på?
Jeg lever nå på mellom 80-200 gram KH pr dag og går nå stadig ned i vekt, så tror ikke du skal være så slavisk....lavkarbo er jo under 150 gr kh pr dag i snitt.....
At noen velger 50 gr kh er kanskje det som passer akkurat dem. Andre må ha enda mindre kh for å ha effekt, mens andre igjen må ha 20 gr kh OG i tillegg ha lite kalorier for i det hele tatt gå ned.
Dette er individuelt. Kona må ha under 80 gr kh pr dag, mens jeg godt kan være på rundt 150 gr kh og vi går begge ned.....
Kroppen produserer ketoner når du kommer under sånn 150 - 120 gram karbs pr. dag, derfor er det lavkarbo, i tillegg til at ett tradisjonelt kosthold ofte innebærer 3-4 hundre gram karbohydrater.
Man trenger ikke å være i ketose for å gå ned i vekt, man trenger ikke å være i ketose for å få effektene av lavkarbo. Ketose er ikke eneste måten å gjøre lavkarbo på.
Hei :) jeg trodde at det var fordi kroppen skilte ut ketoner at man var i ketose jeg, og at man måtte være under ca 15 kh om dagen. Har jeg misforstått?
Kan skjønne at du bekymrer deg, men jeg tror de må finne litt ut av det selv. Så lenge du har informert dem om det du mener er det ikke så mye mer du kan gjøre. Det er ingen vits å "krangle" dem til å spise annerledes (iallefall ikke så lenge de opplever fordeler av det de spiser). Har litt det samme problemet med mine foreldre. De klamrer seg til margarin, og vil helst ikke ha for mye fett (fra fløte, ost, smør ol) selv om de ligger LAVT på kh!
Tusen takk for svar alle sammen :) jeg skal prøve å bare la de finne utav det selv. Nytter ikke si det hvertfall :P Vil jo bare dems beste! :) de går ned veeeldig tregt da. Så jeg tenker jo at det er lurt å informere om at det kommer sannsynligvis til å gå fortere om de kutter ut alt det brødet...
Det må være lov å si ifra på en fin måte, men masing er det mest irriterende som finnes! (Jeg er selv en av de som drikker myyye pepsi max. sikkert en partystopper det også, men jeg trenger ikke å få høre det hver dag ;) )
Jeg ligger mellom 40 og 50 karber pr dag og alle urinprøver tatt hos legen viser at jeg er i ketose.
Tro ikke noen retninger anbefaler og være under 15 karbohydrater pr dag; de strengeste ligger vel mello 15 og 20 karber pr dag. Ligger du under 15 karber er det ikke lett og få dekket kroppens behov for vitaminer og mineraler.
Her hos meg spiser mann og sønner ca 120-150 karber pr dag nå, og de trives kjempe med det. Det viktigste for meg er at alle skal trives med det de spiser siden jeg ikke ser lavkarbo som en kortvarig kur, men en livstilendring.
Og jeg skjønner ikke hvorfor du skal SYNES noe om hvor vidt 150 kh om dagen ikke er lavkarbo. Du kan nok kun sette standarden for deg selv også får andre finne ut hva som passer for dem. Enten det er "hvem som helst" eller om det er familien din.
Forbeholder meg retten til å definere mitt kosthold som lavkarbo uansett hva andre måtte mene om antall karbohydrater jeg spiser. Den "offisielle" definisjonen er 0-150 og det er nok en grunn til det?
Du skal mene en hel masse, men folk får ikke svare deg på det? Neinei.
Ja, du har nok misforstått litt. Mange skiller ut ketoner ganske mye over det, men om man går ned er jo en annen sak. Det er ikke sånn at alle kropper PLUTSELIG begynner å skille ut ketoner ved 15 kh. Så enkel er ikke kroppen. Men nå er det vel sånn at for mange så er det sånn at jo færre karbohydrater, jo mindre forstyrres prosessen og da går man lettere ned. Da snakker jeg ikke om minst mulig som i 0 karbohydrater, men 15 i forhold til 40. Mange/de fleste skiller ut ketoner rundt 40-50 karbohydrater.
Liker ikke uttrykket "Å være i ketose" for det får det til å høres ut som en sånn enten eller tilstand..
Det er ikke DU som bestemmer hva som er lavkarbo, og det er heller ikke du som bestemmer hva familien din skal spise. Noen velger å leve ketogent og andre velger å leve lavkarbo med mye brød. Det ene er ikke mer rett en det andre.
Mener du å si at folk er forskjellig, men at det er å være i ketose det å skille ut ketoner? (vet du ikke liker det begrepet, men er ikke det et begrep som er aktuelt her?) Uavhengig av hvor grensen er til folk? Er ikke det opplegget med ketolysekuren? At når man er i ketose, så jobber kroppen mer effektivt med å forbrenne fett?
Er det mange her som ikke er enig i at å holde seg på nedre grense av hva som generelt defineres som lavkarbo, og å begrense brødinntaket noe vil være det mest effektive for de fleste i starten? Da mener jeg rundt 15-70 kh, kontra 70-150, ikke nødvendigvis ketosediett. Var da svært så provosert folk skulle bli.. :rolleyes:
Folk ble vel provosert pga måten hun uttalte seg...
Men jeg er ikke enig forsåvidt, for meg var det feil.. Med en gang jeg la på 30-40 kh om dagen føk vekta nedover igjen.. Så for meg var det helt feil å være i ketose... :)
Vi kan nok alle være enige om at folk er forskjellige! Men det er jo ikke snakk om noe verre enn en definisjonssak, som TS kanskje har misforstått, eller formulert seg litt dårlig om. Ikke noe å henge seg opp i ;)
Siden vi igrunn ikke vet noe om familien hennes annet enn at de ønsker å gå raskt ned i vekt på lavkarbo, gir det jo mest mening å gi de rådene som fungerer best for de fleste basert på det lille vi vet.. Funker/passer ikke de generelle rådene, da kan man se på hva som har fungert bedre for enkelte andre. Men for all del, hvis de selv foretrekker å spise 3 brødmåltider om dagen og er fornøyd med vektnedgangen er det jo ingen grunn til å mase på de skal endre på noe. Virker ikke som TS var ute etter å mase da, men som hun ville vite hvilke kostholdsråd som er mest riktig å gi for at de skal lykkes med å nå målene sine :)
Begrense brødinntaket er vel noe som kan hjelpe ja, men det finnes jo andre områder man kanskje tar igjen på enn akkurat på brødet.
Det er temmelig mye større sprang fra 15-70 gr kh pr dag enn eksvis 70-150gr kh. Jeg som har prøvd begge må vel innrømme at det er mer krevende å ligge ned mot 15gr kh enn å ligge fra 70gr kh og opp....
det viktigste er vel å finne hvor man selv må ligge for å oppnå effekt. For meg var alt under 50 gr kh temmelig bortkastet ift det å gå ned i vekt. Måtte opp på nærmere 80gr kh til 130 gr kh for å virkelig få fart på fettforbrenningen.
Veldig individuelt dette fant nå jeg ut.
En ide er jo å gå gradvis ned på kh kanskje? Ikke gå fra 300gr kh pr dag til 15 gr kh, men kanskje fra 300gr kh til 150gr? og så derfra ned til 100gr, 50 gr osv for å se hvor man går ned mest?
Det viktigste er da vel ikke å leve på færrest mulig kh, men heller leve der man oppnår effekt og reduserer inntaket kh et sted mellom kanskje 150-200 til 15 gr. Vil anta de aller fleste vil finne sitt lavkarb kosthold og livsstil et sted derimellom. 200gr kh er vel dog i den aller øvre kategorien for å kunne si lavkarbo, er vel 150 som kanskje er den akademiske definerte verdien av noen.
Men for en som har levd på 4-500 gr kh daglig vil jo 200 gr plutselig være veldig lavkarbo for hans vedkommende :)
Godt råd, det med å gradvis minke på karboene til man finner ut hvor man trives. Eventuelt ta en rask nedtrappig på karbene til man ligger relativt lavt (20-50g?) og gradvis øke derfra etter et par uker. Jeg regner vel egentlig med at det er en grunn til at gradvis opptrapping oftere blir gitt som generelt råd for de som vil raskt ned i vekt, kontra gradvis nedtrapping... Men rett gjerne på meg hvis jeg tar feil her. Med "rask" mener jeg altså over en uke eller to, og "gradvis" over uker eller måneder.
Helt enig i at det er stort sprang mellom 15 og 70 gram, det var vel en del av poenget mitt også. At det ikke finnes noe magisk tall på hva som er "lavt nok". Men at de fleste som vil raskt ned i vekt kanskje vil ende opp mest fornøyd et sted mellom 15 og 70 gram om dagen, og at det derfor kanskje kan være lurt å starte i denne delen av skalaen. Men det er jo opp til hver enkelte, og ikke nødvendigvis det beste for ALLE, som det tydeligvis er viktig å poengtere her på forumet :p
Prøver bare å får fram at man blir sabla forvirra som nybegynner hvis man skal ta til seg alt av råd som blir gitt om hva som har fungert best for enkeltindivider, uten å ha noe generelt holdepunkt om hva som rent "statistisk" sett har størst sjanse for suksess (ikke at jeg vet om det finnes noe statistikk på dette engang, men dere skjønner vel greia). Har ikke satt meg nok inn i dette selv enda til at JEG skal si sikkert hva denne "oppskriften" er, prøvde bare å få fram et poeng.
TS sier jo at 150g var høyt for henne personlig siden hun var vant til dette fra før av og ikke var fornøyd med kostholdet da. For noen som er vant med 300g karbo om dagen vil jo såklart 150g være en forbedring. Og de som ikke er fornøyd med 150g må kanskje lavere.. osv. :)
"Kroppsfettet brytes ned til ketonstoffer som blir kroppens viktigste kilde til energi når kroppen ikke tilføres karbohydrater. Denne forbrenningsmåten kalles KETOSE og medfører at kroppen oppløser sine fettlagre og forbrenner fettet. Dette kalles LIPOLYSE.
Og det er altså disse to ordene som gir navnet til keto-lyse-kuren"
Fra boka "Slank med ketolysekuren" av Torkil Andersen, side 30.
Mer på sidene 71-73.
Lavkarbo er så mye mer en ketose, og ketose er ikke den eneste saliggjørende veien til en slank kropp. På tide folk får nesa ut av boka til Torkil og faktisk ser at det finnes mer en akkurat den ene måten å gjøre dette på.
Jeg synes det er en smule dumt når folk forfekter ketose og ketolysekuren som den eneste rette. Enhver må få velge sin vei til målet og så får de som sverger til minst mulig karbo få lov til det, uten at det gir de noen rett til å definere hva som er rett for andre.
Nå skrev jeg jo "ikke nødvendigvis ketose" da, tenkte på et generelt lavt karbohydratinntak enten man velger å være i ketose eller ikke. Altså at man ikke med engang legger seg til toppen av hva som kan defineres som lavkarbo hvis man vil raskt ned i vekt, kvitte seg med søtsug, osv. Etter det jeg har lest har jeg fått inntrykk av at det er det de fleste vil lykkes med, men hvis du mener dette er en ren myte skal jeg ikke påstå at du tar feil, altså. Bra flere kommer med innspill, og virker som du kan mye om dette :)
Å legge meg nær toppen av karbokrensa funker ikke for meg iallefall, annet enn for vedlikehold. Bare så det er sagt, funker det også dårlig for meg å ligge helt på bunnen, med tanke på vektnedgang. Men syns det er dumt når folk legger så alt for mye vekt på sin personlige erfaring (når det er snakk om hva som kanskje stemmer for flertallet, kontra en og annen), "nei, dette er jeg ikke enig i fordi det ikke funket for meg", liksom. Så skal ikke ta den ruta :p
Jeg tror at veldig mange går veldig fort ned i vekt med ketolyse (eller av være i ketose), men jeg tror også det finnes mange veier til en sunn kropp. Etter å ha vært her inne en stund kan man bli svett av alle som mener at lavest mulig karbohydratinntak jo bedre, for mennesker er forskjellige og det som fungerer for noen fungerer ikke for alle.
Man kan heller ikke bare legge vektnedgang til grunn for valg av retning innen lavkarbo. Man må også se på personens ønsker, viljestyrke, livstil, bakgrunn osv. For de som er villige til å "ofre" mye, legge om hele livstilen sin og føler at dette er det beste vil jeg også anbefale ketose/ketolyse, men for mennesker som ikke ser seg råd til å endre for mye på for kort tid synes jeg en karboredusering er flott. Dersom det er brødet som er avgjørende for om man kan leve med en slik livstil så er det et valg den enkelte må ta.
Kanskje raser ikke denne personen ned i vekt, men siden dette ikke bør være en diett men heller en livstil så er trivsel og mulighet til fullførelse kanskje viktigere. For enkelte er alternativet å sprekke Ketolysekuren hver helg, miste motet og faktisk gi opp.
Jeg har tro på at enhver kostholdsomlegging til færre larbohydrater er bedre. Da bør vi berømme disse personene for det og ikke rakke ned på deres valg av antall karbohydrater. Vi bør heller ikke forfekte våres vei som en eneste sannhet, men heller råde personene ut fra de valg de tar. Respekt er noe vi burde legge til grunn for en hver kommunikasjon, også om mat.
Og forsåvidt er jeg ikke uenig med deg, jeg mener bare at en sannhet for en person kan være en usannhet for en annet :)
Takk :) Det var det jeg mente. Men det stod tidligere i denne tråden at:
"Kroppen produserer ketoner når du kommer under sånn 150 - 120 gram karbs pr. dag, derfor er det lavkarbo, i tillegg til at ett tradisjonelt kosthold ofte innebærer 3-4 hundre gram karbohydrater. "
Derfor stilte jeg sp.mål. 150-200 er vel litt høyt for å skille ut ketoner vel?
Kroppen begynner å skille ut ketoner når det blir blir langt mellom måltidene også. 10-12 timer uten mat som jo ofte skjer på natta/morningen gjør at kroppen går tom for lett tilgjengelig karbo, og begynner overgangen til ketose. Ofte påpekes dette for å overbevise om at ketose ikke er noe farlig, men noe de fleste opplever ganske ofte, karbospisere også. Bruker man sticks ser man jo hvor mye utslaget (mørkheten) varierer, har man bare vært "innom" ketose en liten stund synker konsentrasjonen i blodet/tisset raskt.. Derfor mange mener det er tull å måle på morgenen, siden "alle" kan være i ketose da, og det er egentlig helt normalt.
Som jeg har forstått går dette med ketose og ketoner ut på at kroppen helst ikke vil frigi ketoner eller bruke ketoner som energi, hvis det fortsatt finnes overskudd av sukker i blodet, musklene eller levera. Først når alle "karbotankene" er tomme, vil kroppen motvillig slå over til "reservetanken" (kroppsfett/ketoner). Og hvor lang tid dette tar varierer etter aktivitet, hvor mye overskuddskarbo man har fått i seg i det siste, og andre individuelle variasjoner i hvordan kroppen funker.
Hvor mye karbo man kan få i seg før kroppen mener at den har et brukbart overskudd og kobler fra reservetanken varierer også ganske mye (hørt alt fra 15 til 50 gram). Dette er altså hvis man vil være i konstant "tung" ketose døgnet igjennom, ikke bare noen få timer av døgnet, og litt nå og da, som man kanskje vil oppleve på mer moderat lavkarbo. Da kan man også få utslag på prøver/sticks fordi ketonene ikke forsvinner fra blodet på sekundet når kroppen slutter å frigi dem.
Forresten.. Der løy jeg bittlitt, kom jeg plutselig på. Karbo (glykogen) lagret i musklene blir i musklene til de er brukt opp, kroppen kan ikke bruke disse som "drivstoff" for andre organer selv etter du kommer i ketose. Det er karbene i blodet og levera som må brukes opp først. Derfor man kan fortsette å miste vannvekt selv etter man har kommet i ketose hvis man er inaktiv (karbo i musklene binder vann). Litt utenfor det som ble spurt om, men måtte bare rette litt på meg selv :p
Har det noen betydning i denne sammenheng hvor fordelt man får i seg denne karboen? Når jeg for eksempel spiser et eple utpå ettermiddagen (som jeg nettopp gjorde), vil dette ha en større påvirkning på ketosen enn om jeg hadde fordelt disse 18 grammene med karbohydrater utover dagens måltider? Dvs mye på en gang kontra litt til hvert måltid? Har det noe å si?
Ja, jeg tror nok fordelingen har litt å si... Men er jo også individuelt hvor mye karbo en tåler per måltid før man kommer utav ketose. Har du dagsrasjon på 18 gram karbo og spiser hele denne på ett måltid, vil blodsukkeret stige mye mer betydelig enn hvis du fordelte disse grammene på f.eks. 4-5 måltider. 3-4 gram karbo "pakket inn" i masse fett og protein har ganske ubetydelig påvirkning på blodsukkeret, i forhold 18 gram med relativt høy GI karbo fra ett eple. Men hvis kroppen er skikkelig "karbosultet" fra før av og resten av dagen tar det jo ikke lange tida før disse 18 grammene er brukt opp. Som sagt er det individuelt hvor stor "krise" dette innebærer, men å unngå store blodsukkerstigninger er alltid en fordel for å opprettholde ketosen. Næring til hjernen er alltid øverste prioritet for kroppen, og bare den greier å bruke opp et veldig greit antall karbohydrater dagen igjennom hvis du bare fordeler de jevnt, så kroppen ikke får for seg at den plutselig har et overskudd.
Ja, det har å si gjennom insulinsvingninger. Er du følsom for karbohydrater er det bedre å dele eplet i båter og spise en båt til hvert måltid, for å sette det på spissen.
For andre, mindre følsomme vil det ikke ha noe å si i praksis.
OK! Det virker ikke som jeg er så veldig følsom for denslags. Mine karbohydrater består av to frukt til dagen, pluss det jeg får i meg via grønnsaker etc. Så jeg ligger og svinger mellom 50 og 70 gram pr dag, og tar stort sett av 6-800 gram hver uke. Jeg vurderer å kutte ut frukten om vekten skulle stoppe opp, men nå går det såpass greit at jeg egentlig ikke ønsker å gå fortere ned. Så da får frukten henge med en stund til. Jeg spiste disse to fruktene også før jeg begynte på lavkarbo, men jeg merker jo at jeg ikke har like stort behov for disse som mellommåltider nå lengre da..
Tusen takk, så flink du er til å forklare. Nå skjønner jeg mye mer!!! :) :) :)
Men, er det ikke da lurt å pøse på med mat tidlig på dagen, og ikke spise etterpå, slik at kroppen får mange timer med pause fra mat og dermed forbrenner mer?
Og en annen ting... du sier at "Som jeg har forstått går dette med ketose og ketoner ut på at kroppen helst ikke vil frigi ketoner eller bruke ketoner som energi, hvis det fortsatt finnes overskudd av sukker i blodet, musklene eller levera"... Betyr det at om jeg får i meg sukker midt på dagen, og kroppen er i ketose, at jeg avbryter prosessen?
Det med å "pøse på" med mat innen et gitt tidsrom på dagen er det faktisk mange som gjør, med stor suksess. Nettopp for å tvinge kroppen til å bruke reservetanken litt hver dag. Det kalles oftest "periodisk faste", tror det finnes noen tråder her inne om det allerede. Har egentlig stor tro på dette i kombinasjon med lavkarbo, og vurderer å teste en form for slik faste selv etterhvert, sånn bare for å ha testet det. På "ekstrem" lavkarbo hvor du uansett er i ketose hele døgnet tror jeg ikke dette har så mye for seg egentlig, er hardt nok for kroppen å gå over til å bruke fett som hovedenergi, til at det virker fornuftig for meg å fylle på energi så sjeldent i tillegg.
Med sukker mener jeg den typen sukker som alle karbohydratene du spiser blir omgjort til i kroppen. Som jeg skrev kommer det an på hvor sensitiv kroppen din er, og hvor mye sukker/karbo du spiser. Er ikke slik at sukker nødvendigvis er så forferdelig mye "verre" enn andre karbohydrater når det gjelder å holde seg i ketose heller da. Fordelingen og total-GI på måltidene kan ha litt å si, men karbo er karbo (sånn stort sett). Har du en grense på 20g og spiser alle disse i form av sukkertøy blir det jo ikke plass til grønnsaker og meieriprodukter da, så det bør uansett unngåes.
Etterhvert som kroppen blir flinkere til å bruke ketoner som energi, opplever mange at de blir mindre sensitive enn de var i begynnelsen, og kan spise mer karbo per måltid. Når kroppen blir vant til å bruke ketoner og stoler på at du gir den energi fra fett og protein så det holder i massevis, blir den mindre "karbosulten". Sånn som vi lever i dag er jo de færreste kropper noe særlig trent på å bruke ketoner som energi og får litt "panikk" i begynnelsen, selv om det egentlig er helt naturlig. Størrelsen på "reservetanken" kan jo fort bety liv eller død i naturen.. Så kroppen vil helst ikke frigi drivstoff av den med mindre den må, og stoler på at den ikke kommer til å trenge den for å overleve.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
