Faren min er en gammel mann, han fyller 79 denne sommeren. Han er en oppegående fyr, men kroppen krever etterhvert sitt. Overvektig har han vært så lenge jeg kan huske, uten at muttern's forsøk på å slanken ham noengang har hatt noen annen effekt enn at han har gått opp i vekt :rolleyes:
Men nå har han altså begynt å lure selv. Han syns at han orker lite før han blir anpusten og mener at han nok burde gå ned noen kilo. Og det er helt korrekt. Hjertet hans er ikke lenger hva det var, han er full av giktsmerter og kan ikke lenger drive med det han helst vil; grave i jorda og smi kniver. Det er første gangen jeg har hørt ham snakke om å slanke seg, så det ville være dumt å ikke forsøke å utnytte den smule motivasjon som måtte være der.
Jeg tenkte jeg skulle forsøke å introdusere et Lindberg-kosthold for ham - det er ikke FOR strengt, liksom. Og middelhavsmat er gammel'n glad i. Siden modern har sukkersyke, burde det være en smal sak for henne å tilrettelegge for det (og det er tross alt henne som styrer kjøkkenet - mer utradisjonelle er nå engang ikke de gamle). Lese om Fedon kan jeg gjøre selv her inne, har dessuten boka hans. Det jeg gjerne vil ha hjelp til er STRATEGIER FOR Å OVERBEVISE DEN GAMLE MANNEN OM AT DETTE HAR NOE FOR SEG!!!!
Jeg trenger hjelp til å tenke ut hvordan jeg best kan hjelpe ham med motivasjon og henne med tilrettelegging. Ethvert innspill mottas med takk. (Hvis noen syns at det er lovlig seint å begynne en omlegging, er det sånn at de fleste blir skikkelig gamle i familien vår - og da gjelder det å bli gammel med æren i behold, ikke sant)
Anyone?
Men hvis han har begynt å lure, så kan du jo trekke fram Lindberg eller Montignac (den boka dukket opp i bokarven etter min svigerfar, diabetiker med hjerteproblemer som og hadde et slag - boka var veldig viktig for hans rekonvalesens), og hvordan dette er dietter som gjør at sunn mat også er god mat.
Jeg tipper at det viktigste igrunnen er å få overbevist din mor. Hvis hun styrer kjøkkenet har han ikke så mange valg. Og når det virker kommer motivasjonen hans.
For meg så har kostholdet gjort enormt mye med gikt smertene, de er borte. Har slitase gikt.Tar 3 for ledd i tilegg til efaomega mot giktsmertene. Det er aldri for sent å legge om. muligheten for å bli kvitt mye smerter og å få opp bevegeligheten bør gi ekstra motivasjon.
Tusen takk for innspill. Har bestilt Montignac-boka til gammern, så får vi se. Modern vil nok være motivert til hva som helst for å få av mannen sin noen kilo - det som er verre, er å få han sjøl til å satse. Men som sagt, jeg tror tiden er moden (i en alder av 79...)
Begod, får jeg innertier, kommer jeg tilbake til deg for mer detaljerte retningslinjer for kosttilskudd & slitasjegikt.
Det er ikke så enkelt. Min mor er på samme alder, og hun har vært plaget av overvekt de siste 50 år. Hun har hjerteproblemer og har hatt to lårhalsbrudd, stoffskifteproblemer og nå benskjørhet. Hun mener at det er legenes jobb å gjøre henne frisk, og at det viktigste med et godt kosthold er å få i seg nok smør til å dekke vitamin A behovet. Hun har kryssforhørt meg om dietten min de siste 3 årene (siden hun så at det virket), men hun skjønner fremdeles for eksempel ikke at stivelse og sukker er samme typer byggestoffer for kroppen. Den eneste måten å få henne til å spise sunt er ved å dra hjem til henne og lage sunn mat. Når hun er alene går det i kaker, brød, korn og surmelk. Jeg prøver å sørge for at hun har proteinrik mat, men hvis jeg ikke er der og lager det til og serverer det, ligger den i kjøleskapet når jeg kommer og rydder etter 2-3 uker.
Det som hjelper for henne er at hun spiser det hun får servert, og hun liker spennende smaker og nye sammensetninger. Når hun får skikkelig mat, proteiner og friske grønnsaker blir hun merkbart sterkere og kvikkere. Men når hun skal lage mat til seg selv gidder hun bare ikke :(
Skjønner absolutt hva du mener, Muskat. Jeg er helt enig med deg i at det ikke så enkelt som bare å bestille en bok til den gamle, hadde det enda vært så vel. Og at moder'n må med på laget, det er helt klart. Men det anser jeg som det minste problemet. Hun har hatt diabetes i bortimot 60 år, og har greid å holde seinvirkninger etc. i sjakk ved å "leve etter boka", om du skjønner hva jeg mener. Så for kjøkkensjefen vil ikke selve det mat-tekniske by på så altfor store utfordringer.
Det er fader'n som er utfordringen, hvordan jeg enn snur og vender på det. Det kan blir vanskelig å gi slipp på syltetøyet og brunosten... Fordelen ved de aller fleste lavkarbo-dietter er naturligvis at de første resultatene kommer raskt og at det er motiverende i seg selv.
Jeg er spent på å få Montignac-boka, sånn at vi ihvertfall kan komme igang og diskutere mulighetene og evt. planlegge litt. Filosofien høres også veldig tiltalende og enda mindre moralistisk ut enn de øvrige filosofiene her inne, hviket også burde være tiltalende for en gammel mann.
kan jo være lurt å lirke...si at det er jo bare å prøve? han kan vel ofre en mnd for å se om det er hjelper osv...så er han i gang og finner nok ut at dette ikke er ille. Heistad syltetøy kan han jo få, brunosten kommer han til å glemme...hehehe
Sette opp en liste over alt det gode dyu vet han liker so han kan spise??
Takk for tipset, Luringen - det der var faktisk et veldig godt forslag. Ikke rart, med det nicket, forresten :stortsmil
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
