Endelig rundet jeg et ti-tall - nå er jeg ikke på 140-tallet :eek: lenger, men på 130-tallet. Riktignok langt oppe, men lell. Så nå er jeg veldig glad :D
Dog er det litt blandene følelser, føler at jeg nå på en måte "begynner på nytt", for det er så leeenge til jeg kommer ned på 120-tallet.
Så i dag er jeg mest glad :D men også litt motløs :utenutryk. Det er en lang vei jeg skal gå, og det er lenge igjen på ferden...
(Misforstå meg rett, jeg gir ikke opp - blir bare litt overveldet og nedfor over alle kiloene som er igjen.)
Grattis.Oj så raskt.Jeg er på 9 måned på ketolyse, og er 7-9 kg mindre, alt ettersom dagsform tror jeg:D så send gjerne noen vibber hit:D
men jeg er superstolt over at jeg ikke har rørt sukker på trekvart år, for det har vært min store last.
Gratulerer med flott framgang :-)
Selv om du føler at det er langt igjen, har du bevist at du klarte 10 kilo på ganske kort tid.
Det er veldig viktig å huske på at både hodet og ikke minst huden skal følge med deg på reisen, så smør deg med masse tålmodighet, og vær stolt av deg selv :-))
Hvordan rekker du å bli motløs på 6-7 uker? ;)
Jeg gav meg selv 2 år jeg, der de 2 årene skulle gå til å fokusere på vektreduksjon. Jeg har igjen et 7 mnd. For meg er det en god motivasjon å ha en plan. Hva som skjer etter de 2 årene må jeg finne ut av når de er gått, og om jeg evt har mer å gå ned. En ting er sikkert, jeg kommer til å fortsette med kostholdet mitt!
Du er kjempeflink som klarer å holde deg til lavkarbo - det er ikke bare bare etter 6-7 uker. Mange som sprekker!
Ønsker deg masse lykke til!
Selvsagt vil jeg også gratulere! Dette er jo flott!!
Jeg synes kanskje også ofte at det fokuseres litt mye på vekten eller centimeterene som bevis på hvor langt man har nådd, men jeg synes at du også skal feire alt det du har klart ved siden av det også...
Det å ta tak i livet sitt så mye at man også ser de resultatene i kg som du gjør, sier mye om det å ha gått en lang vei på andre måter også, så gratulerer med alt!!
Nå har ikke jeg så mye å bli kvitt som deg og da går det vel litt senere:o
Men jeg synes at 10 kg på 6-7 uker høres helt fantastisk ut jeg. Det er jo mer enn 1 kg pr uke det:eek:
Til sammenligning har jeg nå gått ned 9 kg siden 14 juni. Det er vel ca 20 uker det og ca 450 g pr uke sånn i snitt. For meg er dét fantastisk:D
Sist jeg gikk nedover gikk jeg på GR og gikk ned 10 kg på 2 år!:eek:
Gratulerer mamma møø - det er suverent! Godt jobba!! :) Hvis du synes det er lite sammenliknet med det du skal ned tilsammen så kan du jo prøve i morgen og ta pådeg en ryggsekk med 20 pk smør oppi - og gå med den hele dagen. Den blir god å få av seg om kvelder, tenker jeg! ;)
Men jeg skjønner hva du mener med motløs, det føles litt langt igjen til målet? Sånn føler jeg også av og til, tror det er vanlig når man har en del kg man som skal av. Jeg prøver å tenke at det er bare å fortsette i samme stil som nå, så går det av etterhvert! :) Dessuten trenger vi (både hode og kropp) litt tid til å venne seg til nye ting. :)
Lykke til videre! Vær stolt av deg selv! Jeg heier på deg! :)
Hm... det der hørtes egentlig ut som et veldig "halvtomt" glass. Hva om du forsøker å se på det som halvfullt i stedet? Du har 2 måneder hvor du ikke har gått opp et eneste kilo? Ta ti kg i en sekk og heng på ryggen - dette er vekt som du ikke lenger bærer hele tiden.
Bare så det er sagt: Selv om det føles veldig langt å gå når jeg ser hele ferden under et, så er jeg STOLT av meg selv, altså!! Både av vekttap og viljestyrke. Dere må ikke tro noe annet klappe på skuldra :)
Tusen takk for fine ord, alle sammen - dere er skjønne! :love:
Sender vibber i tusentall - og du er flink som unngår sukker - det var hardt å bli avvent :)
Godt jobba du også!
Enig i at hver kilo er en seier - men jeg er likevel litt utålmodig. Vil det skal gå fortfortfort!! :D
Merker det godt, ja. Og det hjelper på motivasjonen :)
Er en utålmodig sjel... Beundrer den langsiktige tenkingen din :)
Tusen takk!
Jeg begynte på lavkarbo for å gå ned i vekt, så derfor fokuserer jeg veldig på det. I tillegg har vi et stort ønske om et barn til, og siden det ikke er forsvarlig å bli gravid slik som kroppen min er nå (ikke får vi det til heller), så er jeg litt utålmodig og vil fortest mulig dithen at kroppen min både klarer å bli gravid og er i stand til å gjennomføre et svangerskap på en forsvarlig måte.
Hahaha - godt poeng! Når jeg tenker sånn på det blir det litt klarere oppi hodet, ja!
Neida - glasset er ikke halvtomt! Men det er et godt stykke igjen, og jeg kjenner at jeg må være bevisst på det også, så jeg ikke mister fotfestet etter disse første 10 kiloene.
Men jeg er stolt og optimistisk og fremdeles ved godt mot - og bare litt motløs. Og ganske så irritert og sinna på meg selv for at jeg lot vekta bli så høy, og at jeg ikke begynte å gjøre noe med det tidligere.
Men nå har jeg bevist ovenfor meg selv at jeg KAN - så da er det ingen vei tilbake!
Jeg skjønner deg. Men min erfaring er atså at det er bedre å fokusere på hva man har klart, enn å fokusere på hvor langt det er igjen. Målet nås ett skritt av gangen, en dag av gangen. :)
Om du hver morgen kan klare "en dag til" så monner det mens du gjør andre ting, ikke sant?
(Og nå er du altså skikkelig godt igang, vil jeg si. )
Har gått ned 11 kg siden jeg begynte å prøve å få dem av i januar 09, så wow til din prestasjon fy flate for et kikk det må være! Så flink du har vært! Gratulerer!:)Stå på videre, dette greier du!! Du har jo funnet "oppskriften"/noe som fungerer for deg!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.