Jaha, dere. Da er det blitt SEPTEMBER:eek:
Fortell meg, hva var det fineste som hendte dere i August? Og hva er planen for denne måneden?
Det fineste som hendte meg var at jeg fikk meg kjæreste(takk, dere som svarte i augusttråden, jeg fant ut det var ikke vits i å svare der nå):rolleyes: Og nerd som jeg er, at jeg kjøpte ny laptop:p Planen min for september er å komme meg på alle forelesninger, til gastroavdelingen for samtale med en lege der ang den rare magen min, og reise til Oslo for å besøke ei venninne :D
Dette skal bli en så utrolig fin måned, folkens!! Jeg bare vet det! :D
Jeg slenger meg på her igjen jeg. Høydepunktet denne månden(aug), var at jeg flyttet til en ny "by" for å begynne å studere. Noe som egentlig var/er litt skumlegreier.
Planen min for september er å få kostholdet på plass igjen, og forhåpentligvis gå ned et par kilo i slengen. :)
Høydepunktet var tur til Skottland, der jeg fikk kjøpt masse fine klær på salg.
Planen videre er å prøve å innse at jeg ikke har så mange kilo til å gå ned som jeg innbiller meg. Mye av det som er "til overs" nå er løs hud, ikke fett.
Det fineste som skjedde denne måneden er at jeg kom inn på skole :) Og en tur til sogn med min kjære. Det var en flott helg der jeg fikk mye fint :) En annen ting er at det er ei dame i klassen min som mener hun ser at jeg har gått ned siden forrige uke :D
Dette blir en flott måned, det er jeg sikker på. Mye skole og studier, men det trives jeg med. Lurer på om jeg er skapt for å studere. :P
Det beste som skjedde i august, tror ikke jeg har opplevd noe sånt denne måneden. Men lillebror begynte i barnehage og jeg begynte i jobb igjen etter nesten 2 år.
Ellers er motivasjonen tilbake på topp. Bruker nå tiden på å gå ned feriekiloene, ble mange gitt, men er på god vei. Gleder meg til resten av måneden. Min datter fylte 4 i dag og jeg feirer senere i måneden.
August blei veldig trasig for meg, i og med at jeg mista pappaen min. I tillegg har mora mi en alvorlig lungebetennelse. Legene regner med at det vil ta et års behandling for å bli kvitt den. Så det beste som har skjedd er at jeg har ikke lagt på meg. I motsetning til tidligere "kriser", har jeg klart å holde kostholdet.
August ble feriemåneden i år, så jeg er glad for at jeg faktisk gikk ned i vekt og holdt kostholdet.
Har også kommet i gang igjen med trening, og det er deilig kjenner jeg. Men det gjør at vekttapet stagnerer, men uansett blir kroppen friskere av det, så da er det greit.
Jeg lurer forresten på en sak. Hvorfor er det sånn at noen kan se at de har blitt mindre her og der, mens andre ikke kan se det på seg selv i det hele tatt?
Jeg har aldri sett at jeg ble større og aldri sett at jeg blir mindre. Jeg har hatt vektvegring i mange år og har få referanser på hva jeg har veid tidligere.
Men jeg klarer ikke å se det selv i speilet, dvs. jeg kan jo se noe, og jeg ser jo at størrelsene i klær blir mindre, men kroppsformen er jo den samme og lårene nesten like brede i forhold til midjen. Ergo tenker jeg at jeg aldri kommer til å bli fornøyd.
Kan dere se det godt selv? Jeg har lurt på om det er hjernene min som spiller meg noen puss eller hva det kan være.
Hva kan man gjøre for å få et bedre selvbilde og være fornøyd med det man har oppnådd? Misforstå meg rett, jeg er superfornøyd med å ha klart å ta av så mye som jeg har, men jeg vil så gjerne ha hodet med også. Forstår dere hva jeg snakker om? Hehe.
Señora: Jeg kan se det selv, men jeg ser det ikke hver dag.
Plutselig får jeg sånne ahaopplevelser. Jeg har ganske smale øyne, mandelformet vil vel noen kalle det og nå etter jeg har gått ned drøye 7 kilo, så merker jeg tydelig at øynene kommer tydeligere frem i ansiktet mitt, fordi ansiktet blir smalere.
Jeg ser det også på at dobbelthaka begynner å forsvinne.
Og det som er det beste av alt, høres kanskje ganske fjernt ut, men;
Når jeg står rett opp og ned og kikker ned mot tærne mine, kan jeg faktisk se dem!
Så jeg ser godt at magen er blitt mindre, siden tærne nå har stukket frem! :D
Jeg merker det også på klær, men det sa du også at du selv gjorde, så da skal jeg ikke skrive side opp og side ned om den merkbare forskjellen.
Når det gjelder det med nedgang.. Jeg er ikke flink til å se sånt selv heller. Når jeg for noen år tilbake gikk opp mange kilo, så la jeg egentlig ikke merke til det selv. Men syns det var forferdelig med både klekjøp, se bilder av meg og alt mulig. Jeg hadde vel et slags håp om at det ikke var så galt som det var...
Når jeg begynte å gå ned ganske så mye på kort tid for 2,5 år siden så la jeg mer merke til det, men det hadde jo også med at det var mye som forsvant.
Nå merker jeg ikke så mye forskjell egentlig, selv om jeg får beskjed om at jeg er blitt mindre. Til og med en dame i klassen som sier hun såg forskjell på meg fra forrige uke (kan hende hun bare har godt blikk for sånt?), men jeg ante jo ingenting. Ikke har jeg tilgang på vekt heller. Men merker det på selvtilliten da når folk sier noe fint :)
På dager der jeg føler meg elendig mht. kropp og selvbilde tar jeg på den buksa som var størst. Det hjelper veldig. Det er det eneste plagget jeg har tatt vare på.
Puh! Veien hjem igjen fra Gardermoen var litt av en opplevelse. Greit det blir styr med buss for tog, men kan man ikke velge en sjåfør som faktisk vet veien fra Drammen stasjon og ut på e18 da...
Fyren greide å kråle seg gjennom Åskollen, komme ut på rundkjøringa og velge veien tilbake mot Drammen istedenfor avkjøringa mot Kristiansand. Fortsatte så helt til avkjøringa mot Drøbak for å komme over i motsatt kjøreretning. Så hoppet den over første avkjøringa til Sande, rett etter fikk han telefon hvor de lurte på hvor i h* han var hen..
Vi kom da fram til slutt, greit for oss, vi skulle ta buss videre, men de som skulle videre mistet toget da fomlepaven hadde mistet så mye tid at de ikke kunne holde toget tilbake lenger..
Det fineste som hendte i august? Tja, må vel være at jeg kom i gang med lavkarbo og har oppdaget kostholdet i mitt liv ;) Planen videre er å fortsette å nyte denne livsstilen, samt å komme i gang med mer aktivitet i hverdagen.
Ohh, snikveide meg i dag og jeg er litt under 1 kg fra minstenotering. Happy happy:D Ellers klarte jeg å tråkke på en øredobb fredagskvelden og fy som den gjorde vondt. Er på bedringensvei nå, men halter litt.
Høgdepunktet for august må ha vært å kunne overraske samboeren min med mytapetsert og nymalt stove. Han vart stum.. På ein god måte altså :D
Høgdepunkta for september vert ei heidundrande feiring i Bergen neste helg, ei veninne vart nett 30 år, og me skal gjere Bergen utrygg. Helga etter reiser me til Skottland (som så mange gonger før, I :love: Scotland!) for å handle nye klær. Gler meg til å sleppe å bruke belte på alle bukser.. :)
Det beste som skjedde meg i august var at min lille familie flyttet inn i "kråkeslottet" vårt i ein koselig bydel i Stavanger. Vårt første felleshjem.:love:
Det var også en veldig stor ting å starte med lavkarbo igjen, og å se at det kom resultater såpass fort. Jeg fikk en ekstra giv og håp om at jeg endelig kan klare målene mine.. :)
Ja, hva var bra i august? Mye var bra, egentlig. Men så ble jeg dumpa av kjæresten og føler at det visker ut alt som var bra :( Jeg var i Tyrkia etterpå da. Det var veldig koselig, for jeg traff slekt der som jeg ikke har sett på et år. Billigere å reise til Tyrkia enn nordover..
:klem: til deg sistegang. Det var veldig trist å høre.
Ellers har jeg planer om at september skal bli en bra mnd der jeg får gjort mye med masteren og venninna mi har spurt om jeg ikke kan ha henne på avlastning slik at hun ikke kveler kjæresten. Vi bestemte oss for å se Dawsons Creek for å minne oss selv på at livet kunne vært verre. Vi kunne sett ut som han der van der Beek (dawson). Jeg er glad jeg ikke hadde dette forholdet og dette bruddet for et år siden, for da hadde jeg ikke hatt nettverk til å komme meg gjennom det. Rart hvor vondt det skal gjøre etter å bare ha vært kjærester i to mnd.
Jaujau. Får slutte å syte. Er på nattevakt og skal vaske litt før jeg hviler. God natt skjønne mennesker.
Det beste som skjedde meg i august var sydenturen med ungene:D Vi badet og koste oss i 2 uker :) så da jeg kom heim så starta jeg opp på et veidereutdanningsstudium som jeg har hatt lyst til å ta lenge:)
Så er jeg så heldig at jeg har verdens hærligste unger så jeg tror at september blir like bra
jeg skjønner ingenting. imorra er det 7 uker siden jeg startet på ketolyse å har gått fint nedover hele tiden. på onsdag som var veide jeg 101,7 å når jeg startet på ketose veide jeg 108,6 så det er jo fin nedgang.
men så, på fredag veide jeg 101,4 kjempe fornøyd.
holdt meg helt til kuren som vanlig alle dager, å igår veide jeg 102,4 å idag 102,5.. har veiedag imorra å vil jo egentlig være under 101,7 da, for vil jo ned vær uke.
hva er grunnen til dette? er sååå frustrert nå, for er meget virkit for meg å være under 102,5 pga da er bmi en på 32 å vi får ikke prøverør om ikke bmi en er under 32, å så skal vi til første kosultasjon på sykehuset til mandag, å da vil jeg jo være godt under 102,5 ikke på det tallet... wrææææææææææææææl
Onsdag er min veiedag, og forrige onsdag hadde jeg gått opp 100 gram og i dag hadde jeg gått opp 200 gram.
Kjenner det er irriterende, men likevel motiverende til å gå en ekstra tur og være enda mer striks på trimmen! :p
Selvom jeg mest syns det er irriterende å gå opp! Men de grammene skal få motstand her, de SKAL bort til neste ukes veiing! :jegvant:
Har fått skikkelig kink i ryggen:( Ligger her i senga og tenker på at jeg egentlig skal til Mallorca om ca ett døgn. Hvordan i all verden skal det gå? :eek:
Ja, det kan du sikkert;)
Er flyturen jeg tror kan bli det verste, for sitte er ikke helt greit... Også må jeg bære en del på selve reisemålet. Og nå er jo t.o.m boka mi fryktelig tung:eek:
Vil du heller gå med dette i ukesvis?? Kink i ryggen er en skiveutsklidelse, og hvis man ikke tar tak i det må man som regel opereres. Jeg har hatt det i nakken, og hadde vært ødelagt i dag uten manuellterapi. :o
I følge de fleste så går dette over i løpet av en uke? Skiveutglidning er MYE verre! Da kan man ikke stå engang og det hjelper skjelden med operasjon. Moren min fikk akutt skiveutglidning for over ti år siden og hun kan forts ikke bøye seg eller løfte mer enn en kilo.
Mener du at dette kan være et forstadie? :(
Men det vil jeg ikke ha:o Men jeg er så pysete med alt som gjør vondt... Husker du at du anbefalte meg akupunktur mot elveblesten min? Det er en stund siden nå, men redd for nåler som jeg er har jeg ikke turt enda. Nå har det imidlertid blitt så ille (svelget hovner opp bl.a) at jeg har seriøst tenkt på å gjøre det.
Tøff dame du:) Som både stikkes og knekkes og strekkes:)
Vel, jeg har hatt kink i nakken og sammenlignet med det så er jo et par minutter med knekking bare barnematen! Samme med stikkinga.
Men du kan jo ikke være så pysete siden du heller går med kronisk vondt enn å forsøke noe mot det... ;) Spesialt når vondtene går ut over livskvaliteten, som f.eks å hindre en sydentur.
Jeg hører folk sier det:) Eller dvs, de sier det gjør noe f så vondt, men så blir det deilig. kan jo skjønne det.
Det er jo hvertfall ikke noe behagelig å være sånn som dette:cool:
Æsj ja. Du sier noe der... Jeg bare er sånn:p
Brakk ankelen i fjor. Lå med det i nesten to døgn før jeg kontaktet lege:eek:
Men det var ikke så vondt, så jeg trodde helt seriøst at det ikke var mer enn en forstuelse.
Så der har du meg...
er ganske jevnt her, men høyre gjorde et brakvalg. ap har styrt kommunen i grøfta (ergo robek) i løpet av de siste 12 åra, så får vi se hva det blir ut av dette.
Eg er nøgd med valget her i alle fall, Venstre fikk fordobla oppslutning og mandat i kommunestyret. Og varaordfører. :heia:
Men så stilt det er her i September, da! Er vel ikkje bare fordi eg ikkje har vore innom, vel? :p Dagane mine er så travle, eg rekk ikkje så mykje her heime. Eg skulle ha logga inn til den lange tråden no! Kva gjer de på, alle saman?
Eg har vore opptatt med arbeidsavklaring sida byrjinga av august, og det tar opp ein del tid og ikkje minst krefter. Det blir å jobbe, lage mat, følge ungar på aktivitetar og sove. Sjeldan tid og krefter til noko meir, innimellom må eg snike inn klesvask. Men anna husarbeid eller aktivitetar er det kleint med.
Ei heller trening. Det hadde eg kanskje trengt, for eg kjenner meg eigentleg ikkje bra for tida. Vekta har vore gjenstridig i månadsvis (lat oss seie det siste året+, fettet raser ikkje akkurat av meg!) og dei siste dagane har pila gått bratt oppover. Noko er ikkje som det skal med meg. No er eg ikkje i verdas beste form akkurat, men det er nokre 10-kilo sidan eg vart andpusten av å gå opp ei trapp. Ei kort trapp. Og her på fredag blei eg svimmel av å bøye meg ned for å gli opp glidelåsen på dei nye støvlettane mine (sidespor: hurra, hurra, hurra!! Har ikkje hatt støvlettar på femten år, minst!). At eg samlar på meg vatn i beina lett er ein kjend sak, men no kjenner eg meg tung og pløsete rundt magen meir enn i beina (buksa var trang, ja endatil trusa skar seg inn i kroppen!!) og vekta har gått opp omlag 2 1/2 kilo denne veka, fulgt av ei vag kjensle av å vere uvel, men ikkje ordentleg kvalm om de forstår.
Alt i alt, ikkje noko å skrike etter blålys for tenker eg, men eg er jo vand med å kjenne meg så veldig frisk og i god form her i mitt lavkarboliv, så no blir eg i stuss over kva som foregår her i kroppen min plutseleg. :forvirret
Men eg skal ikkje klage. Kjærasten min har det mykje verre akkurat no. Han jobbar heftig overtid - 84-timarsveke denne og neste. Trist for meg, som aldri får prata med han, men det blir bra i det lange løp. Overtidsbetaling blir til flybillett hit etter kvart :love:
jeg er her, jeg har bare litt mye å tenke på for tiden. nav fratar meg AAP, pga en feil DE har gjort :( så depresjonen min som jeg trodde var på retrett har blussa kraftig opp igjen. men jeg leser alt dere skriver :) men jeg er så heldig, jeg har verdens fineste kjæreste: han spanderer og tar meg med på italia-tur i oktober!!:eek: fine mannen :love: ellers så sliter jeg litt med å få av meg "sommerkiloene" som på merkelig vis snek seg på i sommer :confused: men de skal av altså! må jo gå i shorts i italia! men mistenker det ikke blir sånn veldig superlavkarbo der nede, spesielt siden vi skal innom perugia og eurochocolate....!! host
Jeg er her også. Går på skole, og mesteparten av tiden går unna til det. Snart skal jeg ut i praksis :) Ellers er det en stille og rolig mnd med lite nytt. Intet nytt er godt nytt sies det! Hva vekten er er jeg usikker på, men jeg er i allefall flink med maten jeg spiser. Eneste er at jeg har måttet bruke matfløte istedetfor kremfløte i kaffien på skolen. Kremfløten har de gangene jeg har hatt den med blitt krem, eller blitt til noe smuldrete greier. Men tenker at det er jo ikke sååå stor forskjell på matfløte og kremfløte, så går heller for den slik at kaffien smaker godt :)
Har det bra hjemme også, og livet smiler ser det ut som :)
kjenner jeg trenger motivasjon.. er blitt helt slapp på å bake å lage ting.. men vil lage nå, satt på nett her å tråla, funnet lavkarbo loff, kanelsnurrene du linket:D, å diverse..
jeg er nemlig dritt lei av egg vær enbeste morra. har hatt egg til frokost vær dag i 8 uker nå.. fysj..
å så er jeg inni en periode jeg savner big one, rundstykker, pomes frites hamburgerbrøs osv.. vet det meste kan bakes lav karbo style, men smaker ikke likt..
er bare så slitsomt å være lei av egg, sammtidig som man er tiltaksløs.. mister skikkelig motivasjonen merker jeg..
ååå.. spesielt npr vekta har vist 2 sifret å så viser den 3 sifret igjen.. åååå..
noen gode ord til meg?
Albertina: leit å høre om mormoren din! Håper det går bra med henne :)
Ellers: HURRA! Gratulerer med dagen :D :D
Og gratulerer med nedgang :D
Jeg har gått opp jeg :( to klesstørrelser i løpet av sommern :mad: Men, grep er tatt og gjort. Bare synd kiloene ikke forsvinner samme dag som man gjør de grepene :p:o
Gode ord fra meg som er i nesten samme situasjon: Ta deg sammen! Det er ingen andre som gjør det for deg. DU er ansvarlig. Sånn. Nå gjør vi dette sammen, Mizzim :) hekte armen i din arm
Det viktigste er at hun nå er på bedringens vei, selv om det selvsagt er ufattelig kjipt! Moren til en venn av meg, hadde hjernesvulst, og de oppdaget den ikke i tide, så om man ser på den lyse siden av saken, så er jo din bestemor operert og kommer til å få det bra igjen :) God bedring, og gode tanker sendes deg.
Sambuaren min er bekymra fordi eg et så "lite" for tida. Prøvar å forklare at eg har periodar der eg et mykje og periodar der eg et heller lite. Men det er rett og slett fordi eg ikkje er særleg sulten og et fett som kompenserar. Reknar med han samanliknar det med megden eg åt før LK, og la oss sei at eg ikkje var sjenert i matveien då..
Det er for all del fint at han bryr seg om korleis eg har det og visar omsorg på denne måten, men det ser ut til at han har litt vanskar med å forstå at matlysta mi varierar såpassa.
Kva kan eg sei for å få han til å slutte å bekymre seg?
Du har selvsagt rett, men det er kjipt når det stormer som verst.
X`en min har også hatt hjernesvulst, tilbakefall og operert flere ganger.
Det gikk jo bra til slutt med han. Så positiviteten er absolutt tilstede! ;)
Sukk, eg slite med å få i meg nok mat, føler meg stappmett omtrent heile døgnet. I dag så manglar eg 200 gr, i går mangla eg 800 gr.. Har dere smarte damer nokon ideear til meg?
Uff, svultser ja... Morra til sambo oppdaget sin for seint, og det tok bare fem mnd fra hun fikk konstatert den til hun var borte. Nå har stemmes hans nettopp blitt operert for en svulst i brystet.
Det jeg ville si var vel at det er bra at den oppdages så tidlig at sann kan operere! :ja:
Velkommen skal du være :) er også sogning.
Lytt til kroppen din, sier den at du er mett, så er du jo mett. Kan hende du bare er inni en periode? Jeg har slike perioder innimellom der jeg føler meg mett hele tiden. Andre ganger så føler jeg meg litt bunnløs. Men bunnløs har jeg sjeldent følt meg etter jeg begynte på lavkarbo da. Så ikke bekymre deg, kroppen tar seg av det der automatisk :)
Du mener at diett.no sier at du "får i deg for lite mat" ? Du må huske at diett.no ikke tar hensyn til magen din ;) Som sagt: spis når du er sulten,samme hvilken tid det er på døgnet og til du er passelig mett. Ikke bry deg om stort annet. :)
Okei, NÅ er jeg tilbake igjen,for godt håper jeg!!!!!!!
har også begynt å blogge igjen, får håpe det også varer litt!
Hadde blitt glad om dere tar en titt nadjasin.blogg.no/
Merker det skal bli godt og komme tilbake igjen til lavkarbo nå! Slippe den dårlige samvittigheten for den teite maten som ødelegger magen min, og som egentlig ikke er så godt.. Hva har skjedd her da siden sist? Om noen husker meg i det heletatt? :P
Har ihvertfall hatt ett skikkelig bra måltid idag da :P Hjemmelagde hamburgere og hamburger brød, med masse ost og bacon til, kraftig kost ja! Kjempe mett!
Hei
jeg skal ned mins 30 kg ..kansje aller helst 50 kg ...vi får se hva det ender opp med. jeg ligger vel på mellom 25 og 50g karber om dagen og er så ogsi helt kvitt søtsuget og det er så vannvittig deilig og egentlig også litt rart...er jo vant til og MÅTTE ha noe godt.
ha en fin kveld alle
Hallo alle sammen! (Les som mr. melk)
Jeg er begynt med yoga. Har trent det 3 kvelder på rad nå. Et kvarter. Høres kanskje lite ut, men det er sånn intensiv yoga og jeg svetter som f*** etter økten. Kjenner det godt i magemusklene og lårene i allefall. Håper det gir resultater og fremgang, for jeg føler jeg står helt stille.
Ønsker alle en fin onsdag :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
