Yrla sa for siden:
Muskel- ledd- skjelettplager
[img]http://www4.webon.net/brn/userhtml/bilder/artikler/muskel.wmf[/img]I Norge lider 800 000 mennesker av revmatiske lidelser. Stivhet og smerter i leddene skyldes inflammasjon i leddkapslene eller nedsliting av den beskyttende brusken som smører glideflatene i leddene. Det kan dessuten utfelles kalk som gjør at leddflatene "skurer" mot hverandre. Reumatiske plager/sykdommer spenner fra kronisk autoimmun sykdom som <strong>leddgikt</strong> (<em>rheumatoid artritt)</em> til <strong>slitasjegikt</strong> (<strong>artrose</strong>), <strong>urinsyregikt</strong> (<em>podagra</em>) og lettere reumatiske plager. <strong><em>Artritt </em></strong>(leddbetennelse) kan opptre i forbindelse med flere leddplager og –sykdommer.
Plutselige opphovning og smerter i ledd samt langvarige nakke- og ryggsmerter skal alltid undersøkes av lege. Pasientene vil få inflammasjonshemmende medisiner, og ved leddgikt gis det medisiner som forhindrer deformering av leddene. Men selv om det gis medisiner plages pasientene ofte av hevelser, smerter, stivhet og uopplagthet. Slike symptomer samt mindre reumatiske plager kan som oftest bedres gjennom kosten og lindres ved egenbehandling. Lidelsene kan henge sammen med kroppens utskilling av avfallsstoffer over nyrer og tarm, og leveren kan også være involvert.
Leddgikt skyldes autoimmun nedbrytningen av leddbrusken, og sykdommen kan utvikle seg slik at flere ledd angripes og gradvis deformeres. Både arvelige faktorer og livsstil kan spille en rolle; for eksempel firedobler røyking risikoen for å utvikle leddgikt. Utbredelsen av leddgikt tyder på at sykdommen har sammenheng med kost og livsstil. Kystsamfunn der det spises mye fet fisk har lav forekomst av leddgikt, mens den er mest utbredt i vestlige land som USA der det spises mye sukker, kjøtt, mettet fett, drikkes mye alkohol, kaffe og brus og der sigarett-røyking lenge har vært vanlig. Alle stimulanser er syredannende. Sykdommen kan trolig utløses av infeksjoner, allergier, mycotoksiner eller andre belastninger på immunsystemet.
Mange pasienter med reumatiske sykdommer har problemer med å spalte proteiner, særlig de som finnes i korn (gluten) og melk. Andre er intolerante for søtvierfamiliens grønnsaker Tilstanden kan også forverres av fettstoffene man inntar. Omega 6-fettsyrer omdannes i kroppen til lokaltvirkende vevshormoner som virker inflammasjonsfremmende. Mye av fettet vi får i oss fra en vanlig kost vil være omega-6. Omega-3-fettsyrene fra linolje og fet fisk danner derimot inflammasjonshemmende stoffer, og prosessen fremmes dessuten av vitaminer, mineraler og plantevirkestoffer. Gurkmeie, som er en av bestanddelene i karri, har en spesifikk evne til å hemme inflammasjon i leddene. Ingefær virker sterkt hemmende på dannelsen av inflammasjonsfremmende vevshormoner, og fremmer dessuten kretsløpet og fordøyelsen som er svært viktige ved reumatiske lidelser. Matrem hemmer også dannelsen av skadelige vevshormoner.
Pasienter med reumatiske plager bør forsøke en Middelhavsdiett uten gluten og melk/melke-produkter, men hver enkelt må selv finne ut hva man tåler da det er store individuelle variasjoner. Noen pasienter kan reagere negativt på kjøtt, andre på rå grønnsaker. Det hjelper ikke å kutte ut litt melk eller litt gluten, man må kutte ut alt hvis det skal monne. Når man gjennom en kostomlegging har oppnådd bedring, kan man eventuelt introdusere matvarer èn etter èn slik som ved intoleranser. Rikelig vann og en basedannende, hovedsakelig vegetarisk
kost med mye anti-oksidanter, hvitløk, løk, selleri samt, ananas og annen frukt samt fet fisk eller omega-3-kapsler er gunstig. Tilskudd av melkesyrebakterier, vitaminer og mineraler er viktig, samt bitterstoffer som fremmer utskilling av avfallsstoffer. Bukkehornsfrø og løvetann har positiv virkning. Urinsyregikt (podagra) skyldes en opphopning av urinsyre i kroppen. Syreoverskuddet deponeres i sener og brusk lengst mulig unna de indre organer. Ofte rammes først stortå-, kne- eller fingerledd, senere flere ledd i føtter, bein og hender. Urinsyre kan også felles ut i urinveiene i form av nyrestein eller –grus. Urinsyregikt henger nøye sammen med kost og livsstil og kalles da også for "kniv- og gaffel-gikt". Lidelsen bryter ofte ut i 50-årsalderen, særlig hos folk som spiser mye proteinrik mat. Acetylsalicylsyre, nikotinsyre og alkohol kan også føre til høyt innhold av urinsyre i blodet. Det kan foreligge en arvelig disposisjon for urinsyregikt, oftest en enzymmangel i proteinstoffskiftet. Det er viktig å drikke mye vann for å utskille syreoverskuddet, samt å mosjonere daglig. OBS! Vanndrivende behandling og faste skal ikke brukes ved urinsyregikt da det øker blodets innhold av urinsyre.
Som ved alle reumatiske og giktiske tilstander er basedannende vegetarisk kost bra, men belg-
frukter som bønner, linser, kikerter og gule erter bør unngås. Disse proteinrike matvarene inneholder puriner som omdannes til urinsyre ved nedbrytning i kroppen. Man bør også være varsom med proteinrike matvarer av animalsk opprinnelse som kjøtt, kjøttkraft, lever, nyrer, egg, ost, smør, fløte, margarin, ansjos, makrell, rogn og sild, men annen fisk er bra. Lammekjøtt og fjærkre gir mindre puriner enn annet kjøtt.
Dersom urinsyregikten skyldes en enzymmangel er det gunstig å drikke ananasjuice, som inne-holder det proteinspaltende enzymet bromelain, når man spiser proteinrik kost. Kaffe inneholder også purinstoffer og vil øke dannelsen av urinsyre. Dessuten kan oksalsyre i rabarbra, spinat, persille, te og kakao samt fytinsyre i kornprodukter hemme opptaket av basedannende mineraler som kalsium, magnesium, jern og sink og dermed påvirke kroppens syre-basebalanse i negativ retning.
Spesielt gunstige matvarer ved urinsyregikt er grønnsaker (særlig løk) og frukt som inneholder quercetin da dette stoffet hemmer urinsyreproduksjonen og motvirker dannelsen av inflammasjons-fremmende vevshormoner. Det beste er å innta quercetin som kosttilskudd da det ellers er vanskelig å få store nok doser. Urinsyreinnholdet i blodet senkes for øvrig av kirsebær, blåbær, (kokte) svarthyll- og svartsurbær (Aronia) på grunn av det høye innhold av antocyaniner. De er samtidig gode antioksidanter som hemmer dannelsen av skadelige vevshormoner.
I en del tilfeller sees det mangel på folinsyre ved urinsyregikt. Det bør i så fall tas ekstra doser folinsyre sammen med et B-kompleks, gjerne et multivitamin-mineral-preparat. Kaliumholdige bananer og urter som brennesle, løvetannblader og ingefær er bra ved urinsyregikt. Helsekosthandelen har tabletter med høyere doser enn man kan få til med te. Planten Boswellia serrata er antiinflammatorisk og antirevmatisk. Den hemmer dannelse av skadelige vevshormoner er god ved mange typer betennelsestilstander, også urinsyregikt. Slitasjegikt rammer hver fjerde person over 55 år og bortimot alle 90-åringer. Kvinner rammes oftere enn menn, og plagene øker med alderen. Mange idrettsutøvere får slitasjegikt etter sterk belastning av leddene. Tungt eller ensformig arbeid kan også medføre leddslitasje. Symptomene er smertefulle, stive og hovne ledd med redusert bevegelighet. Årsaken er at brusken som dekker leddenes glideflater brytes ned og det oppstår inflammasjon i leddet. Det er de store, vektbærende leddene i knær, hofter og rygg som oftest rammes, men også fingerledd. Overvekt øker risikoen for slitasjegikt, og en vektreduksjon vil oftest bedre tilstanden.
Brusken i kroppen har ikke blodårer og får derfor ikke næring fra blodet som annet vev, men næres av leddvæsken som utskilles når leddene beveges. Med alderen avtar mengden av leddvæske, men bevegelse i leddet vil likevel stimulere leddvæsken og nære brusken. Ofte vil tilpasset trening bedre slitasjegikt, og akupunktur kan lindre smertene. Noen blir bedre av magnet-armbånd på en vond arm.
Legebehandling består av symptomlindring i form av medisinering med NSAID (ikke-steroide inflammasjonshemmere), men de irriterer mage-tarmslimhinnen og hver fjerde pasientene vil kunne utvikle magesår. Noen NSAID preparater bevirker faktisk en raskere nedbryting av leddbrusken. Medisinene fjerner altså ikke årsaken til lidelsen, men kan tvert imot forsterke den.
Det er det siste året trukket tilbake flere COX-2-hemmere p.g.a. bivirkninger. I tillegg til skader på mageslimhinnen viste det seg at medisinene også kunne gi hjerteinfarkt og hjerneslag. I Norge ble det i 2002 rapportert 229 tilfeller av alvorlige bivirkninger og 16 dødsfall av reumatismemedisiner. En ny studie ved NTNU og Universitetet i Bergen viste at pasientenes nytte av medisinene er helt marginale og nesten umerkelige for flertallet av pasienter. Forskernes konklusjon var at flere hundre tusen nordmenn daglig tar medisiner med svært liten effekt mot revmatiske sykdommer, og som kan føre til alvorlig sykdom og dødsfall. Utgiftene finansieres hovedsakelig av det offentlige via blåreseptordningen.
Ved alvorlige leddplager kan det opereres inn leddproteser, og det foretas mange tusen slike operasjoner hvert år. Mange av operasjonene kunne trolig vært unngått dersom reumatikere kunne drive egenbehandling med glukosamin. Behandling med glukosamin, kondroitinsulfat, MSM (organisk svovel) og virkestoffet ASU (fremstilt av soyabønner og avocado) har vist seg minst like effektivt som vanlig legebehandling og gir nesten ingen bivirkninger. Hverken MSM eller kondroitinsulfat er tilgjengelig i Norge, og pasientene tvinges derfor til å handle dette via Internett . Glukosamin, som tidligere ble solgt i helsekosthandelen, har en dokumentert virkning på slitasjegikt. Stoffet er omdefinert til legemiddel i Norge og selges nå bare på apotek etter resept fra lege.
Fiskeoljepreparater med omega-3, olje av grønnleppet musling, ingefær og Aloe vera-juice virker inflammasjonshemmende og lindrende ved slitasjegikt. Fiskebruskpreparater som inneholder stoffer som finnes i leddbrusken har hjulpet både idrettsutøvere og andre.
Det er den siste tiden gjort kliniske forsøk med nypeekstrakt i Norge og Danmark. To av 3 pasienter ble bedre allerede etter en måneds bruk idet bevegelsesevnen ble fordoblet og smertene halvert. Medisindosene kunne derfor halveres. Nypeekstrakt har også vist seg effektiv ved andre former for ledd- og muskelsmerter, f. eks. i nakke og skuldre.
Det finnes nå på markedet et nytt kombinasjonsprodukt med glukosamin, gurkmeie, vitamin K og D samt betasitosterol som, i følge leger, har minst like god effekt som Cox-2-hemmerne Vioxx og Celebra som ble trukket tilbake fordi det viste seg at de kunne forårsake hjertedød. Også NSAID-midler står i fare for å bli trukket p.g.a. bivirkninger. Det nye naturpreparatet har en betennelseshemmende virkning som minner om NSAID, men det må brukes en tid før man får full effekt. Bivirkningene er trolig mye mindre enn NSAID-preparater. Preparatet angriper årsakene til plagene, og virker ikke bare symptomlindrende.
Preparatet har også vist effekt på fibromyalgi og andre ledd- og muskelplager. Preparatet må kjøpes på apoteket etter resept fra lege. (Burde vært omsatt fritt).
Revmatikerkost:
Revmatikere blir ofte verre av melkeprodukter, gluten i vanlige kornprodukter, omega 6-fettsyrer, kjøtt, fisk og sukker. Raffinert mat med hvitt mel og sukker bør også unngås. Dessuten vil mange reagere negativt på mat med såkalte biogene aminer som finnes i svinekjøtt, tomat, enkelte sitrusfrukter, kakao og rødvin. Mange vil også reagere på søtvierfamiliens grønnsaker som potet, tomat, paprika, m.m. Fordi mennesker med slitasjegikt ofte har lite svovel i brusken anbefales de å spise mye svovelholdige grønnsaker som løk, hvitløk, kål, rosenkål og brokkoli. Grønnsaker med avgiftende bitterstoffer som løvetann og bitter salat bør også inngå i kosten. Selleri er generelt bra ved reumatiske plager, og omslag av knuste bukkehornsfrø blandet med vann kan lindre inflammasjon og leddsmerter.
Mange reumatikere (men ikke personer med urinsyregikt) blir bedre av faste, men forbedringen er dessverre sjelden varig.
Naturmidler mot gikt og revmatiske plager:
Antireumatiske urter som kan finnes i ulike preparater i helsekosthandelen er:
- Selleri (Apium graveolens). Frøene brukes som droge, men grønnsaken er også bra.
- Bjørkeblader (Betula pendula) sies også å forebygge slitasjegikt. - Boswellia serrata
- Klaseormedrue(Cimicifuga racemosa, Black Cohosh på engelsk) - Blæretang (Fucus vesiculosus)
- Lavendel (Lavandula officinalis)
- Matrem (hemmer dannelsen av inflammasjonsfremmende vevshormoner) - Løvetannrot (Taraxacum officinalis radix)
- Bukkehornfrø (Trigonella foenum-graecum)
Anti-inflammatoriske urter:
- Gurkmeie (Curcuma longa) virker inflammasjonshemmende på ledd og muskler - Aloe vera juice
- Ringblomst (Calendula officinalis)
- Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)
- Matrem (Tanacetum parthenium) - Nonijuice motvirker trolig betennelse og fremmer utrensning av syre og avfallsstoffer
Urteteer mot reumatisme kan inneholde bjørkeblader, ryllik, ringblomst, brennesle, ingefær og løvetann. Beroligende humle, sitronmelisse og legevendelrot kan brukes om kvelden. Ananasjuice med enzymet bromelain kan brukes ved urinsyregikt for å bedre proteinomsetningen.
Utvortes kan det brukes bad, omslag eller salver med timian, ringblomst, bjørk og valurt. Omslag av knuste bukkehornsfrø kan legges 5 ganger daglig, og det siste kan ligge på natten over.
Påsmøring og lett massasje med en vegetabilsk olje tilsatt noen dråper eterisk olje kan lindre gikt- og reumatismesmerter: Eucalyptus, japansk peppermynte, timian, einer, kamfer, spansk merian, lavendel, rosmarin, ingefær eller svart pepper. Capsicumsalve (med rød pepper) kan også hjelpe.
Beinskjørhet (osteoporose):
Statens Helseundersøkelser anslår at 250 000 norske kvinner har osteoporose, og halvparten av alle kvinner og hver fjerde mann over 50 år vil få minst ett knokkelbrudd p.g.a. beinskjørhet. En av fire kvinner i Oslo over 50 år har hatt brudd eller brist på skjelettet. Hvert år brekker 8-9000 norske kvinner lårhalsen, og antallet fordobles trolig de neste 50 årene. Hvert år dør 1100 kvinner som følge av lårhalsbrudd.
Beinskjørhet medfører at skjelettet taper beinmasse og kalsium slik at det blir mer porøst og brekker lettere. Norske leger anbefaler som regel melk eller kalsiumtilskudd for å forebygge beinskjørhet. Paradokset er at Norge er på verdenstoppen i beinskjørhet på tross at vi er blant de land i verden som bruker mest kalsiumrike meieriprodukter. Mens norske kvinner daglig får i seg omkring 800 mg kalsium gjennom kosten, får japanske kvinner bare omkring 300 mg. Likevel er forekomsten av beinskjørhet i Japan blant de laveste i verden. Beinskjørhet kan derfor ikke skyldes bare mangel på kalsium. Vi vet i dag at fysisk aktivitet styrker skjelettet. Andre faktorer som vitamin D og K samt magnesium, mangan, sink og bor er også nødvendige for å bygge opp og vedlikeholde skjelettet.
Syreoverskudd i kroppen nøytraliseres av baser som kalsium og magnesium. Vi vet at sukker danner syre i kroppen og drenerer kroppen for mineraler. Også sigarettrøyking, kaffe, alkohol, brus og animalsk kost m.m. er syredannende. Mye kan tyde på at obeinskjørhet ikke skyldes mangel på
kalsium i kosten, men kanskje snarere en kombinasjon av vitamin-og mineralmangel og inntak av mye syredannende kost samt mangel på fysisk aktivitet.
D-vitamin er nødvendig for dannelsen av beinvev. D-vitaminer dannes fra kolesterol i huden når man er ute i sollyset. Det er derfor meget viktig, især for kvinner over 50 år, å gå en tur i lyset hver dag. I vinterhalvåret bør de ta tran eller fiskeolje som er gode kilder til A- og D-vitaminer.Det er dessuten påvist at det er en sammenheng mellom lavt inntak av vitamin K og beinskjørhet. Det finnes to former, K1 og K2. Vitamin K1 finnes i mørkegrønne grønnsaker som brokkoli, spinat, kål og salat, mens K2 finnes i moden ost og andre fermenterte matvarer. Japanske kvinner spiser mye fermentert soya som er en god K2-kilde. Alle kvinner etter klimakteriet bør forebygge beinskjørhet med riktig kost, daglig mosjon, et godt multivitamin- og mineralpreparat og evt. et kosttilskudd med både kalsium og magnesium.
Muskelsmerter, urolige ben og leggkramper: Kalsium-magnesium-balansen er viktig for musklenes, inkludert hjertets, evne til kontraksjon og avslapning. Mange mennesker som lider av fibromyalgi og diffuse muskelplager har et underskudd på magnesium. Rastløse føtter og legg-kramper er vanlige symptomer på magnesiummangel, som er svært utbredt i Norge. De som har muskelsmerter, kramper og uro i beina bør ta et rent magnesiumtilskudd sammen med B6 i tillegg til et B-vitaminkompleks. Når plagene blir mindre kan de gå over til et kombinert kalsium- og magnesiumtilskudd.
Fibromyalgi og kronisk tretthet: Disse lidelsene rammer mange flere kvinner enn menn, og ble tidligere diagnostisert som psykiske lidelser.Ny forskning har imidlertid vist at kvinner har dobbelt så mange nervemottakere som menn, og derfor kan de lettere oppleve smerte. Det er også vist at langvarig smertepåvirkning kan føre til en sensibilisering av nervesystemet og øking av et stoff kalt "substans P" som setter i gang smertefølelsen. Dette mener man i dag er en medvirkende faktor til fibromyalgi. Det har vist seg at mange fibromyalgipasienter som plages av muskelsmerter i store deler av kroppen, har et lavt nivå av magnesium. En kost med mye mørkegrønne grønnsaker og tilskudd av magnesium og B6 vil hjelpe musklene til å avspennes. Ved kronisk tretthet anbefales det å ta et godt multivitamin- og mineralpreparat og omega-3-fettsyrer, og helst ekstra tilskudd av et vitamin B-kompleks for nervesystemet og C-vitamin som motvirker betennelser og er en antioksidant. Tilskudd av Q 10 kan øke cellenes energi-omsetning, Panax ginseng (til kvinner etter klimakteriet og menn) øker vitaliteten og virker samtidig beroligende samt at adaptogener som Schizandra og rosenrot virker generelt styrkende der kroppen har behov for det. Prikkperikum kan virke lindrende på nervesmerter, og både denne og legevendelrot er gode mot stress, muskelkramper , søvnløshet og anspenthet. Fordi fibromyalgi har flere og sammensatte årsaker må man prøve seg fram til hvilke preparater som virker best for den enkelte. Naturmidler bør tas i 2-3 måneder for å oppnå full effekt. Et nytt, kombinert naturprodukt som er nevnt under slitasjegikt har også vist god effekt ved fibromyalgi og andre ledd- og muskelplager. Det inneholder glukosamin, gurkmeie, vitamin K og D samt betasitosterol og har en betennelseshemmende og lindrende virkning.Vitamininnholdet gjør det også egnet til å forebygge beinskjørhet.
OBS! Gravide bør ikke ta kosttilskudd uten å rådføre seg med sin lege.