Jeg begynner virkelig å nærme meg flau over å si at jeg lever lavkarbo til tider. Dette fordi det har vært så mye snakk om det i media selvsagt, og hvermannsen har gjort seg opp en mening uten nok kunnskap (for det er ingen som leser bøker og undersøkelser, men tar det som står i avisene som god fisk).
Jeg har riktignok ikke så lang erfaring innen denne livsstilen, for det er en livsstil og ikke en slankekur for meg, men på disse månedene har jeg opplevd mer positivt enn negativt.
Positivt:
sover bedre
mer energi
magen er ROLIG (dette er det viktigste for meg)
aldri mer "hyrten og styrten" på do når man er på senter, butikker o.l. (god andreplass)
ikke vondt i ledd (fibromyalgi + leddgikt lett form)
Negativt:
andre ser skrått på meg og slenger teite kommentarer som "men kan du ikke spise det du, daaaaaaaaaaaa" og "herregud, nok en lavkarber" samt at jeg ødelegger kroppen min uten karbohydrater.
En dag fikk jeg egentlig nok av en venninne som hele tiden påpekte alt jeg IKKE kunne spise. Når jeg kom tilbake fra lunch spurte hun hva jeg hadde spist og jeg svarte brie med paprika på hjemmelagede knekkebrød (Nannahs, digger dem!) og at jeg hadde spist fløtegrøt med skikkelig smørøye til frokost. Hun ble helt sjokkert, og sa at hun jammen i meg drømte om slike måltider. Da kom min onde tvilling frem og serverte samme teite argument som tidligere nevnt:
Kan du ikke spise det du, daaaaaa? :snill:
Hvordan reagerer du og de rundt deg når du forteller at du går på lavkarbo?
De reagerer positivt. Ingen negative tilbakemeldinger, sannsynligvis fordi de fleste jeg kjenner vet at jeg ikke gjør ting uten og ha skaffet meg god kunnskap om det :) De er bare glade på mine vegne :)
Jeg har ennå tilgode å få noe negativ tilbakemelding på hvordan jeg spiser.
Det har tatt svigers en stund og skjønne at jeg ikke spiser poteter, men etter å ha forklart dem hvorfor like mange ganger som de har spurt, så er det også blitt "vanlig".
Ellers tror jeg det er letter for folk å skjønne at jeg (med min diabetes 1) har lagt om kosten, og om noen er i tvil om det er bra for meg, ja da forteller jeg bare om prøvene de tar på sykehuset hver 3.måned som er så fine at diasykepleieren først trodde det var noe galt med måleinstrumentet! Det skal ikke være mulig for en type 1 diabetiker å ha sånne verdier som jeg har, men lavkarbo gjør det mulig, og da har ikke folk noe å tvile på lenger ;)
Jeg snakker ikke om verken lavkarbo eller slanking med folk flest, bare de aller nærmeste. Og de er positive nok. Men om det skulle komme opp som et tema, behøver man vel ikke utbrodere, alle er jo enige i at å droppe sukker og sånt er lurt, og jeg klarer fint å la være å spise brød og poteter på en diskret måte.
Jeg bekjenner meg ikke offentlig til lavkarbo. Jeg sier som sant er at jeg spiser glutenfritt og velger bort brøderstatninger til fordel for ordentlig mat ;). Spør noen mer da sier jeg at jeg forsøker å holde meg til Primal Blueprint. Da har vi en diskusjon og jeg får lov til å forklare hva det går ut på. (Steinalderkosthold med vekt på ren mat av rene råvarer ... i motsetning til hel- og halvfabrikata ... og naturlig fett. Anbefalt karbohydratgrense varierer etter målsetning, men 150g daglig regnes som øvre grense om man ikke ønsker en usunn vektøkning.)
Jeg snakker heller ikke om det, er ikke en svovelpredikant i lag med andre heller. Mannen her hjemme er superkul. Han ser at jeg leser og setter meg inn i ting, eksperimenterer på kjøkkenet og merker jo at jeg trives (som sikkert er det viktigste for han).
Svigermor tør jeg ikke tenke på, men hun er ikke en jeg har kontakt med mer enn en gang per år. Mamma er jo litt vrang men respekterer. Stemor har selv forsøkt lavkarbo men falt av lasset. Verste er venninner som baker og på død og liv vil ha meg til å smake hele tiden og som hele tiden påpeker hvor fælt jeg må ha det.
Jeg blir "spiss" av sånt og sier at når jeg ikke føler meg bra etter å ha spist det så ser jeg ingen grunn til å spise det oftere... Eller så sier jeg at "jeg hadde biff til lunch i dag, hva hadde du sa du? Trørt brød med svett ost, ja?" :p
Og så kan man jo alltids dra den med at sukker er avhengighetsskapende og fortrenger ordentlig mat... men det spørs jo hvor mye man ønsker å beholde vennskapet da.. ;)
Gode venne respekterer valgene dine - synes jeg. Det eneste jeg har måttet forsvare er totalavholds under candidadietten. Men de ga seg da også når jeg sa at å drikke kunne føre til "rykk tilbake til start"... Jeg tok med meg medbrakt mat da, til sosiale sammenhenger - eller spiste det jeg kunne når jeg visste at menyen ga åpning for det. Og så er det nok definitivt lettere når det er medisinsk begrunnet.
Jeg har ingen i nær nærhet som har sagt noe om det. For et par år siden var det en som ikke skjønte at jeg ble ble, jeg hadde jo den lille, næringstette matpakken med litt egg, majones, en god porsjon paprika og agurk og to små nannah knekkebrød. De andre spiste jo 3-6brødskiver hver seg og kjeks til kaffen. Og enda jobbet jeg ganske hardt med å binde jern på en grunnmur hele dagen. Men jeg hadde nok energi, for jeg var ikke avhengig av energi fra maten jeg spiste, jeg hadde jo 60kg energi på kroppen!
Dersom noen tar opp det de har lest i avisene i det siste, så får jeg vel bare prøve å forklare at disse såkalte ekspertene,faktisk ikke har noen ekspertise på lavkarbo og ketogen kost, for det har de ikke de som uttaler seg negativt. De tror jo at vi mesker oss i baconfett, drikker en fløtekartong til hvert måltid med koteletter med fløterand, stekt i en pakke smør og at vi skyr grønnsaker som pesten. Sannheten er jo en helt annen.
Ekspertene kan jo ikke skille med kostindusert ketose hvor det ikke er mulig å få høyt blodsukker og den typen diabetikere får med ketose og SKYHØYT blodsukker. Det siste er livstruende.
Og ikke vet det at kroppen selv kan lage den glykosen den trenger.
Jeg er ikke flau for å fortelle at jeg spiser ketogent, jeg er jo 70kg overvektig og blir ulvesulten og så sliten at jeg mere eller mindre blir sengliggende av lavkalori, og ikke går ned et gram utenom de 2 første kiloene. Folk spør om jeg spiser lavkarbo igjen, og ja, de vet at jeg faller av lasset igjen og legger fort på meg, men saken er jo at mine venner er virkelig venner og bare heier når jeg føler meg bedre og går ned i vekt igjen.
Opplever også at folk sier at jeg ikke trenger å gå ned flere kilo. Jeg er 157 cm og veier 55 kg, jeg er et lite frø blant mange, tror nok at mange mener at dette kun er en slankekur også. Men jeg har ikke tenkt til å gå tilbake til kneip når vekta stagnerer okke som!
I ditt tilfelle ville jeg nok bare sagt at jeg føler meg bedre og vil ikke få plager bare fordi dere mener noe annet, det er min kropp og jeg vil føle meg best mulig.
Jeg bruker vel aldri ordene "lavkarbo" eller "slanke" om det er aktuelt å snakke om hvordan jeg spiser - dette for å unngå at samtalen/middagen avsporer og handler om avis-kosthold istedet for mitt kosthold. :cool: Jeg sier heller ganske presist at jeg blir veldig dårlig av sukker og stivelse, så jeg vil helst la være å spise brødet/potetene/risen/desserten/frukten, for da vil jeg bli syk og eventuelt måtte tilbringe mesteparten av nær fremtid nær toalettet. Noe mer enn det gidder jeg ikke å tilføye - og de færreste legger seg opp i det når det presenteres på den måten...
Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i trådstarter..
Mest fordi alle venner og familie vet hvordan jeg ser ut, og nekter for at jeg trenger å gå ned så mye som jeg gjør.. du er jo ikke overvektig du?? er du ikke fornøyd med sånn du ser ut da?? jo da, er fornøyd nok, men når vekten kaller meg overvektig med 30 kg så er det noe galt...
Jeg har fått mye av " du spiser ikke sånn ekstrem lavkarbo vel? sånn 20 kh om dagen?? " når jeg da sier at jeg gjør det, må jeg skynte meg å si at det kun er fram til jul, og at jeg skal øke på kh etterhvert.. hvis ikke river de seg jo i håret og forteller meg at jeg kommer til å dø og at jeg nå har blitt for ekstrem og at det ikke er bra og lese bakpå alle etiketter etc.. EKSTREMT!..
Det hører med til historien at jeg har ganske alvorlige spiseforstyrrelser i familien og at det derfor blir ganske sårt når jeg starter med noe sååå ekstremt som de kaller det..
(De er jo bare redde for meg)
Jeg ser jo ikke på dette som så voldsomt ekstremt, ettersom jeg har nok av mat å spise og trives sånn som det er nå..
Men alle disse menneskene rundt meg som vet om det, ser ikke ut til å skjønne dette helt.. Jeg må jo lide sånn som jeg har det nå, hvorfor gidder jeg å utsette kroppen min for noe sånt liksom ...
Blir veldig frustrerende.. Og man kan si så mye man vil at man ikke trenger å snakke med så mange om det. Men jeg er en sosial jente som studerer og folkene rundt har lagt merke til at jeg har lagt om kostholdet .. ( tok ikke mer enn 1 uke før spm begynte å hagle inn) Så er ikke jeg som skriker det ut.. det er maten :P
I løpet av de fire årene jeg har spist lavkarbo har jeg enda ikke fått en eneste negativ kommentar, eller noen negative vibber. Jeg snakker ikke om kostholdet mitt, for det er liksom en naturlig del av meg. Akkurat som å gå på do. Forteller ikke så mye om det heller:p På jobb og skole ser folk hva jeg spiser og hvis de spør, så forteller jeg.:)
Heldigvis har mine nærmeste tatt det hele med godt humør, og viser nysgjerrighet, fremfor surhet. De gjør virkelig det de kan for å lage mat vi kan spise når vi kommer, og spør om det er noe de lurer på. Utrolig takknemlig for det, det gjør det veldig, veldig mye lettere for oss, for jeg hater virkelig å føle meg kresen og utakknemlig!
Har stort sett bare fått gode tilbakemeldinger, har også flere i familien som spiser lavkarbo.
Et par ganger har jeg fått høre at "Du som er så lita og tynn trenger ikke å slanke deg!", da har jeg forklart kort at jeg gjør det av helsemessige årsaker, ikke slanking. Hvis noen har vært interesserte, så har jeg kanskje fortalt om PCOS, og i noen tilfeller om at jeg ønsker å bli gravid.
Synes ikke det er flaut, for jeg ser og kjenner at kroppen fungerer myye bedre nå enn for et halvt år siden, og vet at det kan være lettere for meg å bli gravid nå enn før.
De som burde være flaue er alle disse "kostholdsekspertene" som uttaler seg om ting de ikke kjenner til i det hele tatt, og sånne som spiser seg syke av fett og enorme matmengder fordi de ikke gidder å sette seg inn i hva lavkarbo faktisk er.
Nei, jeg synes ikke det er flaut å si at jeg spiser lavkarbo. Nå er det vel lettere for meg ettersom jeg ikke går på en veldig streng lavkarbodiett. Jeg spiser moderate mengder karbohydrater, prøver å få i meg mye av fettet fra fisk, nøtter, avokado og frø, og prøver å spise mye grønnsaker. For de fleste høres dette så trygt og sunt ut at de ikke kverulerer noe på det :p
Flau, nei? Jeg er LANGT mer flau over at to av landets største aviser stadig når nye bunnivåer på ukentlig basis ved å gjøre hele året til agurktid. DET er flaut, det.
"All PR er god PR" er det noen som sier. Husker Fedon Lindberg ble tynet skikkelig for 10 år siden, og svært få var enig i det han sa. Ikke spise brød, liksom! Alle var lei av å høre om Fedon Lindberg. Diskusjoner på TV, brødelskere som forkynnet om brødets viktighet, Fedon som satt alene i studio med alle motstandere. Kan ikke ha vært lett.
De siste ukene har 2 stykker i min familie konvertet til LCHF, og min familie har vært beinharde motstandere av LCHF. Nå som det står skrevet om lavkarbo i avisen hver eneste dag, har de snudd. Broren min på 130 + kilo har gått ned 6,5 kilo på en uke. Takket være fete forsider i tabloiden. Yay! :D
Nei, det er så hipt at det er jeg stolt av. Jeg er stolt av å har integrert den nye kunnskapen. Jeg er et synlig resultat på at det funker dessuten. Når jeg har sagt det har jeg fått til svar: ja, selvsagt, hva ellers! Sånn er det når man liker sunne mennesker.
Burde kanskje peresisere at jeg ikke blir flau av å si at jeg har et kosthold med få karbohydrater. Men alt oppstyret rundt lavkarbo for tiden får det til å høres ut som at jeg har slengt meg med på "hypen" og at jeg ikke er seriøs rundt dette. og det er det som irriterer meg.
Så jeg blir vel heller irritert over alt oppstyret. Spesielt siden det er så mange " eksperter" der ute og de aldri kommer med noe nytt å si!
Forstår egentlig ikke hele opplegget. Dersom de som kritiseres oss på lavkarbo som tåler absolutt alt og kroppen og tennene reagerer positivt på sukker og stivelse, må de spise slik mat og ti stille! Jeg skulle gjerne ha spist rugbrød, pasta og melkesjokolade, men da blir jeg både syk og tykk.
Helt enig.. Får ofte den kommentaren om at alt som skal til er sunt kosthold og mosjon, uten at man legger noe mer i hva som egentlig er et sunt kosthold. Eller den gode, det er Baaare å kutte ut brusen og sjokkisen..
Pleier som regel si at ''Vennen, du lever ikke i min kropp!''
Jeg blir egentlig bare tykk jeg .. ikke syk, men tykk..
Og da har jeg prøvd utrolig mye uten resultat. Jeg har opp til flere ganger ikke spist noen som helst form for godteri eller brus over 1 års perioder. Trent høy intensitet 2-4 ganger i uken og spist "normal" mengde med mat.. Men likevel 20 kg overvektig ( + 10 kg trivsel "overvekt".. så 30 tilsammen)
Så dette sunne kostholdet med masse trening er ikke det som fungerer for alle.
De kan si at denne livstilen er for alle sofagrisene som ikke gjør noe annet enn å proppe i seg så mye de vil.. Men der tar de feil, kroppen er forskjellig.. Kanskje urettferdig, men sånn er det!
Nei jeg synes ikke det er flaut..., men jeg synes det til tider er vanskelig å takle det når svigermor synes jeg har "holdt på med dette ganske lenge nå" (4 mnd), og lurer på når jeg skal "begynne å spise vanlig mat igjen", fordi hun "ikke vet hva hun kan servere til kaffen...!"
*Hvordan skal jeg forklare at jeg IKKE kommer til å begynne å "spise vanlig" igjen, når det ikke hjelper at hun vet jeg mistet barnebarnet hennes i magen min pga svangerskapsdiabetes???
*At jeg sliter med ukontrollerbare blodsukkersvingninger som gir meg et sukkersug jeg lett kan sammenligne med røyksug (JA jeg HAR røkt), og som jeg mister kontroll på om jeg spiser 1-2 vanlige brødskiver, pasta eller unner meg litt snop eller kake i løpet av en dag? (Jeg var endelig etter 2 uker på LCHF helt kvitt blodsukkersvingningene og dermed all form for sug og har ikke hatt det etterpå :D)
*Og at jeg har fått til dels svært kraftige reaksjoner på gluten/hvete nå etter at jeg gikk over på lavkarbo, og at det bare overbeviser i allefall meg, at oppblåstheten og mageproblemene jeg har hatt i hele mitt liv så langt tilbake jeg kan huske (svært "nervøs mage bl.a) har vært symptomer på det samme? Altså at jeg sannsynligvis er intolerant for gluten/hvete eller har en eller annen form for cøliaki? "...Men jeg har jo tålt det før..., så da kan jeg jo ikke ha glutenallergi/intoleranse nå. Det blir sikkert bedre igjen om jeg bare begynner å spise KH gjevnlig igjen..." (?)
"Det er jo så vanskelig å servere noe til kaffen....!"
Jeg blir bare så lei meg!
For dette er en veldig snill og grei dame vanligvis, men nå synes jeg hun gir meg unødvendige problemer:(
Kan ikke de andre spise og kose seg med kake da? Jeg trenger det faktisk ikke, for jeg sjesser ikke lenger:o
Jeg har levd på LCHF nå i disse mnd, og har netopp begynnt å øke bittelitt på KH fordi jeg er gravid igjen.
Men jeg vil ikke, noensinne innføre hvete, brød, eller pasta i kosten min igjen. Bittesmå mengder poteter og ris vet jeg at magen min tåler greitt, men det må være unntak om jeg skal spise det. Mulig jeg kommer til å bruke bittelitt bygg-gryn en gang i fremtiden også, men ingenting av dette blir innført i min kost før jeg er på machvekt.
Middag/lunch går vanligvis greitt, men det var denne kaffekosen da... som jo MÅ være kake:( Og det er jo det de vil servere, ikke middag.
Jeg er veldig åpen om at jeg går på lavkarbo. Tror ikke det er noen på jobben som ikke har fått det med seg.. synes ikke det er noen big deal at folk vet det liksom. De fleste er veldig nysgjerrig og jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har ramset opp alt jeg kan og ikke kan spise, og forklart hvorfor man kan spise fett og likevel gå ned i vekt:P Alle ser jo at det har virket siden jeg har gått ned 20 kg, så de er jo glad på mine vegne.
Vi har av og til felleslunsjer hvor det blir handlet inn mat til alle, og da føler jeg meg av og til litt sær når jeg tar opp matboksen med egen mat.. men det får heller være, alt det positive med lavkarbo gjør at det er verdt det :)
Jeg synes ikke det er flaut, men det hender jeg må presisere at jeg spiser moderat lavkarbo (for å skille kostholdet mitt fra "VG-karbo", alias fløteberget).
Jeg har også merket helt klart at glutenholdig mat er dårlig for meg etter at jeg byttet til lavkarbo, og det er bare ikke noen vei tilbake til såkalt normalt kosthold.
Dessuten har jeg hatt svangerskapsdiabetes, og det har vært diabetes type 2 hos noen av besteforeldrene mine, som spiste ganske så sunt ift statens kostholdsråd.
I forhold til familie og venner er jeg helt åpen om det. Greit å ha sagt det, så vet de hva som foregår :)
På jobben har jeg ikke sagt det. Det er så mange friskiser der (spiser sunt, sykler birken osv...) Jeg har en følelse av at de er veldig negative til alt som ikke er "tradisjonelt sunt". Heldigvis har vi salatbuffé med masse god mat i kantinen. Så det er ingen som merker om jeg tar brød/pasta eller ikke :)
Før jeg skriver noe, må jeg bare innrømme at jeg ikke har hatt tid til å lese hele tråden, så om dette virker malplasssert er det altså derfor (skal lese den etterpå) :o
Jeg har vært åpen om kostholdet mitt fordi jeg gjerne går ut og spiser med venninner og syntes det er greit at de vet hvorfor jeg plutselig har blitt litt pirkete. Jeg har også en blogg der jeg gjerne legger ut litt oppskrifter (som jeg merker med "LCHF"). Jeg synes absolutt ikke at det er flaut! Men jeg har flere venninner som sender meg linker til forskning, avisartikler, kronikker mm som sier at lavkarbo er farlig/usunt/ekstremt. Det har jeg liten forståelse for, og gjør at jeg sender svar tilbake med hvorfor jeg er uenig med det de har sendt. Flere mener da at jeg "preker", men jeg mener at man må kunne forsvare seg når man blir "angrepet".
Bortsett fra slike "velmenende" linker er det sjeldent jeg får negative kommentarer. Hele familien støtter og skryter. Når jeg sier nei takk til kaker og brus hos besteforeldrene mine sier de at jeg er flink, og at de heier på meg :) Det er sånne småting som gjør meg glad.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
