Er ikke ute etter en ny diskusjon om søtstoffer og hva som er bra og hva som ikke er bra (dette er grundig diskutert andre steder, bruker derfor sukker i eksemplene).
Mitt spørsmål omhandler hva det er som får blodsukkeret til å stige.
Er det slik at hvis man får i seg 1g sukker stiger blodsukkeret like mye som hvis man får i seg 10g? Stiger blodsukkeret saktere om man bare får i seg 1g, men stigningen stopper ikke før den har nådd samme nivå som den hadde fått om du fikk i deg 10g?
Kan denne effekten eventuelt dempes ved å spise fett sammen med sukkeret, eller påvirker alle næringsstoffer blodsukkeret upåvirket av kombinasjonen man spiser? Og til sist - hva er det som påvirker insulin utskillelsen; er det rask blodsukkerstigning eller påvirkes utskillelsen like mye om det er en langsom men like høy stigning.
Et spm til, hvor høy blodsukkerstigning skal til for at man skiller ut insulin? Begynner dette med en gang blodsukkeret stiger noe, eller er det noen terskelverdier?
Å spise fett sammen med sukker sinker blodsukkerstigningen (måltidet får lavere glykemisk indeks/GI), men blodsukkeret holder seg også høyt lengere da. Spiser man rent sukker stiger og synker blodsukkeret veldig raskt (høy GI), med mye fett eller proteiner i samme måltid går både stigningen og nedturen tregere. Men selv om blodsukkeret går raskere ned etter måltider med rent sukker, så holder allikevel insulinet seg høyt lenge etter blodsukkeret går ned. Altså er man fortsatt i "fettlagringsmodus" (insulin lagrer fett) selv om blodsukkeret har gått ned igjen etter sukkermåltidet, derfor er det lite lurt å spise høyfett og høykarbo på samme dag.
For å måle nøyaktig hvor mye insulin som dannes ved å spise en matvare, bruker man noe som kalles insulin indeks. GI gir allikevel en viss pekepinn, men er ikke helt nøyaktig hvis man vil vite hvor mye insulinnivået påvirkes av en matvare. F.eks. har kjøtt og fett GI på 0, men det betyr ikke at kroppen vil produsere null insulin hvis du bare eter kjøtt og fett. For et annet eksempel kan man sammenlikne sjokolade med loff. Selv om sjokolade har lavere GI enn loff, vil den allikevel føre til høyere insulinnivå.
Fett og sukker sammen øker altså fettlagringen hvis man får i seg mer energi enn kroppen trenger der og da, så å sette sammen måltider med lav GI er vel og bra, men hjelper ikke så forferdelig mye dersom man uansett får i seg mer energi enn kroppen klarer å bruke opp. Med tanke på å unngå fettlagring er det best å spise lite fett og moderat med proteiner, selv om dette fører til at maten får en høy GI, hvis man vet man uansett kommer til å få i seg mange kalorier og mye karbohydrater den dagen. Dette er del av prinsippet bak oppkarbing iallefall, hvis jeg husker rett. At hvis man på lavkarbodiett har en "spisedag" i uka (som KAN være fordel ved mye hard trening), må man holde fett og proteininntak lavt den dagen. Er litt usikker på om disse prinsippene gjelder i like stor grad for noen som er vant med å spise mye karbohydrater til daglig, men jeg TROR altså det.
Og ja, mengde sukker spiller en rolle i hvor mye blodsukkeret vil stige. Spiser du 10 gram sukker stiger blodsukkeret mye mer enn hvis du spiser 1 gram, men jeg skal ikke påstå at det stiger 10 ganger så mye eller 10 ganger så fort, for det vet jeg faktisk ikke. Insulinutskillelse henger sammen med både mengde sukker og den øvrige sammensetningen av måltidet, men insulin skilles ut uansett om du spiser litt eller mye sukker.
Kroppen oppfatter hvilken mengde som er i blodet og utskiller hormoner tilpasset det. Selvsagt er det verre med ti gram enn 1. Da blir det høyere konsentrasjon av sukker i blodet og også økt insulin og lagring.Drikker du sukkervann går det raskt i blodet. Om du spiser sukker i et måltid med proteiner og fett som bruker lang tid på å fordøyes i både magesekk og tarm blir total-GI lavere og derfor lavere insulinutskillelse.
Under ca 4.5nmol er insulinnivået lavt - over 4.5 stiger det veldig mye. Akkurat hvor mye ditt nivå er er ikke lett å si, men har du et blodsukker på mindre enn 4.5 så er du nok på et minimumsnivå.
Ved normalt blodsukker (4-5) har en voksen person rundt 4,5-5g glukose totalt i blodet. Glukose er et monosakkarid, som er den aller enkleste formen for sukker (fruktose er en annen type monosakkarid). Andre mer "komplekse" typer sukker være det seg rørsukker, stivelse, eller honning er di- eller polysakkarider. Disse brytes i tynntarmen ned til sin enkleste form, nemlig glukose.
Alle karbohydrater du svelger omdannes mer eller mindre gram-for-gram til glukose. Kroppen har 4-5g glukose (sukker, remember?) i omløp til enhver tid, så om du spiser 10g druesukker (monosakkarid), potet verdt 10g stivelse ("komplekse" karbohydrater), eller 15g honning (ca 10g sukker) ville du opplevd den nøyaktig samme -og ganske betydelige- blodsukkerstigning dersom du som meg hadde diabetes type 1 og ikke produserte noe insulin.
"Komplekse" karbohydrater gir dog en tregere blodsukkerstigning, men om du får i deg samme mengde karbohydrater fra Nugatti og fra potet vil den totale mengden sukker pumpet over i blodstrømmen uansett være den samme. Mat med lav GI (altså tregere blodsukkerstigning) belaster ikke bukspyttkjertelen like kraftig da den har bedre tid på å produsere nok insulin og man unngår at blodsukkeret fyker i været fordi bukspyttkjertelen ikke reagerer raskt nok.
Et lite regnestykke til ettertanke:
I følge Statlige anbefalinger skal jeg som en gjennomsnittlig kar på 26 innta 2500 kalorier om dagen, hvorav 60% skal være karbohydrater. Da jeg har diabetes anbefales jeg å øke denne andelen til 70%. Dette utgjør 2500 * 0,7 = 1750kcal. Et gram karbohydrat har 4kcal, altså er 1750kcal fra karbohydrat 1750 / 4 = 437,5 gram karbohydrat per dag.
Tilbake til det jeg skrev i starten av svaret.
Alle karbohydrater man spiser, uansett kilde, havner i blodet som glukose (eller fruktose).
Man har ved normalt blodsukker ca. 4-5g sukker i omløp.
Staten anbefaler meg et kosthold der jeg skal dumpe HUNDRE ganger mer sukker over i blodstrømmen hver dag enn det som utgjør et sunt, normalt blodsukkernivå.
Nei, blodet inneholder vel ikke fruktose??? Som jeg har skjønt det, brytes fruktose ned i leveren der noe av det blir til glukose som så kan føres ut i blodet.
Fruktosen transporteres i blodet til leveren som bryter det ned, hvordan skulle ellers fruktosen komme seg til leveren? =)
"It has been shown that in estimating fructose tolerance as a test of hepatic function, determinations of blood fructose are much more satisfactory than total blood sugar." (www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1264112/?page=1)
Selvfølgelig. Jeg tenkte litt kort der. Selvfølgelig er det der fordi det må transporteres, men kan vel ikke brukes til noe før det er blitt omdannet.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
