I dag har jeg et dillema... Min datter har lenge gledet seg til høstfest i barnehagen, og hun har bakt pizzasnurrer, eplekake og laget eplesaft. Dette er noe vi foreldre skal kjøpe på kafe i dag.
Jeg er i ketose, og dersom jeg spiser dette, kommer jeg ut av ketsosen. Jeg hadde veldig bivirkninger da jeg kom i ketose i en hel uke...
Jeg prøvde å fortelle henne at jeg kunne kjøpe alt dette, men at jeg var litt allergisk, så jeg kunne bare smake på. (vet man ikke skal lyge, men hun skjønner jo ikke dette, men hun vet hva allergi er.) Da ble hun så lei seg, for hun ville jeg skulle spise mye av det hun hadde laget. Jeg kjenner jeg har skikkelig vondt inni meg nå. Det siste man vil er jo å skuffe sine barn! Men på en annen side, så har jeg endelig funnet noe jeg tror på, og har gått ned snart 6 kg på 2,5 uker, og på sikt her i livet, så er jo barna tjent med at jeg kommer meg i bedre form og går ned i vekt. Det vil jo bli mange slike utfordringer fremover...
Hva ville du gjort?
Føler jeg er en dårlig mor som i heletatt sliter med å velge hva jeg skal gjøre...
Ja, skjønner det ;) Men.... Jeg kom til å tenke på... Min datter kommer nok til å ville se meg spise disse tingene uansett, så hva gjør jeg da? (spytter ut i serviett slik man ser på film?)
Spis mindre karbo på andre måltider, og spis en halv av hver.
Forøvrig vil du ikke få så mye bivirkninger av å gå ut av ketose og inn igjen siden kroppen ikke trenger å avruses, men vil brenne de karbene relativt raskt.
Jeg personlig hadde spist litt av det som ble servert. Jeg holder meg mer eller mindre i ketose til vanlig, men har valgt å kunne unne meg litt kake etc i enkelte anledninger. Jeg merker svært lite til disse utskeielsene på kroppen min. Jeg ønsker å kunne leve mest mulig normalt, og da hører det med å kunne spise litt kake av og til.
Det er sikkert ikke alle som kan, eller ønsker, å gjøre dette. Jeg både kan og ønsker det fordi kroppen min tåler det, og fordi jeg vet at det ikke fører til videre utskeielser etterpå.
Om mulig river du av en bit, passer på å skravle myyye og nafser litt av biten nå og da. Spør hun om du vil ha mer må du jo spise opp det du har først :p
Skryt MASSE og fyll opp posen så flere får smake.
Jeg hadde glatt spist litt i en slik sammenheng, men gjort hva jeg kunne for at det skulle blitt i begrenset mengde :)
Hvis dette er et problem, kan du ikke heller fortelle henne at du ikke kan spise så mye, nettopp fordi du er i ketose? Forklar henne hva dette er. Så lenge du går på lavkarbo og ikke vil ut av ketose, er det vel ikke noe å bortforklare det?
Barn skjønner slikt, og jeg regner med at du skal fortsette med lavkarbo, og da vil jo dette "problemet" dukke opp fremover også ?
Jeg for min del lever godt med å smake på "vanlig" mat i slike situasjoner, en trenger jo ikke å dynge i seg heller.
Takk for tilbakemeldinger! :) Får håpe hun ikke følger med på spisingen min. Men dumme meg snakka jo med henne i morges om at jeg ikke kunne spise maten, så da ble jo hun som nevnt tidligere, veldig lei seg, så derfor komme hun til å watch me like a hawk!!! :) hehe
Jeg hadde sikkert ikke stressa så med dette om det ikke hadde vært for at jeg er sååå redd for å falle av denne lavkarbo-vogna som jeg har kommet meg på! Har gått oppover i vekt i 13 år, og endelig går det nedover!!! :)
Jeg har ikke lyst til å fortelle henne om Ketose, for da er jeg redd hun blir smittet og vil holde seg unna karbo også. Hun er kun 5 år, og jeg syns det er fortidlig til å ta inn kostholdstanker. Hun skal jo ikke tenke på sånn, og hun tenker ofte på det jeg tenker på... Hun vet ikke hva overvektig er, så jeg velger å ikke fortelle noe om det. Men takk for tipset likevel. Folk er jo forskjellige, og kanskje jeg tar feil...
Jeg har litt større barn, 6 og 9 år. Men jeg er klar på at jeg blir syk om jeg spiser noe særlig KH, eller "mel". Også da de kom hjem med selvlagde vafler og mamma-hjertet gråt inni meg... Men for meg så blir jeg dårligere og jeg kan ikke stole på at jeg klarer å begrense meg. Så i barnas interesse er det også best at jeg lar være og det ser det ut til at de etter hvert forstår. De omtaler det nok selv som en type allergi.
huff ja, det mammahjertet gråter også her! Barna elsker jo å vise frem og dele det de har laget, og blir jo sååå skuffa når jeg sier neitakk... Jeg sa også at jeg fikk vondt i magen og ble syk om jeg spiste slik mat, men hun forsto ikke, og furtet og var såret. Jeg spurte om hva jeg skulle gjøre for at hun skulle bli glad, og da svarte hun at jeg måtte spise halvparten. Selv om jeg blir syk, spurte jeg. Ja sa hun da.
Hehe, barna skjønner ikke slikt, og hadde hun vært voksen, så hadde jeg blitt seriøst fornærmet for at jeg skal blir syk for å glede henne. Men barn ser jo ting ut i fra seg selv. Men jeg kjenner henne såpass, at om jeg hadde blitt syk, så hadde hun angret.
Ikke lett dette her. Jeg gruer meg litt til å dra, er også redd hun skal lage et nummer av dette så alle de andre foreldrene får med seg dette. Angrer på at jeg sa noe til henne i det hele tatt... Hadde vært bedre om jeg bare hadde tatt et lite tygg, og så prata i vei og "glemt" maten min og sagt at jeg måtte ta med resten hjem...
Hva med å ha en bakekveld, der dere baker noe lavkarbo, f.eks en brownies eller Nannas pizzasurrer ? Så kan du evt spise dette på høstfesten.. Da har jo hun fortsatt vært med å lage maten..
Jeg ville gjort som flere skriver her, kjøpt flere for å ta med hjem til andre (foreldre, besteforeldre osv) - og spist litt av hvert produkt.
For din egen del kan det være greit å spise noe før du drar, med proteiner og fett - så bremser det blodsukkeret. Etter 1,5 timer kan du også prøve deg på "Tim Ferris-trikset" som Thomas Geisner henviser til i dette blogginnlegget, punkt 10. Jeg klarer rett og slett ikke like mange repetisjoner som Geisner (naturlig nok - så utrent som jeg er) - men tar så mange jeg klarer, og merker faktisk forskjell..
Jeg merker det veldig godt på kroppen når jeg spiser flere karbohydrater enn jeg har godt av, men gjør det innimellom likevel - hvis jeg har lyst. Så tar jeg heller konsekvensene i etterkant.
Det er vel heller ikke femåringen som bestemmer, men barnehagen hvor de har laget.
Jeg har alltid vært litt tilbakeholden med å spise i barenhagen uansett - og sannsynligvis vil hun ikke legge merke til om du spiser mye eller lite. Jeg ser alltid for meg forkjøla unger som baker, og klarer ikke helt å få opp entusiasmen på barnehagebakst - men det er sikkert bare meg og min bakteriefobi hehe
Nå er jeg hjemme igjen, og jeg hadde begkymret meg alt for mye!! Når jeg kom dit, var jo rommet fullt av folk som var opptatt av sitt og sine, og min datter var ikke så opptatt av maten som jeg trodde... Hun spurte meg om jeg hadde vondt i magen, og utenom det så var det ikke mye prat om det. Hun gav meg 5 små biter av en muffin, som tilsvarer ett tygg, og så var det greit. Jeg skrøt masse, og sa at de smakte kjempegodt!! Ellers så kjøpte jeg med 10 pizzasnurrer hjem, så de kunne dele med pappaen sin :)
Igjen har jeg lært: Ikke ta sorgene på forskudd, og ikke tro at andre bryr seg så mye som jeg tror, hehe.
Ja sånn var jeg også før... vet akkruat hva du mener tror jeg. Men har i det siste sluttet å bry meg om barnebakterier, og det er deilig. Men er vel fortsatt litt overparanoid på andre ting. Så feks en kjøpmann sette syltetøyglass på gulvet i en matbutikk i går, og da tenkte jeg straks på koblingen mellom hunde..... ute og så på gulvet, og så på syltetøyglasset, og så inn i kjøleskapet.
Det er mye større sjanse for å bli syk av ting om du er livredd for det og unngår alt. Da har ikke kroppen noe immunforsvar mot ting, og du blir syk av alt.
Ang femåringen, hun har sikkert ikke vondt av å lære at ikke alle kan danse etter hennes pipe heller da, selv om hun vil det. :o
Vet ikke med Carisma, men jeg er ikke redd for å bli syk. Det er ikke derfor jeg ikke liker bakterier. Det er vel mer pga at jeg ikke klarer hund... og til tider syns jeg det er over alt ute. Alt for få som plukker opp etter seg der jeg bor iallefall!
Ang. femåringen så har du helt rett. Men det er alltid så mye lettere med andres barn enn med mitt, da er det så mye mer følelser inn i bildet. Men jeg hører hva du sier ;)
:blinke: Hadde jeg ikke kommet til å tenke over en gang. Ikke om det var et glass med noe i nei. Hadde det vært en pakke kjøttdeig eller noe så kanskje.
Jeg har fortalt ungene sant som er at mamma ikke tåler så godt å spise slik og slik mat. Jeg startet opp med lavkarbo og ketogen kost i mars 09, da var mellomste 4 år. Og hun forsto godt at mamma ikke kunne. Sånn som at M i barnehagen ikke kan drikke melk? spurte hun.
Nå er jo saken den at jeg får vondt i magen, magekramper og diarè av feil mat, og mel og sukker er det jeg reagerer mest på. Og vondt i magen fortstår i allefal mine barn.
Jeg hadde skrytt av hvor godt baksten lukter og si at den kommer nok mange til å ville smake på. Mine hadde ikke blitt lei seg for at mamma ikke kan spise alt de kan og lager.
Så bra Imse, at dette funker. Det er sikkert bare jeg som overdramatiserer dette. Jeg sa at jeg fikk vondt i magen, så hun kjøpte den. Men er så redd for at de skal bli opptatt av slanking om du skjønner... Takk for innspill :)
Du trenger ikke å si et ord om slanking. Det holder å si at du ikke tror du tåler all mat.
Selv om jeg har hatt noen lange sprekker, så har ungene skjønt at det er vanskelig for mamma å holde seg unna det som er godt, men de ser jo faktisk når jeg har vondt i magen, for i blandt er det så ille at jeg blir hvit som et laken og bare vrir meg... Og fingrene mine hovner opp så jeg nesten ikke klarer å bøye de, det ser ungene. Nå er det ikke alle som reagerer sånn, men det er lov å si at mamma får vondt i magen, det er iallefall mere skånsomt enn å dreie ting inn på slanking.
Ikke livredd, men litt forsiktig kanskje? Snørrete småunger som baker kjeks er ikke det festligste jeg vet, iallefall ikke når jeg skal spise det etterpå :D
Men det stopper meg ikke fra å smake, da - trenger bare ikke spise så innmari mye.
Det er da vel ikke så veldig mye bakterier igjen i ting som har vært stekt. Så slike ting hadde jeg nok ikke vært så redd for, det er nok værre med håndtakene på dodøra, andre dørhåndtak osv.
Sant nok, men er ganske nøye på håndhygiene så det går fint.
Nå høres jeg superhysterisk ut - men er ikke det altså, jeg klarer fint å være sammen med barnehagebarn og kose meg med å lage forskjellig type mat, altså!
Men jeg passer stort sett på at de vasker hender før de kutter grønnsaker og sånt..
Ja da er det jo lettere å forstå om de ser deg syk. Jeg blir jo ikke dårlig sånn av karbo. Men kommer nok til å si i fremtiden at jeg ikke tåler det...
Herregud, kan hende du har reddet meg. Ironisk nok fant jeg denne i dag. Har bursdag i dag og jeg var flink heleeee dagen frem til 19-20 tiden..ble bedt på kinodate av drømmedama mi og da ble det godis og mat ute..tipper en tja, 200karbo. Når jeg kom hjem spøy jeg fordi jeg ikke har smakt sukker på 3mnd og jeg fikk panikk og løp 5km i motbakke og pøsende regn(bikkja hata meg). Så tok jeg 40 knebøy og 90 pushup mot veggen(blanda minutter og reps...). Veide 1 kg mindre også etter turen enn før. Angre angre angre, men krysser fingra for at tipset "ditt" hjalp litt :D God natt!
jeg sleit med bivirkninger i 4 uker!! når jeg først kom inn i ketose. skikkelig hardt, var gørr trøtt hele tiden, vondt i hode hele tiden, svimlet å slikt.
men når jeg hadde vært i ketose i 8 uker var jeg en dag ute av ketose, for så å inn igjen dagen etter, merket ingenting. å vekta merket heller ikke noe.
selv etter 3 uker ut av ketose for så å inn igjen, merker jeg ikke noe, å vekta forsatte nedover hele tiden:D
jeg hadde spist kake, vist det betyr så mye for din datter, så går det ann å utsette vektnedgangen litt en dag. det er ikke mye feil som skjer. vist du bare et streng igjen før å etter så tror jeg ikke det har noe å si..
men om det er i andre tilfeller en akkurat dattera di, så kan du late som du er alergiker.
det hjorde jeg. 10 uker i ketose å det funket såå fint. var ute å spiste, sa jeg ikke tålte sukker, mel og stivelse å ikke kunne ha så mye melk:D purte alltid om jeg kunne få ekstra grønsaker å droppe poteter osv. funket som fjell det:D
hehe, takk for tipset. Det jeg var redd for, var ny runde med ille bivirkninger, og så er jeg redd for å falle av lavkarbo-vogna. Er ikke så sterk om jeg først skeier ut... Men det gikk bra i går, da jeg skulle på høstfest i bhg. Jeg smakte litt på en muffins, og jeg hadde bekymret meg alt for mye på forhånd ;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
