Har slått fra meg karbo- og kaloritelling, og over til å spise meg passe mett på god og variert lavkarbomat. Tipper jeg ligger på 30-50g karbo om dagen - men kalorier aner jeg ikke. Plutselig har jeg begynt å rase ned i vekt. Før var jeg sjeleglad for å gå ned 200g på ei uke, eller bare for å ikke gå OPP, i det siste har jeg gått ned 400g til nærmere 1 kilo i uka. Er ikke det veldig mye når man ikke er overvektig? For å være ærlig har jeg ikke så mye å ta av nå lenger, annet enn noen få "pyntekilo", eller hva det var de ble kalt.
Spiser lavkarbo først og fremst fordi jeg trives med det og har tro på at det er det beste for kroppen, og håper det blir mer som en "bivirkning" å eventuelt gå ned noen få kilo.. Så på den måten er jeg jo glad for å bli kvitt dem, men lurer på om det er bra å gå ned så raskt da. Kan det bety at kroppen min tærer på muskelmassen også? Eller at jeg kommer til å ende opp i "sparebluss" fordi jeg spiser for lite? Eller rett og slett at kroppen ikke ser behov for å spare på disse pyntekiloene? Klarer altså å spise mer hvis jeg burde, tenkte bare jeg skulle teste ut denne teorien om at kroppen regulerer sult og matbehov av seg selv på lavkarbo hvis man slutter å fokusere så mye på mat og spising. Men vet jo at det ikke stemmer for alle nødvendigvis.. Håper noen har innspill å komme med :)
Det ligger innenfor grensa for "sunt" vekttap og er nok ingen krise. Hvertfall ikke hvis det er mellom 0.4 og 1 kg i uka og ikke 1 kg hver eneste uke. Men jeg hadde nok passet på et skikkelig proteininntak hvis jeg hadde gått ned så mye med ikke noe særlig overvekt. For å unngå at muskelmassen tæres veldig på. Litt går det nok ut over den, men det trenger ikke være nevneverdig mye.
Dette med at kroppen regulerer selv forutsetter mye at man spiser nok mat. Spiser man for lite så er det ikke sikkert at man kjenner at det er for lite, hvertfall ikke når man er i ketose, men man kan gå ned selvom man ikke føler seg sulten. Spiser du nok så regulerer kroppen vekta selv, som regel. Men sikkert ikke hos alle.
Alt er relativt, så man må nok bare teste ut og finne ut hva som gjelder for en selv.
Takk for svar :)
Hørt at 1 kilo er "grensa" på hva som er sunt hvis man er overvektig, var derfor jeg begynte å tenke litt på dette.. At grensa kanskje er lavere hvis man ikke er det. Skal passe litt ekstra på proteinene ja! Forsåvidt spiser jeg meg alltid stappmett til middag, så mye fett jeg orker til hvert måltid, men ganske små og få måltider ellers (lite matlyst både før og etter middagen, egentlig). Er ikke slik at ofte jeg går sulten, men kan jo hende jeg i underbevisstheten har spist mindre enn jeg burde siden jeg var redd jeg skulle legge på meg uten all den tellinga.
Vet ikke om jeg er i ketose.. TROR ikke det, men har ikke orket å sjekke heller siden det ikke er noe mål for meg lenger. Har ikke pleid å få sånn supernedsatt apetitt i ketose heller, mer motsatt med alt det fokuset på mat og telling.. Men tror jeg skal sjekke, kan jo ha noe med det å gjøre.
Sannsynligheten for at du skiller ut endel ketoner er ganske stor når du ligger på 30-50 karbohydrater daglig!:) Men det blir jo ikke helt det samme som den 15-karbohydratsketosen da. Jeg opplever at jeg blir mettere når jeg spiser mer karbohydrater enn minst mulig, sikkert fordi at det ikke blir noe fintelling og stress da.
Du kan jo se om vektnedgangen fortsetter også vurdere etterhvert. Føles det bra nå så er det jo ikke noe vits i å sette i gang noen tiltak.. Men da vet du at du kan øke på litt hvis nedgangen fortsetter, da du ikke vil den skal det lenger.
Ja, har sikkert vært i ketose innimellom.. Men før har jeg iallefall ikke tålt mer enn rundt 25-30 gram om dagen før sticksene blir veldig lyse, og jeg spiser definitivt mer karbo nå enn jeg gjorde da, sånn jevnt over. Men har spist lavkarbo lengre nå enn "forrige runde", så kanskje jeg tåler mer nå for alt jeg vet. Får vel sjekke over noen dager og se det litt an da.. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
