Nephrania sa for 13år siden:

Leser hvor viktig det er å få i seg nok fett på et lavkarbo kosthold. Og at hvis vekten stagnerer bør man sørge for å få i seg mer fett. Men hvorfor det? Skjønner at man må få energi annet steds fra når man spiser lite karbo, men skulle man ikke i teorien gå mer ned i vekt om man spiser både lite karbo og lite fett?
Er det sånn at fettet øker forbrenningen på noe vis?
Noen som kan forklare meg dette?

Newstart sa for 13år siden:

Man ødelegger kroppen hvis man verken spiser fett eller karbo. Kutter du på fettet vil kroppen gå over til å spare istedenfor å miste kg. Derfor må du pøse på med mer fett hvis det blir for lite. Kroppen krever fett for å klare å forbrenne fett.

Gerd sa for 13år siden:

Fett øker kroppens fettforbrenning. Og metthetsfølelse.

Jeg har gått på Ketolysekuren, lite karber og nok fett. Men jeg har aldri pøst på med fett, bare passa på at jeg har spist nok til hvert måltid, slik at jeg holder meg mett til neste måltid. Jeg har ikke vært redd for å spise fett. Velge de feteste matvarene og tilsette litt ekstra i sauser, gryter, supper. Hatt olje på salaten osv osv :ja:
Men maten har aldri svømt i fett.

I starten syns jeg det var rart å spise såpass fet mat, var jo vandt til magert....
Men det går seg til :ja:

Simba1 sa for 13år siden:

Det kan nok bli for mye fett også, når man skal ned i vekt. Tror at mangen går litt i "fettfellen" og med den konsekvensen at vekten står stille. Men det er jo ikke så rart når man alltid hører at man skal spise fett,fett og atter fett. Tror det er viktig og nyasere dette litt. Noen har rett og slett problemer med å spise fett, og trenger tips om hvordan de kan øke mengden. Andre har slett ikke problemer med det (som undertegnede) og må kanskje erstatte en del av de fettrike produktene (fløte,rømme bacon, majones, oster....osv ) med proteinkilder som kjøtt og fisk, og godt med grønnsaker. Spise seg mett på fett kan fort bli en kaloribonanza! Og selv om man egentlig skal kunne slippe å telle kalorier, så forutsetter det at apetitten regulers automatisk. Men det er ikke tilfellet med alle. Spiser man egg, fet fisk, velger entrecot og nakkekoteletter forran indrefilet, steker/baker med litt smør/olje så er man langt på vei (tror jeg....men jeg har ikke alltid rett). Så kan man la kaloribonanzaene med masse rømme og fløte og div være forbeholdt kos, ikke leve slik hver dag.
Jeg sier ikke at man ikke kan spise LITT,jeg bare tror at det fort kan bli for mye.

Dette er iallefall MIN erfaring, men jeg eier ikke sanheten:)

Nerthus sa for 13år siden:

Det jeg har erfart er at om man spiser for mye fett (les energi), går man ikke ned i vekt (gjelder ikke alle, vi har så forskjellig nivå på inntak), men det er helt utrolig at man ikke går opp når man spiser så lite karbohydrater som jeg gjør - men MASSE fett!

Dette har lært meg at jeg vet hvordan jeg skal holde vekten når jeg har nådd målet ;)

Charlott sa for 13år siden:

Hva definerer du som mye fett, Nerthus?

Når jeg gikk ned på det meste spiste jeg 200-250 gr fett jeg, dèt syntes jeg var mye, men ned i vekt gikk jeg som bare det ;)

Simba1 sa for 13år siden:

Siterer Nerthus:"gjelder ikke alle, vi har så forskjellig nivå på inntak"

Det sier meg ikke så mye at du spiste 200-250 gr fett (jeg regner med du mente per dag), annet enn at det er mye fett:). Sier ikke noe om proteininntak, aktivitet, BMR eller DITT stoffskifte i sin helhet. Sier heller ikke noe om vektnedgangen skyldtes mye muskeltap eller ei, eller startvekt og oppnådd vekt. Regner med du spiste annet også. Så hvis man regner på det så er 250 gr fett ca 2250 kcal? Så kommer proteinene....La oss si vedkommende ønsker seg ned i 75 kg (en gitt vekt....) og burde ligge på hvertfall 100 gr protein pr dag (gjerne mer), så blir det rundt 500 kcal, Da er vi oppe i 2750 kcal for dagen (+ grønnsaker og salat) og det er langt fra alle som går ned i vekt på dette inntaket.

Så jeg er av den oppfatning at fett er ikke farlig, det er faktisk livsnødvendig, men det inneholder også MYE kcal. Dermed må man nødvendigvis være litt bevisst på fettmengden om man trenger å skjære ned på kcal for å oppnå vektnedgang. Kutter man for mye på proteiner, vel så går det fort utover muskelmasse....og det er vel ikke ønskelig.

Vi er alle forskjellig, derfor gjelder ikke regelen om "å pøse på med fett" for alle:)

index sa for 13år siden:

Ikke bland kalorier inn i dette da! Lavkarbo er ikke kaloribasert, her er det helt andre prinsipper som gjelder..

VSB sa for 13år siden:

Men for oss som har forstyrret sult/metthetsfølelse så må man være seg dette litt bevisst også.

Carisma sa for 13år siden:

Tvert i mot! Man kan føle man overspiser i starten, men det regulerer seg etter en uke eller tre. Å begrense kaloriene pga dette kan føre til at man bare vedlikeholder problemet. Jeg har forsøkt begge varianter.

Cherry sa for 13år siden:

Noen ganger må man faktisk passe på kaloriene også.

Cassandra sa for 13år siden:

Alle er da vitterlig ikke like, noen MÅ faktisk passe litt på kaloriene også.

Carisma sa for 13år siden:

Men man bør gi kroppen en sjanse til å egenregulere før man kutter ned, ikke begynne med kalorirestriksjon fra dag en som mange desverre gjør.

Yrla sa for 13år siden:

Fett er ikke magisk. Om du ikke får i deg energi nok fra fett eller karbohydrater må kroppen bruke protein til energi. Det er belastende for kroppen fordi det er tungvint. Proteinmodifisert faste er en skadelig måte å slanke seg på, særlig i lengden. Advarsel. Man vil føle det er usunt. Alt går tregt fordi energien ikke er lett tilgjengelig. Det blir som å faste. Jeg merket litt av det i begynnelsen av omlegingen til ketolys fordi jeg var forsiktig med fettet av redsel for å gå opp istedetfor ned. men jeg fant ut at jeg ikke gikk opp selv om jeg spiste mer fett. Men kalorier har jeg telt bestandig, jeg må det for å være så tynn som jeg vil være. Men å telle kalorier når man skal ned mange kg er helt poengløst. Det er eventuelt på slutten, om man vil bli tynn at det kanskje må til.

BenteR sa for 13år siden:

For min del så mener jeg det er viktig og få i seg godt med fett når man er under 72 karbohydrater til dagen, spesielt i starten når kroppen skal lære og ommdanne fett til energi i stedet for å bruke karbohydrater til energi.
Når kroppen har tilpasset seg kostholdsendringene, så bør man gi det litt tid før man eventuelt begynner og begrense på ting eller telle kalorier.
Det kommer senere HVIS man ikke får den ønskede vektnedgangen.

For min del vil jeg si at om jeg spiser for mye fett, så kjenner jeg det. Jeg blir for mett, rett og slett.

Cassandra sa for 13år siden:

Ja absolutt, det er jeg helt enig i. Men å si at ingen trenger å følge med på kaloriene noensinne på lavkarbo er ikke riktig. Noen som har prøvd dette lenge, latt kroppen justere seg selv trenger å titte litt på kaloriene og for å gå ned, slik er det bare.

Alynna sa for 13år siden:

Å gå på et kosthold der man i hovedsak får energi fra proteiner blir etterhvert en ekstrem belastning på nyrene.

Jeg vil si at en moderat linje med kaloriunderskudd er det som virker (kalorier inn, minus kalorier forbrent, bør gå i negativ retning - gjelder på alle dietter)

Om kroppen føler at den er mett og fornøyd så er den en langt mer effektiv fettforbrenner enn om den tror den må spare. Dette har imidlertid ikke så mye med "kunstig" sult skapt av følelsesmessige problemer o.l. Så om man fortsetter å dytte på et lass med kalorier etter at kroppen har fått sitt så bør man kanskje søke råd hos lege/psykolog. Det fine med lavkarbo er i alle fall at man slipper å føle seg underernært/sliten fordi man har spist for lite i forhold til kroppens normale behov.

Det kjennes bedre for meg om kroppen brenner mye fett og jeg inntar litt færre kalorier enn det jeg forbrenner, enn om jeg sultet meg og kroppen kompenserte ved å gå på "sparebluss".

F.eks. synes jeg det er lettere å ha et opptak av kcal som ligger på 1800 eller så, og forbrenne 2300, på et ketolysekosthold, enn å spise 1300 kcal på Grete Roede mens kroppen ikke makter å forbrenne mer enn 1800, om du skjønner :)

Det er lurt å ikke spare på fettkaloriene de første ukene for å få kroppen til å omstille seg til å bli en god fettforbrenner.

Ellers vil jeg si at en kombinasjon av fet fisk/kjøtt, og grønnsaker som tar opp mye plass, med fiber osv. holder meg mett lenge, fordi det gir god langsom energi og fyller magesekken.

shailene sa for 13år siden:

Enig med dette, samme som jeg har erfart. Bra skrevet! :)

Simba1 sa for 13år siden:

Jeg må bare få si at jeg ikke på noen måte antyder at man hovedsaklig skal leve på proteiner. Jeg sier at når så mye som 2250 kcal for dagen kommer fra fett, så har man mer enn nok slingringsmon der til å kutte mye kcal fra den energikilden. Oppgav som eksempel et kosthold med 100 gr proteiner per dag. Hvis jeg da kuttet 1000 kcal per dag i form av fettkilder, så kan du fremdeles ikke si at jeg anbefaler et kosthold basert hovedsaklig fra proteiner??

Simba1 sa for 13år siden:

Jeg er fulstendig klar over hvilken prinsipper som er gjeldende for lavkarbo. Jeg har levd lavkarbo siden starten av 2005 og tatt av 45 kilo som følge. Har prøvd og feilet og lest....og lest, fått hjelp av både Hexeberg og Lindberg. Det er en gang sån at mangen er nødt til å ta kalorier med i betraktning når de skal ned i vekt. For noe regulerer kaloriinntaket seg automatisk, for noen gjør det ikke det.
Vi fungerer alle forskjellig, og det som fungerer for deg fungerer ikke nødvendigvis for alle andre:)

Men jeg er åpen for kilder som kan lære meg noe annet......

index sa for 13år siden:

Javel sjef!:D

Jeg føler bare at enkelte her blander inn gamle sannheter om slanking og diett i lavkarboen, og da kan ting fort bli veldig feil. Men da får jeg fortsette med det som fungerer for meg, så kan du fortsette med ditt. Og så skal jeg prøve å ikke motsi deg igjen...:rulleøyne

Yrla sa for 13år siden:

Charlott sa for 13år siden:

Synes det har blitt et voldsomt kalorifokus her jeg.

Jeg kunne spise 3000-3500 kalorier pr dag og ned i vekt gikk jeg som bare det.

Min teori er at mange av oss kanskje TRENGER så mye for å gi kroppen nok til å rette opp i ubalanser.

Så, å si at ca 2250 kalorier fra fett er særdeles mye for en som ikke trener masse, er totalt feil i mitt tilfelle.

Vi er ulike, å niholde på kaloribegrensninger er for meg en "gammel", og unødvendig, måte å tenke på.

Ligger jeg særlig under 1500 kcal pr dag, går jeg definitivt IKKE ned.

Nephrania sa for 13år siden:

Takk for mange gode svar. Jeg får bare prøve meg fram og se hva som funker for meg. Har bare gått på lavkarbo i to uker. Første uka lå jeg på 30-50 g karbo per dag og spiste masse fett. Da gikk jeg ned 2,5 kilo. Andre uka økte jeg karboinntaket til rundt 100 og spiste litt mindre fett. Da gikk jeg opp 0,5 kilo!

Så den teorien om mye fett de første ukene virker fornuftig. Slik at kroppen kommer ut av gamle vaner med lite og mager mat som igjen gir lav forbrenning.
Så må man kanskje regulere fettinntaket etterhvert, hvis man ser at vekta stopper opp.

Yrla sa for 13år siden:

Nja, det er vann du mister første uka fordi karbohydratlageret tømmes. Dette skjer uansett hvor mye fett du inntar.

Simba1 sa for 13år siden:

Er jo godt at folk er engasjert her inne:)

Jeg er ingen "sjef" og man kan godt "motsi meg", for som jeg ofte sier: Jeg eier ikke sanheten. Men man kan jo begrunne HVORFOR man er uenig, da blir jo debatten litt mer konstruktiv:)

At det skulle bli kalorifokus, var jo ikke meningen. Poenget var at anbefalingen om å "pøse på med fett" er relativ og gjelder ikke alle (dog jeg er enig at når man starter opp med ketogen kost, så er det en fordel om man gjør det i begynnelsen for å kikckstarte fettforbrenningen og holde seg mett og god til man er godt i gang med ketose). Og å "pøse på med fett" er en litt dårlig måleenhet:D

Synes det er litt rart at folk lar seg provosere sån av at folk er forskjellig. Jeg har jo aldri gått til angrep på noens kosthold, og har full respekt for deres måte å leve lavkarbo på. Lavkarbo kommer i mangen varianter og er ikke ÈN kostholdsfilosofi

Yrla sa for 13år siden:

"Å pøse på med fett" har ingen lavkarbo-ekspert noen gang uttalt. Det er de som mislykkes som har ment det utsagnet var stas å følge. Men fornuftig?kremt

index sa for 13år siden:

Nå ble jeg ikke spesielt provosert da:D. Men ellers så er det lett å provosere/bli provosert på nettet, når man ikke har kroppspråket å forholde seg til blir gjerne ting oppfattet på en annen måte enn det var ment. Jeg oppfattet ditt innlegg som "dette har jeg holdt på med i 6 år, så da kan jeg dette mye bedre enn deg", men du mente det ikke nødvendigvis på samme måte.

Poenget mitt var ellers bare at jeg synes at kaloritelling har fått et litt vel stort fokus her på forumet, all den til all litteratur jeg har lest så langt om lavkarbo tilsier at man skal glemme kaloritankegangen. Men jeg ser jo samtidig at mitt kaloriinntak har gått ned på lavkarbo kontra tidligere høykarbo, disse usunne karbohydratene i sukker etc. inneholder jo mengder av kalorier. Min største utfordring ligger i å få i meg nok fett, og jeg ser overhode ikke noen fare for at jeg skal få i meg for mye. Men jeg har ingen som helst planer om å begynne å telle kalorier, det har jeg gjort i alt for mange år tidligere uten å lykkes.

Min viktigste lærdom etter å ha begynt på lavkarbo er at man faktisk får et utrolig mye bedre fokus og kontroll på hva man putter i seg, og hvilke virkninger dette har på kroppen. Når denne lærdommen har "satt seg" har man plutselig et helt "verktøysett" å bruke for å korrigere vekt, helse og velvære i det daglige liv. man tar kontroll over sitt eget liv på en helt ny måte, og det føles mye bedre og rettere enn noen "vanlig" slankekur! En ny livsfilosofi, på sett og vis...

smgj sa for 13år siden:

Hva som er "riktig" er forskjellig for ulike kropper OG det endrer seg underveis.

Å "pøse på" kan være riktig for mange i en periode. Spesielt de som kommer fra et lavkalorikosthold vil nok ha nytte av så mye fett som de kan tåle i en periode til kroppen kommer ut av lavkalorimodus og over til å forbrenne fett. Av den grunn er det mange nye som får den beskjeden - nettopp fordi det trengs for mange i starten.

Når så fettforbrenningen ER igang må man nok kanskje passe litt på om ikke apetitten/magemålet virker 100% selvregulerende.

Vi må huske at ikke alt man putter i munnen blir forbrent. Alle som har hatt flytere i doskåla har sluppet en god del fett tvers gjennom. ;) (Ikke at det er noe mål - målet må være at kroppen skal utnytte den maten den får, og samtidig ha en god apetittregulering som bidrar til en "frisk" vekt, ikke at maten skal sendes gjennom halvfordøyd.)

Mat virker som kjent heller ikke likt. Mål f.eks opp 300 kalorier fra bacon, 300 kalorier fra sukker og 300 kalorier fra proteiner... Spis dette til lunch i tre dager på rad og kjenn hvordan det virker forskjellig. Og det er uten å ta særlig hensyn til at ulik mat også har ulik mengde fiber som også påvirker metthetsgraden.

Når man stagnerer er det viktig å vurdere hva det er som kan være den enkeltes problem. For noen kan det være apetittregulering, at kroppen må hente seg inn litt (vitamin/mineralubalanser/avgifting), en periode med stress/dårlig søvn eller det kan være at man har glidd ut kostholdsmessig - og trenger å minne kroppen på at det er fett som er brennstoffet. Veldig ofte vil en endring kickstarte igjen... og det kan være veldig mange ulike endringer som kan virke. Også dette er individuelt.

Trur eg.

Yrla sa for 13år siden:

Er ikke enig i at pøse på er noe bra noen gang. Det er overdrivelse og det har ikke kroppen godt av. Om man får fett ufordøyd ut viser det at kroppen ikke takler så mye, og man går ikke ned i fettvekt ved et slikt fettoverskudd ihvertfall.

index sa for 13år siden:

Det jeg har lest av lavkarbobøker så langt tilsier at det faktisk er dette man GÅR ned i vekt av, ikke kalorislanking? Har du prøvd dette selv?

nellie sa for 13år siden:

Uansett hva man spiser så går man ikke ned med noe slags overskudd. Enkelt og greit. Går man ned når man "pøser på" med fett, så forbrenner man fettet. Også ganske enkelt og greit:) Det som ikke er enkelt og greit er jo hvor mye hver enkelt klarer å forbrenne.

Det er ikke KJEMPEmange her inne som kan fortelle om at de spiser 250 gram fett, fornuftige mengder proteiner og raser ned i vekt. Noen er heldige sånn.

Derfor er "pøs på" et ganske vågalt tips å gi. De fleste kan ikke PØSE PÅ.
Men så er det ikke så mange som føler det er naturlig å spise så mye fett heller. Det holder i lange baner å spise naturlig fet mat og i de tilfellene man ikke gjør det supplere med fet saus/tilbehør.

nellie sa for 13år siden:

Synes litt synd på kaloriene som får så mye kjeft og pes her.:o (Synes det er morsomt å telle kalorier jeg. Proteiner og fett og karbohydrater og alt. Telle, telle, telle.) Kalorier er jo bare ENERGI.

Skjønner at mange har veldig mye i mot det fordi at de føler at kaloritellingen ikke har gjort dem noen tjenester i fortiden. De er absolutt ikke noe man bør henge seg opp i, noen gang. Men det skader ikke å ta en dag i ny og ne med telling, bare for å se hvor mye man faktisk får i seg av hva på en typisk dag.

index sa for 13år siden:

Nei, og jeg er en av dem. Jeg skal heller ikke så langt ned at jeg har behov for ekstreme tiltak. Derfor bruker jeg tid på å gå ned sakte og rolig, med nok fett og passe mengde proteiner. Kalorier gir jeg blaffen i. Men jeg har tro på Skaldemans teorier når det gjelder kraftig overvekt, og hva som skal til for å forbrenne mengder med fett. Som han sier så har han opplevd å gå opp i vekt med et strengt fettfattig høykarbo kosthold på under 1000 kcal, mens kiloene formelig raste av med et fettrikt kosthold på over 4000 kcal. Så ting er ikke alltid så enkelt som pluss og minus, man må forstå litt av prosessene som foregår i kroppen også. Kroppen lagrer ikke overskuddsenergi fra fett så lenge insulinnivået holdes lavt, det er karbohydratinntak som stimulerer til økt insulinproduksjon og derved lagring av overskuddsenergi. Fettinntak derimot, øker forbrenningen også av eget kroppsfett.

nellie sa for 13år siden:

Det siste du sier her det er nok også veldig individuelt!:) Nei, man legger kanskje ikke på seg av å spise mer fett enn man forbrenner, men det er ikke alle som opplever at ekstrafettet brukes til å øke forbrenningen av eget fett. Hadde det vært så enkelt, så hadde det jo vært.. Eh.. Enkelt. Og det er det ikke ser vi støtt og stadig her på forumet!:)

Jeg opplever ikke å gå noe særlig ned i ketose, men øker jeg karbohydratene og passer på kaloriene (da snakker vi ikke ned i 1200 altså. Holder lenge å gå ned i rundt 1800.) så går jeg ned så flott så. Prøvde Skaldeman fakir - gikk ikke ned en dritt. Spiser 50-70 karbohydrater om dagen - går ned.

index sa for 13år siden:

[quote=nellie;1254387]Hadde det vært så enkelt, så hadde det jo vært.. Eh.. Enkelt. Og det er det ikke ser vi støtt og stadig her på forumet!:)
[quote]

Det er jo ikke enkelt når flertallet heller velger å telle kalorier i stedet for å stole på lavkarboteoriene som blir presentert! Når det er sagt, så er det klart at folk er forskjellige. Så man må finne det som fungerer for seg selv over tid. Mitt litt uklare poeng er at man ikke kan kutte ut karbohydrater og samtidig være forsiktige med fettinntaket, noe skal man jo leve av. Det er ikke lett å spise for mye fett sånn sett, da blir i alle fall jeg både mett og uvel. Men får man i seg for lite fett derimot, oppnår man bare å skru ned forbrenningen og redusere enerinivået. Og det ønsker vi vel ikke?

Carisma sa for 13år siden:

Før kaloritellingsregimet tok overhånd her inne var det faktisk slik de fleste gikk ned i vekt. Se gamle innlegg under skaldeman f.eks....

nellie sa for 13år siden:

Nå er det ikke snakk om for lite fett da!:) Folk flest forsker og finner ut hva som passer for dem. Ser ikke at det skal være noe dårlig. Fungerer ikke teoriene så må de jo på en måte gjøre noe med det.

Hvilke teorier er det som sier at fettet man ikke forbrenner på vanlig vis brukes til å øke forbrenninga?

Den første runden jeg hadde med Ketolyse innbildte jeg meg at jeg måtte pøse på. Så jeg spiste VELDIG mye fett. Mye mer enn jeg trengte. Lagde fete middager og helte over en kjele med smør. Gikk selvfølgelig ikke ned på dette. Ser folk bruker "man kan ikke spise mer fett enn man trenger, for da blir man uvel." som et sånt sikkert argument. Vel. Det finnes folk som kan spise ganske for mye fett uten å bli noe særlig hverken uvel eller kvalm av det.

nellie sa for 13år siden:

Ja, jeg var her inne før den tiden vettu.:) Den tiden man nesten ble kastet ut for å nevne ordet kalori og de som mente lavkarbo var så mye mer enn de ketogene retningene stadig måtte forsvare sine valg og meninger.

Hvor er alle disse folka nå? Har ALLE latt seg hemme av at enkelte teller kalorier?

nellie sa for 13år siden:

Ser forresten veldig mye sutring over kalorifokuset her, i det siste. Kan ikke noen ta ansvar da? Start en tråd, spis 250 gram fett om dagen og vis suksessen. Tror ikke det er så veldig mange andre måter å endre det på.

Yrla sa for 13år siden:

Nei, selvsagt har jeg ikke prøvd selv å overdrive fettinntaket sånn at jeg bæsjer fett. Er ikke dum heller. Å si at kalorier ikke har betydning er jo å gå i en felle på den andre siden av debatten.

Carisma sa for 13år siden:

Å si at kaloriintak er avgjørende for vektnedgang er i beste fall feilinformasjon. Det viktigste er hvor kaloriene kommer i fra.
Forøvrig er kalori en unøyaktig og dårlig måleenhet.

Lillemy71 sa for 13år siden:

Nok en gang Carisma, det gjelder ikke for alle. Alle er vi forskjellige og kroppen er ikke en vanlig forbrenningsmotor som virker likt for oss alle.

Når det er sagt så er det viktig at nybegynnere holder seg til en filosofi (f.eks ketolyse med passe nok fett) i minimum 3 mnd vil jeg si, dersom man opplever stagnasjon i vekta kan man begynne å se på partystoppere som f.eks kan være for mye mat - eller for mye kcal om man vil :D

Jeg går ikke ned i vekt selv med en perfekt 75-20-5 fordeling med "lovlig" ren mat dersom jeg "pøser på". Du sier at dette skal regulere seg selv etter en stund, vel hos meg har det ikke regulert seg, selv etter 2 år på lavkarbo. Jeg blir ikke stappmett selv om jeg spiser store mengder fett i et måltid og må derfor veie og telle for å ha sjans til å få vekten nedover. Jeg gikk på Skaldeman 50+ (eller fakir om man vil) i 2 mnd og vekta gikk oppover, selv om "alle" sier at det er umulig.

I de aller fleste bøkene jeg har lest (Ketolyse, Skaldeman, Kostdoktor'n, Hexeberg, Lutz m.fl) nevnes det opp til flere ganger at for mye mat/energi/kcal kan stoppe vektnedgang selv om kh-mengden holdes lav (og man spiser riktig) og at det er noe man må være obs på når vekten stagnerer.

MEN det skal presiseres nok en gang at nybegynnere skal overhodet ikke fokusere på kcal kun på riktig mat med riktig fordeling og nok fett må til, men ikke ubegrensede mengder allikevel.

Nerthus sa for 13år siden:

For min del handler det ikke om "kaloritellingsregimet" - det handler om at min kropp ikke naturlig spiser mindre enn den forbruker på lavkarbo slik at kostholdet gir vektnedgang. Jeg synes ikke man skal angripe de som faktisk MÅ redusere kaloriene for å gå ned på lavkarbo, men heller prise seg lykkelig over at man ikke er en av disse...

MIN kropp forbruker gladelig det den får inntatt, og da trenger den ikke forbrenne fett. Jeg spiser jo fremdeles lavkarbo med maks 20 g kh pr dag, og har gjort det i to år. Jeg er svært lei meg for at det for meg betyr et merarbeid i forhold til inntatt mengde, skulle ønske jeg kunne gå like glatt ned bare ved og spise lavkarbo som så mange andre. Når man da i tillegg blir skarpt irettesatt når man deler sin erfaring med andre som sliter med å gå ned i vekt, føler man seg rett og slett "mislykket" på lavkarbo og det er vel ikke meningen? Ta med at min kropp sannsynligvis har hatt noen tøffe runder med slankekurer tidligere og har av den grunn en utviklet evne til å "spare" på energi - eller det kan ha noe med langvarig sykdom å gjøre. Et par diabetikere her inne måler forhøyet blodsukker ved infeksjoner, og da kan man IHVERTFALL ikke pøse på med fett fordi man vil kunne legge på seg om man spiser mye mer enn kroppen forbruker.

Flere lavkarboeksperter nevner at mengde inntak KAN være en stopper for vektnedgang. Lavkarbo er ikke et kosthold der man kan pøse på med mengder med mat. Regelen er jo at man spiser når man er sulten og stanser når man er mett, men ikke alle klarer og finne denne naturlige reguleringen og man må da få slippe og bli "halshugd" for dette! Det betyr ikke at vi som gjør dette "sverger" til kaloritelling, men at vi har forsøkt flere varianter av lavkarbo uten vektnedgangsuksess, og funnet ut enten ved forsøk eller ved tilfeldighet at mengde mat inntatt MÅ reduseres. Jeg HATER at jeg må redusere kaloriene for å gå ned på lavkarbo - beklager virkelig Carisma at det er slik - men jeg kan jo ikke da benekte dette ved og ikke snakke om det når spørsmålet kommer opp, eller la være og veilede utifra min egen erfaring fordi du og andre ikke "liker" at man snakker om kalorier på lavkarbo?

Dette gjelder jo også andre veien. Mange mister helt sultfølelsen på lavkarbo og spiser så lite næring at kroppen går i sparemodus. Det handler om å finne sitt optimale inntak. Optimal ernærings grunder sier jo også selv at det optimale kostholdet er den fordelingen av næringsstoffer vi alle kjenner, SAMMEN med at man spiser så lite mengde som nødvendig for å få NOK av den viktige næringen.

Jeg aner ikke hvorfor "alle" gikk ned så lett på generell lavkarbo uten og måtte kutte kalorier. Kanskje de som ikke hadde vektnedgang på lavkarbo forsvant fra forumet og forsøkte noe annet,fordi de ble så kritisert for å nevne det stygge kalori-ordet? Jeg bryr meg ikke om å lese gamle tråder om temaet, da det for min del er viktigere med min egen personlige erfaring.

En ting vet jeg - vi spiser alle her inne lavkarbo. Vi er alle enige om at det er det optimale kostholdet for hver enkelt, som man kan justere etter eget behov når det gjelder kh-inntak. Samtidig bør man respektere at noen også må "kontrollere" mengdeinntaket fordi det ikke kommer like naturlig hos alle. Ikke tro at vi liker at det er slik. Vi må jo kunne SNAKKE om det selv om verken du eller andre liker at det er slik?

Det handler for min del om respekt for de små og store forskjellene :)

Nerthus sa for 13år siden:

For NOEN er det avgjørende, det og si det du sier er absolutt feilinformasjon siden min personlige erfaring tilsier det motsatte. Ingen regel uten unntak.

Nerthus sa for 13år siden:

For å oppklare: Jeg spiser like mye 5-20-75 fordeling om jeg spiser redusert mengde. Det handler ikke om å kutte kun fettet.

Er ellers enig i at det er svært viktig og ikke kutte både karbohydrater OG fett, det er vel ingen her inne uenige om. Bare ikke tenk da at de som spiser redusert i mengde automatisk kutter bare i fettet.

Yrla sa for 13år siden:

Det er jo ikke enten lavkalori eller høyfett! Ingen med vettet i behold vil si: pøs på ubegrenset med fett, du går ned i vekt likevel! Eller si: lavkalori er en bra måte å fikse overvekt på. Fordi det er moderasjon som er det sunne. Moderat med energi og fett.

index sa for 13år siden:

Det er neiggu ikke lett når så mange her på forumet predikerer at man må passe på kaloriene...

Lillemy71 sa for 13år siden:

Det er ingen som prediker at man må passe på kaloriene, de som passer på kcal inntaket gjør det basert på egne erfaringer. Husk at dette er et brukerstyrt forum og de aller fleste er kun eksperter på eget kosthold og egne erfaringer med vektnedgang. Det faktisk veldig viktig å lese seg opp på relevant litteratur selv og få sine egne erfaringer som amn kan dele og ikke bare stole blindt på et forum. Kunnskap er makt!!!

De gangene det er snakk om å passe på kcal er det som oftest for personer som sliter med å gå ned i vekt (for mye mat er en såkalla partystopper) og da kan mindre mat være en løsning, men som sagt det gjelder ikke for en nybegynner, som jeg har forstått du er ;)

Ser du skriver at kostholdsfilosofien din er fritt etter Hexeberg? Det vil vel si at du kanskje ikke har lest Hexeberg så nøye og ikke følger hennes opplegg slavisk? Det er ofte en feil som nybegynnere begår at de driver på med egenkomponerte opplegg uten å helt forstå prinsippene i et lavkarboregime (evt ketogenkost) og dermed kan det bli både for mye og for lite av f.eks fett og grønnsaker (man må ha nok av de også nemlig). Dersom du er nybegynner les Hexeberg og følg hennes anbefalinger slavisk til du begynner å føle deg trygg på kosten og prinsippene.

Når alt det er sagt ser jeg jo at tråden har sporet litt av ifht hva TS spurt om i begynnelsen, men det har nå vært en interessant debatt, uten alt for mange krasse innspill :D

Til TS, jeg tror du har fått svar på hvorfor du trenger økt mengde fett på bekostning av minket mengde karber?? Hvis du fremdels føler du trenger bedre svar forslår jeg at du får tak i lavkarbobøker på f.eks biblioteket og leser deg opp. Begynne gjerne med Hexeberg, siden det er din filosofi. Har du allerede lest den, les igjen :D

Lykke til :)

index sa for 13år siden:

Jeg har lest flere bøker av Hexeberg, og også Skaldeman. Jeg har stor sans for Skaldemans teorier, men jeg føler at Hexebergs opplegg passer bedre for mitt tross alt begrensede behov for vektreduksjon i forhold til Skaldemans målgruppe. Så jeg trives med mitt Hexeberg kosthold, og føler at jeg har relativt god kontroll på de prosesser i kroppen som styrer vekt og helse generelt. Har til nå tatt av 12 kg, og har 10 kg igjen til målet. Og vekten går jevnt og trutt nedover, samtidig som energinivået har steget betraktelig. Men for all del, om du har bestemt deg for at jeg bare er en tulling som ikke har peiling på hva han holder på med så er det fritt fram for deg å synes det. Jeg blir bare litt provosert når så mange som stopper opp i vektreduksjonen sin blir overøst med råd om å passe kaloriene sine, og for all del ikke prøve økt matinntak for å få fart på forbrenningen igjen. Dette er forskjellig fra person til person, så man bør ikke være redd for å prøve noe som ikke umiddelbart virker logisk. Det er en kjent sak fra lavkalorikurer at kroppen går på sparebluss etter en periode med lite mat, og da kommer man fort inn i en ond sirkel. Da kan et økt matinntak føre til at det løsner, og forbrenninge kommer opp på normalt nivå igjen. Men når dette da av noen blir tolket som en anbefaling til å bare "pøse på" med fett så blir jo alt så feil det kan bli. Jeg snakker kun om virkemidler for å få kroppen ut av sultmodus, og dermed få forbrenningen og energinivået opp igjen. Men enhver er salig i sin tro, jeg har funnet det som virker for meg og kommer ikke til å holde kjeft om det ;-)

Lillemy71 sa for 13år siden:

Og hvor har jeg sagt at jeg har bestemt meg for at du er en tulling som ikke har peiling på hva han holder på med? Jeg beklager at jeg misoppfattet deg som en nybegynner og ville bare gi deg noen gode råd på veien. Innlegget mitt var også i stor grad rettet mot trådstarter som tydeligvis er en nybegynner siden et slikt spørsmål kom opp.

Jeg beklager nok en gang at jeg var så idiotisk at jeg på en fin måte prøvde å gi deg noen råd for jeg misforstod og trodde du var en nybegynner. Jeg skal prøve å unngå det her inne på forumet for det er jo ikke det det er til er det vel??:D

Og hvorfor provoserer det deg, det er jo et velmenende råd og mange som får det rådet, spiser gjerne rundt 3000 kcal dalig (og mer) uten å gå ned og da kan for mye mat være en faktor. De aller færreste her inne anbefaler kcal reduksjon til et spareblussnivå, i hvertfall i de trådene jeg har lest. Til og med Torkil og HExeberg anbefaler en reduksjon i matmengde (eller kcal om du vil) dersom det ikke løsner, men det må ikke til for lite mat igjen. Det er en evig, hårfin balansegang som er individuell.

Du skriver jo selv at alle er forskjellige og at vi må finne ut selv hva som passer oss. Jeg og mange med meg (les bl.a Nerthus sine flotte innlegg lengre oppe) må drive med kcal begrensing for å kunne gå ned og vi har tydeligvis ikke lov å komme med det her på forumet uten at vi provoserer unødvendig - beklager det nok en gang.

De aller fleste som får råd om å kutt ned på matmengden får det på grunnlag av de dagsmenyene de legger ut, mens mange får anbefalinger å prøve med mer mat, mer fett eller riktig forhold mellom fett og proteiner. Det kommer helt ann på hvordan personen spiser, hvor mye man har gått ned, hvor lenge man har holdt på osv osv. Jeg synes de aller fleste råd er gode, men man må jo bruke skjønn og sortere og velge selv hva man skal bruke og bygge egene erfaringer.

Jeg har prøvd det meste og for meg er det kontroll i matmengde det eneste som gjør at jeg går ned, men beklager jeg skal aldri mer si det (selv om det faktisk kan være til hjelp for noen) siden det er så provoserende :D

index sa for 13år siden:

Så så, pust rolig et par minutter nå. Vi utveksler jo bare meninger og oppfatninger her, ingen grunn til panikk. Jeg synes bare det er greit å få diskutert teoriene rundt dette med vekttap, vi trenger da ikke bli uvenner for det;).

Regner med at vi i bunn og grunn er enige om det meste:D.

Lillemy71 sa for 13år siden:

Jeg er helt rolig jeg nå var det vel du som startet med å anta at jeg trodde du var dum for at jeg gav et par råd:D. Provoserende var et uttrykk som du brakt opp i ditt innlegg, virker ikke som om du pustet rolig da du skreiv det innlegget siden du var så provosert mener jeg.

index sa for 13år siden:

Har vært helt rolig hele tiden jeg. Til og med flirt litt for meg selv innimellom:D.

Sånn er det når man kun har det skrevne ord å forholde seg til, ikke kroppspråk eller andre sanseinntrykk. Det som er kanskje ment litt humoristisk blir lett oppfattes som veldig alvorlig om man ikke er forsiktig. Jeg er vant til å frekventere mer mannsdominerte forum, og der er nok gjerne tonen litt røffere. Så jeg bør nok være litt mer forsiktig her skjønner jeg...:cool:

Nerthus sa for 13år siden:

Jeg vedder på at de av oss her inne med laaaang erfaring og myyyye kunnskap om lavkarbokosthold OG som ikke går ned bare ved og spise lavkarbo - ville gladelig BETALT for å slippe og måtte bevisst kontrollere energiinntaket for å gå ned på lavkarbo, det ville ihvertfall jeg!

Så dere som har suksess med å bare telle karbohydrater, nyt det, dere er heldige! Tenk at dere bare kan spise det dere har lyst på og så MYE dere har lyst på til enhver tid. Vekta tusler jevnt og trutt ned. DEILIG!
Send så en tanke til oss andre som må vurdere porsjonsstørrelsen ellers får vi ingen vektnedgang. HVERT måltid må vurderes mengden av, om man da ikke har målt og veid opp noenlunde på forhånd. Det er ikke noen som har "funnet" på at vi MÅ telle kalorier, for min del er to års erfaring nok (mener jeg selv) til å se at det er mengden som stanser vekttap.

Jeg er dessuten enig med Lillemy. Rådene som gis omhandler AV OG TIL kalorier, men like ofte at TS spiser for LITE mat som veldig mye. Prøv og les slike svar uten at irritasjonen over ordet kalorier eller energi kommer i veien for å se hele tilbakemeldingene som gis, så ser du kanskje den balansen jeg og lillemy ser?

Høres jo ut som vi som må passe mengden er totalt idioter som mener ALLE bør passe kaloriene... og oppfattes JEG slik, ber jeg om at jeg får fluksens beskjed via PM eller på andre måter!

Det var alt for nå - tilbake til frokosten :cool: (First price leverpostei med svært lite kh og svært mye god smak i forresten;))

Nerthus sa for 13år siden:

Det er kanskje heller VI som må være litt mer forsiktig med deg, siden du raste litt avgårde og ble ihvertfall av meg oppfattet som personlig fornærmet etter egen tolkning av et innlegg her tidligere? ;)

index sa for 13år siden:

Takk, det kan jeg love deg at jeg gjør! Etter i årevis å ha prøvd å følge med på kaloriinntak, trening m.m. uten at det medfører mer enn mindre bølgebevegelser opp og ned i vekt er det herlig å endelig være inne på noe som fungerer! Spiser meg mett, plages ikke av sug av noe slag (stort sett da) og vekta går jevnt og trutt nedover. Energien er på topp, føler meg ti år yngre allerede! Nesten synd at jeg ikke har hørt om dette før! Så noe godt fører da all mediaomtalen med seg.

Nyt frokosten din du Nerthus, leverpostei er slett ikke dumt det!

smgj sa for 13år siden:

Mannfolk: mye blås og fort over. Iallfall de fleste.

På den positive siden om man skal forsøke å generalisere - så er menn jevnt over dyktigere til å begrave stridsøksen når de har blåst ut. :)

Bare skaff deg en litt mer tydelig "mandig" avatar, så vet vi hva vi skal tro. ;) (

index sa for 13år siden:

Skal prøve å finne meg et barskt bilde til avatar ja! Da legger jeg lista, på en måte...:cool:

Yrla sa for 13år siden:

Å ha kontroll over matinntaket tror jeg de fleste som lykkes i å gå ned i vekt har. Om noen i tillegg regner ut hvilke tall de ligger på betyr ikke så mye fra eller til på resultatet fordi de som ikke gjør det må være enda mer fintfølende på sult og metthetsfølelse for å få i seg passe mengde, i.o.m at de ikke har et kontrollorgan som diett.no som bekrefter deres antakelser om kroppens behov. Det er betryggende å skrive inn på diett.no og vite hvor man ligger. Om man synes det ikke er behov for det, fordi man er trygg nok, fint, deilig for de! Selv er jeg litt lat, så jeg lar diett.no gjøre mesteparten av jobben for meg.

smgj sa for 13år siden:

Vel... jeg vet ikke hvor mange kalorier kroppen min er tilfreds på, jeg. Det tror jeg heller ingen kalkulator vet. Og jeg har uansett absolutt ikke tent å tilbringe resten av livet med telling.... Så jeg spiser når jeg er sulten og konsentrerer meg om å spise riktig, variert og næringstett.

Ja, jeg feiler og går både ned og opp og ned i vekt. Etter det jeg kan se så har det mye mindre med kalorier enn med friskhet, nattesøvn og trivsel å gjøre for min del. Desverre så er disse faktorene mye vanskeligere å påvirke enn å telle kalorier.

Jeg kan tvinge kroppen gjennom å telle kalorier, ja... men det går bare så lenge jeg beholder jerngrepet. (Been there, done that - didn't like it one bit.) Og når jeg da kommer til jul, eller ferie, eller en annen god unnskyldning så raser korthuset. Så jeg er 100% sikker på at veien til vedvarende slankhet for min del må gå gjennom positivt endret livsstil som jeg har lyst til, ikke må tvinge meg til på bred basis.

Yrla sa for 13år siden:

Ja, å holde et jerngrep er litt anstrengende. Jeg gjør det og slipper aldri fordi jeg vil ikke at noe korthus skal rase.Vanens makt er skummelt stor, så å bryte den kan lett bli en liten katastrofe med langvarige virkninger.

Carisma sa for 13år siden:

Da vil jeg kanskje si at problemet sitter et helt annet sted... hva om noe tvinger deg tl å bryte vanen? Noe utenforstående du ikke har kontroll på?

Charlott sa for 13år siden:

Samme her :)

Yrla sa for 13år siden:

Simba1 sa for 13år siden:

Jeg tror mangen på lavkarbo ikke er klar over hvor mye energi (kcal vekker tydligvis mye følelser hos folk som tidligere har talt kalorier på høykarbokosthold:p) de får i seg på lavkarbokosthold. Mange ligger langt lavere på energi enn de anntar de gjør. Man tror gjerne man får i seg kjempemye på grunn av at man spiser så mye fetere mat enn tidligere.
Da jeg først startet på lavkarbo, så var det liksom som jeg lå på sofaen og stappet i meg fett og raste ned i vekt uten så mye som å bevege en finger. Jeg talte IKKE kalorier! Ettersom årene har gått, så har det blitt vanskligere og vanskeliger å få vekten til å gå ned. Og det ser jeg er en gjenganger her på forumet. Jeg tror det er en enkel forklaring på det. Når vi startet med dette kostholdet for mangen år siden, så hadde vi lest en bok eller flere (og ingen av dem anbefaler å la maten bade i fett så langt jeg har fått med meg, annet enn de første par ukene) om en og annen lavkarboretning. Så valgte vi en som vi fulgte til punkt og prikke (mer eller midre). Fikk litt noia for det var jo såååå mye fett! Men vi lot oss fort overbevise fordi vekta bevegde seg nedover og man følte seg så frisk og fin:).
Så finner man forum som dette, med såååå mangen gode oppskriter. Man finner lavkarbopølse, lavkarboditt og lavkarbodatt, JBKM og fiberhusk man kan bruke i sauser, grøt og bakst osv osv......man blir rett og slett god på å lage lavkarboerstatninger for det meste.

Så merker man at man ikke går ned i vekt:( "Hvorfor går jeg ikke ned? Det gikk jo så bra forrige gang!" Man leter etter partystoppere, man begynner å stresse voldsomt fordi vekten ikke beveger seg, og stresset hjelper hvertfall ikke på noe.....Så lurer man på om man ikke ganske sikkert har insulinressistens eller andre hormonelle problemer, for det leser man masse om her bla. (Jeg har all sympati for dere som faktisk lider av dette, og er glad jeg er av de som slipper å slite med det!)

Hvis man sammenligner kostholdet sitt fra den gangen man hadde lest en teori og fulgte den, med det lavkarbokostholdet man har etter alle de gode idèene man får underveis, så tror jeg mangen vil finne at de inntar mye mer energi nå enn før.

Hvis man spiser ren mat som fete kjøttvarer, fet fisk, egg, bacon grønnsaker og salat, så holder man seg mett og man får ofte i seg mindre energi enn det man anntar at man gjør. Spiser man derimot rømmegrøt, lapper, vaffler, masse rømme- og fløtesauser, oster osv.....så får man en mye høyere energitetthet enn det man gjorde da man først startet, og jeg tror mange ville fått seg en overraskelse hvis de regnet på det:D

Back to basic tror jeg er et godt tips. Som andre har sagt før meg her: Finne en kostholdsfilosofi og holde seg til den. Så kan man glede seg til alle de gode "lavkarboerstatningene" når man har oppnådd ønsket vekt, og så godt man klarer, holde seg unna det enn så lenge. Jeg kan fint unne meg en ladning med vaffler og krem om kvelden (det er på toppen av det jeg spiser ellers om dagen!) når jeg ikke skal ha vektnedgang. Bare røren inneholder rundt 1400 kcal (1 beger rømme og 5 egg) + krem..ikke noe problem:eek: Men å tro at jeg kan gjøre det hvis jeg skal ned, er litt i overkant optimistisk:p

Dette tok jeg opp med Sofie Hexeberg forrige gang jeg snakket med henne. Og hun har samme oppfatning: Skal man ned i vekt så kan man ikke hive innpå ubegrenset med energi, det sier seg selv.

Jeg anbefaler ikke å sette sammen et "egenkomponert kosthold" ved å plukke opp et tips her og et tips der. Les litteratur, lær, bestem deg og gjennomfør. Og mange av oss som har holdt på en stund kan også med fordel lese en gang til, for man vil nok finne et og annet man spiser nå som man ikke gjorde den gang alt gikk så mye lettere.

Hexeberg sa forøvrig at det ofte er kvinner som får de største problemene når man starter oppigjen.....vi leter etter oppskrifter på god mat, erstatninger og alskens godt (vi er ofte litt gladere i å stå og dulle på kjøkkenet), med den konsekvens at vi får i oss for mye av både det ene og det andre. Menn er som regel litt mer konsekvent. De får et kosthold de skal følge og holder seg til det....uten mye om og men.

Simba1 sa for 13år siden:

Jøsses det ble et langt innlegg:o

smgj sa for 13år siden:

Jupp, det ble det, men jeg tror du har truffet en spiker så det synger.

Mat har utvilsomt mange faktorer... også den sosiale og "kosen".
Godt påvirket av Mark Sisson bak Primal Blueprint er jeg enig i at høyprosessert mat (enten den er hjemmelaget eller om den er kjøpt) gjør det mye enklere å overspise enn "enkel, næringstett mat av enkle råvarer."

Mat skal ikke smake for godt, bare passe godt til at man spiser nok og ikke vemmes over maten. ;) Den veldig gode maten får man spare til lørdag og høytider... (Da jeg vokste opp "fikk" vi ikke smake på julebaksten før juleaften - julekosen skulle skje mellom den 24. og 2. nyttårsdag. Og det var da lenge nok til at småfuglene fikk resten 3. nyttårsdag... :D )

Dietta sa for 13år siden:

Ja det ble det - men det var som jeg skulle ha sagt ALT sammen selv ;)

Nerthus sa for 13år siden:

Enig med det du sier her Simba! Selv om jeg det første halvåret ikke spiste noe som helst "erstatninger" - er jeg enig i at dette er en av de viktigste faktorene for at inntaket øker til mer enn det kroppen har bruk for.
Jeg pleier og si at jeg nå er j.. flink til å vite hvordan jeg skal spise for å HOLDE vekten når målvekt er oppnådd :)

index sa for 13år siden:

Det tror jeg du har mye rett i ja. Kona begynte på lavkarbo sammen med meg, men måtte slutte da hun ikke klarte å venne seg til måltidsammensetningen. For meg har det gått helt greit, selv om menyene mine kanskje er litt kjedelige og repeterende. Jeg merker at jeg ikke er så nøye på hva jeg spiser som jeg var på høykarbo, det er liksom bare drivstoff som må fylles på et par-tre ganger til dagen. Veldig uvant å ikke ha sug etter noe støtt og stadig...;)

.

Yrla sa for 13år siden:

Simba1 sa for 13år siden:

Veldig enig!

Ren mat metter best. Jeg klarer 2-3 kokte egg så er det STOPP!! Men jeg kan lage eggerøre av tre egg og 250 g lavkarbopølse (det er 800 kcal) og litt løk....da er det ikke stopp før det er tomt:p Samme med tyrkisk yoghurt.....4 ss rein er nok, men med litt linfrø og splenda så ryker hele spannet. Tror jeg skal lese litt om PB:)

smgj sa for 13år siden:

Det er en bra webside/blog også. :)

Simba1 sa for 13år siden:

"Finn det som virker og hold deg til det....." sier min kjære far, som i godt voksen alder har tatt av masse. "jada, pappa....jeg vet, jeg vet....men nå skal jeg fortelle om de KJEMPEGODE pannekakene jeg laget i går!":rolleyes: Min far gidder vel ikke stå timesvis på kjøkkene for å prøve å lage pannekaker. Han spiser biffen sin og grønnsakene sine og setter seg fornøyd i sofaen og tenker ikke noe mer over den saken:D

Og det er ikke så helt usansynlig at den pannekakerøren min ble til under en heller kritisk tilfelle av PMS, der suget på noe søtt tok overhånd:p

Simba1 sa for 13år siden:

Har du en link?

smgj sa for 13år siden:

I signaturen min. :)