Har gått på lavkarbo en måned og gått ned en del kg. Har ikke vært så streng når det gjelder zero-brus, 70%, men har kun spist ting det er greit å spise på lchf. Tenkte jeg skulle skjerpe dette litt selv om jeg gikk ned mer enn en kg i uka (med trening), og har derfor kuttet ut alt som inneholder noe søtt.. Drikker kun vann, og spiser så jeg holder meg under 15 karbohydrater om dagen.
der jeg plottet inn hvor mye kcal jeg skulle ha i meg i løpet av en dag, i forhold til min kropp og aktivitet.. Det som da overrasket meg er at jeg fikk at jeg måtte ha i meg ca. 3500 kcal pr dag!
Sjekket deretter hva jeg ligger på, og ble overrasket når jeg kun ligger på rundt 800 dagen.
Kan dette være farlig? Hadde litt hodepine de første dagene jeg startet strengt, men det gikk over. Er i fin form, og full av energi, så dette syntes jeg virket rart.
Uansett er 800 kcal ufattelig lavt tall:o Min "diett" er på 1600 kcal ca. Mer på treningsdager. Jeg går ned i vekt. Så 800 kcal er veldig veldig veldig lite, unødvendig lavt kcal-inntak med mindre det er en spesiell grunn til at en skal spise så lite...
Finn deg en annen kalkulator som beregner basalforbrenning og sammenlikn. Nå sier du ikke hvor høy/"lett" du er - så det er litt vanskelig og si.
800 kalorier ligger vanligvis pulverkurer på (maks), så øk MINST til 13-1400, helst mer om du trener mye.
Selv om du går ned i vekt nå, vil kroppen din sannsynligvis gå i sparemodus etterhvert for å spare på det som er.
Det er ikke uvanlig og bli "hyper "og full av energi på lavkalori-diett, det har jeg opplevd flere ganger, men det betyr ikke at det er sunt og spise så lite hver dag...
Sparemodus er egentlig en myte. Kroppen sparer ikke og en stopper ikke forbrenninga før kroppen stopper opp. At det derimot er negativt å spise for lite er en annen sak. Det er en grunn til at vi skal ha i mat, fordi vi trenger det. Å ligge på 800 kcal er galskap om det ikke er en utrolig spesiell grunn til det (og blir gjort i samråd med profesjonelle(les:ikke de som selger deg pulvkur, men helsepersonell ala leger)). Å spise for lite vil bare gjøre at kroppen tærer på muskelmassen (og hva er det vi har, som er utrolig viktig muskel?) og at man blir "dårlig". At det går for en kort periode, ja, men hvorfor ikke bare spise ordentlig i første omgang og holde kroppen frisk?
Eh. Jo, "sparemodus" finnes. Det observeres hos folk som går på ekstrem lavkalori, anorexetikere og en del mener også det kan forekomme på ekstremt karbohydratreduserte dietter.
"Sparemodus" er den folkelige betegnelsen på symptomer som oppstår når stoffskiftet går over fra å omdanne lagerhhormonet fT4 til det inaktive rT3 i stedet for det aktive fT3. Symptomer er f.eks frysing og at man ikke går ned i vekt til tross for kraftig kalorirestriksjon.
Smgj har faktainformasjonen, jeg har erfaringen. Sist jeg gikk på pulverkur spiste jeg 800 kalorier maks pr dag i flere uker uten og gå ned et gram. Hvis du har andre forklaringer til dette enn at kroppen "stenger av" for å unngå og tære for mye på kroppen opplys meg gjerne :)
Det er spennende det med sparemodusen. Det virker jo som at noen ikke opplever den uansett og at det hos noen ikke skal så mye til og at det hos noen skjer i en viss grad, uten helt shutdown liksom.
Skal det hjelpe å bare spise litt mer, eller er det mer som skal til?
Derom strides de lærde. Det finnes ikke noe enkelt svar som gjelder for alle, dessverre.
Jeg kan presentere iallfall 3 teorier jeg kjenner til.
Sparemodus avhenger av mengden kalorier i forhold til kaloribehov. Denne er man så sikker på som forskere klarer å bli. DVS at man ennå ikke har klart å motbevise den.
Sparemodus avhenger også av fordelingen i makronæringsstoffer. (Altså at dietter som isolert sett har nok kalorier muligens også kan føre til sparebluss om de er altfor skjeve. Man har forsøk som antyder at selv om det finnes nok kalorier så kan mangel på karbohydrater gi sparebluss over tid. ... ) Denne er anektdotisk sterkt støttet i høyfett-paleo-gruppene internasjonalt, men har færre støttende studier, selv om de finnes. Det diskuteres om grensen for karbohydrater ligger rundt ca 50 gram for mange. Men dette vil jo også være individuelt... og antakelig også en faktor av tid. Det er mye som kan gå bra i 1-2-5-7 måneder, som ikke går bra i årevis.
Sparemodus avhenger av mikronæringsstoffer. Denne teorien går ut på at ikke bare mangel på kalorier eller mangel på proteiner/fett/karbohydrater kan utløse sparemodus, men også at mangel på mikronæringsstoffer kan virke på samme måte. Denne har jeg ikke sett studier om, bare framkastet som en teori.
Hvilke av disse teoriene som er "sannheten" - og sannheten for akkurat den enkelte - er ikke godt å si. Uansett kan de være greie å ha i bakhodet når ting står stille.
Jeg slanket meg 25 kilo på ikke så lang tid når jeg var 18. Da gikk det i streng kalorikontroll og flere timer med trening hver dag. Lå vel greit i minus på kaloriinntaket hver dag i ca åtte måneder. Og levde på kaker og is:p Opplevde ikke noe kritisk sparebluss, bortsett fra et par små uker. Men det fiksa seg med å spise litt mer i et par dager.
Det samme gjorde jeg på den tiden. (20kg på ca 10 mnd... elendig mat på en folkehøgskole hjalp godt til...) Det er bare å konstatere at ting dessverre ikke fungerer på samme måte lenger - ikke for min del iallfall. :o
Metabolismen som helhet er nok en helt annen (og mye mer tilgivende for mishandling på alle måter) på den tiden hvor alle hormoner er på topp som sevja i en kvist på vårparten.
Kroppen min svarer veldig greit på et innmari lavt kaloriinntak, uansett næringssammensetning, fortsatt. Men jeg ville jo aldri i livet gjøre sånn mot kroppen min igjen!
Jeg tror at stagnasjon - enten det gjelder i forhold til vekttap gjennom kostholdsendring eller formutikling gjennom trening - ikke bør møtes med mer av "feil" medisin.
Altså - har du litt hodepine så ta en paracet. (rett medisin) Har du hodepine i dagesvis - fortsett på paracet. (rett medisin) Blir hodepinen gradvis verre eller enda mer langvarig - så må det andre saker enn paracet til for at du skal bli bedre. (feil medisin)
Mange opplever vektnedgang om de har underskudd på kalorier over tid. Det er naturlig og det som er vanlig. Så kommer noen av oss etter en periode inn på det som mange ynder å kalle et platå. Det vil si at vektnedgangen stopper opp, selv om en har justert kostholdet i forhold til progresjon og ellers har gjort alt "according to plan". En kan - som med paracet og hodepine - la det gå en stund og se om det løsner. Om ikke det løsner, så kan det være fordi kroppen har gått over på sparebluss. Vel - da er det på tide å endre på medisineringen.
Det er et utfordrende punkt å komme til fordi en allerede har oppnådd gode resultater med den planen en har holdt seg til. Skal jeg kaste meg ut i det ukjente nå igjen? Søren..!
Svaret er at det er uunngåelig å måtte endre på opplegg, planer, medisiner, kosthold, treningsregimer - ellers vil en stagnere og etterhvert faktisk retardere i utviklingen.
Så hva skal endringen bestå av? Det er selvfølgelig individuelt og vanskelig å servere generelle råd på - men i forhold til kostholdet, så kan det for eksempel være riktig å endre på kildene en henter protein, fett og karbohydrater i fra. (Ikke nødvendigvis den prosentuelle fordelingen av protein, fett og karbs) Det er lett å bli "fartsblind". Det som har gitt gode resultater tviholder vi på, men det er kanskje nettopp det som blir feil! Kosten blir for ensidig og da vil en etterhvert miste dynamikk i prosessene. Kroppen utfordres og belønnes i forutsigbare mønstre og bygger resistens både i forhold til utfordring og belønning. Stagnasjon...
Å ha et fornuftig underskuddsinntak av antall kcal i forhold til ønsket vektnedgang er en variabel en ikke bør endre på. En bør alltid ligge i underskudd over tid, men en kan endre på når en har "spisedag". De aller fleste som opererer med "spisedag" (vanligvis en dag i uken hvor en tillater seg å spise mer enn hva en forbruker, i den hensikt å trigge forbrenningen til å holde seg høy) legger denne dagen til lørdag. Ved å endre på denne dagen og tillate seg å spise mer både tirsdag og torsdag, men samlet sett ikke mer enn en gjorde på den ene spisedagen (lørdag) tidligere - så kan plutselig kroppen komme i gang igjen. Og slikt får ringvirkninger! Treningene kan oppleves som mye mer lystbetont og få et kvalitetsmessig høyere nivå. Så blir spørsmålet - var det endringen i seg selv som gjorde utslaget - eller - var det tilgangen på mer kcal i ukedager som før var "skrinne", som har gjort treningen bedre og at en dermed har svidd av enda flere kcal, bygget større muskler og/eller fått bedret oksygenopptak?
Høna og egget altså...
Alt henger sammen med alt, sa en klok dame en gang - og når det gjelder kosthold, trening, livsstil, stress, glede, nytelse, kjedsomhet og utmattelse - så hadde hun i hvertfall rett. Å endre på de mønstre som har gitt deg gode resultat er helt avgjørende får å stimulere videre utvikling. Å gå for langt ned på kcal - derimot - vil drepe livsgnist, overskudd og motivasjon og gi deg en fysikk som etterhvert vil jobbe mer mot deg enn med deg. Det ønsker du ikke.
Livet er mangfoldig - sørg for å leve det på den måten!
(PS - det er ikke fornuftig å innta kun 800 kcal pr. dag - de aller, aller fleste voksne med vektproblematikk bør legge seg på det dobbelte. Selv på 1600kcal og med kun moderat aktivitet og forsiktig trening, så vil en da være i underskudd.)
Vel. I teorien og i lengden stemmer kanskje dette, men jeg har faktisk aldri følt meg så bra og vært i så god form som jeg var den gangen jeg tyna kroppen min til det ytterste. Det hadde sikkert ikke vart, men i de åtte månedene det tok å gå ned de kiloene og i tiden etterpå var det helt supert. (anbefaler det absolutt IKKE altså, jeg er vel en av de som er værst til å si til folk at de må spise mer her inne:p)
Og det er kanskje det største problemet. Man MÅ ikke føle seg dritt selvom man berøver kroppen for energien den så gjerne skulle hatt. Ser nok av folk her inne også som spiser EKSTREMT lite og som sier at de trives med det. Så da regner jeg med at det føles bra for dem? Om det er bra for kroppen er vel nesten udiskutabelt, men..
Linjemannen - jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen med innlegget jeg? Jeg er nok noe tungnem i dag.
Det jeg forsøker å si er at det er forskjell på hvordan "underskudd" og "store underskudd" virker i kroppen.
Kroppen vil rett og slett ikke reagere likt på de to variantene. Det viktige er å finne sin egen "sweet spot" for vekttap (og det innebærer et underskudd) - men det er rimelig godt underbygd at "store underskudd" virker mot sin hensikt gjennom å senke forbrenningen.
Det er også gjerne sånn at hvor ideelt "underskudd" ligger ikke bare avhenger av basalforbrenning men også at hvilken mat man spiser (næringssammensetningen - alle kalorier virker ikke likt i kroppen... )? Av egen erfaring kunne jeg spise mye mer PB-mat og gå ned enn jeg kunne spise GR-mat for å gå ned. Og jeg lå da på GR på kun 350 kalorier i minus ifht mitt beregnede dagsbehov for vedlikehold... Brukte da ca 3 uker pr kg. Selvsagt er det ikke sikkert det virker sånn for alle.
Jeg glemte å si i fra om at jeg svarer ut i fra hva som er best i et livslangt perspektiv på kosthold og livstilsendring. Trådstarter er kanskje et eksempel på en motsatt tilnærming - at lavkarbo er en diett som skal benyttes for å gå ned i vekt for en periode. Hun vil helt sikkert ønske å beholde målvekta når hun kommer dit, men har kanskje ikke noen strategi i forhold til hvordan det skal sikres. Ihvertfall ikke enda.
Livet skal være bra - hele tiden! Også mens en går ned i vekt. Dermed er utfordringen å finne løsninger som inneholder både nytelse og forsakelse. Tricky greier - enig. Men jo fortere en klarer å balansere riktig, dess større sjanse er det for å lykkes også på andre områder i livet.
Kur er vondt.
Kur er mest forsakelse og minst nytelse. Kur er når du har kommet til punktet hvor du skal betale prisen for alle tidligere synder. Kur kan aldri være en livstil. Hvis du derimot kan ha det bra med deg selv og samtidig oppnå resultater - da er du inne i livets gode spiral. Men skal du kunne fortsette i den gode sirkel så må du følge sirkelens kurve og vri og vende deg i tråd med sirkelen. Du må hele tiden endre på noe, flytte på noe, bytte ut noe, prøve noe nytt - tromle rundt. Kryptisk og sært dette kanskje - men det gir en slags mening for meg.
:)
Sikkert bare jeg som skriver litt kronglete. Det er en svakhet jeg har.
:)
Jepp - jeg er helt enig og jeg skriver da også noe om at en må legge seg på et fornuftig underskudd og ikke gå for langt ned, da det sjelden gir gode resultater på sikt.
Noe av det jeg prøver å få frem - på kronglete vis - er at "sweetspot" vil forandre seg over tid og underveis i prosessen - som også veldig mye annet vil forandre seg.
Dette skriver jeg om - og på det punktet er jeg ikke så veldig kronglede, synes jeg. ..."(så) kan det for eksempel være riktig å endre på kildene en henter protein, fett og karbohydrater i fra."
Du skriver at alle kalorier virker ikke likt i kroppen. Hentet fra noen kilder kan du få gode resultat og hentet fra andre kilder kan du få dårlige resultat - selv om prosentuell fordeling er lik mellom protein, fett og karbohydrater. Helt enig i dette.
Men jeg tror at også dette kan forandre seg over tid. Altså at du i en periode kan få gode resultat av å hente næringsstoffer fra bestemte kilder, men at du siden kan få enda bedre resultat av å hente næringsstoffer fra kilder som tidligere kanskje gav deg relativt sett dårlige resultat.
Det jeg ikke tror endrer seg så mye, det er kcal regnskapet. Ligger du på et inntak som er over det du forbruker, så vil du etterhvert gå opp i vekt - og omvendt. Jeg tror heller ikke at karbohydratenes (negative) påvirkning ift blodsukkernivåer er noe særlig å rokke ved.
Dermed så er det de to faktorene jeg holder som konstante i mitt kosthold. Ligge på underskudd i kcal og begrense inntaket av karbs. Så da blir min filosofi:
Sukker og hvetemel - never again!
Juice og frukt - quite rear!
Grønnsaker - every day!
Kjøtt, fugl, fisk og skalldyr - mingle 'em as you like!
Fettkilder - in according to kcal ballance!
Det kan jeg nok ikke protestere særlig mye på, dessverre.
:o
Jeg glemmer til stadighet at jeg egentlig er en uforbederlig livsnyter drevet av skippertaksmentalitet. Det er noe av det jeg vil endre på og da er det lett å tro at alle andre har det på samme måten.
:o
Ah. Da skjønner jeg. Ja, kroppen endrer seg over tid og det må også reflekteres i dietten. ;) Og det gjelder ikke bare at når man går ned i vekt så reduseres også basalbehovet... Enig der.
Ellers mener du vel "quite rare" ;) på juice og frukt?
Selv ser jeg på juice som flytende sukker uten de medfølgende volum- og fiberbegrensningene som ligger i det å spise dem i naturlig form. Juice drikker jeg sånn ca ett glass av daglig kun når vi er på Kypros og presser appelsinjuicen selv... Men frukt i rund form har jeg ingen problemer med 1, maks 2 ganger daglig. Det er meg da. Jeg er fullt klar over at det er mange her inne som har et mer problematisk forhold til karbohydratene enn det kroppen min har p.t. Jeg spiser også sjokolade med sukker når jeg spiser den uten å lage den selv. Det er fordi at jeg plages mindre med litt sukker enn med maltiol. :o Igjen... et eksempel på at man må lære seg selv å kjenne. Av og til gjennom vonde eksperimenter. :(
Jeg er ny på dette med lavkarbo.Har nettopp startet og ønsker å gå ned 25 kg. Kan dere fortelle meg om jeg kan drikke melk? Å jeg har kjøpt lavkarbo brød på bakerbrun kan jeg spise dette eller bør jeg holde meg unna det?
Lag deg gjerne en egen tråd med spørsmålene dine, ellers vil nok svarene drukne i de som gis til den som startet DENNE tråden :)
Sjekk ut uansett nybegynnertråden jeg linker til i signaturen min, der finner du mye informasjon om lavkarbo og retningene man kan følge. Melk drikker man vanligvis ikke om man spiser ketogent (dvs lavt i karbohydratinntak), så det spørs litt hvor stort inntak av karbohydrater du har tenkt deg. Samme gjelder med brødet - sjekk innholdet av karbohydrater pr 100 gram, og se om det blir for mye i forhold til retningen du har valgt. Retningene finner du ved og lese nybegynnertråden jeg snakker om :)
Anbefaler deg å heller bruke diett.no. Da får du også opp hvor mye fett/kh/proteiner du spiser :)
De fleste kan drikke et glass eller to med melk. Husk da at det er hel melk du skal drikke :smile: Du kan spise litt lavkarbobrød av og til. Det beste hadde vært om du bakte det selv, men baker brun sitt er ganske greit med bare 26kh pr 100g. Husk å ha tynne skiver og MASSE pålegg. Dersom du ikke går ned i vekt /eller, aller helst, ikke mister cm) og du gjør alt annet etter boken, kan det være greit å se på brødet igjen. Lykke til!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
