Jeg leser og leser for å hente inspirasjon og oppmuntring og er så imponert over alle dere flinke folk. Selv roter jeg bare for tida, begynner hver dag friskt og optimistisk på lavkarbo og har innen kvelden kommer tryna ettertrykkelig igjen. Hver dag i noen uker nå, i starten tryna jeg i det minste på lavkarbo, nå er det karbokjøret for alle penga. Jeg innser at jeg nok er en smule spiseforstyrra, men klarer ikke å gjøre noe med den innsikten. Og så VET jeg jo at når jeg bare har klart meg noen dager på lavkarbo, så roer alt seg. Men nå sliter jeg altså med å komme dit.
Og hva jeg vil med denne tråden må da gudene vite, for jeg vet at det bare er meg selv som kan gjøre noe med meg! Men kanskje noen andre har det på samme måte? Hva gjør vi for å klare å komme ordentlig i gang?!
Har du lest boka ketolysekuren? Det er mulig å bli forvirra av å kun lese her inne siden ikke alle følger samme opplegg.Når du føler deg trygg av kunnskap er dt en ide å planlegge hva du skal spise på forhånd.
Det jeg som regel gjør feil, er å ville så alt for mye og gjør alt for mange og store endringer på en gang!:o
Men man lærer på veien!
Akkurat nå har jeg bare som mål å lære meg å ikke bevisstløst dytte i meg maten min mens jeg gjør noe annet, for meg vil det si å kutte ut å spise frokost og lunsj forran pcen!:p
Kanskje ikke store greia, men jeg håper at ved å bli mer bevisst maten jeg spiser, vil selve matinntaket på sikt også bli bedre!
Etter jul tenker jeg å inngøre en ny livsstilsendring! Ingen bevisstløs spising forran tven!;)
Det kan ta 3-5 år å endre en vane!:eek: Mye jobb mao!:eek:
Ja, det er sånn jeg må tenke, vet jeg. Først kutte ut tøyset, om nødvendig ved å ikke ha med penger på jobben så jeg kan kjøpe meg wienerbrød og smågodt...
Jeg vet ikke hvordan lavkarbokostholdet ditt er, men høres ut som ketogen kost siden det vil roe seg etter noen dager. Så hvis duvskal i ketose, er rådet mitt å ikke være gniten på maten og fettet, men selvfølgelig holde regnskap på karbene. Spis mer en nok av de lovlige varene.....fett, kjøtt, fisk, egg, bacon osv. Når du har kommet i ketose og søtsug/sult har avtatt, er det dags å holde tritt på inntaket hvis ikke dette regulerer seg selv. Spis deg mett og god og IKKE gå sulten:)
Har vært der. For meg så hjalp det å ta noen måneder der jeg bare spiste helt etter innfallsmetoden, og så lyttet jeg veldig etter kroppen. Den fortalte meg noe om full av gass, den fortalte meg noe om magesmerter, den fortalte meg noe om oppfarenhet, den fortalte meg om at jeg aldri var fornøyd, alltid sulten og lyst på mer. Jada, jeg la på meg en god del de månedene, men jeg fikk kjenne godt på hvor dårlig vanlig mat var som brennstoff for meg.
Så bestemte jeg meg for en dato, og så motiverte jeg meg opp til den datoen, handlet inn riktig mat, fant fram oppskrifter og begynte å planlegge. Når den mandagen endelig kom, var jeg kjempeklar.
Nå har jeg slitt meg gjennom hodepine og karboabstinenser, begynner så vidt å venne meg til den nye måten å få energi på, men alle mageproblemene var faktisk vekk etter bare noen dager.
Ja, der ser du. Kjenn på alt sm skjer i kroppen og kjenn hvor unødvendig det er, men ta den tiden du trenger, slik at du lengter etter å komme igang, og at du lengter etter kroppen din skal få det bedre, fordi det får den. Det vet du!
Jeg ville ikke anbefale deg å bevisst gå tilbake til høykarbobonanza. Alle ulempene ved det er du nok allerede veldig klar over. Du vil bare ha en lengre vei å gå når du starter opp igjen:confused:
Jeg er selv en overspiser. La på meg svimlende 6 kg på en mnd:eek:
Eneste måten jeg klarer å hanskes med det, er å holde meg vekke fra høykarbo. Det er mange faktorer som kan spille inn.....insulin og blodsukkersvingninger, følelser (som gjerne blir forsterket ved blodsukkersvingninger), stimulering av lystsenteret i hjernen mm. Men alle disse faktorene er jo styrt av karbohydrater, så da er den logiske slutningen min at det er lurt å kutte det ut:p Når man har eliminert virkningen som insulin/blodsukker har på overspisingen, er det lettere (synes jeg), å jobbe med det som har med spisevaner å gjøre (som dette med å spise forran tv/pc hvor man ikke er bevisst at man spiser) og spising som er følelsebetinget ( er jeg faktisk sulten nå eller er jeg trøtt, kjeder meg, ensom osv). Og det er vel tross alt bedre å overspise litt på lavkarbo enn noe annet hvis det først skjer?
Hvis du har lett for å ryke på wienerbrød og lignende når du er på farten, så er det viktig og alltid ha noe lavkarbo i vesken/lommen som du kan putte i deg, og sørg for å ikke være sulten. Skal du avgårde på ett eller annet, så forsøk å spise på forhånd:)
Høykarbobonanza var et dekkende ord!
Ja, jeg er naturligvis også en overspiser, og jeg vet at det er mye mer under kontroll med stabilt blodsukker. Så jeg må komme meg dit igjen! Mystisk at det skal være så vanskelig.
Ikke meningen å være bessevisser på noen måte. Jeg bare vet at det er så mangen som er motivert til å begynne veldig ofte, men går på en smell utpå ettermiddag eller kveld. Og det er gjerne ikke motivasjonen og ønske om å gjøre det som er problemet, men selve gjennomføringen.....? Var iallefall slik jeg oppfattet det:)
Ønsker deg lykke til! Vi er flere som sliter med det samme:p
Jeg tror ikke jeg skal anbefale høykarbo, men meg hjalp det å komme skikkelig ned i materien. Nå spiser jeg regelmessig og får ikke sånne kick. Og da kommer motivasjonen liksom av seg selv.
Ny dag, nye muligheter! Krøllerellerei gav meg mye å tenke på i går kveld. Jeg har jo spist og spist en stund nå, på lørdag tok jeg den helt ut med croissanter, marmelade og kaffelatte til frokost, smågodt til lunsj, pizza og chips til kvelds. Alt det man drømmer om og har lyst på konstant, men uten å bli lykkeligere av det! Hele siste uka har jo vært sånn egentlig. Og mer og mer miserabel har jeg følt meg. I tillegg til at ei bukse har begynt å stramme igjen. Satt og tenkte på og kjente på følelsen av oppblåst mage, å være kvalm når man legger seg og mett men fysen når man står opp, tung i hodet og premenstruell så det holder. Og fikk en slags åpenbaring om at NUH må det være slutt! Det kjentes godt å stå opp og å droppe frokosten, nå har jeg brunsja med speilegg, stekte tomater og stekt gullsalami og skal følge Simbas råd litt: spise meg skikkelig mett!
Superklem til Hengemyra! Diggbart nick forresten.
Du må bare klage her når det butter på, helst før du putter noe som bare gjør deg ikke-godt i munnen! Spør først liksom! Jeg heier på deg!
Dere som sliter med kvelds/ettermiddagssprekker ... det kan ikke hjelpe med kromtilskudd og kanel? Begge deler jevner ut blodsukkeret, og på den måten demper suget.
Snart i havn på dag to på skinner, og da roer endelig lystene seg litt. Kombinasjon av blodsukker, stigende selvtillit og mye annet sikkert.
Måtte riktignok ty til läkerol i dag, men tror ikke det gjør noe for meg. Med sår hals måtte jeg simpelthen ha noe å suge på.
Gud, dette er deilig. Tilbake til ro i sjela og fysesenteret i hjernen! Nå går det i vanlig LCHF-mat, med mandler, avokado og brie som kosemat. Måtte det vare.
Dag fire og jeg slapper snart av. Har nok ligget på 15-25 g kh disse dagene, må innrømme at jeg aldri blir enig med meg selv om hvor mye/lite jeg skal ha. Hovedpoenget mitt er jo egentlig å holde meg unna mat som trigger lystsenteret, så jeg er forsiktig med lavkarboknekkebrødene mine også.
Jeg tror faktisk jeg blir unødvendig sulten om formiddagen av frokost klokka sju. Jeg er ikke sulten så tidleig på dagen, men spiser jo frokost med familien. Og blir sulten igjen mellom ni og ti, og så er det lunsj halv tolv. Etpar ganger denne uka har jeg erstatta frokosten med kaffe med litt fløte, og da blir jeg faktisk mindre sulten utover dagen. Akkurat som at den tidligfrokosten setter i gang noen prosesser i kroppen.
Om en dag eller to skal jeg sjekke om den buksa som var for trang i forrige uke har blitt litt romsligere igjen!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
