jeg er relativt ny i gamet, men har kommet i gang med en lavkalori-livsstil. Det er utfordrende på mange måter. Å finne gode alternativer til måltider, og da spesielt frokost og lunsj er vrient. Men slik vil nok gå seg til.
Mitt største problem er samboeren min. Hun er fullstendig i mot denne omleggingen av kostholdet, selv om det i grunn ikke påvirker henne i det hele tatt. Hun skal få lov til å spise akkurat hva hun vil, og når hun vil.
Hun kjefter meg huden full og kan ikke komme med annet enn spydigheter hver eneste gang jeg lager mat, spiser eller handler.
Å forsøke å forklare henne at dette er noe jeg virkelig vil gjøre, og å fortelle litt om grunnideene bak lavkarbo funker ikke. Hun vil absolutt ikke høre.
Dette er utrolig slitsom og vanskelig. Å legge om kostholdet er utfordrende nok om man ikke skal ha en samboer som jobber for å få deg til å feile også.
Er det noen andre som har lignende erfaringer? Hvordan kan jeg få henne til å akseptere at dette er mitt valg ...!:confused:
Er hun redd? Kanskje redd for at du skal bli slank og smekker og finne deg noen annen?
Hvordan har forholdet deres vært fram til nå? Hvis hun ved flere anledninger ikke har vist respekt for deg og dine valg - bør dere vel sette dere ned og virkelig ta en alvorsprat om forholdet deres...
Jeg antar også at du mener lavKARBO og ikke lavKALORI i første setning :)
Kjenner at jeg hisser meg litt opp her. Hun burde heller vere glad for at du tar tak i helsa og gjør noe med det!!!
Det fins en del folk rundt om som er skeptisk til dette kostholdet, og dem om det. Er så mye dokumentasjon på at dette ikke bare er slankende, men helsefremmende på veldig mange andre områder. Mange er blitt kurert av forskjellige sykdommer grunnet omlegging til lavkarbo, og jeg hører stadig om folk som har kunnet kutte ut medisiner de har gått på i flere år.
Ikke finn deg i dette. Det er din helse, og ergo bare du som kan ta tak i de endringene som trengs.
Heier på deg :heia: :heia: :heia:
Var første jeg og tenkte. Hvordan er hennes følelser rundt egen kropp og egne matvarer?
Jeg tenker med meg selv, om jeg hadde vært på en lavkaloridiett uten å gå noe særlig ned og kjæresten hadde startet på lavkarbo og spist alt jeg ikke kunne spist og huset hadde vært fult av slik mat hadde jeg blitt frustrert. Å la det gå utover deg er selvfølgelig ikke riktig og hvordan det kan løses aner jeg ikke, men dere bør ihvertfall sette dere ned sammen og snakke om det for å finne ut hva som er den beste løsningen for dere sammen.
Spør henne hva hun har så i mot dette for, og krev saklige og ikke spydige svar. Ha også saklige argumenter klare, og ikke la henne provosere deg.
Dersom hun velger å fortsatt være usaklig og spydig så vær overbærende og si det er synd hun er så redd for endringer, men at du er nødt til å få en friskere kropp på tross av hennes sabotasjeforsøk.
Nå tenker jeg høyt her... men kan det være at hun selv sliter med å holde seg på et lavt kalorinivå og føler at hun sliter uforholdsmessig mer når du propper i deg all den fete maten?
Jeg vet iallefall at når jeg slet med å holde meg innenfor kcal-budsjettet ala Grethe Roede, hadde jeg for det første masse sukkersug og var alltid sulten, svimmel og uvel.
Jeg hadde gitt MYE for å spise et godt måltid mat UTEN å grave meg selv ned i dårlig samvittighet etterpå rett og slett fordi jeg VISSTE jo at jeg ville måtte betale for det med ekstra vekt etterpå :(
Det kan hende hun rett og slett ikke takler at du skal unne deg all maten uten at hun kan....
Og det kan hende at hun er redd for all propagandaen som snakker negativt om dette kostholdet og at det er dette hun egentlig tror er riktig, siden vi stort sett har blitt proppet huden full av at dette er den eneste sannheten i flere generasjoner.
Eller det kan rett og slett hende at hun er både sjalu og redd....
Huff, stakkars deg! Jeg hadde det også sånn de første årene på lavkarbo. Familien min var spydige og fnøys av kostholdet mitt. Noen ganger fikk jeg også gråtkvalte spørsmål om jeg ikke kunne være litt forsiktig med fettet. Jeg kunne ikke snakke med de om kostholdet på noen som helst måte. De lukket seg tvert, og det var helt umulig å nå frem med et eneste ord om kostholdet. Det var som å snakke til en vegg.
Det er utrolig sårende og skuffende når de som står deg nærmest ikke er med på dine livsstilsendringer. Jeg hadde ikke noen annet valg enn å bare la de holde på, for jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville være feit og sjuk lenger. Etter et par år roet det seg litt (ja, sorry - et par år :lol:), for de så jo endringene selv om de ikke ville innrømme det. Og jeg fortalte om endringene, selv om de ikke ville høre.
Ignorer henne. Kanskje du er så heldig at hun ser de endringene som vil komme, og innrømme at hun ser det.
Jeg kunne nok ha reagert på samme måte som samboeren din. Det handler for min del om selvfølelse. Er klart jeg heller vil at mannen min skal være litt tykk, da er det jo mindre skam for meg å ha litt ekstra på kroppen. Det er ikke ok, men det er nok ikke så mange som vil inrømme det om de innerst inne er klar over at det er sånn de føler det.
Det er mange grunner til at vi rakker ned på hverandre. De som sliter mye med selvfølelsen er oftest veldig kritiske til andre, det kamuflerer nemlig de vonde tankene om oss selv.
Så må en jo se om dette bare er en krangel i rekken. Har dere vokst fra hverandre og krangler om alt mulig rart? Eller er hun kanskje redd for at du skal utvikle deg i en annen retning? Elller er det så enkelt at hun er redd for helsen din? Om så er tilfelle burde hun vise det på en annen måte.
Men du klarer dette alene og. Det er hardt, men du gjør det :)
Fettskrekken sitter dypt i mange. Min egen mann var svært skeptisk når han så klattene med CF, laget med smør, saus osv. på maten min. Samtidig var han heldigvis ikke fullt så negativ som din samboer - han så at jeg slet og støttet meg i forsøket mitt på vektreduksjon. Senere har han sagt flere ganger: "Jeg SER at det virker, men jeg tror ikke på det" - det skal jo lissom ikke være mulig å spise slik vi gjør og likevel gå ned :p Nå berømmer han meg for min standhaftighet og viljestyrke - jeg skeier jo virkelig SJELDEN ut. Og jammen har jeg ikke fått gehør for å endre både på matpakker og annen mat for ham og barna også!
Når din samboer er så spydig som hun er vil jeg tro det bunner i usikkerhet. Hadde hun vært overbevist om at sitt eget kosthold var det beste ville hun forsøkt å overtale deg - ikke mobbe deg til endring. Vi damer liker jo å tenke at vi kan ett og annet om ernæring, og er nok generelt mer opptatt av slikt enn den gjengse mann i gata. Når du tar så veldig styring selv, kan det være at hun føler at hun mister posisjonen sin i hjemmet? At dette har vært et av de områdene hvor hun har følt at hun har vært ressurssterk - og så torpederer du hele opplegget? At det på en måte blir en kritikk av henne, og hennes livsstil?
Du får uansett ikke vite det om ikke du greier å få i gang en konstruktiv samtale om det. Om hvor mye det betyr for deg. Om hvor mye det betyr at du har hennes støtte. Dersom dere skal leve sammen er det dumt å la en sånn ting som kjøleskapsinnhold forsure tilværelsen. Be henne gi det en sjanse, og be henne spille på lag med deg. Hun kan da vanskelig si nei til noe slikt :)
Jeg ble litt "sjokket" at du var mann som skrev dette. Hadde liksom forestilt meg at det var en kvinne som IKKE fikk støtte av mannen sin. Ofte den veien problemet går, så dette var en intr. vinklilng.Men vi er alle selv ansvarlige for hva vi putter inn i egen kropp. Så stå på ditt du og la hun fortsette med sin mat, nysgjerrigheten hennes vil garatert gjøre at hun på sikt kommer til å spise karboredusrt iallefall:-) X fingrene for deg og masse lykke til med din nye livsstil:D
Jeg hadde også problemer med å få min kone til å forstå LCHF kostholdet. Dette spesielt pga all skremselspropaganda som er i media om hvor farlig ketose er. Men etterhvert som hun kunne se resultatene og innså at jeg faktisk har lest og kan endel fakta om dietten har hun endret holdning fullstendig.
Etterhvert som lavkarbo blir ett begrep man har ett forhold til, oppdager man også at media skriver positivt om lavkarbo og ikke bare fy-fy :)
Mange gode svar du har fått her. Jeg også lurer på hvordan hun har det. Er hun overvektig, er hun på konstant slanking? Trives hun med seg selv og sin kropp? Ja mange spørsmål her men det er mange grunner til at hun reagerer slik også.
Men uansett så har hun ingen rett til å jobbe imot deg så lenge du syns det er greit at hun spiser akkurat det hun har lyst på. Da burde hun virkelig holde munn.
Hva med å lage en nydelig lavkarbo middag for to med lys på bordet og friske blomster til henne. :)Så legger du opp til at dere skal prate om dette her og du forteller henne akkurat hvordan du føler det. Men jeg syns ikke du skal gi henne noe valg. Enten så går du på lavkarbo eller ikke. For når du har bestemt deg for at det er dette du vil så skal du go for it!!!Og det skal du prøve å forklare henne. Her er kun kommunikasjon som er viktigst.:D
Har selv en mann som ikke er på lavkarbo, men han spiser maten jeg lager (stort sett jeg som lager middag). Utenom det spiser han endel brødmat med mager ost, mye frukt og og havregryn med skummet melk. Han er ganske fettskremt, men jeg "lurer" i han masse fett i form av smør, fløte og rømme/CF. (Det går bra så lenge han ikke ser hva jeg har oppi maten.) Var selv der, nesten like fettskremt som han, men jeg har (nesten) hele tida spist smør - bortsett fra en (kort) vita-periode før jeg ble overbevist om lavkarbo. Han har vært slank hele tida, jeg har gått ned 20 kg på ett år med lavkarbo.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
