Jeg er ny her, men de siste ukene har jeg lest mye på forumet. Det er en ting jeg gjerne vil spørre om..
Litt om meg først. Jeg fikk påvist diabetes for 4 år siden og etter dette har det blitt mye styr. Legen sa da at jeg hadde type 1 PLUSS 2 og ga meg mange gode råd og mye medisiner. Det ble både metformin i bøtter og spann i tilegg til 2 typer insulin. Blodsukkeret var da veldig høyt. Men det ble egentlig aldri ordentlig stabilt (eller lavt nok) og det ble justeringer og flere typer medisiner. Jeg fikk beskjed om å spise bedre (noe jeg nok ikke var flink til), og holde meg til riktige GI matvarer. Det ble aldri noe særlig, og det var lite motiverende når det fløy opp og ned.
I sommer ble det en ny lege. Ved måling av blodsukkeret ved første besøk var blodsukkeret så høyt at det sto error på måleinstrumentet, så det var lite gunstig. Samme greie igjen, nye medisiner og fortsett å spise riktig.. Det hjalp lite. Det fløy opp og ned, og det samme gjorde egentlig humøret, som vanlig. Lite motiverende når det ikke kommer resultater, så jeg var nok ikke så flink til å spise riktig heller.
Av forskjellige årsaker valgte jeg en ny lege. Der var jeg for første gang for 2 uker siden i dag. Han bare smilte og sa, dette fikser vi.. Glem alt de andre legene har sagt. Han sa rett og slett en eneste ting :
Slutt å spise karbohydrater.
Jeg gjorde det. De siste 2 ukene har jeg mer eller mindre null karbohydrater i døgnet. Resultatet?
Jeg har sluttet med ALLE medisiner
Jeg har gått ned 5 kg (fra 112)
Så enkelt, er det mulig??! På bare 2 uker har jeg sluttet med alle medisiner! Og blodsukkeret er bedre enn det har vært på 4 år, selv med all verdens piller og sprøyter. Det beste av alt, om en stund skal jeg tilbake og ta en glykosebelastning på nytt. Sannsynligvis vil den slå positivt ut.. og da har jeg faktisk IKKE diabetes lenger. Hvor sykt er det?!
Jeg må si jeg føler et sinne mot leger som har proppet meg full av medisiner og som ikke har hjulpet meg. Så mye som kunne vært enklere, hadde jeg bare vist dette tidligere.
Det ble mye skriving før jeg egentlig kom til spørsmålet, men jeg hadde lyst til å dele dette med dere. Spørsmålet mitt er dette som ofte blir diskutert i media. Høyt fettinnhold - hvor farlig er det egentlig?
Jeg føler av og til sånn at jeg blir kvitt diabetes, men jeg dør av hjerteinfarkt om 1 år.. Har jeg gått fra asken til ilden? Er det bare skremselspropaganda fra sterke markedskrefter som ønsker å selge poteter og grønt, eller ER faktisk alt det fettet vi spiser farlig...
Det hadde vært fint om noen ville skrive noen tanker om dette.
Jeg tror ikke at fiske- og dyrefett - som vi har levd og evolusjonert oss fram til i dag på kan være så veldig skadelig. Jeg tror også at sjansen for at noe som vi har framstilt og brukt bare de siste 100 årene er skadelig er mye større. (Les: høyprosessert mat som planteoljer, "alt i fargerike pakker" og korn (dagens korn har ikke mye til felles med korn "pre 50-tallet). For ikke å snakke om raffinert sukker i de mengder som vi bruker i dag... Under krigen i Norge fikk en familie en rasjon på 3 - TRE - kg i året... Samtidig økte konsumet av fisk fra "høyt" til "det dobbelte av høyt" og i den perioden gikk dødeligheten av hjerteinfarkt ned.)
Når det gjelder kolesterol er det etter hvert godt underbygd at
Kolesterol i seg selv er en dårlig sykdomsmarkør - man må se på typene (HDL, LDL, triglyserider) og aller helst også partikkelstørrelsen
En del påstår at totalkolesterolet kan øke på lavkarbo. Dette ser ut til å stemme for noen, men ikke for alle. Det er ikke gitt at sammensetningen av kolesterolet blir dårligere på lavkarbo
Og så mener nå jeg at man må klare å se på mer enn en faktor. Som du sier... du har blitt merkbart bedre av noen sykdomsmarkører på dette kostholdet... hvordan veier det opp mot eventuelle nye? Det er ikke sikkert at det er dårligere totalt sett.
Jeg tror også det er store individuelle forskjeller på hva vi tåler. Derfor vil jeg anbefale deg - nå, tidlig, om du ikke allerede har gjort det - å få tatt noen brede blodprøver som omfatter stoffskifte, kolesterol og vitaminer/mineraler... Så mange som du får legen til å ta, rett og slett. Da har du en baseline for å kunne vurdere virkningen på nettopp din kropp seinere.
PS - jeg tror det går an å få tatt en sånn prøve (om du ikke allerede har) som viser om man er genetisk disponert for høyt kolesterol. I så fall bør du nok finne en kunnskapsrik (kostholdsåpen og lavkarbointeressert) lege å diskutere dette med.
Den viktigste markøren er langtidsblodsukkeret ditt, Hba1c. Noen av oss får faktisk større utslag på glukosebelastning etter å kuttet ned på karbohydratene, fordi kroppen blir enda mer sensitiv for de. Så ikke bli deppa om ikke belastningen viser framgang, det kan faktisk være positivt.
Kanskje dette blogginnlegget om fett i kosten også kan være verdt å lese? Det er bare en av mange blogger med mye informasjon.
[font=Comic Sans MS][/font]
Godt å høre at du fikk en ny lege som så ting fra en annen vinkel. Gratulerer med flotte resultat etter kostomlegging :)
Jeg er egentlig litt overrasket at mye rundt diabetes nå blir oppdaget på "nytt". Tar jeg feil eller visste besteforeldrene våre mye bedre hav som var riktig med diabetes? Jeg husker begge oldeforeldrene som hadde diabetes i mange år og jeg husker veldig godt at du holdt seg langt unna alt som var søtt, også de fleste fruktene og spiste brød bare i små mengder. Alt ble jo regnet om i såkalte "brødenheter". Oldefar var glad i en øl i ny og ned og det gikk alltid galt, etterhvert byttet han og drakk bare sprit hvis han først skulle ha alkhol, eller en veldig tørr hvitvin. Alt dette var da på 70 og tidlig 80 tallet. Vi kunne sikkert ha lært masse fra dem.
Det var i gamle dager det. For en tid tilbake diskuterte jeg kosthold med en ung fyr med diabetes 1. Han hadde store problemer med å kontrollere blodsukkeret, og fikk dermed føling ofte. Jeg lurte på om han hadde forsøkt å redusere inntaket av karbohydrater, men fikk til svar at "legen hadde forklart ham at medisinene i dag er blitt så gode at han kunne spise det han ville og bare justere insulindoseringene etter behov". Fyren sliter fremdeles med blodsukkerreguleringen, men forstår ikke hvorfor.
Flott at du endelig har funnet en lege som kan noe om kosthold! Lavkarbo er helt supert for diabetikere fordi blodsukkeret ikke svinger så mye. Når det gjelder spørsmålet ditt: Hvis du slutter med karber, men ikke spiser fett, hvor skal du da få energien din fra? Det tok litt tid (og mye lesing) før jeg ble overbevist om at fett er bra. Nå prøver jeg å ligge på 75% fett for dagen (legger inn stikkprøvedager på diett.no). 1g protein pr kg i vekt er også en huskeregel :) Lykke til videre! :heia:
Jeg gikk over på lavkarbo pga. høyt blodsukker og fikk målt kolesterolet mitt etter noen måneder. Det hadde gått NED og blodtrykket var like bra som det alltid har vært. Høres ut som du har en oppdatert lege som sikkert også tar prøver for å sjekke kolesterolet ditt om du er bekymret for det :-)
Gratulerer med null medisiner og lykke til med fortsettelsen!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
