Stabukken sa for 13år siden:

Hvordan er forholdet til nærmeste familie? Jeg sliter med en søster. Vi er totalt forskjellige av natur og har ingenting til felles. Vi bor ca 60 mil fra hverandre og har ingen daglig kontakt. Hun sender sine barn til meg på ferie( opp til to uker), hun har fire. Koselig,men dyrt i lengden å fø på.De har aldri med penger til fritidsaktiviteter eller mat. Jeg blir ikke spurt om det passer. Vil jo gjerne holde kontakt med mine tantebarn, men..

Før var det bestandig jeg som måtte ringe henne for å ha noe kontakt, men så bestemte jeg meg for å vente til hun ringte meg. Vi har ikke snakket sammen på to år! Neste år skal mitt fadderbarn konfirmeres. Jeg føler ikke for å dra, men bør vel det pga konfirmanten. Er redd det blir en heller "trykket" stemning. Hva ville dere gjort? Har en søster til og vi har et helt topp forhold selv om avstanden er stor.

smgj sa for 13år siden:

Dessverre - sånn er det bare. Venner velger man, men slektninger får man. Jeg har måttet gå noen runder med meg selv og har vel funnet ut at for min del så er livet for kort til å aktivt holde kontakt med noen som ikke "bryr seg" tilbake og som jeg ikke har felles interesser med.

Når det gjelder fadderbarns konfirmasjon hadde jeg nok dratt. Vedkommende er da så gammel at du godt kan holde kontakt der, men ikke jobbe for å holde kontakt generasjonen over. Om du skjønner?

Newstart sa for 13år siden:

Jeg skjønner godt hva du mener. Dessuten syns jeg det er litt dårlig gjort av henne å bare sende barna til deg.... får en følelse av utnyttelse her liksom.
Men som du sier så har dere ingenting til felles.Kanskje hun også syns det er vanskelig å ha noe med deg å gjøre siden dere bor så langt fra hverandre å sånn? Hvilken aldersforskjell er det mellom dere da?:rolleyes:

Jeg hadde kommet til å gått i konfirmasjonen. Siden du har hatt dem i ferier og har kanskje et annet forhold til dem enn mora. Men jeg hadde også tatt meg en prat med søsteren og fortalt hvordan jeg følte det. :)

Kanskje dere er likere enn du tror, men veldig vanskelig å vite når dere aldri snakker i lag. Ta henne for deg å fortell henne hvordan du føler. Det hadde jeg kommet til å gjort. Har du noe å tape?:p

Stabukken sa for 13år siden:

Takk for svar. Det er bare ett år forskjell i alder mellom oss.( Vi har passert 40 begge to) Har prøvd å snakke med henne før, men har gitt opp! Hun har bestandig oppført seg som om andre er til for å "tjene" henne. Føles litt urettferdig å si dette siden hun ikke kan forsvare seg, men sånn er det bare. Kommer nok til å reise, men gleder meg ikke.:eek: Gjør det utelukket pga våre foreldre. Lover å oppføre meg pent.:rolleyes:Godt man har gode venner...:)

Kitt sa for 13år siden:

Blir du invitert i konfirmasjonen, da?
Er jo som regel foreldrene som ber selv om konfirmanten vel har litt h*n skulle sagt om gjestelisten!

Jeg var i min nieses konfrmasjon. Det var ikke søsteren min/moren hennes.....:p

Jeg har også et fadderbarn som er konfirmant neste år. Moren hans var en god venninne i nesten 20 år, før hun fant ut at hun ikke likte måten jeg behandlet henne på.:confused: Tror liksom ikke jeg blir invitert dit, for å si det sånn.

Stabukken sa for 13år siden:

Blir nok invitert ja, alt skal jo være perfekt utad.;) Får nok trykke på seg bunaden og stille opp! Det positive er at den passer igjen etter seks år i skapet.

BenteR sa for 13år siden:

Jeg har en særdeles rotete familie med åtte halvsøsken spredd på diverse felles gener, en mor, en stefar, en far og en eks-stemor:eek:
Jeg har alltid vært den sære og ensomme av oss. I mange år stilte jeg alltid opp i familiedramer, smilte søtt og gledet meg til det var over. Tok i mot barn i familien som foreldrene sendte på overnatting hos oss og stilte opp som kakebaker og kjøkkenhjelp når det trengtest.
I dag er jeg reinspikka egoist og er stolt av det.
Endelig - i en alder av 46 - har jeg fått mot til å takke nei til både familiedramaer og slekt som ønsker barna sine på overnatting hos oss.
Jeg velger selv, og det gjør utrolig bra for sjela og slippe disse stive selskapene der-alle-er-verdens-mest-sammensveisede-familier-og-smilet-er-så-stivt-at-det-knaker-i-kjakene.
Sier ikke at andre skal gjøre som jeg, men er familiforholdene slik at man direkte gruer seg til selskapene eller overnattingsgjester/feriegjester, så bør kanskje bremsene komme iallefall litt på:)

Livsglede sa for 13år siden:

Hipp hurra og amen - postivt ment:D
Vi er altfor mange her ute med "snillpike" syndromet. "egoismen" kommer med alderen, takk og pris for det. For vi er da søte og snille for det:rolleyes:

sirimor sa for 13år siden:

Veldig enig. Tenk over hva DU vil, hvordan du vil ha det i livet ditt.
Jeg har blitt mer selektiv med hvem jeg har i min indre sirkel, jeg bestemmer mer nå og det føles godt.

smgj sa for 13år siden:

... og det å holde minusmenneskene (minusmennesker = mennesker som på en eller annen måte er energitappere) på avstand når man kan - gir mer overskudd til å takle dem der man ikke kan unngå dem. :)

sirimor sa for 13år siden: