Fløtepusen sa for 13år siden:

Jeg har funnet kostholdet for meg, det er det virkelig ingen tvil om! Jeg har spist lavkarbo siden juni, og vært alldeles strålende fornøyd med fordøyelsen og flere andre gode effekter jeg har merket på kroppen. Men nå har det blitt noen utskeielser de siste helgene på grunn av bursdagsfeiring, utdrikningslag og annet sosialt. Jeg orker bare ikke å være den som er sær på maten alltid, for jeg får så utrolig mange kommentarer på at jeg er normalvektig, og derfor ikke trenger å gå på "diett". Utskeielsene henger sånn i i mange dager etter med hodepine, magevondt og søtsug/lite energi, så jeg har egentlig ikke lyst å skeie ut, men føler meg presset til det for å "skjule" kostholdet. Kjenner akkurat i dag på at jeg lurer på hvordan jeg skal holde ut å forsvare mitt livstilsvalg i det uendelige foran venner og familie....jeg er faktisk møkkalei av å gå igjennom effektene av lavkarbo på kroppen, virkningen av insulin, hvorfor man ikke bare ender opp med skyhøyt kolesterol, og at det ikke er en motediett, og at jeg ikke kommer til å hive meg på neste bølge om et par måneder, og at det koster penger og øker kjøttkonsumet, hvor gode virkninger dette har hatt på kroppen min, og så videre og så videre og så videre...

I tillegg får utskeielsene det til føles som om alt er "forgjeves" på en måte. At man må begynne på nytt igjen. Er veldig redd for å "blande" kosthold i og med at det ikke er sunt for kroppen på noen måte. Hvor mye skal egentlig til for at man ødelegger den nye balansen? Går det fint om jeg fortsetter å ta meg en potet eller en porsjon ris når jeg er invitert i middagsbesøk en gang i blandt? Jeg orker bare ikke å gå for å være familiens anorektiker eller helsefreak, alt ettersom hva som blir sagt.:mad:

Tidl. medlem sa for 13år siden:

Hvordan du velger å "gjøre" lavkarbo får bli din sak. Noen er strenge hele tiden, "min helse fremfor sosial tvang" andre følger de sosiale normene og noen vurderer hver situasjon for seg. Jeg tilhører den siste gruppen. Jeg synes det er greit å spise litt noen ganger, men er jeg påvirket av "karbomonsteret" prøver jeg å holde meg unna.

Til mennesker jeg kjenner, men ikke vil diskutere kosthold med så velger jeg å ikke nevne begrepet lavkarbo i det hele tatt! Jeg sier at jeg reagerer på sukker og mel. De fleste blir litt forvirret, men godtar det uten flere spørsmål. Spør de så sier jeg de bivirkningene jeg får. De fleste tenker bare "jamen, hva skal jeg servere da?!", nøtter og bær er greie tips å komme med til en vert, side det er lett å ordne. Evt kan du tilby deg å ta med en ostekake =)