maylinn89 sa for 13år siden:

I dag begynner jeg for ørtende gang på ketolyse... Kan begynne med starten:

Fra september - desember i fjor klarte jeg å gå ned 14 kg, uten å noen utskeielser.. Så...kom julen..med alle gode julekakene og middagene.. Jaja tenkte jeg, jeg tar 2 ukers velfortjent pause.. Jeg har jo ikke noe problem med å starte igjen!
Men, det viste seg at det hadde jeg.. Julepausen resulterte i opp 7 kg, og tok av 5 kg første uken på ketolyse igjen (sikkert bare vann).. Etter det har jeg vært fram og tilbake hele året med "av og på" lavkarbo/ketolyse. Jeg trenger noe som kan motivere meg!! Har dere noen råd eller tips å komme med???:confused::confused:

Nerthus sa for 13år siden:

Det er nok strengt tatt bare du som kan finne den rette motivasjonen for å holde deg på det valgte kosthold.

Ta en skikkelig gjennomgang hva som skjer når du spiser "feil". Hva tenker du, hva føler du, har det skjedd noe rundt deg?

Jeg leste i boka til spisdegslank om dette med at hjernen prøver og lure deg til å spise høykarbo fordi den kanskje synes at det går litt tregt og få energi fra protein/fettinntak. Dette kan ta opptil et år for noen før det blir naturlig for hjernen og leve på lavkarbokosthold. For min del hjalp det veldig og kontrollere "suget" eller tankene som kom når jeg hadde lyst på noe annet enn lavkarbomat.
Når du nå variere kostholdet slik du gjør, trigger du på nytt og på nytt hjernen til å venne seg på rask energi, og det blir vanskeligere og vanskeligere og holde seg til lavkarbokosthold.

Thomas Geisner hadde en fin artikkel om dette for litt siden, som går på motivasjon og bakgrunn og tanker man bør gå gjennom før man gjør en endring - eller når man sliter med varig endring slik du gjør nå. Jeg kopierer bare inn de punktene med kommentarer, så kan du jo sette deg ned og se litt på dette og se om du utifra tankeprosessen kan finne DIN motivasjon for å holde deg til det du egentlig har bestemt deg for :)

Teksten er hentet fra en av mine favorittblogger innenfor LCHF og trening for tiden, uansett hva du spiser og om du trener vil disse spørsmålene kanskje hjelpe når det gjelder og gjøre endringer i livet ditt, i dette tilfellet kanskje mest relatert til kostholdsendring :) Takk til Thomas Geisner på tgeisner.com for at du delte!

Skriv ned svarene på følgende spørsmål. Skriv mye, skriv alt som faller deg inn. Bruk et par minutter på hvert svar.
1. Definér marerittet ditt, det aller verste som kunne hende hvis du gjorde det du har planer om å gjøre. Hva dukker opp av tvil, frykt og “hva hvis!” når du tenker på de store forandringene du kan eller må gjøre? Beskriv dem i minste detalj. Vil det bety slutten på livet ditt? Hvor stor negativ vedvarende betydning kan dette ha for livet ditt, om noen, på en skala fra 1 – 10? Vil betydningen virkelig være vedvarende? Hvor sannsynlig er det at dette virkelig skjer?
2. Hva kan du gjøre for å rette opp det som måtte ha skjedd av skade, selv om det bare er midlertidig? Antagelig er det lettere enn du tror. Hvordan kan du få ting under kontroll igjen?
3. Hva er resultatet eller fordelene, både forbigående og permanente, av mer sannsynlige scenarier? Nå som du har definert marerittet, hva er de mer sannsynlige eller klart positive konsekvensene, enten indre (selvfølelse, selvtillit, etc.) eller ytre (utseende, helse)? Hvor stor betydning vil disse mer sannsynlige scenarier ha for livet ditt på en skal fra 1 – 10? Hvor sannsynlig er det at du greier å gjennomføre det? Har mindre viljesterke personer klart det før deg?
4. Hvis du pga sykdom måtte legge om kostholdet ditt i dag, ville du klart å få i deg riktig næring? Se for deg dette scenariet og tenk igjennom spørsmålene 1 – 3 på nytt. Hvis du legger om kosten av fri vilje, vil du klare å gå tilbake til ditt opprinnelige kosthold hvis du absolutt må?
5. Hva utsetter du pga frykt? Vanligvis er det slik at det vi frykter mest er det vi har størst behov for å gjøre. Den telefonen, den samtalen, uansett hva det er – det er frykten for det ukjente som kan skje som hindrer oss fra å gjøre det vi må. Definér det verst tenkelige, akseptér det og gjør det. Jeg gjentar noe du bør vurdere å tatovere i pannen: det vi frykter mest å gjøre er vanligvis det vi har størst behov for å gjøre. Bestem deg for hver dag å gjøre én ting du frykter.
6. Hva koster det deg – økonomisk, emosjonelt og fysisk – å utsette handlingen? Ikke fokusér på negative konsekvenser av handling, beskriv også uheldige utfall av å ikke gjennomføre handlingen. Hvis du ikke tar sjansen på endre livet ditt i store steg eller å følge en drøm, hvor vil du da være om ett år, fem år, ti år? Hvordan vil det føles å ha latt livet styre deg, i stedet for at du har styrt livet ditt? Å ha latt ti år av ditt begrensede liv passere uten å endre livet ditt til det du virkelig vil? Hvis du vil være misfornøyd med livet ditt om ti år dersom det er slik du har det nå, er mangel på endring den største risikoen for fortsatt å være misfornøyd om ti år.
7. Hva venter du på? Venter du på et bedre tidspunkt? Vel, det kommer aldri noe bedre tidspunkt. “Det perfekte tidspunkt” eller “en vakker dag” tar med seg alle drømmer i graven. Du er redd for endring, akkurat som resten av verden. Anslå kostnadene ved ikke å handle, innse at store negative konsekvenser er usannsynlige eller kan rettes opp, og nyt det å utvikle den viktigste vanen som de beste av oss har: handling.

lizliz sa for 13år siden:

Jeg tenker som så når motivasjonen ikker er til stede:

• Vil du virkelig dette?
• dersom svaret er ja, hvorfor?
  -dersom svaret er nei, så er vel saken grei?

med meg går det kun på om jeg virkelig synes det er verdt det, og virkelig vil. Det kan jo hende at lavkarbo ikke er riktig dersom man føler man ofrer for mye av matvarer man virkelig eeeelsker . som da gjør at man føler man trenger pauser fra lavkarbo kostholdet.

Jeg personlig har kommet fram til at dette ikke er tilfellet for meg, jeg synes det er nok av alternativer og ta av, og vet at så strengt som jeg lever nå, ikke er sånn jeg kommer til å leve for resten av livet. Men at lavkarbo alltid kommer til å være min vei. men at det ikke betyr at jeg ikke kan kose meg med maten og lage mye godt.

viljestyrke eksisterer ikke uten viljen

ketoseprinsen sa for 13år siden:

For det første: Så bra at du vet at noe er galt og at du vil fikse det, nå må du "bare" fikse underbevisstheten din som prøver å lage grunner til at du ikke skal klare det. :)

Personlig så jojoa jeg opp og ned 10kg flere ganger de siste 2 årene, så kom det til et punkt der det gikk en faen i meg. Kjøpte dyre treningsklær, medlemsskap på Elixia og handla inn masse lavkarbomat, kosttilskudd, bøker blabla..og jeg er ganske gjerrig, så da var det ingen vei tilbake ;)

Hva som motiverer deg er det bare du som vet, men ha tro på deg selv og ha tro på at DU klarer det. Ingen andre kan klare det for deg, det som hjalp meg også var å bli med på alt mulig rart som kebabsjappa med kompiser og se på de spise. Når du har motstått fristelsen noen ganger føler man seg så sterk, og man vil jo ikke bli svak igjen etterpå da :) Skeia ut et par ganger første måneden, men det er jo lov ;)

ketoseprinsen sa for 13år siden:

Og det å si til seg selv "nå er det jul om 2 mnd, DA skal jeg ete da, sååå mye skal jeg ete" sånne ting funker ikke fant jeg ut med mindre du har nådd målvekta og enda litt til kanskje?

Det ødelegger bare så mye mer enn det gir deg.
Se på det som at du nå i flere år mest sannsynlig har spist for mye drit mat og godteri, da får du heller spise mindre enn "det du fortjener" i 1års tid for å komme dit du vil. Så finner du en mellomting etter det :)