Som overskriften sier, så lurer jeg på hva andre folk synes er den beste måten å slanke seg på.
Hvorfor synes du den er best?
Hva måtte til for at du lyktes?
Hva var det vanskelig eller var det lett å gjennomføre programmet/kuren/dietten?
Andre ting du vil si?
Forsåvidt, dette er mitt første innlegg her (JIPPI), så jeg håper at jeg ikke har lagt tråden på feil plass.
Hei og velkommen! Det finnes et bredt utvalg av slankemetoder og kostholdsfilosofer som alle er bedre enn hverandre, men jeg føler selv at et egenkomponert lavkarbo kosthold er det som fungerer best (iallefall for meg). Kombiner, ikke sett en grense på at du maks skal ha 15 kh om dagen, men si heller at du skal holde deg under 40 ;-) Jeg startet med lavkarbo i februar og jeg har nådd vekt åker mitt på minus 13 kg og er kjempe fornøyd med det. Jeg føler meg mye bedre enn jeg gjorde da jeg spiste "normalt" . Det var litt vanskelig i starten, fordi jeg var nesten avhengig av ener energi drikk, men suget gikk over etter noen dager:) Du kommer langt så lenge du setter et mål for hva du selv ønsker .. Sikt på stjernene, kommer du ikke helt frem, treffer du iallefall taket!:)
Den beste måten er den som passer best for hver enkelt? Den som man får til å funke praktisk, fysisk, psykisk, sosialt og i lengden:) Inget fasitsvar her. Folk har forskjellige forutsetninger, forskjellig fysiologi, forskjellige livsstiler, forskjellige preferanser.
Det som er viktigst, men som uheldigvis får minst fokus, er å legge mye arbeid i den mentale biten. Undersøke HVORFOR man ble overvektig eller hvorfor man gikk opp i vekt igjen, som vel gjelder for en brorpart. Finne ut hva som er annerledes denne gangen.. Og hvordan man skal gjøre denne gangen til den siste gangen..
Den beste måten FOR MEG varierer veldig. Trives best med rundt/under 100 karber og med masse trening. Nå sitter jeg mye på ræva pga brudd i skulderen. Dagens hardeste aktivitet er å få på seg en genser alene, så da må karbsen ned kraftig, til rundt 50 gram pr dag.
Jeg følger i hovedsak Fedon Lindbergs prinsipper men justerer fettinntaket etter karbohydratinntaket. Mindre karbohydrater=mer fett og omvendt.
Denne "dietten" funker for meg fordi at jeg kan spise så mye grønnsaker jeg vil, fordi at jeg ikke er sååå glad i fett, fordi at jeg er litt lat og synes det er greit å slippe å bake knekkebrød og brød selv, fordi at den passer for hele familien, fordi at det er en spisemåte jeg fint kan ha resten av livet og fordi at jeg ikke går ned med mindre karbohydrater eller får noe halleluljaopplevelse i ketose uansett:)
Det er ikke alltid lett å holde seg til dietten, nei. Den gir rom for litt mer utskeielse enn f.eks en ketogen diett. Dette er det lett å utnytte seg av. Er man veldig følsom for karbohydrater og opplever sukkersug ved f.eks inntak av et eple er nok ikke dette den beste dietten.
Men mest av alt har den vært vanskelig for meg pga mangel på overnevnte mangel på fokus på den mentale biten. Det ligger mye bak min overvekt, som må jobbes med for at dette skal gå. Både nå og i lengden. Men det har ingenting med kostholdet å gjøre, for meg. For andre har kostholdet alt å si, da de kanskje reagerer voldsomt på karbohydrater.
Det er en jungel der ute, så du må bare begynne et sted og lære etterhvert hva som funker best for deg.:)
Takk til nellie og hermanlizm for deres innlegg.
Er det ingen andre som vil si hva de syns er best og mer (så tråden øverst).
Dette kan jo hjelpe folk som vil finne ut mere om hva som virker best/fornuftig.
Kom igjen folkens :D:D
Best? Tja, si det? Nå har jeg bare prøvd Dr. Hexebergs teorier, men det fungerer greit for meg. Ned 8kg på 10 uker så langt, og det går jevnt og trutt nedover. Hexeberg er ikke så ekstrem, så jeg unner meg en frukt eller to til dagen og en fruktyoghurt nå og da. Som et snitt tenker jeg at jeg ligger på en 50-70 gram karbohydrater til dagen. Og det fungerer helt greit for meg. Spiser meg god og mett på mye kjøtt, grønnsaker og fete sauser. Og fordøyelsen er besre enn den har vært på veldig mange år. Jeg føler egentlig ikke at jeg slanker meg, jeg bare spiser mer korrekt og kroppen tilpasser seg. Kjekt...
Den beste måten etter min personlige mening, uten å ta høyde for individuelle forskjeller, allergier eller sykdommer, er
Det aller aller viktigste er å være motivert. Det hjelper så lite at alle andre sier du må slanke deg. Det hjelper så lite alle hint, blikk osv som andre kan finne på å si eller gjøre. Det eneste som hjelper er at DU og DU alene har bestemt deg for å gjøre det.
Spis ren mat. Ingen farser, blandingsprodukter, mat som er ingredienser, hvetemel, rent sukker etc. Du skal kunne spise maten alene uten å måtte bruke masse annet for at det skal bli mat. Det inkluderer også ekte produkter, og ikke lightvarianter.
Drikk vann. Klisje ja, men det er viktig og dessuten holder det huden mer elastisk under ekstreme vekttap.
Tren! Gjør ett eller annet! Trenger nødvendigvis ikke ett helsestudiomedlemskap, men gå turer, meld deg på dansekurs etc.
IKKE bli fanatisk opptatt av matvarers effekt, prosesser i kroppen etc. Keep it simple. Det gjelder i vanskelig matematikk og det gjelder i helse.
Trening/ fysisk aktivitet, gjerne styrketrening. Kombinert av et kosthold uten sukker og mel og med andre karbohydratmengder i moderate mengder - alt etter hva en selv tåler. Fisk tre ganger i uka og med mye grønnsaker, gjerne de som vokser over jorda. En god del protein, gjerne fra rent kjøtt(og fisk), men også egg og melkeprodukter (og bønner om en ikke vil spise så mye kjøtt).
Unngå "fast food" og lag store gryter med mat som kan spises noen dager i strekk.
Hva som er den beste måten å slanke seg på er vel egentlig å finne ut hva som fungerer for en selv og familien. Jeg har gått ned over 50 kg på 8 måneder på en lavkalorikur/pulverdiett med lavkarbopauser. Og selvsagt mye trening.
Det som er viktigst er faktisk hva du gjør etter at kuren er ferdig. Statistikken viser at 90% av alle som slanker seg legger på seg igjen og det gjelder også de som er slankeoperert.
Jeg kommer til å leve på moderat lavkarbo resten av livet, for å holde vekten :)
Lavkarbo er for meg definitivt ikke slanking. Gått opp tre kilo siden jeg startet 1. august. Imidlertid har det gjort godt for magen min som ikke lengre er så mye oppblåst og medfører gassing ;)
For meg fungerer variert "normalt" kosthold best. Jeg er ikke overvektig, men har min trivselsvekt (som jeg er langt unna nå). Og trene gjør jeg uansett 3-4 ganger i uken ;)
Jeg stiller meg bak Nellie 100%. Det er et spørsmål uten et entydig svar.
Først og fremst må jeg si at jeg mener at absolutt alle har godt av et karbohydratredusert kosthold. Med trykk på redusert. Ingen har godt av hvitt mel, mat med mye sukker i, polert ris og denslags. Men lavkarbo favner stort, og man kan leve ganske tett opptil statens ernæringsråd og fortsatt være innenfor begrepet.
Selv har jeg erfart at kroppen endrer seg mye over tid, og det som funka for to år siden funker ikke nødvendigvis i dag.
Men for meg er det som føles best et kosthold bestående av så rene råvarer som mulig, men med et slack til å kunne f.eks spise pølser, medisterkaker, fiberrik og ferdiggrilla kylling unntaksvis, om formen ikke er helt på plass.
Ideelt massevis av grønnsaker tilberedt på alle mulige måter; smørdampet, most, bakt, stekt og i det hele tatt. Litt nøtter og belgefrukt i begrensede mengder, og friheten til å kunne drikke et glass rødvin eller seks uten at det skal anses som en utskeielse.
For meg har dette aldri vært og skal aldri være en kur eller en spesiell diett, jeg spiser jo helt vanlig mat, men mat som sørger for at blodsukkeret mitt er stabilt og holder betennelser unna, matvarene i seg selv er det ikke noe rart med. Jeg har aldri hatt noen hang til å skulle lage en mengde spesialmat, og stort sett alt jeg spiser får man kjøpt på hvilken som helst dagligvarehandel.
Jeg er stort sett i ketose, men det er ikke noe must for meg. Jeg må ellers være påpasselig på å velge fete matvarer og bruke en del smør, ettersom jeg ikke tåler meieriprodukter særlig godt.
Så, idealet: Ren kjøttmat av alle slag, egg og så mye grønnsaker som jeg får plass til. Passe på å spise nok mat er også viktig for meg, den letteste måten å oppnå det på er å spise fett- og proteinrikt.
Det bør gå litt av seg selv, det skal ligge naturlig for meg, og det gjør det i egenskap av at jeg i grunn aldri har savnet noe. Kos er ikke ensbetydende med mat, men helt andre ting, som sosialisering, håndarbeid, høre på musikk, se film og sånn. Litt sånn spise for å leve, ikke leve for å spise.
Jeg har gått ned nesten 25 kilo ved å hele tiden kjenne etter hva kroppen trenger, og har nok lirket og lurt den litt over tid.
Dette ble sikkert ganske rotete, men det jeg vil fram til er at spørsmålsstillingen i seg selv faller litt på sin egen urimelighet da det ikke finnes et enkelt svar, av nettopp de grunner Nellie nevner.
Det som fungerer best for meg, er å telle kalorier samtidig som jeg passer på ikke å få i meg for mange karbohydrater.
Dvs jeg spiser ganske magert uten å være hysterisk angående fett.
Spiser ikke brød, men heller grove knekkebrød og fiberrik. :)
Ja, det glemte jeg å si: Det mest allmenne rådet jeg kan gi: Den beste måten å SLANKE seg på (gitt at man ønsker å holde vekta, hvilket vel de fleste vil) er å akseptere at man aldri kan gå tilbake til sin gamle livsstil, og aldri tenke på sin nye livsstil som en kur. Det forutsetter dermed at man finner en form man kan trives med over tid. Hele livet, faktisk.
Det som fungerer for meg er feil i både legen sine øyne og de rundt meg og det er 3 måltid daglig. men spiser jeg 5-6 måltid om dagen så blir jeg fanatisk og stresser. jeg må spise mat jeg føler meg komfortabel med.
det går for det meste i røkt laks, egg, bacon, sopp, svinefilet, proteinpannekaker laget på egg og cottage cheese, asparges er jeg hektet på. ofte blir det det samme hver dag, men det er det som fungerer for meg
Ikke drikke frukt/bær (juice) og begrense mengden til 1-2 frukt/250g bær daglig
Unngå sukker og søtsaker (også "sukkerfritt")
Forsiktig med større mengder meierivarer (smør unntatt)
Spise masse forskjellige grønnsaker; røde/grønne/oransje/gule/lilla fra "over" og "under" og "opp i trærne" ;)
Lage ren mat på enkle råvarer, inkludert mat fra havet.
Holde meg til fett av type mettet/enumettet/omega 3 så langt jeg kan.
Det var mine tanker for meg. Men siden ingen er like så kan man ikke blåkopiere kosthold mellom personer. (Og jeg tror at også helsemyndighetene kunne "godkjent" dette med unntak av ankepuntene "fullkorn må til" og "fett er farlig" :p )
For meg var ketolyse vidunderkur. Tenk å være mett hele tida og likevel gå ned i vekt ! Strikt de første månedene, telling av gram og karboer, men alltid mett ! ca. 15 kg minus på 4 mnd, nå holder jeg vekta. Jeg spiser alt hva jeg vil nå, men IKKE mel, sukker, frukt, stivelsesholdige grønnsaker etc. Masse grønnsaker, en del melkefett, mye bær og nøtter. Har nydt min vin hele veien, men passet på sukkerinnhold. Reiser en del i jobben og ofte avsides, baconpølse uten brød (bensinstasjon - ikke optimalt...) har ofte vært lunsjen. Det har gått greit det også. Jeg går aldri tilbake til "ordinært" kosthold igjen ! :)
har fokusert på at dette er noe som tar tid, fordi det er en livsstilsendring og ikke en hurtigkur. Jeg tror det er viktig å ikke stresse.
det er rom for å kose seg - innenfor rammene av lavkarbo - uten dårlig samvittighet. Mens jeg før har hatt dårlig samvittighet for hver minste sjokoladebit eller chipsflak har jeg null dårlig samvittighet for å spise lavkarbokaker, sukkerfri sjokolade eller baconchips. Ikke at jeg spiser sånt hver dag heller.
lavkarbo/ketogen kost har gitt meg kontroll over søtsuget, noe som antageligvis har vært hovedsynderen bak alle mine ekstra kg. Uten den kontrollen hadde jeg ikke klart det.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.