Jeg startet å spise lavkarbo for en måneds tid siden fordi jeg ble så inspirert av en venninne. Dette gjorde jeg uten annen veiledning enn å lese her, på nett og kjøpe hexebergs bok. Er det uansvarlig? Burde jeg hatt veiledning ettersom jeg antagelig gikk rett inni ketose? Blodprøveoppfølging? Ekstra vitaminer?
Etter et par dager med hodepine og kvalme gikk jeg ned fire-fem kilo på to uker. Deilig! Og så lett å spise så mye god mat.
Men så dro jeg på venninnetur. En del kommentare,r og holdninge,r om å være vanskelig i matveien gjorde at jeg ikke turde si at jeg nå spiste lavkarbo. Her hadde jeg ikke forberedt meg godt nok mentalt. Så det ble til at jeg spiste fellespizza, litt potet til biff, og jeg drak rødvin og spiste vanlig melkesjokkis.
Jeg gikk opp 1,5 kg på en helg. Og bestemte meg for å fortsette lavkarbo vel hjemme igjen. Men etter tre dager nå er jeg forferdelig uvel. Ligge på sofa uvel. Kvalm, svimmel og vondt hodet og i kroppen. Er dette er en dobbel-reaksjon på at jeg har hoppet inn og ut av ketose? Det føles mye verre enn sist og jeg er åpen for at jeg har f¨ått noe av det som går her rundt omkring.
Er jeg uansvarlig mot meg selv? Eller skal jeg kjøre på fortsatt, forberede meg bedre mentalt til neste spise-med-andre-anledning, og lese meg opp?
Jeg vil si - skaff deg mer kunnskap. Lån noen bøker og les litt. Lavkarbo er ikke farlig på egen hånd, men kunnskap om hva som kan skje og når det skjer gjør veien lettere. Da kan du kjenne igjen ting å sette inn tiltak raskere.
Som man ser av spørsmålene på forumet her er det en del ting som går igjen. Spesielt om man satser hardt på lavest mulig karbohydrater uten å ha satt seg (tilstrekkelig) inn i temaet. Det gjør nok at en del går på en del unødvendige ubehangligheter underveis.
Ja, det er nok å lese seg opp til å begynne. Og så er det som livet ellers - man kjenner etter og man spør andre. Har man kompliserende faktorer ... diabetes eller liknende kan det være greit å informere legen kanskje? Og om legen er helt lavkarbouvennlig så kan man jo føle seg alene. Men nødvendig? Nei... ikke om man lytter til seg selv.
Blodprøver er ikke nødvendig om du er frisk og grei i utgangspunktet. Lavkarbo er ikke farligere enn GR. ;)
Mange synes det er greit å få tatt en utvidet blodprøvesjekk/-kontroll i forkant fordi den kan være kjekk å ha dersom man av en eller annen grunn må til legen for noe seinere og h*n henger seg opp i "lavkarbo". Det hender siden det fremdeles er relativt kontroversielt blant helsepersonell. (Det finnes folk her som omtrent har fått vite at lavkarbo er årsaken til alt galt...Da kan det være greit å kunne henvise til at "sånn så verdiene mine ut på vanlig kosthold".) Og så kan det være gøy å ha da. Det er mange her inne som har fått forbedrede verdier på lavkarbo. :) Det vet man jo ikke uten å måle først også.
Men man MÅ definitivt ikke. Det er mest for "før/etter"-bildene. ;)
Tja, jeg tenker som så: De færreste tar blodprøver når de spiser sukker og hvitt mel, noe som er opplest og vedtatt er uhelssomt.
Så hvorfor ta blodprøver når man går over til å spise sunn mat som bare gjør godt for kroppen?
For å ha det som et bevis på at en ikke har fått dårlige blodverdier av lavkarbo og ha sort på hvitt at "slik så verdiene mine ut før jeg begynte på lavkarbo"..... :D
Nei, men det kan være til hjelp...evt. på et senere tidspunkt...greit å vite dette sånn helt i begynnelsen av en så gjennomgripende livsstilsendring som LCHF/lavkarbo kan være.......:)
Jeg får ikke det, men jeg har for det meste vært i ketose i et helt år nå...bare rundt juletider kan jeg ha vært ute av ketosen et par dager om gangen...Har spist litt mer karber innimellom, men har ikke merket noe vesentlig når jeg har glidd inn og ut av ketosen.....
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.