Restart sa for 13år siden:

Jeg har akkurat innrømmet inne i journalen min at jeg har et problem med mat.

Det sitter langt inne å innrømme det, men jeg klarer ikke å skille mat og følelser, og overspiser for ofte uten kontroll.

Det er så vanskelig å skrive, men jeg gjør det bare for å spørre om det er noen som kan foreslå noen bøker eller noen teknikker for å komme ut av dette, eller som i det hele tatt har noen erfaringer eller tips, for jeg føler meg helt ærlig hjelpeløs nå.

Det er mye skam bare i å skrive dette spørsmålet i seg selv.

Men jeg ville ikke utsette dette lenger pga skam.
Det har tatt for mye allerede.

Simba1 sa for 13år siden:

Hei!

Først vil jg si at du ikke er alene. Jeg har det på akkurat samme måte, dog er det bedre når jeg lever på lavkarbo. Men du verden hva jeg klarer å putte i meg de periodene jeg har karbogilde!:eek: Føler meg ofte som en narkoman i karboverden.

Opplever du forskjell på overspisingen når du lever lavkarbo kontra høykarbo?

Jeg har tatt masse blodprøver som ikke finner noe å sette fingeren på, så det sitter nok mye i følelsene......Men siden det er betraktelig bedre på lavkarbo, så mistenker jeg at svingende blodsukker påvirker mitt følelseliv betraktelig.

Har ikke noen gode tips å vise til, men du er hvertfall ikke alene om å ha det sån, og det kan jo være litt godt å vite:)

Håper noen har gode råd til deg, så kan kanskje jeg nyte godt av de også:p

Lykke til:)

Kanutten sa for 13år siden:

Jeg vil gi deg en stor klem! Jeg har ikke så mye fornuftig å si, men jeg setter enormt stor pris på deg og håper at du finner ut av ting.

Lillemy71 sa for 13år siden:

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver og du har all min sympati. Du har jo tatt et skritt i riktig retning i og med at du innser at du har et problematisk forhold til mat, da er det litt enklere og prøve å ta fatt i problemet.

Selv valgte jeg å få profesjonell hjelp og det gjorde godt å gå til en som var totalt utenforstående og bare øse ut av seg. Han klarte ganske raskt å finne ut hva som var årsaken til de følelsene som gjorde at jeg overspiste så fryktelig. Så fort han fant årsaken klarte han også og gi meg diverse "verktøy" for å kontrollere det. Dette vil jo være individuelt så det er vanskelig for meg å gi deg konkrete råd akkurat på det.

Jeg hadde lært meg å kontrollere en del av overspisingen min da jeg begynte på lavkarbo men hadde fremdeles problemer. Etter at jeg begynte på lavkarob har det vært enklere å kontrollere og "anfall" kommer stadig sjeldnere, men jeg merker jo at når noe butter skikkelig i mot havner jeg lett i overspising. Heldigvis kan jeg spise mer på lavkarbo uten å legge på meg, dessuten blir jeg mye raskere stappa så jeg spiser nok allikevel mindre.

Jeg har jo tatt en god del av på lavkarbo, kommet meg i form og ser at jeg begynner å nærme meg en kropp som jeg liker. Dette har også hjulpet på selvbildet som igjen har hjulpet meg å kontrollere matinntaket, men som sagt det hender fortsatt at jeg glipper.

Jeg kan ikke anbefale noen bøker for jeg har aldri prøvd det selv, men jeg råder deg til å være kritisk for det er mange "selvhjelpsbøker" som kan gjøre vondt verre. Mitt beste råd er egentlig å få profesjonell hjelp, tror ikke jeg hadde vært der jeg er i dag uten det. Det koster jo litt, men jeg synes det var verdt hver en krone for jeg har fått et nytt liv. Jeg hadde muligheten til å ta det gjennom bedriftshelsetjenesten og fikk dermed dekket 10 psykologtimer og dvs for min del alt. Husk at det er ikke flaut å gå til psykolog, tvert i mot det viser styrke å ta fatt i sine egne problemer. Hadde bare flere hatt mot til det kunne de hatt så mye bedre liv.

Uansett hva du velger, masse lykke til. Jeg håper du finner ut av det og får hjel, på en eller annen måte. Mest sannsynlig vil en ny verden åpne seg for deg :klem:

Restart sa for 13år siden:

Jeg blir så rørt av dere.
Tusen tusen takk.

Jeg blir så forvirret av dette.
En stor del er nok fysisk..

Jeg har levd med så feil kosthold i veldig mange år, og kroppen jobber nok for å rette opp mye av det, men samtidig kan jeg ikke se bort fra at det er en psykisk del her også.

Det må jeg innrømme fordi jeg spiser mer i situasjoner der jeg er stresset eller usikker, fordi jeg ikke klarer å stoppe, fordi jeg har mye fokus på mat uten at det er snakk om sult, og fordi jeg stadig fortsetter å overspise selv om det plager meg så enormt.

Jeg har kommet lenger på lavkarbo fordi jeg til slutt klarte å slutte helt med sukker og søtningstoffer etter å ha levd som en narkoman på det (nå har jeg dessverre hatt en hard sprekk på det for første gang på over to år), men med lavkarbo klarte jeg faktisk det jeg aldri trodde jeg skulle klare...å slutte med høykarbo mat.

Problemet ble at jeg økte mer i vekt etter å ha gått over til lavkarbo, fordi jeg fortsatte med overspising uten kontroll, og selv om det var på bedre matvarer hjalp ikke det når mengdene ble for store, og da altfor mye protein spesielt.

Jeg prøvde å øke fettinnholdet enda mer,men siden jeg ikke klarte å få kontroll over proteinene,og mengdene mat generellt, ble det likevel et feil regnskap, og etter jevn vektoppgang etter å ha gått over til lavkarbo (og jeg har gitt dette mange måneder å stabilisere seg på) må jeg innse at jeg må få kontrollen over måten jeg spiser på, når det gjelder situasjoner der jeg spiser av annen grunn enn sult.

Jeg sliter altså med overspising, og selv om det er bedre matvarer, klarer jeg ikke å kontrollere mengdene, og har gått opp 9 kg siden jeg sluttet med høykarbo..

Jeg vil ikke gi opp lavkarbo siden jeg merker gode helsegevinster av det (som mange færre infeksjoner og antibiotikakurer), men jeg må få kontroll på mengdene jeg spiser, og da særlig proteiner.

Jeg liker bare ikke dette at jeg ikke klarer å styre dette, for det er virkelig som en avhengighet...

Yrla sa for 13år siden:

Det er fint du sier ifra. Jeg har lyst til å be deg spørre deg selv om hvilke forandringer du kan gjøre i livet ditt for at du skal bli mer tilfreds. Ta dine ønsker for eget liv på alvor og ikke la skam stanse deg i å gå i retning målet ditt. Det er en grunn til din fortvilelse og denne grunnen er alvorlig i takt med at du er verdifull. Det er ditt liv. Lev det slik du ønsker. Ikke la deg stoppe av andres ubetydelige synsinger om deg og ditt liv. Hvor er friheten?

Restart sa for 13år siden:

Oi... sterkt å lese, Yrla...

Viktige spørsmål, og jeg må nok finne en bedre balanse i ting, og noen svar på hvordan jeg skal samle noen løse tråder.

Da håper jeg å finne riktig måte å gå fremover på, der både egne og andres behov og ønsker får riktig plass..

Carisma sa for 13år siden:

Stress gir blodsukkersvingninger og fettlagring på samme måte som insulin, så det er ikke sikkert det at du overspiser og fortsetter opp i vekt er bare psykisk. Forsøk å få kontroll på stresset, så skal du se det hjelper! Yoga anbefales.

Yrla sa for 13år siden:

Ja, enig. Yoga hjelper en til å samle seg og kjenne hva en føler godt inni kroppen.

Carisma sa for 13år siden:

Eller rett og slett gir en grunn til å stoppe opp og puste med magen. :o

VSB sa for 13år siden:

Medisiner kan også være en syndebukk, ofte STOR en. Jeg har et par tre dager tatt en tablett, lavdose av noe jeg nesten har kuttet ut. Går kanskje en måned mellom hver gang, og jeg merker det med en gang.

Ellers så er stress og trøst mine store problemer, særlig om jeg er alene en kveld...

sirimor sa for 13år siden:

Dette synes jeg var bra formulert og veldig likt det jeg kunne ønske å skrive til deg.
Jeg har strevet i mange år med mat og følelser, men jeg fikk god hjelp til å styre tankemøsteret på et kurs for noen år siden. Sjekk ut Sigurd Stubsjøen. Han avholdt kurs i selv-hypnose. Mange deltakere samlet med forskjellige ønsker på en gang, men det hadde ingen betydning for gjennomførelsen av kurset. Ingen skulle måtte stå fram med sitt problem, for å få spesifikk veiledning. Alle forble anonyme. Tenkikkene vi lærte oss var like, men kunne brukes til vårt eget spesielle behov, eller overordnede mål. Mitt mantra eller mål var "jeg vil være lykkelig, jeg vil være fri". Han ga oss verktøyet, og vi gjøre jobben.