Hei dere utrolig hyggelige lavkarbofolk der ute (ja, jeg synes virkelig dette forumet skiller seg fra de fleste andre steder på nettet når det kommer til koselige folk)!
Min historie kort... overvektig fra ung alder, grunnet ting skjedd i oppvekst har jeg sannsynligvis medisinert meg selv med mat. Gått til psykolog men får ingenting utav det, sånn egentlig. Vet plutselig ikke helt hva jeg skal gjøre. Kom inn i en god fase og begynte gå ned igjen. Gikk forbi noen kjipe unge gutter som ropte noe stygt etter meg (????!). Dagen etter overspiste jeg, og det har fortsatt til i dag (fem dager). Jeg vil ikke være sykelig overvektig mer, men jeg har ingen å snakke med som virkelig forstår.
Høyeste vekt: 150 kg (minst). Laveste slankevekt i voksen alder: ca 115. Vekt nå: 125. Altså 10 kg mer enn laveste vekt... nylig. Jeg må komme meg dit så jeg kan fortsette på reisen min, jeg har vært veldig flink i perioder, og går ned i vekt, men nå har jeg altså gått opp igjen.
Jeg lurte på om det var noen snille folk der ute som jeg kunne ha hatt noe kontakt med, gjerne skype eller facebook om noen har lyst. Har også vært veldig ensom fordi jeg har hatt mye trøbbel med angst pga. vekta, og når mine gamle venner flyttet og jeg flyttet fra resten, har jeg ikke orket å få meg nye venner pga. dårlig selvtillit rett og slett. Jeg vil jo si jeg er en relativt normal person ellers. :)
Dette hørtes jo litt tragisk ut, men jeg vil veldig gjerne finne noen som kunne ha tenkt seg å hjelpe en fremmed med litt støtte.
Mitt første råd er å skifte psykolog om du ikke opplever at det fungerer for deg, ingen som vil bli fornærmet, psykologi-timer handler fryktelig mye om tillit og god kjemi!
Det andre jeg kan si er at selv om andre kan støtte deg ved og holde kontakt og prate med deg, må du gjøre den tyngste jobben selv... nemlig og få kontroll på angsten og depresjonen, forhåpentligvis sammen med en dyktig psykolog.
Du er verdt MINST like mye som alle andre, uansett om du har ekstra vekt på kroppen eller ikke, jeg skjønner jo av det du skriver at du ikke har helt denne trua selv :)
Jeg anbefaler at du oppretter din egen journal der du forteller om hvordan du har det, mentalt og fysisk - i hverdagen og med kostholdet.
MIN erfaring er at det er så utrolig mange som er innom bare for å gi meg hilsener om å ha en god dag, om å stå på når ting blir litt tøft, bilder som gjør at jeg ler osv. Alle disse små oppmuntringene gjør min hverdag utrolig mye lettere, forumet har blitt ikke bare en kilde til informasjon om lavkarbo - men også et sted der jeg finner empatiske mennesker som faktisk BRYR seg om alle de skjønne menneskene som er bak nicket :)
Se framover, start en journal, sett deg små mål (siden jeg vet du har et tøft utgangspunkt), be om forslag til hvordan nå de - og hold deg selv og oss oppdatert på hvordan det går!
Jeg kjenner deg ikke - men den styrken du viser ved og utlevere deg selv slik du gjør i denne tråden viser for meg at du allerede HAR alt du trenger i deg for å nå målene dine i livet ditt :)
Jeg er også sikker på at du er typen som bryr deg om andre, for min del gjør det meg ENORMT godt på dårlige dager og kunne bidra med positive og optimistiske tilbakemeldinger til andre medlemmer av forumet :)
Nerthus! Tuuusen takk! Jeg kan forsøke å opprette en journal... aldri tenkt på det før. :) Det var veldig hyggelig med tilbakemeldingen din! Ble oppmuntret! Ang. psykolog så har jeg vært hos flere forskjellige, men det føltes ikke som noe for meg, dessverre.
Bare hyggelig! Kanskje ikke psykolog er noe for deg, hør med legen din om du kan få henvisning til psykomotorisk fysioterap, det er fysioterapi med "nesten" en psykologitime! Du føler ikke du sitter og MÅ si noe, samtidig så vil behandlingen ofte frambringe behov for å prate om ting. Jeg har flere venninner som LOVPRISER disse timene sine!
Googlet det, og det hørtes faktisk veldig interessant ut! Har vært borti noe lignende men som ble for intenst og ubehagelig (tankefeltterapi) så dette hørtes mer ut som noe jeg kunne gjort.. skal faktisk til legen om noen dager så da skal jeg spørre om det samtidig!
Nerthus sa:
Bare hyggelig! Kanskje ikke psykolog er noe for deg, hør med legen din om du kan få henvisning til psykomotorisk fysioterap, det er fysioterapi med "nesten" en psykologitime! Du føler ikke du sitter og MÅ si noe, samtidig så vil behandlingen ofte frambringe behov for å prate om ting. Jeg har flere venninner som LOVPRISER disse timene sine!
Høres bra ut, husk og hold oss oppdatert ;) Jeg tenker at i en slik situasjon (med angst/depresjon/lav selvtillit) så kan det gjøre deg godt med fysisk kroppskontakt uten at det blir påtrengende - det kan "helbrede" mange ondter - og når det skjer i en profesjonell sammenheng så er det jo bare for deg og slappe av, og la alt flyte :)
Lilleslem: tusen takk! det var veldig fint å få litt respons nå, kjente jeg... har følt meg skikkelig forferdelig siden den dagen da jeg fikk slengt i trynet en sarkastisk kommentar. skjønner ikke helt hva som feiler folk
Ja, jeg har aldri vært glad i at folk tar i meg av forskjellige grunner, men det kan nok sikkert være bra da... jeg får få henvisning til en dame i alle fall. :> Har allerede opprettet journal, så det blir jo spennende!
Her er vi mange som gjerne støtter deg, dette forumet er gull verdt slik :D
Finner gjerne veien inn i journalen din!
:klem:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.