Jeg har et stort problem med sukker. Jeg er avhengig av dette, misbruker det. Det får hjernen min i "balanse", noe som selvfølgelig ikke er reelt men det føles slik. Dvs har lave "nivåer av serotonin og dopamin.
Jeg har gjentatte ganger prøvd et ganske strengt lavkarbo kosthold fordi jeg må ned en goood del i vekt, men hjernen min liksom klapper sammen.
Spørsmålet mitt er følgende:
Er det noe man kan ta ellr spise som får opp "balansen" og "lykkefølelsen" så hjerne blir fornøyd?
Eller er det slik at man må holde på med kostholdet over lengre tid og at denne følelsen forsvinner?
Hvor lenge har du klart og holde ut på lavkarbo før du ikke klarer mer? De første par ukene kan være et helvete for mange, klarer man og holde ut i en måned, mener jeg det verste over overstått :) Jeg var ihvertfall ikke mye til nytte på jobb de første to ukene jeg endret kosthold ihvertfall ler.
Jeg synes du skal trappe ned over tid jeg istedet. Dermed får hjernen anledning til å venne seg på de lavere nivåene, og det blir lettere og håndtere hverdagen.
Du trenger heller ikke tyne deg på ketogent kosthold for å oppnå vektnedgang, men du må sannsynligvis prøve deg litt fram for å finne ditt optimale nivå :)
Sukkeravvenning er ganske tøffe greier - du har min fulle medlidenhet!
L-gutamin er en naturlig forekommende amminoryre. Den er særlig ibruk i kroppen for å bygge opp tarmvegger. Og den selges over disk i Sverige. Jeg har spist 1 stor ts av denne daglig i et år nå i prosjekt gjenoppbygge tarm.
Og her nevner de lys... for våre breddegrader vil nok det si lysterapi, ferie eller solarium på denne årstiden www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2077351/
De nevner også trening. Det kan være en strategi om du har stamina til å gjennomføre det.
Jeg tar Cipralex.
Har ikke blitt målt. Kan legen gjøre dette? Hva i så fall ber jeg om?
Jeg har "holdt ut" ca 3 mndr på kostholdet, men skjer det noe som stresser eller engster meg så er det på`n igjen med sukkeret....som roer meg ned og får hjerne i tislynelatende balanse. Mens kiloene sniker seg på.....
Det er rett og slett et helvete.
Sterkt søtsug er også gjerne et tegn på krommangel. Det kan være verdt å teste for de som sliter med akkurat overgangen sånn som du beskriver med å ta kromtilskudd. Det skal mye til å overdosere, også. ;)
Høres jo ut som det er andre ting som påvirker deg enn kosthold da. kosthold kan hjelpe til med å gi deg ro, men strengt tatt så høres ikke dette ut som et kostholdsproblem.
Iler til og innrømmer at jeg ikke vet hvordan sånt kan måles. Det var bare en tanke jeg kastet ut.
Kromforslaget til Photo er godt. Når man er ute av balanse trenger man ikke jojo-blodsukker i tillegg. Der hjelper krom (og kanel) godt.
En annen tanke - er det søtt som smak eller er det sukker (som kjemikalie) som du vender deg imot? Dersom det er søtt som smak går det an å bruke erstatningsprodukter i en overgangsfase. F.eks hjemmelaget mørk sjokolade med sukrin? Da får du iallfall litt serotonin fra kakaoen og søt smak. Men du unngår sukker og sukkerskræsj.
Men TS sier jo at søtsuget kommer når hun opplever ting som enten gir stress eller angst, og da får hun slike kick....Krom kan bedre en generelt søtsugbehov, men ikke emosjonelle.
Du har rett. Men jeg absolutt MÅ ned i vekt, pronto.
Så jeg må ved hjelp av hva jeg spiser klare å ikke klikke på sukkeret og den effekten det gir, mens det emosjonelle må jeg løse parallelt.
Mitt livs største utfordring........
Det er nok ikke fullt så enkelt. Krommangel sies også å knyttes opp mot humørsvingninger. Det skal jobbe sammen med insulinet for å holde blodsukkeret nede. Det er jo heller ikke ukjent at stresshormon kan øke blodsukkeret, f.eks. Så jeg synes i alle fall det er verdt å sjekke ut. Jeg synes problemet høres både og -kostholdsrelatert ut. Så lenge man "selvmedisinerer" seg med sukker, så handler det også om det. Men ikke bare, så klart!
En planlagt avvenning, eventuell legesjekk om du har mangler på vitaminer og mineraler, finne erstatninger som kan avhjelpe i første omgang kan være et utgangspunkt.
Jeg lurer på om du kanskje ville fått god hjelp hos feks Hexeberg i Sandvika/Oslo? Ring de og hør om dette er noe de kan hjelpe deg med :)
Når det gjelder hjernens "sukkersug" har jeg faktisk lest at for noen kan det ta et år før hjernen slutter og prøve å "lure" deg til å innta søtt i stressede situasjoner (dette i forbindelse med overgang til lavkarbokosthold). Du har rett i at det er en stor utfordring, men du er såpass bevisst på hva problemet er - og ønsker og gjøre noe med det - at jeg er sikker på at du finner en løsning. Jeg :heia: ihvertfall på deg!
Kan sammenliknes litt med det som skjer i hjernen når man starter trening. Den vil gjerne fortelle deg at nå er du sliten og må redusere. Hjernen bruker ulike teknikker for å gi deg disse signaler, smerte, følelsen av å ikke få luft, muskeltretthet osv. Men egentlig så er dette helt ufarlig og du har mer enn 30% mer å gi, du må bare overbevise hjernen din om det også. Dette krever lang tid og mye trening over tid. Hjernen prøver alltid lure deg.
Man sier jo at evnen til å overvinne sitter nettopp i hodet og ikke i kroppen. :)
Helt klart ikke fullt så enkelt, men ingen andre tok opp det med emosjonell/psykologisk faktor så derfor nevnte jeg det siden det stod med temmelig STOR skrift mellom linjene til TS :)
Takk for svar fra dere :) betyr mye for meg, smaskeklemmer :klem:
Dette med at det kan ta opp til ett år osv...det høres faktisk reelt ut. Jeg har nok ikke holdt ut lenge nok tidligere mht total omvenning av kostholdet før følelsene mine har vippet meg av pinnen, men jeg bare VET at jeg må være veldig low på ett eller annet stoff som utløser denne sinnsyke reaksjonen på sukkeret.
Har tenkt på hun Hexeberg, der får man antakelig oppfølging tilpasset en selv. Koster vel litt.....
Dette med at hjerne lurer ên...det må være noe helt reelt i det.
Jeg mener det er verdt det, søk opp hexebergklinikken, de har informasjon om prisene sine. Ofte koster den første timen som er lengst mest, deretter blir det rimeligere. I tillegg kan du velge telefon-konsultasjon evt epost (tror jeg), som oppfølging underveis.
Når det gjelder det kjemiske i kroppen, kan det være greit med profesjonell hjelp. Hun har kontor vegg i vegg med BM-lab, som brukes til å ta grundige tester vitamin- og mineralmessig. Kanskje har du andre ubalanser som kan avhjelpes også, og da er det greit og gjøre dette sammen med noen som forstår og har erfaring med både kosthooldet og sukkeravhengighet. Den vanlige fastlegen har ikke kapasitet (etter min mening) til å sette seg så godt inn i detaljene rundt spesifikke ting, så har man anledning til å få hjelp fra profesjonelle så anbefaler jeg det!
I tillegg kan du bruke OSS som støtte, sparringspartner, klagemur osv osv - vi er jo mange her inne som har kjennskap til hva du sliter med:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
