Fikk beskjed av legen om at jeg ville utvikle diabetes 2 om jeg ikke la om kostholdet og begrenset inntaket av karbohydrater. Det var 8. Juli i år. Depper gjennom helgen og begynte på mandagen. Kuttet alt brød, kornprodukter, pasta, ris og potet. Økte på med grønnsaker, kastet ut alle lett produkter tømte ut colaflaskene og juicekartonger. Kjøpte inn lavkarbo-øl og rødvin, kvittet meg med chips og spedde på med peanøtter.
Kom meg ut av sofaen og gikk på tur. Oppoverbakke. Nå er det snart gått 3 måneder. Jeg er ned 18kg. Blodprøver er supre. Klærne passer og blodtrykket har sunket.
Jeg spiser godt - savner lite. Kjøper lavkarbobrød og spiser en skive eller to til frokost. Fortsett går vekta ned og formen er stadig bedre. Magen var ikke venner med meg de første seks ukene, men nå er den min beste venn. Har en masse energi og forstår ikke egentlig når dette skal begynne å bli vanskelig. Skal ned fem eller seks kg til, tror jeg - men det går forhåpentligvis uten at jeg må begynne på diett!
Jeg driver ikke å eksperimenterer med kakeoppskrifter, pizzabunner og slike ting. Jeg savner ikke junkfood noe særlig. Joda, jeg kan sikkert drømme om burgere, pasta eller noe slikt, men jeg blir like fornøyd og mett av lammekoteletter, ovnsbakt laks eller noe i den duren.
Så positiv du er! Så glad du høres ut! Gratulerer med gode resultater både på vekt og svar på prøver hos legen!
Meget oppmuntrende skrevet! ... tusen takk og lykke til videre!
Fantastisk historie som sier mye om at man faktisk KAN spise seg frisk med lavkarbodiett...
Og du... burger kan du fint spise, sjekk ut hamburgerbrødoppskriften til Marjusen - de er kjempegode!!! Hamburger lager du selv, med ost og bacon på ;)
Joda - jeg kan lage hamburgere, men som jeg var innom så er jeg ikke noe særlig på bakingen, eksperimenteringen og det der. Og - noe av poenget var nettopp at jeg ikke er så sugen på burgere, kaker, og snacks at jeg gidder. Jeg er altså veldig heldig på den måten, synes jeg. (Og veldig lat på bakingen, vil vel noen si.)
:)
Om det er noe jeg savner, så måtte det være tortillalefser som jeg kunne handle inn - ikke bake selv. Det handler i første rekke om at det er veldig sosial mat på lørdagskvelden. Etter å ha surfet litt rundt ser jeg at det en gang i tiden var noen som hadde slike tortillalefser for salg - fra US opprinnelig tror jeg, men har ikke funnet noen norske leverandører av dette. Tips mottaes med takk!
:)
Når jeg gav tråden tittel Underlige Verden - så er det rett og slett fordi at jeg begriper nå at jeg før begrep veldig lite. Har tidligere trent, vært i bra form - men har i perioder også vært overvektig og lat. Forrige gang jeg tok av i området 20 kg, så gjorde jeg det på lavkalori regime. Det er 7 år siden og jeg husker enda at jeg den gang stort sett gikk å gledet meg til jeg skulle kunne komme over på et vedlikeholdskosthold, slik at jeg slapp alltid å være sulten, fysen og/eller slapp. Viljestyrke er en avgjørende ingrediens i enhver livstilsendring, men for folk på lavkaloridietter så er det forferdelig krevende å holde ut.
Den gang for 7 år siden gikk jeg for hurtig ned i vekt, og svidde av både muskelmasse, men også styrken i det jeg tror legevitenskapen kaller ligamentene - leddbånd, bindevev og sener. Det gav det resultat at ryggen fikk seg en kraftig smell når jeg stod på ski. I en slak kurve nedover fjellet - i høy fart - så sa det plutselig bare pang. Det artet seg som en prolaps, men var ikke det. Resultatet ble at jeg måtte holde meg i ro i noen måneder, hadde smerter og dermed mistet jeg moment på livstilsendringen.
Nå har jeg jo også tatt av mange kg på kort tid, men føler meg tryggere på at jeg ikke har mistet så mye av styrken i kroppen. Motbakketrening er bra både cardiovaskulært og i forhold til styrke. Dessuten spiser jeg nå langt mer proteiner enn hva jeg gjorde den gang.
Når jeg synes det er underlig det hele - så er det fordi jeg dengang for 7 år siden brukte mye tid og krefter på å sette meg inn i ernæringsfysiologi og hadde et godt overblikk over hva som var anbefalt. Atikins-gjengen var såvidt begynt å få fotfeste på ulike treningsforum, men de fikk stadig vekk juliing av meg og mine likesinnede. "Et balansert kosthold med et prosentvis høyt innhold av lange karbohydrater var det eneste saliggjørende." Dette skev vi og forfektet med fynd og klem - med bakgrunn i bøker, artikler og annerkjent ekspertise. Samtidig var jeg sulten og gledet meg til klokken ble 20.00 for da ventet en liten skål med müsli med rosiner og banan på toppen. (Idag vet jeg at den skålen var rene gifta! Den kicket blodsukkeret rett i taket og når klokken ble 23.00 var jeg like sulten igjen.)
For å si det med de beste ekspertene - enten de er på den ene eller andre siden av lavkarbogjerdet - lytt til din egen kropp og ta signalene den gir deg på alvor. Det var vel noe av det jeg ikke gjorde dengang, men som det er langt enklere å gjøre denne gang. Jeg er ikke konstant sulten, jeg har ikke søtsug - jeg er mett og unner meg både peanøtter og noen ruter med 70% sjokolade om jeg får lyst på det. Om kroppen fortalte meg at jeg burde drikke et par svære glass med appelsinjuice om morgenen, ja, så hadde jeg vel merket det nå etterhvert?
Det er underlig å gå så ubesværet fra en skråsikkerhet og rett over i en diamentralt annen skråsikkerhet. Så får jeg bare passe meg da, for ikke å bli like skråsikker også på andres vegne, for det er en skikkelig uting.
Jeg har begynt å spise tacosalat sammen med Husets Herre når han spiser tacolefsene sine. Jeg tar og knuser ett skjell på tallerkenen sammen med resten av "innholdet" i en ordinær taco. Skulle seff. gjerne ha spist lefse, men siden jeg ikke skal ha mel og til og med "mais-"lefsene inneholder hvetemel så får det bli med et skjell eller to innimellom. Når man knuser et skjell og lager tacosalat spiser man forresten mye mer fyll pr skjell. ;)
Gratulerer med flott resultat:) Beundrer positiviteten din.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
