Linjemannen sa for siden:
Tenkte jeg måtte skrive det slik for å provosere frem litt debatt, men først litt om hvorfor en bør spise mer karbo.
I midten av juli gjorde jeg to grep.
Jeg la om kostholdet til lavkarbo (ca 30-50 gram pr. dag) og jeg startet med trening. Dette var med utgangspunkt i at jeg lå høyt på blodsukkermålinger og legen mente jeg ville utvikle diabetes 2. Høyt blodtrykk har jeg hatt og blitt medisinert mot i flere år og ca 15 - 20 kg overvekt har vært en del av meg i mange år.
Kosthold og trening gav meg et voldsomt kontant svar tilbake. Formen steg og kiloene rente av. Jeg har tatt av noen og tyve kilo og har ikke planer om å ta av mer. Jeg ser sixpacken min i speilet nå!
:)
Så til overskriften - spis mer karbo.
Hva er det jeg vil frem til? Jo - det skrives mye om trening og lavkarbo. Bjørn Ferry, og Kenn Hallstensen er blant dem som fremholder at lavkarbo og elitesatsning ikke er en problematisk kombinasjon. Jeg skal ikke motsi dem - men jeg skal fremføre et argument som har gyldighet for meg og min situasjon og som jeg tror vil gjelde for flere med samme utgangspunkt som meg.
Karbohydrater er det mest tilgjengelige av de drivstoff du kan bruke ved fysisk aktivitet. De korte karbohydratene enda mer så enn de lange. Vel, so what? Jeg trenger dem ikke, de får blodsukkeret mitt i taket, ødelegger ketosen og skaffer meg bare en hel masse ubehag - tenker mange. Jeg også, tenker slik. Men - i alle år har jeg gaflet i meg brød, juice, pasta, ris, chips og cola - mens jeg har ligget på sofaen og sett på TV. En trenger ikke være ernæringsfysiolog for å begripe at det vil føre deg rett inn i all elendigheten som knytter seg til metabolsk syndrom. Karbs - og spesielt raske karbs - og inaktivitet er en forferdelig usunn kombinasjon. Så ligger du på sofaen, sitter på kontoret og kjører bil for å hente posten - da bør du holde deg borte fra karbs og drite i overskriften.
Men om du nå har holdt på med lavkarbo og trening en stund - og som meg opplevd resultatene komme både på vekten og på formen - da bør en tenke på hva godt karbs kan gjøre for et menneske. Vel - se på karbs som "flybensin" - det er noe du kan benytte deg av til de mest eksplosive og/eller tunge langøktene du gjennomfører på trening. Ja, jo - det høres riktig ut, men må jeg det da? Mitt forhold til karbs er nesten som en alkoholikers forhold til sprit - best å ligge unna - tenker du kanskje.
La meg fortelle om en opplevelse jeg gjorde på fredag.
Jeg har en fast rute jeg kjører tøffe økter i. Det er opp - rett opp - på et fjell og det innebærer både klatring, klyving, lett jogging, tung motbakkestamping og en hel masse pust og pes. Jeg har forbedret persen min jevnt og trutt i løpet av de siste månedene og nå på fredag tok jeg et kraftig jafs på flere minutter og var for første gang under 30 minutter på ruten til topps. Da begynner det virkelig å bli bra også målt mot andre som er yngre og mer gjennomtrent enn jeg er. Hurra, flott...! Jeg tilskrev forbedringen det faktum at jeg har introdusert mer karbs i kostholdet de siste 10 dagene. (Ligger nå å flørter med 72 grams grensen) Jeg tenker at glygogenlagrene i muskulaturen dermed er blii litt rikere og at jeg dermed hadde mer å gå på. Jeg har stabilisert vekten og går ikke mer nedm men opplever at midjemålet er mindre og sixpacken mer tydelig likevel.
For de som har giddet å lese så langt som hertil - vel - det er først nå selve poenget med denne lange posten kommer. På denne faste ruten opp på fjelltoppen så har jeg presset meg til det ytterste ved jevne, ukentlige mellomrom og jeg har forbedret meg hele tiden. En ting har imidlertid ikke endret seg - når jeg har kommet til topps og etter en kort pause (1 til 2 minutter for ikke å fryse av muskulaturen og stivne før nestigning) har vendt nesa nedover fra fjellet igjen - så har det gjort vondt. Jeg har blitt så stiv, støl og lemster i muskulaturen at jeg har brukt nesten dobbel så lang tid på å gå ned igjen fra fjellet. Jeg har ikke bekymret meg for det, men så skjedde det altså på fredag som var...! Jeg snudde på toppen og begynte på turen ned. Var myk og smidig som ei katte! Kunne jogge lett fra stein til stein, hoppe fra bergknatt til bergknatt og var nede på kortere tid enn jeg brukte opp.
Min påstand da - for det er jo ikke noe annet enn det - er at flybensin/karbs bør benyttes til å gi muskulaturen den "ladning" som gir best resultat i slike tunge og krevende treningsøkter. Alt med måte, selvfølgelig - men jeg tror at når vekta har gått tilstrekkelig ned og treningsgrunnlaget er på et passelig bra nivå - så kan en med fordel introdsere mer karbs i dietten - men utelukkende for å oppå ytterligere treningsfremganger. Så dermed blir parolen "Spis mer karbohydrater!" ikke så dum likevel. For noen av oss.
:)