Jeg har vært ca. 1 år på et platå, uten å gå videre ned. Har holdt meg til ganske streng lavkarbo. Etter en kvelds utskeielse gikk jeg noen kilo opp som jeg har vanskelig for å blir kvitt igjen. Jeg er en person med et åpent sinn for ny og enda bedre informasjon, og etter å ha studert "platå" problemer, fant jeg argumenter mot å gå langvarig på VLCD (Very Low Carbohydrate Diet 0-20 gram).
Det handler om T3 horomonet som senker forbrenningen hvis verdien blir for lav. Studier viser at det skjer ganske raskt etter at kroppen ikke har nok glukose konvertert fra enten mangel på proteiner eller karbohydrater. Samme T3 senkning oppstår hvis man spiser for lite (under ~1000 kcal pr. dag). Det virker faktisk som man kan argumentere positivt for et kosthold med 50-125 "komplekse" eller "gode" karbohydrater (de som ikke gir for rask insulin-stigning + aktivitetsnivå) fordi de gir en bedre forbrenning pr. døgn. Det er mulig man nå kombinere ~100 gr. lav-GI karbohydrater med noe mer kontroll av kalorier hvis man skal videre nedover, men igjen ikke for lavt siden det igjen gir kroppen andre signaler om å senke forbrenning. (Et symptom som jeg har vært plaget med er urolig puls når jeg skal sove/legger meg ned. Det ser ut til å forsvinne for meg når jeg legger til noen gode karbohydrater pr. dag. Tilskudd slik som epleeddik (potassium) og gresskar-frø (magnesium) hjalp ikke noe særlig mot slik hjerte/puls-bank).
1) Ved å ha minst 50 gram gode karbohydrater pr. døgn unngår man å senke T3 og beholder forbrenning på normalt nivå, samt unngår økt risiko for helseplager og sykdom forbundet med lave T3 nivå (tyroid-problemer).
2) Ved å legge til (minst) 50 gram karbohydrater etter å ha stoppet opp på platå over lang tid, venner man kroppen til en mer tolerant insulin-reaksjon hvis man kommer i en situasjon der man må spise mye karbohydrater (kaker etc.).
3) Samtidig kan man teste om sukkerhungeren holder seg borte selv med litt karbohydrater, dvs. om man er blitt mindre insulin-resistent, som igjen fører til mindre press på det daglige kostholdet (man kan ta seg en skive brød til lunsj på jobb bare man har nok fett/proteiner med f.eks.).
Jeg har valgt å ligge over 50 på grunn av de argumentene du kommer med i tillegg til at jeg har konstatert lavt stoffskifte (og medisineres med kombinasjon av t3/t4 = Erfa, for dette i stedet for standard t4-basert levaxin).
En annen ting er at jeg rent subjektivt ikke trives uten litt karbohydrater i kosten.
Det jeg vil si varsko til - som du nevner via GI - er at ikke alle karbohydrater er like. Jeg går ned/holder fint vekten på grønnsaker/frukt/litt potet/ris, men sukker og sukkerliknende karbohydrater/juice (som er flytende karbohydrater) lett fører meg ut i en carbo-creep og tilhørende vektøkning...
Når det gjelder brødskiva vil jeg bare si at med autoimmun stoffskiftesykdom skal man VIRKELIG vurdere å holde seg 100% unna glutenholdige melvarer. Det finnes en god del forskning som indikerer en sammenheng mellom intoleranse for mel og hashimoto's/graves - som er de to største formene for stoffskifteforstyrrelser. Ta heller litt potet eller ris... Hvordan dette fungerer for folk som vet at de ikke har antistoffer kan jeg ikke si noe særlig om.
Dette høres bra ut. Jeg har ikke andre symptomer enn slik hjerte/pulsbanking idet jeg prøver å sovne/legger meg ned, så hvis det hjelper med en dasj gode karber burde flere her vurdere hvor lavt prøver å ligge i karbogram over lengre tid. Gluten-holdig mat og melke-produkter har aldri vært et problem for meg, men det kan jo være en greitt tips vis man er usikker og det er mye godt som er uten gluten. :)
Tror Torkil sin metode, dvs. gå streng lav-karb max 6 måneder til du når et langvarig platå kan være en god start. Kanskje platået rett og slett er en "melding" om at du nå har mindre resistens og kan legge til litt karbohydrater og holde en lett kalori-kontroll for å komme deg videre. Nok fett bør man nok ha fremdeles, men helt oppe i Skaldeman dvs. 75% er ikke nødvendig mener jeg.
Du kan forresten finne mer om dette dersom du googler rT3, t3 og carbohydrate restriction eller calorie restriction (samme mekanisme er kjent for å kicke inn på strenge lavkaloridietter også).
(Mekanismen er at lager-stoffskiftehormonet t4 ikke lenger omdannes til det aktive forbrenningshormonet t3, men heller til det inaktive rT3. Ekstrem lavkalori og streng lavkarbo er faktorer som er sterkt mistenkt å fremme et uønsket bytte i konverteringen som beskrevet.)
Jeg må en sjelden gang innom brannfakkelen Anthony Colpo for å se på hans punkter, og fra der gikk jeg innom litt forsknings-oppsummeringer der de snakket om både veldig lavkalori og veldig lavkarbo i forhold til T4-T3. Ser ikke ut til at det er kontroversielt i det hele tatt, men kommer ikke noe bra frem hos de som tilbyr bøker om lavkarbo etc.?
Argumentet med T3 burde kanskje være en fast del av argumentet om insulinresistans og forbrenning som nye lavkarbo-entusiaster hopper på?
En moderator kunne jo legge dette til i "lavkarbo for nybegynnere" tråden kanskje?
Mja... den godeste AC legger ikke fingrene mellom når han formidler sitt syn. Jeg har ikke det inntrykket at "alle andre" stiller seg bak (på linje iallfall). ;) Om du er interessert så har også Chris Chresser chriskresser.com/ (serien om "low t3 syndrome") glimrende innlegg om mulige årsaker til unormalt lav t3. Om det oppstår vil det i praksis være u m u l i g å gå ned i vekt.
Selv om jeg synes AC går vel langt i å generalisere er jeg veldig enig i at dette gjelder noen - og høyst sannsynlig "en god del" blant de som opplever symptomer på tretthet og frossenhet - og at det dermed burde være lettere å finne informasjon for å kunne komme seg ut av den vonde sirkelen.
Som jeg har hevdet ellers så ser jeg liten grunn til å gå under 50 dersom man går ned mellom 50-150. (Ikke at jeg tror 50 er noen magisk grense som gjelder alle, men terskelen for at problemer oppstår over tid ligger nok "deromkring" for de fleste - om enn ikke de fleste her inne.) Men det er min mening, da. Jeg registrerer også at det er mange her inne som lever lavt og trives med det. Jeg tenker nå litt på "hvor lenge kan det gå", men samtidig så er kroppene våre imponerende ulike og generaliseringer har en tendens til alltid å tryne i unntak som bekrefter regelen. :)
Ok, for en som er syk og ikke makter å lese masse her i allefall ikke i dag...
Kan noen g meg et lettforståelig sammendrag?
jeg har både Hashimotos og Graves nmlig og siter veldig med trøtthet og er oftere kaldere enn de fleste.
Jeg har dårlig allmenntilstand på tross av "gode" blodverdier og sliter veldig med å gå ned i vekt.
jeg har lenge mistenkt at jeg har ubalense i T4-T3 forhold men får inntil videre ikke lov til å forsøke annet enn Levaxin som jeg ikke har god nytte av.
Betyr dette at jeg burde ligge på ca 50-100 kh i døgnet?
Jeg sliter veldig med lettpåvirklelig insulin og utviklet en svak, men tydeligvis virksom svangerskapsdiabetes i forige svangerskap på tross av lav vektoppgang. Jeg har også tidligere hatt insulinresistens.
Jeg er veldig utsatt for sukkerhunger og med LCHF kostholdet har jeg ENDELIG fått dette under kontroll. Jeg håper virkelig ikke at jeg må av dette kostholdet igjen for å være frisk og kunne gå ned i vekt?
Det skal ikke mange kh til før sukkersuget truer med å vende tilbake... hjelper ikke at jeg faktisk er mett...
Jeg tror ikke jeg kan skrive annerledes enn det jeg har gjort... :o
Har legen din målt fT3, tT3 og rT3 før vedkommende sa at levaxin fungerte for deg? Om svaret er "nei" så kan antakelig ikke legen din nok til å behandle deg optimalt (og det gjelder dessverre de aller, aller fleste).
Med kompliserende diabetes så er det veldig viktig at du har legen din med på veien siden du lett kan havne mellom barken og veden (for lite karbohydrater for stoffskiftet og for mye for diabetesen).
Med hensyn til sukkerhunger så kjenner jeg til den... :( Og om du tør å eksperimentere med karbohydratene på egen hånd hadde jeg absolutt anbefalt å bruke lavGI karbohydrater.
Dersom du bor på østlandet og synes du har råd til det kan du PMe meg så skal jeg videreformidle navnet til min lege. Han er iallfall ikke redd for å skrive ut Erfa og har spesiell interesse for stoffskifte/kroniske sykdommer.
Jeg fant denne tråden meget interessant. Jeg har stått på et platå siden februar, og også gått opp noen kg, til tross for at jeg har vært i ketose. Tok av rundt 20 kg fra juni i fjor- februar i år.
Kunne tenkt meg å gått ut av ketosen, og ligge på rundt 50 kh om dagen, for å se om det kan hjelpe.
Jeg lurer på; hva anser du som gode karbohydrater?
Hvilken mat vil du anbefale?
Er trening enda viktigere dersom man øker kh?
Har ingen fysiske sykdommer, men sliter med depresjoner.
Jeg bor ikke på østlandet lenger nei, hadde kontekt med Aker da jeg gjorde det, men nå bor jeg i Bergen og må forholde meg til Haukeland.
Hvordan de forholder seg til dette er jeg usikker på, men de tar generellt IKKE T3 prøver... fatter ikke hvorfor.
Jeg fikk krenglet meg tl en fT3 prøve nå sist og den er innenfor, men i det lavere sjiktet av normalområdet. Jeg vet av erfaring at jeg bør ligge høyt eller litt i overkant på T3 om jeg skal ha det bra...
Legen skulle henvise meg ti Haukeland da. Fastlegen kunne ikke gi meg noe annet enn Levaxin uansett hvordan prøvene var sa hun:confused:
Jeg fikk lov å øke med 25-50 ug pr uke da...
jeg er livredd for å eksperementere med kh ja... for jeg havner veldig lett i sukkerhungerfellen igjen... jeg er en forferdelig slikkmunn!
Beklager, men da har jeg egentlig ikke annen råd enn at du får stikke innom Sonjas Stoffskifteforum og høre om det er noen som kjenner til en god lege i ditt område. Eller så må du lete selv. Jeg vet en del som er fortvilet nok til å dra til Belgia til Dr Herthoges klinikk også. Men da er det nok billigere å dra til Østlandet. ;)
Dessuten - enten lyver fastlegen din, eller så er vedkommende ikke oppdatert. Liohyronin er et syntetisk t3-tilskudd som kan gis på resept i Norge ... og alle leger kan gi ut Erfa (tørket skjoldbrukkjertel fra gris med både t4, t3, t2, t1 og calcitonin - en fullgod erstatning for det ens egen kjertel skulle ha produsert) dersom de søker om registreringsfritak (en formalitet for å skrive ut en del legemiddel som ikke er vanlig i bruk). Men de fleste vil/tør ikke.
Om det er meg du spør:
Om du fryser så kan det være en indikasjon på at du kanskje bør ligge litt høyere.
Når det gjelder karbohydrater så hadde jeg siktet på "lav GI - utvide grønnsaksbasen" først , rett og slett fordi jeg tror det er viktig å ha bredde i kostholdet pga vitaminer/mineraler.
Du kan også se på atkins sin anbefaling til oppøking forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=4338
Min personlige mening er at mel og sukker skal inn sist. Og da (litt) sukker før noe mel. (Men det er basert på min egen erfaring... og jeg blir syk av mel.)
Når det gjelder trening vil jeg tro de aller fleste, metabolsk (rimelig) friske er rimelig trygge mot vektoppgang under 100g karbohydrater daglig - selv uten trening. Over det må man nok være forsiktig og kjenne seg selv. I Primal Blueprint er tommelregelen at man mellom 100-150 bør være i iallfall moderat fysisk aktivitet. Med mye hard trening mener man i PB at man kan øke inntil 100g karbohydrater "pr treningstime pr dag", men jeg tror vel at da skal man vite hva man gjør. Jeg er så dårlig til å trene selv, at der har jeg ikke mye å si, altså.
Nå vet ikke jeg hvor lavt du ligger karbohydratmessig for å være i ketose, men om du har symptomer kan du jo øke med noe sånt som 5 eller 10g mer pr dag, med en uke på hvert nivå... Og så stoppe når du har kommet til 50-60 og vurdere om det går rettere/dårligere? Har kroppen din gått i sparemodus og du er frisk vil den også klare å dra seg ut av det gitt litt tid.
Åja. Men jeg klarte da å få fradrag på skatten for både den og oppfølging hos privat lege i fjor... :D
Og for min del så er jeg slett ikke sikker på at jeg hadde maktet 100% jobb over noe tid uten å bytte. (Selv om jeg oppfattet at Levaxin hjalp - så hjalp Erfa (og en knallgod lege) på ting som jeg ikke visste var symptomer engang.)
500 stk 125mg (tilsvarer sånn grovt sett 100-120µ levaxin) koster 1700,- hos apotek1. Vanlig dose er mellom 90 og 180mg Erfa. Mange går dessuten på en kombinasjon med 25-50µg levaxin for å få opp t4. Uansett så er ikke den prisen stor dersom det er det som skal til for å få livet tilbake. Det koster dyrt å hangle over tid også.
Få en spesialist til å søke om den på blåresept (forutsetter at man har plager som ikke forsvant på levaxin, men som gikk bort på erfa) så finnes det folk som har fått også Erfa på blåresept - til slutt.
Ja, det har du rett i! :ja: Godt at du har greid å få igjen på skatten for utgiftene dine. Jeg var i denne situasjonen for mange år siden, måtte på Balderklinikken fordi jeg ikke fikk hjelp andre steder. Jeg fikk Armour, da. Var råblakk (ble sosialklient i denne prosessen), fikk ikke igjen noe, og måtte bare slutte på det. Men i mitt tilfelle hjelp heller ikke det så mye på mine plager, jeg gikk dermed over på Levaxin pluss Liotyronin pga det økonomiske. og mange år senere fikk jeg ME-diagnosen ...
Nå ligger faktisk stoffskiftet mitt i normalskiktet uten medikamenter, men det er mulig jeg skal undersøke litt nærmere om jeg burde begynne på noe igjen, og da må jeg nok igjen til en lege som har bedre greie på det. Fastlegen jeg har nå nektet meg faktisk T3, han mente det ikke var noen vits i, og avviste blankt at det hadde noen virkning, selv om jeg fikk smerter i beina uten T3 og de forsvant når jeg tok det ...
Men til temaet - jeg opplevde forverring etter ketosebasert kosthold, etter å ha følt meg bedre en stund. Jeg gikk også VELDIG raskt opp i vekt etter at jeg ikke klarte å holde meg på det kostholdet lenger. Så for meg med Hashimoto's og binyrer som ikke fungerte optimalt er ikke dette et gunstig kosthold. Jeg har også slitt med sukkersug i perioder, og har også kommet frem til at gluten og melkeprodukter er det jeg tåler dårligst. Mye likt her altså :)
Leger har så mange rare meninger. Min (X-)lege mente at "ødemene som forsvant" (i 30 grader, stillesittende, mens jeg 3 måneder tidligere hadde hatt store problemer i skarve 25 grader på en norsk sommerdag) og kiloene som forsvant bare var "placebo". (Jeg byttet til Erfa vhja en privat lege etter at fastlegen avslørte at han "overhodet ikke vurderte Erfa". Selv uten kjennskap til medikamentet. Punktum. )Vel - virkningen vedvarer... :p
Ja, lavkarbo trenger jo absolutt ikke å være under 50. Mange av oss opplever positive virkninger av "lavkarboprinsippene" lenge før det.
Det jeg ville si er at om du har antistoffer så bør du se på denne boka www.amazon.co.uk/Why-Still-Have-Thyroid-Symptoms/dp/1600376703 Ikke se deg blind på tittelen. Den omhandler mye om de bakenforliggende tingene i Hashimotos/Graves og indirekte sier den også en del om hva man kan påvirke selv.
Jeg har økt karbene på bekostning av fettet. Frukt får jeg mageknip av men mer grønnsaker, rotgrønnsaker og nøtter, nøtter, nøtter. Nøtter tåler jeg godt. Og det er supermat!! Om man vil enda høyere opp på karbohydratinnhold kan man spise linser og bønner. Jeg ville aldri begynt med korn. Jeg er veldig fornøyd med litt garbanzobønner, rå gulrot, peanøtter og salatgrønnsaker.
Om jeg var i den siuasjon at jeg ikke gikk ned med lite karbo og lite kalorier ville jeg lagt hardt press på legen! Test meg for mineraler, hormoner, alt du kan!
Takk, skal se på den :blomster:. Jeg har vel latt dette med stoffskiftet ligge litt fordi det har vært så mye, har som nevnt ME også, og fortsatt en ganske stressende livssituasjon som jeg jobber med å mestre og endre. TTT ... Da jeg begynte på Atkins i 2004 var det fordi et Sone/Fedonaktig kosthold ikke gjorde noe som helst for meg, jeg ble veldig fort sulten og fikk nok for lite fett. Ketose er behagelig sånn sett. Etter alle disse årene har jeg fortsatt ikke helt funnet det optimale kostholdet for meg - men jeg har forstått såpass som at jeg trenger et godt balansert kosthold uten for store utslag i noen retninger ... Kan til og med tåle gluten og melkeprodukter bedre i perioder (magemessig, altså), men i disse dager funderer jeg på å kutte det helt ut igjen for en periode for å se hva det evt kan føre til av bedring. Det kan nok hende det er mye jeg ikke tenker over som kan bli bedre av det :ja:
Jeg må bare si at jeg har ingen magemessige utslag av melvarer (og jeg har en ganske "sart" mage.) ... Og var derfor lettere sjokkert da jeg innså hvor mange andre plager jeg hadde under provokasjon med melvarer.
Teorien er vel at man skal kunne ligge noe i underskudd av kcal pr. dag ev. litt over pr. dag og fremdelses få forbrenningen til å gå fint. Etter nesten 3 år nå, er det å gå videre ned i vekt for meg som å klare å snike seg forbi en bikkje som sover lett uten å vekke den. Korn/mel er muligens super-triggeren for å lagre fett, om det er pga. insulin-respons eller noe annet er et godt spørsmål..
500 kcal under BMR kanskje? Så et program nylig om hvordan kroppen øker antall fettceller når alle de andre er max størrelse, og at disse ikke forsvinner igjen selv om man går ned. Så man har altså etter en slankekur et tomt hylster av fettceller hvis eneste oppgave er å lagre fett..!
Hmm ... Ja, det er til ettertanke det du sier. En påminnelse. Jeg har lest lister over plager av hveteglutenintoleranse før som stemmer veldig bra med ME-bildet - men jeg tror jo at det er flere faktorer involvert enn bare det, da. Men det er nok på tide å prøve. Jeg har brukt en del spelt innimellom, da jeg tåler det mye bedre, men jeg tenker nå på å kutte ut alt av glutenholdig korn. Havre derimot kommer jeg fortsatt til å spise.
Jeg blir mye sykere om jeg får i meg hvete/gluten. (Reagerer negativt på mye korn generelt.) Og er fortsatt syk etter å ha kuttet det ut, men på en måte som lar meg ha det litt ryddigere mellom ørene, om du forstår. :cool: Du har nok rett i at det er mange faktorer involvert med denne ME'en, jeg finner det ikke usannsynlig at matvareintoleranser, nye eller gamle, kan være en del av bildet.
Jeg hadde kronisk bihulebetennelse on/off fra jeg var 8 år (var veldig syk da og allmentilstanden ble svært svekket etter noen kraftige antibiotikakurer... før den tiden man visste at probiotika er nødvendig etter) til i fjor.
Jeg hadde alltid trange mellomører: "dotter" i ørene og væske i mellomøret
"Alltid" skikkelig seigt snørr og tett i nesa.
I voksen alder fikk jeg i tillegg:
Væskeansamlinger i leggene, ømme legger
Betennelse i underarmen
Symptomer på cubital syndrom (lillefingre og ringfingre som dovnet "frea håndleddet og utover" om natta)
At dette hadde sammenheng med mel fant jeg kun ut etter å ha vært uten alt mel i 6 måneder og så kjørt provokasjonsfase (3 dager med mye rugmel, 1 dag opphold, 3 dager med mye bygg, 1 dag opphold, osv)
Jeg hadde faktisk ikke lagt merke til at mesteparten av disse plagene var borte (med unntak av cubital-greiene og ødemene) før de kom tilbake. Da ble jeg skremt fordi det var så snikende og påvirket meg så mye. (Jeg reagerte også kraftig på melk under melke-provokasjonen - men det var et rent magesymptom... :o )
I den samme provokasjonsfasen ble jeg også tristere og surere. Det er jo vanlig når man føler seg dårligere.
Og når jeg begynte å legge merke til det er det bare så F-A-N-T-A-S-T-I-S-K å kunne puste fritt gjennom nesa - hele tiden! :heia: (Og bittert å gått 30 ÅR!!! med unødvendige problemer.) For ikke å snakke om at god søvn er deilig. :)
Jeg har hørt det samme, men også at disse tomme fettcellene dør etter ca 3 år. Hva som er riktig vet jeg ikke, men optimisten i meg tror at 3 år er riktig. :p
Veldig interessant tråd!
Jeg har etter flere år på høyfett/lavkarbo (i tider bare kjøtt, smør, egg -kanskje like mye fordi jeg ikke har hatt ork til å tilberede grønnsaker, og til og med ikke alltid hatt råd til det ... :o Ikke tåler jeg melkeprotein så godt heller, så det har jeg bare spist unntaksvis de siste tre årene) Jeg har klart meg helt fint, ikke hatt det noe bedre/verre med grønnsaker enn uten. Men det har endret seg, og det har tatt litt tid for meg å forstå. Jeg har teorisert litt over det at jeg kanskje ikke har så mye overflødig fett igjen på kroppen å tære av, for jeg føler, om enn marginalt, så merkbart, bedring i kroppen av mer grønnsaker.
Men jeg er jo mellom denne barken og veden du snakker om, Smgj. Og jeg tenkte på det før jeg leste det du skrev, og sukket gjenkjennende da jeg leste det. Jeg er både sterkt insulinresistent, og har (såkalt diffuse) stoffskifteproblemer.
For jeg har eksperiementert forsiktig med mer karbohydrater i kosten. Primært med bønner/linser/kikerter etc, men balansen er skjør før jeg får sug etter mat selv når jeg ikke er sulten (hvilket er noe abnormalt for meg med veldig lav apetitt), og jeg må spise mer enn jeg er komfortabel med for å bli mett. Selv med mye fett i maten.
Frukt er nesten krise. De få gangene jeg har prøvd meg på litt ren fruktjuice (Brämhult, f.eks. Jeg fikser dårlig frukt i ren form), så hamrer hjertet i vei, og så går jeg skikkelig i bakken etter kort tid.
Det er en vanskelig balansegang ... Nå prøver jeg å bare konsentrere meg om å spise mest mulig grønnsaker. Minst like mye grønt til minst to av dagens tre måltider som kjøtt, og det går greit. Men jeg ligger nok fortsatt ganske lavt. Eksempelvis spise jeg en halv løk, en halv brokkolibunt og et halvt blomkålhode i går. Det er en bra dag for meg. :rolleyes:
Dette blir mye prat, men det jeg vil fram til er at det er for meg en skikkelig vanskelig balansegang. Og det hjelper ikke på at det tidvis er et nesten uoverkommelig tiltak å tilberede alt dette grønne heller. Men det er et tankekors at jeg nå med ett faktisk trenger det for å føle meg litt bedre
Jøss! Dette har jeg opplevd flere ganger. Særlig en gang på slutten av nittitallet, så våknet jeg opp med helnummen ring- og pekefinger på høyrahånda, og det satt i i tre måneder! Funksjonen var helt fin, men jeg kunne i prinsippet stikke kniver i den, og ikke kjent noe. Jeg gjorde aldri noe med det ... (Hadde legeskrekk i sene tenår/tidlige tjueår av flere grunner ...) En dag begynte det bare å prikke voldsomt i området, og så våknet nervene til liv. Det har skjedd med jevne mellomrom siden, men ikke så lenge. Har i blant tilskrevet det som "musehånd", men det forklarer ikke den tremånedersperioden, da jeg ikke en gang hadde pc. ;)
Dette ble veldig mye, men jeg er dypt i tenkeboksen om dagen, så ...
Binyre-trøbbel vil kunne vise seg som helt fine TSH og T4-verdier, men overskudd av kortisol gjør at T4 ikke blir omdannet til fritt T3 som det skal og istedet blir til revers-T3.
Om man da har et stoffskifte eller binyre-problem er vel en diskusjonssak, men at legen mener fT3/rT3 ikke sier noe fornuftig når TSH og T4 er bra er ikke noe annet enn et signal om å få henvisning til spesialist. At man har plenty T4 betyr jo ikke at det faktisk kan utnyttes/omdannes av kroppen
Utredning av binyrefunksjon med test av kortisol i spytt på morgen og kveld (ikke i plasma) koster nesten ingenting og kan gi en god indikasjon på om det er noe i veien med binyrene. Men du må uansett ha en lege som vet hva han driver på med for å tolke resultatene så den henvisningen er nok lur å få... :)
Det er sant. Legg så til at kortisol øker ikke bare ved opplevd stress, men også fysisk stress (=betennelsessykdommer) så har man en vond og vanskelig spiral.
Det spekuleres i at langvarig høy kortisol under kronisk sykdom kan være årsaken til utbrente binyrer, uten at jeg kan si noe om det er rett eller ikke.
Det er jo det samme som skjer under hard kalorirestriksjon, men da er prosessen lettere å styre. Lav t3/høy rT3 som følge av sykdom kan man ikke akkurat styre ...
Jeg spiser litt nøtter i blant, men det er vanskelig å inkorporere det i kostholdet som noe som metter. Og så er det dét med økonomien. Nøtter er dyrt. :(
Men, ja. Det er et poeng. Jeg er som sagt i tenkeboksen. Skal nok forsøke meg litt mer med belgefrukt, jeg må bare finne en slags balanse.
Hva med rotgrønnsaker? De er jo bra holdbare i kjøleskapet og det trengs ikke så mye i en rett? Men de virker kanskje for kraftig på deg?
Om nøtter:
Vi bruker litt cashew eller pinjekjerner strødd over woken f.eks. Posen oppbevarer vi i kjøleskapet så de holder da bra lenge uten å harskne. Ulempen med nøtter er at de ofte er høye i omega6 igjen...
Jeg reagerer med kraftig blodsukkerstigning særlig på poteter og kokte gulerøtter. Og sannheten er at særlig disse to grønnsakene er noe av det verste jeg vet om! Spytta det ut som liten, og det har jeg ikke vokst av meg. (Noen burde se meg gå nedover gata med en lunchkake fra Deli de Luca. Et ulekkert syn ... :p) Kålrot og sellerirot tåler jeg derimot veldig godt, og jeg prøver å spise mye løk og rød paprika, f.eks.
Jeg er jo veldig glad i nøtter, og det er kanskje den eneste matvaren jeg har problemer med å begrense meg på ... Men, ja, så klart det har nytte i matlaging. Satayspyd er jo f.eks en favoritt! :)
Synes faktisk det er litt vanskelig. Når det kommer til mat er jeg et vanedyr, og selv om kunnskapene stort sett er i orden, så blir det maks forvirring i forhold til eget kosthold når jeg plutselig skal gå fra mitt sedvanlige steinalderkosthold til noe mer variert. :o
;) Skjønner deg godt, men har lyst til å krangle litt på antydningen av steinalderkosthold som ensidig her. Uten at jeg vet noe konkret så vil jeg tro at vi som trasket nordover etter iskappen (bare dét burde jo få det til å gå av noen varselklokker på full guffe) antakelig spiste det meste som var "spiselig"... ;) og dermed hadde et mye bredere, men mindre kaloritett kosthold enn vi har i dag.
Jeg tenker f.eks sånn som han fyren - at jeg ikke kan huske navn - som bodde med indianerne og som så at man spiste magesekken av dyret (da antatt for å så tak i nok vitamin c, om jeg ikke husker feil).
Og jeg - som synes jeg er tøff som spiser både griseskinn, blodpudding (hadde de bare ikke puttet mel i den), tunge og kyllinglever ... :p www.manataka.org/page1852.html
Ja, det var kanskje en litt lettbeint omgang med begrepet, altså. Det jeg mener er at jeg har hatt en tendens til å leve i stor grad på bare rent kjøtt, egg og smør.
Innmat er gode saker! Jeg går ikke av veien for det, altså. ;)
Poenget er vel heller det at jeg har begynt å kjenne på at kroppen min har det litt bedre på en større andel vegetabilsk føde i tillegg til godt med animalske fett- og proteinkilder. Jeg vet på en måte hva jeg skal gjøre, men ikke helt hvordan! Nebula brain state ... :cool:
Dette kan vel kanskje støtte Skaldemans teorier om at vi alle trenger en "sommer" med jevne mellomrom. En periode der vi spiser mer grønt, noe frukt, mer bær osv. For så å ha "vinter" med mer kjøtt og fett igjen. At et mer syklisk spisemønster er noe kroppene våre er tilpasset og liker? Slenger bare ut her :)
Har aldri tenkt på det sånn, men det høres jo veldlig sannsynlig ut for oss genetiske nordboere iallfall. Nå kan det vel hende at et slikt syklisk spisemønster også kanskje leder opp til noe høst-fettlagring om man ikke er forsiktig? tenker høyt
Det tror jeg det ligger noe i. Bær, f.eks, føler jeg nærmest et behov for i sommerhalvåret, mens det ellers er fraværende sommeren igjennom.
Jeg har aldri gått ned i vekt om sommeren. Kun på vinteren og mest på våren.
Jeg vil jo tro at sesongvariasjoner finnes nesten overalt på kloden vår - selv i tropiske strøk. Tider på året hvor det er knapt med én type mat, og kanskje mye av en annen. Jeg tror kanskje man må ha et litt mer langsiktig perspektiv på fordeling av næringsstoffer (også mikro) enn fra dag til dag, siden kroppene våre er laget for å tilpasse seg varierende tilgang på mat. Men her er jeg ute på veldig tynn is, altså, skal ikke påstå at jeg har særlig dokumentasjon på dette. Tar jeg riv ruskende feil, må noen korrigere meg :)
Meget interessant læsning og måske svaret på mine problemer :o
Har altid været overvægtig men i 2009 startede jeg på et kosthold med ca 1200 kcal og massere af grønt/alt var tilladt, ca 300 g kød, lidt mælkeprodukter og 30 g brød/gryn samt minimalt med fedt (15g)og jeg tabte mig til min naturlige vægt :) Men jeg blev syg af stress og fik lavt stofskifte og senere konstateret knogleskørhed i en alder af 36 år. Så jeg blev anbefalet LCHF og for første gang i mit liv har mit blodsukker været stabilt. Men jeg har taget ca 8-10 kg fedtvæv på og har ligget på 1400/1900 kcal, ca 20-30 g protein, 5g kulhydrat og 70-75 g fedt. Jeg vil nødig væk fra dette kosthold men jeg kan heller ikke holde til at tage mere på - vil MEGET GERNE af med de overflødige kg, men hvordan skal jeg bære mig ad? :confused: Hvis jeg ligger på 1200-1600 kcal pr dag hvor meget fedt, protein og kulhydrat skal jeg så have? Skal jeg øge med ca 5 g kulhydrat ad gangen? Jeg syntes at det er svært at overskue hvordan jeg skal gribe det an. Er i denne uge startet på at spise grønt og olie/nødder til morgenmad - har en ide om at det hjælper kroppen til en rolig start og jeg får en god basisk start :confused: Gode råd modtages med kyshånd
Takk for tipset, har sett dem! :) Men jeg merker jeg har litt motsand. Har hatt problemer med å gå ned i vekt når jeg har spist en del nøtter og frø, og jeg har fortsatt noen få gode kilo som jeg burde kvitte med meg. (Haha, føler jeg gjør meg SÅ vanskelig. Men satser først og fremst på å bli flink til å få i meg masse grønnsaker. Bare det er faktisk i en overgang litt vanskelig. :p)
Skulle gjerne gitt råd, men sitter fast/ustabil på et platå nå og prøver meg frem som de andre her. De siste 2 dagene har det ikke vært noe puls-ubehag eller mye mindre ihvertfall, men har da fått litt halsbrann (magesyre i halsen) under søvn. Men for dere som er kun 10-40 kilo overvekt kan dere jo velge å trene 500-1000 kcal pr. dag. Siden karbohydrater via omdannelse til glukose "brennes først", kunne det kanskje hjelpe på toleransen..?
En annen metode Skaldeman nevner er at man kan separere ut karbohdrater, dvs. ta de på dagen alene uten ekstra fett, og så vente noen timer før man spiser fett/protein-mat. Det høres fornuftig ut for insulinrespons.
Interessant med lillefinger og ringefinger-nummenhet. Jeg antok det var fordi jeg lå med presset arm (bøyd sammen under hodet f.eks.) når jeg sov og at jeg hang på den armen når jeg satt ved PC'en. Etter at jeg justerte stolen noe opp og sov med håndkle rullet rundt armen så jeg ikke bøyde den i søvne ble jeg bra igjen etter en uke. Jeg gjorde også noen repetisjoner som hjalp på dagtid: www.livestrong.com/article/371582-exercises-for-numbness-in-fingers-at-night/
Masse diskusjoner frem og tilbake når det gjelder fettcelle-"død" kanskje mest genetisk det også? Noen påstår trening hjelper for fettcelle-reduksjon, hadde vært fint hvis det var tilfelle.
Interessant debatt rundt det med istid-diett. Hvis man skal tenke seg tilpasning, tror jeg det er mer interessant å se det i 100.000 års sprang, ikke 15.000 år for å argumentere med gen-kost-tilpasning. Kanskje vi alle burde spise 80 prosent sjømat, her i norden er det jo en uavbrutt mattype ifølge arkeologisk materiale, mens det lenger sør i Europa er et brudd på bruk av sjømat når landbruk startet opp.
På den konferansen som svenske LCHF Andreas Eenfelt var på hypoteserte Dr. Lustig nettopp om det med sommer-mat og vinter-mat.
Det der har jeg også, men det dovner skjelden bort om nettene, men dersom jeg sitter med albuen i bordet, og særlig når jeg i mine yngre dager tok solarium, når soltimen var over sov de to fingrene på begge hender... underlig opplevelse.
I dag merker jeg det mest når jeg spinner, vet ikke om nervene komme i noe slags klem av vinkelen på albuen!
Er det noe spesielt du utelukker fra kosten, i og med at du er bedre?
Har fulgt med i denne tråden og undrer meg en del over at det i det hele tatt er et tema med fare for lavt stoffskifte på et LCHF-kosthold....
Se bare på de argumentene Ray Peat gir som svar til Arvid Gerhard;
Hvis de spiser en god del Gelantin og Mettet Fett kan det gå bra, men hvis man spiser mye Magert Kjøtt og Flerumettet Fett,Omega-6 fra Planter og Omega-3 fra Fisk, er det meget sannsynlig at man pådrar seg Lavt Stoffskifte!
Jeg tror neppe det er så mange av oss som ikke spiser mettet fett og fett kjøtt....Jeg anser dette som et ikkeproblem for de fleste på LCHF....:D
Greit nok, men mange som er disponert for lavt stoffskifte i utgangspunktet kan få det utløst i livskriser da kroppen er under mye stress, tross at man lever på et lchf-kostholld. For andre igjen har kanskje betennelsestilstander i kroppen gjort så mye skade før man har fått endret kosthold at det er irreversibelt/det tar lang tid å rette opp i.
Det er vel heller ikke det vanligste at stoffskifteproblemene kommer etter kostholdsomleggingen (enn om det som i første eksempel kan være tilfelle), men heller det at de med stoffskifteproblemer nettopp oppsøker et optimalt kosthold, f.eks lchf for å bli friskere.
Mulig jeg leser deg feil her, men jeg synes det er smule arrogant å sitere en biolog og anse det som den fulle sannhet uten å ta en skjønnsvurdering over de enkelte tilfeller. Det hjelper ikke de mange her inne med stoffskiftesykdommer å få vite at man ikke bør/kan få det med et lchf-kosthold. Så jeg vet ikke helt hva du vil fram til egentlig.
Vil frem til det jeg har markert inne i innlegget ditt her over...Du satte ord på det du selv oppfattet fra mitt innlegg....:D
Ingen av dere nevner (så vidt jeg kan se) at en MÅ sørge for å holde oppe fettinntaket for å unngå slike problemer som TS er redd for, og som kilden hans snakker om...
Arrogant? Er jo ikke en hvilken som helst biolog jeg drar frem her da......:p
Det er jo nettopp det hele denne tråden baserer seg på, det denne biologen som er nevnt i første innlegget til TS sier....;
- Cysteine og Tryptofan (magert kjøtt, Myse, fiskekjøtt) svekker direkte Skjoldbruskkjertelen, og vil gi Lavt Stoffskifte. - Hvis de spiser en god del Gelantin og Mettet Fett kan det gå bra, men hvis man spiser mye Magert Kjøtt og Flerumettet Fett,Omega-6 fra Planter og Omega-3 fra Fisk, er det meget sannsynlig at man pådrar seg Lavt Stoffskifte!
Leste du artikkelen som TS linket til? Der står det en masse annet som er mer aktuelt for den med lavt stoffskifte....:D
Ja, jeg har lest artikkelen. Ok, jeg skjønner at du i hovedsak peker til den. Det var kanskje bare noe av formuleringen jeg reagerte på. Men det kan som sagt ha noe med hvordan jeg leste den, det ble litt som at de som har fått stoffskifteproblemer men spiser lchf enten ikke spiser riktig, eller så har de ikke stoffskifteproblemer.
Jeg spiser i grunn i tråd med det som skisseres her. Lite magert kjøtt, lite planteoljer og andre omega 6-kilder etc. Mine stoffskifteproblemer kom for noen år siden av andre årsaker i min livssituasjon, men de kan nok ha vært latente.
Det jeg funderte litt over er hva jeg nå skal gjøre etter så lang tid uten bedring tross strikt kosthold, og om svaret for meg er i å øke inntaket av karbohydrater, men ikke på bekostning av fett, altså.
Jeg vet godt hvem Ray Peat er, og han er ikke en hvem som helst, helt klart, det ble bare for meg litt ut av sammenheng i det store bildet.
Om jeg var uklar kan jeg alltids skylde på at jeg har lavt stoffskifte, og sliter med tåkehjerne. :D
Tror kanskje både TS og andre har sett forbi det faktum i diskusjonen er at det h*n innledningsvis skriver er "VLCD over tid", og ikke LCHF...STOR forskjell her!!... Det Ray Peat advarer mot er jo nettopp å kutte ut fettet fra kostholdet... Vi skal altså ikke bruke VLCD, men LCHF-kosthold for å slippe å få stoffskifteproblemer.....:)
At vi øker på karbene innimellom for å skaffe oss en sommer her og der er jo helt ok, men å senke fettinntaket er heeeelt uaktuelt... I alle fall for meg:D
Jeg mener det er et noe annerledes utgangspunkt enn en påstand som "lavkarbo gir lavt stoffskifte"? Min overbevisning er at "streng lavkarbo over lang tid kan gi midlertidige (hypo-)stoffskiftesymptomer" og budskapet jeg forsøker å få fram er at dersom man ER på streng lavkarbo og opplever slike symptomer så bør man være obs på at det finnes mekanismer som kan forklare det og hva man kan gjøre selv. Det gjelder selvfølgelig spesielt dersom man allerede har stoffskiftesykdom i tillegg.
Les gjerne også det RP skriver og å tilføre levaxin (t4) som eneste medisin oppi dette. Som er det som normalt gis i dette landet.
Det står "ekstrem lavkarbo" i overskriften...? :D Det er iallfall det jeg har diskutert. Og for å være konkret 0-50 over lengre tid. Hva som er "lengre tid" tror jeg at hver enkelt må diskutere med sin kropp. :)
(Jeg har sett spørsmålet og svaret fra Ray Peat på engelsk her et sted og der stod det VLCD......)
VLCD innebærer et lavt inntak av fett...det er det Ray Peat argumenterer imot, samtidig som han sier at om en ligger for lavt på karbohydratene på en diett uten nok fett vil en komme til å få stoffskifteproblemer.... Jeg er helt enig med ham....
Men vi må klargjøre premissene så vi ikke ender opp med å gi nyankomne inntrykk av at vi følger en diett som kan skade oss.....:(
Noen forskningsrapporter antyder at det kan gjelde karbohydratrestriksjon ikke bare ved kalorirestriksjon. Det er det WAP og AC diskuterer. Husk at også Ray Peat er omdiskutert. Derfor er det er vel verd å lese mer enn en side av saken, tror jeg.
Sånn helt generelt synes jeg vel at nyankomne fortjener å få vite om både de positive og de mulige negative sidene med det kostholdet de velger - for å kunne velge det som passer dem på en informert måte. Da kan man ikke underslå de mulige negative konsekvensene ved å velge ytterpunktene av lavkarbo.
Vær så snill å ikke les dette som en fordømmelse av lavkarbo (ei heller skaldemann eller ketolyse, som jeg absolutt tror er verktøy som kan brukes til rett tid og person). Men vi må være enige om at det også er mulig å gjøre lavkarbo på måter som er usunne. La meg si - leve på baconsvor og fløte i årevis?
Jeg håper det er rom for diskusjon om når man bør begynne å være forsiktig og vite hva man gjør - og ikke minst - lytte til egen kropp.
Gjennom å kun ensidig fokusere på de rosenrøde sidene av denne levemåten er jeg redd man blir et glimrende bytte for høykarboekspertene - en pen sitting duck.
VLCD står for Very Low Carbohydrate Diet når vi her diskuterer det vi diskuterer.... IKKE la oss bli forvirret her nå...:eek: Se på første innlegget av TRÅDSTARTER og les artikkelen h*n linker til.....
Ifølge artikkelen betyr det at de har så lavt karbohydratinntak som de greier, men gjerne uten å øke fettprosenten...Det kan umulig gå bra i det lange løp.....DET er det Ray Peat sier....
Om denne diskusjonen har dreid seg om Lavkalori diett er det ikke mange av oss som har vært klar over det....:geip:
Det stemmer VLCD (very low carbohydrate diet). Det betyr ikke at kosten er lavkalori, karbohydratene erstattes med mer fett og proteiner.
For å repetere:
Lave T3 verdier er ikke bra for helsa
Gir 0 karbohydrat kost (VLCD med masse fett/proteiner) lavere T3 verdier over tid?
Gir sultedietter under 1000 kcal lavere T3 verdier?
Siden leveren trenger glukose for å holde T3 og forbrenningen oppe, hvorfor ikke bare legge til litt karbohydrater istedenfor å "tvinge" kroppen til å konvertere det fra fett/proteiner?
Har endel av de som er på VLCD over lang tid spesifikke symptomer (slik som jeg som har rar puls særlig ved leggetid etc.)?
Har dette med platå å gjøre (lav T3/lav forbrenning)?
At separere kulhydrater og fedt lyder egentlig ret logisk - det vil jeg huske på :)
Det du nævner med at træne 500-1000 kcal hver dag lyder som en rigtig god ide - men jeg har lidt energi og lang restitutionstid så det vil næsten være umuligt for mig.
Mht til kulhydrat og fedt betyder det at når jeg øger med 5 kulhydrater pr uge at jeg skal trække 5g fedt fra -eller er det for firkantet en løsning?
Ah. Jeg forholdt meg til VLCD slik det er definert i wikien i #58
Menmen. Jeg kan iallfall svare på
Der er svaret et rungende JA - det er dette som er den biologiske forklaringen på det som på GreteR kalles "sparemodus". Det er i praksis en senking av stoffskiftet gjennom en forskyving av T3/rT3-balansen.
Men igjen er ikke biologien svart/hvit. Det tar noe tid før det slår inn, det avhenger blant annet av hvor god kroppen er til å forbrenne fett(har kroppen nok fett å ta av) og hvor stor basalforbrenningen er.
Med hensyn til
Snakker du her om en kaloriredusert kost eller kun en karbohydratredusert kost?
Ved en kalorirestriksjon i kombinasjon med en karbohydratrestriksjon - altså som definert som en av VLCD-ene i Wikien... så er det forskning som antyder at konsekvensene er større enn ved kun å redusere kalorier. Dette forsøket er omdiskutert siden at fettkilden i forsøket i stor grad var omega6. Kritikerene sier altså at det er feil fett som fører til større senking av stoffskiftet ved kombinasjonen lavkalori/null-karbo.
Ray Peat har valgt å legge vekt på fettsyrebalansen, Anthony Colpo har valgt å legge vekt på null-karboaspektet. Jeg har ikke klart å finne noe som er konklusivt.
Ved kun å kjøre karbohydratrestriksjon og ikke kalorirestriksjon. Der støtter man seg på denne studien. www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7421583?dopt=AbstractPlus Den sier i kortfattethet at selv en diett som ikke er lavkalori, men bare karbohydratfri kan føre til et uønsket shift i T3/rT3-balansen. Om studien er god eller ikke det har jeg ikke forutsetninger til å vurdere.
Les mer om disse studiene her perfecthealthdiet.com/?p=4383 perfecthealthdiet.com/?p=4383
Det kan man jo ikke svare sikkert på uten å få en lege til å måle blodverdiene. Når det er sagt ville nok jeg ha vært åpen for muligheten dersom man opplevde fysiske utslag som kunne likne på "sparebluss".
Sånn som jeg leser det er Ray Peat på linje med WAP (Weston A Price: The Perfect Health Diet perfecthealthdiet.com/?p=4383) i det at leveren skal omdanne en god del T4 til T3 og at denne prosessen er avhengig av glukose. Dersom kroppen ikke tilføres karbohydrater i det hele tatt, eller har et kraftig karbohydratunderskudd må karbohydratene dannes fra proteiner. Det er en grense for hvor mye protein kroppen klarer å omdanne til karbohydrater daglig (se referanser til studier i perfecthealthdiet.com/?p=4383). Om produksjonen ikke er høy nok risikerer man en forrykking i T3/rT3-balansen ved ekstreme lavkarbodietter.
Interessant. Jeg har målt innenfor normalen på t3, men jeg merker helt klart at når jeg spiser lite (hvilket jeg har alt for lett for å gjøre), så går alt i stå. Jeg legger til og med gjerne på meg. :rolleyes:
Det ca siste året har også en økning i andel grønnsaker økt energi og konsentrasjon noe, altså en litt bedre allmentilstand, i forhold til før.
Ps: Som Smgj så forholdt jeg meg nok også til forhåndskunnskaper i definisjonen av VLCD, da jeg alltid har hørt det i forbindelse med ekstrem lavkalori ...
:klem:... og ellers vil jeg bare si at denne tråden/diskusjonen er en sann fornøyelse ... siden jeg lærer så himla mye! I sær siden vi leser ulike ting og vektlegger ulike ting så får man "knuffet" egen tankengang litt og blir mer både åpen og kritisk.
Både veldig gøy, og -jeg må innrømme, en smule forvirrende ..! :o Men det handler om at jeg ikke har min normale kapasitet til å henge med. Men jeg prøver, oh, how I try! :)
En måte kunne være å dele det opp i "på jobb" og privat;
Frokost: LCHF for å unngå sult frem til lunsj
Lunsj: brødskive m. magrere pålegg (karbohydrat+proteiner)
Ved sultfølelse 2 timer etter: frukt + nøtter (karbohydrat+proteiner)
Middag: LCHF
Hvis du er på Atkins, har du vel beskrevet hva du skal følge?
Jeg prøver å ligge på ca. 25-75 "gode" karbohydrater nå (nøtter, fiberbrød, brun ris etc.) Du finner sikkert masse fine karbohydrater på "primal blueprint" :) Fettprosent er mellom 50-70% og proteiner ligger på medium (100-200 gram).
Leit at du tok feil...Det ble det en del forvirring utav...noen trodde de diskuterte lavkalori og noen trodde de diskuterte lavkarbo.... Vel, da har vi alle lært at vi må ha klart for oss hva som diskuteres og sette rette forkortinger på rette begreper.....:)
Det vi vet er at en ikke kan sulte kroppen sin...hverken ved å snyte den for fettet, kaloriene eller gå for lavt på karbohydratene spesielt om en ikke har så mye kroppsfett å tære på....:)
Veldig mye å lære fra de linkene som er lagt inn i denne tråden...Har hatt det fint sammen med dere her.....:D
Nei...både du og jeg har missforstått! det står ikke for hverken very low calorie diet eller very low carb high fat,,,det står visst for very low carb diet:)
Det står for Very Low Calorie Diet..... Det var trådstarter som forledet noen av oss til å tro at det stod for Very Low Carbohydrate Diet, mens andre holdt seg til definisjonen som Wikipedia gir. Dermed ble diskusjonen noe merkelig på slutten, men veldig informativ for den som greide å sortere tankene.....:D Nå tenker jeg vi har avsluttet definisjons-diskusjonen også....:p
Blir bare mer og mer forvirret her jeg....
Med mitt hypo-hue klarer jeg rett og slett ikke å lese engelsk og forstå det om dagen (er litt langt ned om dagen ja).
Jeg har blitt tydelig verre nå etter å ha spist ketogent nå i 3 mnd og stoffskiftet er lavere enn det var i vår, inkludert fT3 (eneste T3 verdi som er målt).
Jeg lever veldi greitt på dette kostholdet sånn ellers som sagt, har hatt en 5/20/75 fordeling og i underkant av 2000 kcal daglig i snitt, 2, max 3 måltider, stabilt blodsukker (halleluja!!!) og endelig normal sultfølelse.
Men jeg går ikke ned i vekt, har ikke gått ned et gram på over 2 mnd.
Det skal veldig lite KH tl før sukkersuget er tilbake og hvete tør jeg ikke røer mer, så her blir det lavkarbobrød og nannas knekkebrød for all fremtid tror jeg.
Sukker/snop kan jeg spise bittelitt av uten de største utslagene på magen, og små mengder frukt likedan.
Summert opp: hvordan bør jeg spise for å forebygge/leve godt med hypothyreosen min utifra disse artiklene?
Bør jeg spise litt frukt fx?
:confused: Hvor har du lest det? Det har jeg aldri hverken hørt eller erfart ... Derimot er det en del grønnsaker som ikke er så bra for skjoldbruskkjertelen hvis man har hypotyreose, som blomkål, rosenkål og andre kålvekster (brokkoli er ok). Soya likedan. Flere ting også, men jeg har ikke hørt at fruktose skulle være et spesielt problem for stoffskiftesyke.
Ja jeg går på medisiner selvsagt, men jeg har ikke god nok nytte av dem - kommer liksom aldri helt dit der jeg er meg selv igjen.
Er blomkål fyfy??? Det viste jeg heller ikke. Da får jeg i meg masse fyfymat for blomkål spiser vi mange ganger i uka.
Soya holder jeg meg unna, for det viste jeg var fyfy.
Hvorfor er fruktsukker så ille da? Er vel bedre å spise fruktsukker i form av druer fx enn å spise karameller?
Og jeg spiser masse grønnsaker, men jeg klarer ikke å få i meg mer enn jeg allerede gjør. Jeg spiser grønnsaker til nesten alle måltider og til middag spiser jeg lett en halv blomkål/brokkoli alene.
Det er vel ikke fyfy akkurat, men kålvekster inneholder goitrogener som kan forstyrre opptagelsen av jod til skjoldbruskkjertelen. Det viktigste er vel å spise balansert og ikke altfor store mengder av dette, særlig rått.
Sakser dette fra Mat & Helse, uten at jeg kan gå god for at dette er helt riktig:
Hadde jeg enda funnet det igjen.... Men hovedinnholdet i videoen med Robert Lustig var at fructose blir behandlet annerledes av kroppen enn glucose...og senker forbrenningen om en inntar for mye av det.....Dette foredraget var i forbindelse med metabolsk syndrom og hyperinsulinemia...... Fructose har en dårlig virkning på disse problemene og mange med metabolsk syndrom hyperinsulinemia har i tillegg hypothyriose..... Derfor er det jeg mener at fructose er dårlig for de med hypothyriose.....
Vel, egentlig mener jeg at fructose er dårlig for alle, men det er en annen sak.....
Hadde jeg funnet igjen den linken til Videoen med Robert Lustig så kunne du sett den...Den er litt vanskelig med tanke på at plansjene og pekingen hans ikke henger ihop så en må virkelig konsentrere seg og gjerne spole frem og tilbake og pause innimellom for å få med seg hva han egentlig sier..... + at videoen lastet så seint at jeg måtte la den laste helt ned uten lyd før jeg kunne få sett den i sin helhet....Har lastet den ned til maskinen med Realplayer så jeg kan se den når jeg vi nå, og pugge stoffet.....:o
Nå vet jeg ikke om Robert Lustig er kontroversiell eller ikke, men jeg har sansen for ham....:p
Kan jo være at du egentlig får feil medisiner da...Leste du det smgj skrev om erfa? Syns det er litt interessant å se de forskjellige tilnærmingene doktorer har til pasientenes problemer...noen gir eff..., mens andre tar seg virkelig av deg...:(
Skjønner! Viktig med den nyanseringen :ja:. Jeg tror ikke man kan skjære alle med hypotyreose over én kam, siden det er mye som spiller inn. Jeg tror det er viktig å kjenne på egen kropp hva som fungerer, og ikke begrense seg mer enn nødvendig - man kan bli syk av det også ... :o
Jeg spiser ikke store mengder frukt altså, men litt går veldig fint. Men jeg er ikke veldig insulinresistent heller, da. :)
Nei, en kan ikke skjære alle med NOEN diagnose over en kam...det er jo derfor det er så viktig med leger som virkelig bryr seg om pasientene sine, hører på dem og setter seg inn i nyere forskning som pasientene gjør oppmerksom på, eller spør om.....:)
Nå skal det sies at RL. gjorde litt forskjell på frisk frukt og fructosesukker....men han anbefalte definitivt ikke et ubegrenset inntak av frukt, nei....:o
Veldig enig!
Nei, det er det vel få som har greie på det som gjør. Men det er et viktig poeng at det er forskjell på frisk frukt og ren fruktose, synes jeg. Og frukt er jo så mangt, det er stor forskjell på eple og pære, f eks. :)
Jeg har et komplisert lavt stoffskifte med Hashimoto + diabetes 1.
Jeg ligger normalt mellom 40 og 50 karber pr dag, av og til opp mot 70, for å regulere diabetesen min.
Mitt FT3 har ligget lavt alle disse tre årene jeg har slitt med stoffskiftet, altså ingen endring disse 7-8 månedene jeg har levd lavkarbo. TSH og FT4 er for høye, og det har de også vært hele tiden.
Anser meg ikke som noen ernæringsekspert, men såvidt jeg har lært gjennom flere bøker og artikler, så er det ikke noen problemer med å spise goitrogener så lenge man koker dem.
Selv om det kan være godt og knaske på rå grønnsaker, så vil jeg tro de fleste på lavkarbo ikke spiser disse kålplantene rå som tilbehør til middagen sin.
Jeg har heller ikke noen plass lest at det er skadelig for stoffskiftet å spise frukt, men ikke engang høykarbere tror de kan spise hvor mye frukt de klarer å stappe i seg uten at det får konsekvenser (for de fleste betyr det bare løs mage).
Jeg spiser daglig en porsjon frukt eller aller helst bær, og jeg nekter å tro at det skal forverre sykdommene mine.
Det er himmelvid forskjell på å spise et frukt eller to til dagen mot å få i seg fruktose som for eksempel juice.
Nå har jeg skummet meg gjennom tråden og synes det er interessant selv om jeg innrømmer at jeg ikke henger med på alle detaljer..:o Bare leter etter "min vei", hva kan jeg spise og ikke som gjør at jeg kan ha ønsket vekt og optimal helse, ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, men begge betyr noe for meg.
Jeg henger meg opp i at Omega3 fra fisk kommer i listen over næringsstoffer som kan forårsake lavt stoffskifte. :eek: Noen kommentarer på dette, værsåsnill?
Sakset fra smgj sitt innlegg tidligere i tråden - fikk ikke med alt når jeg valgte siter så jeg kopierte det inn her i stedet (jeg uthevet Omega 3 fra fisk):
Har noen lest Eat Fat, Lose Fat av Mary Enig og Sally Fallon? Weston A. Price-damer... og de anbefaler også bl.a. gelatin - er ikke det en bestandel av kraft når man lager det selv? Kokosfett som jo er mettet er også høyt verdstatt i den boken. Samt at det anbefales en del tilskudd utifra om hvilken tilstand man evt. har. Det er vel så mye en bok for å spise seg frisk fra forskjellige tilstander (stoffskifteproblemer inkludert) som å gå ned i vekt. Her anbefales heller ikke å gå for lavt på karbohydratene, men det er lagt stor vekt på naturlig mat.
Jeg har lest at de ikke forsvinner ved koking. Bortsett fra brokkoli, som er ok kokt, men ikke rå. Men det samme som du sier står jo i sitatet mitt fra Mat & Helse, og det er derfor jeg tar forbehold. Jeg velger å være forsiktig med kålgrønnsaker i alle fall, og ikke ha dem som basis i maten min.
Og det er vel ikke så usannsynlig at en del spiser rå grønnsaker til f eks dipp ... mange spiser rå blomkål, kinakål, kålrot, brokkoli. Og coleslaw er jo basert på rå kål. Så jeg vil si det er en grei ting å være obs på :)
Selvfølgelig er det supert å informere om at rå kålplanter ikke er det smarteste om man har stoffskiftetrøbbel.:)
Jeg spiser daglig masse grønnsaker, men alle goitrogener blir kokt. Dette skal, etter hva jeg har lest meg frem til, gjøre dem helt ufarlige for stoffskiftet.
Men at det kan være vanskelig å balansere kosten i forhold til sykdommer og medisiner er helt sant.
Nå har ikke jeg spist mer enn kanskje max 10 druer og et par munnfuller vannmelon i løpet av de 3 mnd jeg har spist LCHF da. Litt jordbær, bringebær, blåbær og rips ble det i sommer, men det er da lov i moderate mengder?
Ikke snakker jeg om å spise ubegrenset heller, kanskje en håndfull druer eller unne meg litt vannmelon, honningmelon el.l innimellom:p
Epler strigger søthungeren min mer enn å stagge den, så det er ikke aktuellt!:o
Jeg spiser ikke rå kål og blomkål, nei. I allefall uhyre sjelden.
Jeg bruker også konsekvent havsalt/jodsalt også.
Jeg har lest litt om Efra ja. legen min påstår hardnakket at haukeland ikke synes T3 prøver er vesentlige. De går kun etter T4:(
Jeg har imidlertid fått tatt en fT3 prøve nå og jeg ligger (ikke ovveraskende) i nedre del av ref. omr. Sist jeg følte meg bra lå jeg OVER ref.omr.:mad:
Hun lovte å henvise meg til endokrinolog på Haukeland, så får vi se hva de sier der.
Jeg vil ikke gamble for mye med stoffskiftet mitt nå heller, når vi er midt inne i prosessen med oppstart på uvi om en mnd.:o
Bra jeg ikke er den eneste som synes det er vanskelig å henge med i svingene. Å ta til seg, og absorbere informasjon er tidvis fryktelig vanskelig, hvilket er frustrerende da jeg vet at jeg egentlig kan bedre ... :o
Men angående det med kålgrønnsaker (som jeg "dessverre" liker best av alle grønnsaker :rolleyes:) så har jeg også hørt at om de kokes eller tilsettes noe syrlig, så er det ikke noen problemet med goitroner. Om det virkelig stemmer, vet jeg ikke.
Men noe man bør være klar over er at med metabolske sykdommer så er det å gå ned i vekt i mange tilfeller som å kjøre bil med håndbrekket på. Jeg har brukt til sammen fem år på å gå ned nesten tjuefem kilo, og har nærmest slitt av et hvert gram. Det tar tid, og det krever en del forskning på og innsikt i egen kropp og reaksjoner. Selv er jeg insulinresistens og har pcos i tillegg til alt annet, så det sier seg nesten selv at kroppen må lirkes og lures både til å miste vekt og bli frisk. Per i dag har jeg i det minste normalt insulin og langtidsblodsukker, jeg har ikke lenger cyster, så jeg har kommet langt takket være et pirknøye kosthold, og i tillegg tatt metformin de siste to årene.
For å få det må du ha påvist insulinresistens eller dia2. Jeg var heldig sånn sett, og kom til en kvinnesykdomspesialist, som ser på blodverdiene på en litt annen måte enn den jevne lege gjør. (Referanseområdene ble justert veldig mye opp for ti år siden, takket være en undersøkelse gjort på hjertesyke menn fra Vestlandet ... :rolleyes:, så da er liksom normalen blitt å egentlig være syk. Heh.), og fikk det på blåresept! :)
Men, ja, til poenget. Metformin var for meg et lite helvete å tilvennes. Men det er visst ganske normalt for de som virkelig trenger det å få bivirkninger. Jeg brukte tre måneder på å trappe opp til anbefalt dose (3x500 mg), og slet noe aldeles fryktelig med kvalme, og var dårlig i magen evigheter, og måtte trappe opp og ned igjen mange ganger. Men når bivirkningene først avtar, så kommer de ikke tilbake med mindre man spiser for lite, eller ikke tar dem i forbindelse med måltid. I tillegg bør man være obs på f.eks B12-nivået, da metformin kan påvirke det negativt. Ellers er metformin den "snillleste" og uskyldigste dibatesmedisinen på markedet,. og dekker ikke over noen symptomer, men hjelper kroppen med å bruke insulinet mer effektivt, bl.a.
Hva mener du egentlig???
Vil det si at det som ble regnet som syk (diabetesdiagnose) før nå er innenfor normalområdet?
Eller omvendt?:confused:
Jeg lå nemlig akkuratt innenfor normalen på glukosebelastningstesten når jeg var gravid. Jeg fikk verdi på 7,"noe"...
Takk, takk for info. Bare lurer på hvordan jeg skal få "lurt" denne halvgamle kroppen.. Selvsagt kom det kjappe 3-4kg på nå når jeg rørte litt karbo.. gøy å føle seg oppblåst nei..
Har ikke tatt særlig med prøver enda, får begynne der.
Problemet er jo at jeg åpenbart HADDE diabetes, men at den ikke gav skikkelig utslag på prøvene:(
Det gikk nemlig galt og svangerskapsdiabetesen fikk halve skylda for det:(
Jeg ligger alltid "innenfor", men vanligvis i grenseland. Jeg hadde også til og fra mye sukker i urinen i løpet av svangerskapet. Og jeg har generellt et stoooort problem med ustabilt blodsukker somhar styrt livet mitt helt til jeg gikk over til LCHF.
Ja, det er akkurat det jeg mener ... Du kan jo f.eks lese hva Barexstein sier om de endrede referanseverdiene her. :o Det er triste greier.
Og så må jeg beklage, jeg skrev Vestlandet, men mente altså Vestfold. ;)
Hem, ja det får nå være en måte på hva vi Vestlendinger skal beskyldes for ;):D
Der var den ja, tusen takk for at du fant linken til meg Biggie Small......
Pinlig når en blir spurt etter hvor en har kilden sin og ikke kan finne linken engang....:o
Syns videoen var bra, men må sees flere ganger for å forståes...Samme som med Gary Taubes sine videoer der han viser frem plansjer....Men Lustig sin omgang med plansjer i videoen er helt klart dårlig egnet....sikkert bedre på foredraget på stor skjerm......
Edit: Har akkurat sett på foredraget i den øverste linken din Biggie Small, den var lettere å få med seg og langt mer underholdende... SE DEN FOLKENS !!!
Jeg syns det var rart jeg óg, men finner ikke hvor han har "beviset" for å hevde dette.......:mad: Noen andre som har funnet noe?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
