Mannen ville ha risgrøt i dag, greit for meg, da spiser du og ungene risgrøt og jeg salat sa jeg. Tenkte at hvis mannen spiser risgrøt så vil i hvert fall ikke ungene ha salat!
Men da vi skulle sette oss så spurte snuppa om ikke hun også kunne få salat? Og fjokken tok et par små smaker av grøten før han begynte å peke og "eeeeeh!" etter salaten min. Hehehe...så spiste de begge rikelig med salat. Må bare le, det er vel ikke helt vanlig?
Og i går satt de og maulet brokkoli. Nesten så jeg syns synd på dem, men jeg vet jo at det er helt feil følelse. Er veldig glad jeg får gjort dem vant med sunn mat så tidlig. Grønnsaker var en mangelvare der jeg vokste opp, og de som var var som regel ihjelkokte. Husker jeg gjorde store øyne første gangen mannen kokte brokkoli. "Men du må vel koke den mer enn det? Skal den ikke være myk?" Og det å ha salat til middager...jaja, godt man lærte noe til slutt. :cool:
Er så deilig med "altetende", matnysgjerrige unger! :D
Har nok av dem innom her som må spørre hva vi skal ha til middag før de sier jatakk til å spise her etc.:p
Eller som bare sitter og titter misfornøyd på maten på tallerkenen før de sier: når vi har sånn, får jeg alltid noe annet!
Nei, takke meg til unger som spiser det meste!:ja:
Og her er vi også sånn at vhis det er noe de ikke liker...ja, da serverer vi det så ofte som mulig! Erfaringen min er at hvis du aldri får servert det du ikke liker, så lærer du i hvert fall ikke å like det.
Det er enkelte ting da, som at fjokken ikke klarer å tygge reker og sjampinjong så godt enda, for han har bare fire jeksler. Men det er jo greit nok. :)
Vi har faktisk lurt på å filme disse opptrinnene, hvor far bryter ut at : du kan ikke spise bare salat du må spise litt kylling innimellom.
Eller når han ber om skje for å slurpe i seg olivenolje.
Så flott!! Jeg har en gutt som kunne gått helt lavkarbo nårsomhelst og som spiser mye forskjellig og to karbovrak som knapt vil smake noe som helst. :( Gjett hvem av de tre som har jevnest humør, mest opplagt og blid om morgenen, lettest å ha med å gjøre i det hele tatt...
Tok det opp med helsestasjonen når mellomste var ca 4 og et halvt. Han er sju nå. Fikk et belønningssak greier som var beregnet på barn som skal oppmuntres til å bli tørre på dagen. Men vi kunne krysse av hver gang han smakte på noe nytt... Sånt fungerer ikke på mitt barn. Det sitter for langt inne å smake på noe i det hele tatt når det byr ham imot. Faren lot seg rive med litt for et års tid siden kanskje, husker ikke helt - så helt uten belønningstankegang er det nok ikke. Han prøvde å finne ut hva som skulle til for å få mellomste til å smake og spise en bitteliten bit med kokt laks... Så satt han der og hadde lovt bort 1000 kr! Eldste var selvutnevnt motivator. Det tok sikkert en time før stakkaren hadde fått i seg, brukket seg, nesten kastet opp og ja til slutt klart å svelge den lille biten oppdelt i mange mikroskopiske biter. Bare for å illustrere at noen har litt mer å slite med.... dette ble jo ikke gjentatt, det har vi ikke råd til heller for den saks skyld. En eller to ganger har vi i desperasjon sagt at han ikke får noe annet før han har spist i det minste bittelitt av det vi har til middag.. noen år siden det også... resultat? Han spiser IKKE og neste dag har magen slått seg vrang og han har kastet opp. :(
Sorry, mente ikke helt å kuppe tråden din.. Supert at barna dine og dere andres er villig til å spise mat de har godt av.
Huff jeg kjenner det igjen... på meg selv :-( jeg var sånn når jeg var liten, helt vegring mot og smake på noe nytt, og om jeg ble tvunget/overtalt så ble jeg syk og kastet det opp igjen.
Jeg spiste rett og slett ikke dersom jeg ikke fikk noe jeg likte, så min stakkars mor endte opp med og lage egne retter til meg til slutt.
Dette henger faktisk i enda, selv om jeg har blitt flink til og smake iallefall, men det er sånn at enkelte ting klarer jeg bare ikke og spise, det vokser til en kjempeklump i munnen og jeg brekker meg når jeg prøver og svelge.
Resultatet er jo et ensidig kosthold for min del, mens mine barn heldigvis spiser nærmest alt de får servert :-) Kan vel takke den altetende pappan for det:-)
Jeg er helt enig i at barn skal spise det de får servert:)
MEN: Da jeg var barn måtte jeg spise det jeg fikk og det gikk stort sett greit. Men så var det den greia med fisk da:o Jeg fikk det ikke i meg, det bød meg fryktelig i mot! Men mamma sa at jeg ikke fikk gå fra bordet før jeg hadde spist opp.
Senere fant vi ut at jeg er veldig allergisk mot jod! Så jeg ble tvunget til å spise noe jeg absolutt ikke skulle ha i meg. Og kroppen min sa jo fra at den ikke ville ha det heller, men ingen hørte på den:mad:
Så jeg tror man skal være litt forsiktig med å si at barn bare er kresne når de ikke vil ha noe, og ikke presse på for at de skal spise alt på denne jord heller.
Men grønnsaker har jeg alltid vært veldig glad i:) Mens det fikk jeg jo aldri! Måtte be om å få salat til middag og da svarte men mor "Må du ha det da?" Hmm:rolleyes:
CHamomilla: Ja det var jo litt av en historie. Skjønner godt at det er forskjell på oss og at det kan være fysiske grunner til at barn ikke orker å smake/spise noe, skjønner jeg av Bønna sitt innlegg.
Må bare presisere at vi aldri sier at de må spise opp. Vi tror ikke på å tvinge i barna mat. Men jeg krever at det skal legges på tallerkene. Spiser de det ikke, er det helt greit, da er det bare å la det være. Men det skal ligge der. Rart kanskje? Ja, men etter fem minutter spises ofte det som snuppa ikke ville ha da vi begynte...og vi sørger også for alltid å ha flere forskjellige ting å velge mellom, mer enn èn grønnsak feks, og alltid kjøtt/fisk og noe smak i form av saus, rømme, dressing, balsamico, osv. Rømme er en stor slager og det kan brukes til mye!
Lærte et lite triks av mammen til en venninne av snuppa! En gang hadde det vært lite grønnsaker og hun hade sagt at ungene ikke måtte ta så mye fordi det var lite og de måtte dele. Hun oppdaget da at ungene nesten sloss om grønnsaker de vanligvis ikke ville ha! Hun hadde gjentatt det flere ganger og hver gang hadde ungene(også i en barnebursdag) kastet seg over grønnsakene!:D
Hadde mine vært yngre, skulle jeg jammen prøvd meg på noe sånt! Litt omvendt psykologi kan brukes til så mangt!;)
Miniälskling på 9 år har bestemt seg for at han ikke liker fisk. Punktum. Fölte meg nesten litt slem her sist uke, hadde gjort hjemmelagde fiskekaker, og serverte dem under navnet "hvite karbonader" :o;) Gjett hvem som spiste 3 stk..
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
