Julie sa for 13år siden:

Jeg skrev dette innlegget i spørsmålstråden, men tenkte at det er såpass omfattende at jeg gjerne vil ha så mange innspill som mulig, derav tråd-laging.

Jeg sitérer:

Megvel sa for 13år siden:

Hvor lenge siden er det at mor fikk i orden separasjonspapirer og alt det der?

Julie sa for 13år siden:

Hun er for øyeblikket ikke hjemme, så jeg kan ikke si noe sikkert, men jeg tror vel hun fikk tatt ut separasjon i februar i fjor?

Megvel sa for 13år siden:

Det er mulig at jeg er helt på jordet og at loven har forandret seg. Men jeg trodde at man fikk skilsmisse etter et år hvis man var enig og to år hvis man var uenig om at det var en god idé. Antar voksne barn? Så det betyr at det ikke er noe gjøre med før i februar 2012, da? I mellomtiden må man leve sitt eget liv...

Zincite sa for 13år siden:

Jeg tror også det er et år om begge underskriver separasjonspapirene - og to år om den ene ikke vil.
Uten å ha noen erfaring med de selv, så tror jeg at du kanskje får kvalifiserte svar om du kontakter jurk.no - juridisk rådgivning for kvinner, drevet av jusstudenter.
Håper det løser seg, det er ikke ditt ansvar - men skjønner at situasjonen nok går ut over deg.

Ignite sa for 13år siden:

Etter to år så er det slutt, uansett om partene er uenige. Den som vil skille seg trenger da ikke konsensus fra den andre part.

Man skal ha bodd fra hverandre så vidt jeg vet.

Julie sa for 13år siden:

Ja, "selve" skilsmissen er det ikke noe problem med - pappa har allerede ny kjæreste, og mamma vil ha ham ut av livet sitt så fort som mulig (for å si det pent :p) - men problemet er at faren min nekter å overføre penger til kontoen hennes, så hun må bruke av sine reservepenger når hun egentlig ikke skal være nødt til det. I tillegg så er det såpass lite at hun knapt har råd til å bruke penger på annet en mat (vi er seks i husholdningen for tida) og andre nødvendige utgifter, og det er jo ikke akkurat rettferdig når det er snakk om at faren min sikkert har flere mill liggende på kontoen sin...

Pappa eier også et selskap, pluss at det er en masse eiendommer og slikt som skal deles opp, men selv om han fremstår som samarbeidsvillig på møtene de har, så nekter han å holde det han lover, og så vidt jeg forstår så er det derfor saken ikke går fremover (og at det er derfor mamma vil ta kontakt med Tingretten - for å få dem til å tvinge pappa til å overføre penger, samt gjøre de andre tingene han har sagt han skal gjøre).

Mamma (og jeg er nok ganske enig) tror nemlig at pappa aldri kommer til å bli villig til å samarbeide, så hun tror at hele greia kommer til å ende i rettssak... men når det kommer til å skje - om det fortsetter i dette tempoet - er ikke godt å si. :cool:

Megvel sa for 13år siden:

Offda. Har han skrevet under på separasjonspapirene da?

janern sa for 13år siden:

Jeg vil anbefale denne artikkele: www.skilsmisse.net/deling.asp

Flere år siden jeg sto i dette selv, så lykke til. Aleneforeldreforeningen sitt forum er forresten en flott plass å få vite om lover og regler ved skilsmisse, barnebidrag osv

suverene severina sa for 13år siden:

Din mors advokat kan og bør sette klare frister for tilbakemelding når han sender ting til din fars advokat. Dette kan og bør din mor forlange at han gjør. Dersom fristene ikke holdes og det ikke er noen fortgang - ja da MÅ advokaten bringe saken inn for retten.

Her må nok din mor være ganske hard med advokaten og kreve - som du sier så betaler hun ham for å gjøre en jobb for seg, og da skal han også høre på henne.

Men jeg slutter meg ellers til en av de øvrige her som anbefaler deg å kontakte jurk - de kan fortelle nøyaktig hva og hvordan ting skal være.

Dessverre er det norske rettsvesen av typen "ting tar tid" og den som trenerer har ganske mange muligheter til nettopp det. Derfor er det superviktig at din mor faktisk krever noe av sin advokat - men det fordrer også at hun kjenner sine rettigheter. Hun kan også kontakte tingretten for å forhøre seg der med saksgangen, og det bør hun nok også gjøre. Utover at hun da får vite prosedyren og sånt vet jeg ikke om det kommer så mye - men da kan hun iallfall slå i bordet med det overfor advokaten.

Lykke til!

Imp sa for 13år siden:

Jeg har ingen råd jeg..bare en klem. Og ros til deg, du er jo "bare" 16 og skal ikke trenge å være en pådriver i denne saken. I tillegg til at det må være vondt for deg. DÅrlig av faren din å ikke betale til din mor, ikke bare pga henne, men også deg og dine eventuelle søsken. Dere er da for svingende hans barn..

Cassiopeia sa for 13år siden:

Først av alt vil jeg gi deg en god klem, for jeg tror du trenger en.
Man trenger ingen advokat for å skille seg i Norge. Gyldige separasjons- og skilsmissepapirer holder for å få slutt på de juridiske bindingene. Ett år etter separasjonsbevilling skal en av partene alene kunne kreve skilsmisse, evt to år etter reellt samlivsbrudd dersom det ikke er tatt ut separasjon.

Den delen av saken er veldg grei.

Det som ikke er så enkelt er fordelingen av boet og evt samværsavtaler for barn.
Jeg regner med at det er en del verdier som skal fordeles siden far driver et selskap?
Det er de verdiene som var i det felles boet som skal fordeles. Alle felles verdier summeres, all felles gjeld trekkes fra (evt skyldig skall/skatt til gode er felles, det den enkelte hadde med inn i ekteskapet holdes utenfor sammen med evt arv), og det som står igjen skal deles på to. OBS: Den datoen som gjelder er den dagen samlivet opphørte, dvs enten den dagen den ene flyttet ut, eller separasjonsdatoen. Egentlig er regnestykket såre enkelt, men det kan godt være at det ene er "for glad i" pengene sine, og da kan det bli mye ugreie.

Mora di bør absolutt stille krav til advokaten sin for å få fortgang i saken. Ingen har godt av at det drar ut, ikke minst barna!

Strengt tatt trenger ikke mor noen advokat, men noe sier meg at det er en fordel å kunne snakke via mellommann her.

Cherry sa for 13år siden:

Julie, kjære deg, forstår at dette er slitsomt for deg også. Men ikke la dette ødelegge forholdet til faren din. Med mindre noe helt rive ruske galt har skjedd mellom dere vil det lønne seg at dere er på samme kommunikasjonsbølge. Han er pappaen din i alle tilfeller. Når det er sagt: over på det jurdiske.

I Norge er det rettsfri fra 1.juli til 15.august. Dvs at det bare er prosesser som er helt nødvendige som vil foregå i denne perioden, jf. domsstolloven § 140 første ledd. Man vil normalt sett ikke få igjenom noe til tingretten i denne perioden.

Hver av partene kan kreve skilsmisse etter å ha vært separert i ett år. Da må man søke fylkesmannen om bevilling til dette. Man trenger ikke være gift om man ikke vil det etter ettårsfristen, og det trenger ikke foreligge enighet om deling av formue i ekteskapet, jf. ektl. § 21. Det er altså ikke noe krav om at begge parter signerer en felles skilsmissebegjæring eller at man møter i tingretten for skilsmissedom.

Skjema for skilsmisse her: www.signform.no/dss/kundeweb/Blankettarkiv/vis/?BID=496&/=2&//=14&///=29&KID=617&C=343219538

Dersom din far bevisst holder penger unna mora di som han skal betale henne, og hun må bruke andre penger, så må hun gjemme på kvitteringene, kontutskriftene og regningene. Disse pengene skal evt. kunne dekkes inn på hennes del av skilsmisseoppgjøret.

Fra ekteskapsloven § 38, ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte.
En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Så kommer spørsmålet opp om de har særeie, delvis særeie eller felleseie. Dersom de har felleseie har moren din krav på halvparten av de eiendelene de har ervervet sammen. Derimot de eiendeler som den ene av de har kjøpt for egne penger har ikke den andre noe krav på. Det som ble brakt inn i ekteskapet tilhører de respektive partene. Hovedregelen fremgår av ekteskapsloven §§ 56 – 58: Hvis ikke annet følger av lov, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse fra giver eller arvelater, skal ektefellenes samlede formue som er felleseie deles likt. Utgangspunktet er at ektefellenes midler som ikke på lovformelig måte er gjort til særeie, er felleseie.

Fra ekteskapsloven: Hvilke verdier som blir tatt inn i delingsgrunnlaget og hvilke gjenstander du får sitte igjen med vil dermed være avhengig av flere ting; blant annet om dere har ektepakt, om midler kan skjevdeles, om en i hovedsak har stått for anskaffelsen fremfor den andre, om noen har sterkere tilknytning til tingen enn den andre. I tillegg vil et krav den ene ektefelle formelt har etter ovennevnte regler, kunne justeres til fordel for den part som står svakere økonomisk etter ekteskapet, dersom ekteskapet har vært langvarig og/eller den svakere part har gjort en betydelig innsats for husholdningen og den felles økonomi. I særlige tilfeller kan en ektefelle gis rett til å overta vanlig innbo selv om verdien overstiger det han eller hun ellers kunne kreve ved oppgjøret.

Din far kan jo imidlertidig trenere dette ekstremt lenge så lenge han ikke viser villighet til å inngå noen formuesfordeling. Etter min erfaring er dette ofte fordi parten trenger tid til å gjemme unna verdier fra formuesfordelingen. Dette fungerer imidlertidig dårlig i praksis da man som regel går ut fra ligning, bankkontoutskrifter (din mor har forøvrig rett til å få hans bankkontoutskrifter utlevert) og evt. verdipapirer.

Når det gjelder deling av boet så kan dette kreves når det er gitt separasjon eller når skilsmisse er endelig. Altså kan din mor kreve at delingen skal skje, jf. § 57 i ekteskapsloven. Din mors advokat plikter å fører din mors interesser i beste hånd og gjøre det som klienten ber om. Advokaten kan imidlertidig rådgive sin klient annerledes om det er sigende ett bedre alternativ. Man må pr. definisjon ikke ikke ha advokat for å få gjennomført en skilsmisse, men det er ofte mer smertefritt og vil gjennomføres i de riktige normer om man har bistand av en advokat. I tillegg vil ikke en god advokat gå i de klassiske fellene som Ola Normann vil gjøre ifb. med separasjon, skilsmisse og oppgjør.

Dersom din mors advokat har sendt brev til din fars advokat med frister i, vil jeg drøye den litt til med å bli irritert. Det har vært ferie og de kan ha blitt forglemt etc. En frist er dog en frist, tas ikke fristen etter orginalfrist + purring trenger man heller ikke å leke snill pike. Er ikke din mor fornøyd med advokaten sin råder jeg henne til å finne en som kan ivareta hennes interesser på den måten hun vil. Jeg vil også råde deg til å google litt på advokater som tilbyr en gratis vurdering, mulig man kan få en vurdering av flere slike for å få flere vinklinger på saken. Jussbus, jusshjelpa etc kan også være til hjelp. Juss-studenter brenner gjerne for å finne den aller beste løsninga for sin "klient". Det er også mulig at din mor har krav på fri rettshjelp i denne saken.

Foreldrene dine MÅ møte til mekling ang. omsorg for barn om noen av barna er under 16. Din mor kan fint avtale meklingsmøte, og velger ikke din far å møte opp på denne, så spiller det vel egentlig liten rolle. Moren din vil uansett få en meklingsattest. jf. barneloven § 8.

I forbindelse med at samlivet til din far er brutt, så bør også din mor få justert skatteklassen sin til skatteklasse 2. Dersom faren din flyttet før 1.januar 2011, altså leverte flyttemelding før denne dato, har hun også rett til skatteklasse 2 for året 2010. Hun får da fradrag i post 5.0 på selvangivelsen.

Julie sa for 13år siden:

Nå ble det en del lange innlegg her, så da sitérer jeg enkelte avsnitt fra hver:

Takk for tips! :blomster:

Ja, men det er liksom det som er problemet: mamma sier at hun vil at advokaten skal gjøre mer, men så er advokaten så imot det fordi han, som han sier til mamma flere ganger, vil at de skal framstå som den "samarbeidsvillige" parten når de har møter og slikt... (tror møtene involverer flere enn mamma, pappa + advokatene, men husker ikke hvem...)

Ja, det er jo nettop DER problemet ligger - pappa NEKTER å gi fra seg ett eneste øre, og derfor bruker han EVIGHETER på å svare advokaten sin. Dette leder jo da til lengre perioder der ingenting skjer...

Og takk! :klem:

Takk, Imp, for støtten! :klem:

Og ja, pappa er en sånn som har "favoritter" blant barna: de som gjør som han vil, og som "aksepterer" den nye kjæresten hans som en del av familien, får penger, nye ting og så godt som alt de ber om. De som derimot er sta, skarp i kjeften og nekter å så mye som MØTE kjæresten (les: meg), får ingenting - heller ikke skolegang betalt for (selv om han betalte for skolegang for alle de eldre brødrene mine når vi bodde i Spania). Det er en helt håpløs situasjon... :rolleyes:

:klem:

Helt riktig! :ja:

Pappa eier som sagt et selskap som han fortsatt jobber aktivt i, men der ligger også store deler av problemet: i og med at han selv har kontroll over økonomi osv., har han mulighet til å jukse med tallene, konti og utskrifter - mamma har en veldig sterk mistanke om at det er tilfelle - slik at hun skal få minst mulig ut av det når pengene o.l skal deles 50-50.

Til det siste avsnittet: helt riktig! Advokatene er et absolutt "must" i saken her.

Nå skal ikke jeg gå inn i detaljer, men mamma har (uheldigvis) fortalt meg om mesteparten av det pappa har gjort opp gjennom årene (åja, dette har foregått leeeenge). Jo, han er faren min, og jeg er selvfølgelig glad i ham, men å bli satt i en slik posisjon der jeg vet hva han har gjort mot moren min, gjør det vanskelig for meg å 1) tilgi ham, 2) stole på ham, og 3) tro at han vil familien noe godt.

Jeg har lest utallige bøker (fiction, altså - har vært og er en aktiv leseløve!) der ungene har foreldre som er skilt, og der ungene har tatt parti med en av foreldrene. Jeg har også lest flere steder (husker ikke hvor og når) at ungene IKKE skal bli satt i en slik situasjon der de blir tvunget til å velge mellom foreldrene, men hadde dere visst hva han hadde gjort, hadde dere nok skjønt hvorfor jeg støtter mamma.

Det er forståelig nok, men mamma har snakket om dette leeenge, så det er nok ikke dét som har vært grunnen til at tingretten ikke har blitt kontaktet.

Igjen: det er ikke skilsmissen i seg selv som er problemet - begge vil bli kvitt den andre - men det å dele alle verdiene og slikt mellom de to partene.

Ja, det er det hun for tiden gjør, men problemet kan vel fremstilles sånn:

Trinn 1: Pappa sier på møtet at han skal overføre penger til mamma.
Trinn 2: Dager, uker - måneder! - går uten at noen penger blir overført. Fristen kommer og går.
Trinn 3: Mammas advokat skriver et brev til pappas advokat der han minner om fristen.
Trinn 4: Tiden går uten at noe skjer.
Trinn 5: Advokaten til mamma sender nok et brev der han advarer om kontakt med tingretten, og setter ny frist.
Trinn 6: Penger blir fortsatt ikke overført.
Trinn 7: Mamma blir fortvilet og ber advokaten gjøre noe.
Trinn 8: Advokaten til mamma sier at de skal "vente og gi den andre parten en sjanse til å lese og svare på mailen".

Dette er, kort sagt, det som skjer om og om og OM igjen. Pappa pleide å overføre noe penger annenhver til hver tredje måned (veldig uregelmessig), men han sluttet helt med det for et par måneder siden. Ingenting skjer, og mamma har, som sagt, blitt nødt til å bruke egne penger.

Nå skal ikke jeg si at jeg er 100% sikker, men fra det jeg kan huske så står også mamma oppført som medeier (riktig ord?) i alle selskapene og slikt, så det BURDE teoretisk sett ikke være noe problem. I PRAKSIS, derimot, er det en helt annen sak - pappa er vrang og så videre (se ovenfor).

NETTOPP! Det er AKKURAT det han gjør - blant annet stod det et par millioner på en konto som kun han disponerer, og nå er alle de pengene borte. Forklaring? Han har visstnok sagt at de pengene gikk til å betale for den yngste storebroren min når han gikk ferdig de to siste skoleårene sine i Spania. Dette tviler jeg STERKT på, av to grunner: 1) at pappa har mer enn nok penger på de "vanlige" konti til å måtte ta ut fra den andre, og 2) det var en såpass stor sum at jeg NEKTER å tro at ALT har blitt brukt KUN på det.

HER ligger en av hovedproblemene... mamma sin advokat sier hele tiden at de skal vente og se, vente og se, vente og se... og dermed skjer det ingenting. Han er en pyse som ikke tør å gjøre noe, og som dermed ender opp med å (så godt som) la advokaten til pappa bestemme NÅR og HVORDAN ting skal skje.

Nok et problemområde (aren't they all? :p). Mamma har allerede, som sagt, byttet advokat to ganger, og de tre hun har hatt så langt har alle oppført seg på samme måte - de tør ikke gjøre noe, vil ta det "forsiktig", og dermed blir det til at pappa + hans advokat stort sett styrer hele greia.

Og det med fri rettshjelp: hvordan kan hun få sjekket det? Høres jo veldig lurt ut mtp økonomien til mamma...

Jeg skal spørre mamma om dette... hvordan kan dette gjøres, isåfall? (Regner nok med at hun vet hvordan hun skal gjøre det, men tenkte jeg skulle spørre likevel)

Jeg tror nok at <strong><u>hovedproblemet</u></strong> er at mamma for tiden har en (etter min mening) udugelig advokat som ikke tør å stille krav, og som ikke gjør noe med det (les: kontakter tingretten) når kravene ikke blir møtt. Om noen her inne har en advokat å anbefale, eller som kjenner noen som kanskje kjenner en, så hadde det vært helt SUPERT!!!

Jeg tror nemlig at det er DET som skal til: i og med at mamma er en veldig fredelig person av seg i utgangspunktet, som har hatt en instilling á la "jeg gjør hva som helst for å unngå bråk", trenger hun en advokat som kan stille krav på hennes vegne, og som SØRGER for at de blir møtt.

For å være litt humoristisk så burde nok JEG vært advokaten hennes: jeg er nok det stikk motsatte av henne (jeg har jo sett hvilken situasjon hun har endt opp i pga innstillingen sin) personlighetsvis, og er slett ikke redd for å GJØRE noe for å få resultater! Grrraaaarrrrr!

Jeg vil også utbringe en ENORM takk til alle dere som har kommet med svar, tips og støtte så langt: jeg synes det er helt urolig at dere her inne sitter med så mye kunnskap, og som gledelig deler den når en medforumbruker har bruk for den. Dere er en fantastisk støtte!!

Hamster59 sa for 13år siden:

Synes synd på deg, Julie, for at du må bære så mye av byrden i dette. Du burde slippe å få detaljene fra din mor i denne saken, selv om det virker som du er et oppegående menneske. Synes foreldre gjør barn urett ved å fortelle for mye, en skilsmisse er mellom to voksne, ikke mellom barn og foreldre! Ser at du beklager at din mor har fortalt så mye, når du vet så mye er nok det også med på å ødelegge forholdet til faren din. Så selv om faren din kan være en dust, er nok mora di også det - ved å fortelle så mye. Unnskyld språkbruken, blir bare litt opprørt!

Modezty sa for 13år siden:

Signerer!

Helt enig med Hamster59.

Selv om du nå, uheldigvis, vet mye om foreldrene dine synes jeg ikke du skal slå hånden av faren din - med mindre han har gjort deg urett direkte.

Voksne kan såre hverandre, men barna skal ikke bli nødt til å "ta side".
Du har også sannsynligvis bare hørt din mors side av saken, og det kan selvsagt være nok. Men livet er ikke bare sort - hvitt..

Hadde selv en mor som fortalte mye når jeg var yngre, og i ettertid har jeg lovet meg selv at det skal jeg aldri gjøre mot mine barn.

Megvel sa for 13år siden:

Jeg leste noe i et blad og tenkte på noe (det handlet om mor/datter der det var skilsmisse ved datters 16 år). Viktigste råd til sekstenåringen "husk å være 16 år, uannsett"... Tenkte på deg da... :klem:

Julie sa for 13år siden:

Hehe, tror jeg alltid har vært litt eldre (mentalt) enn alderen min... er nok bare sånn jeg er... :p

Men jeg skal jo flytte til høsten, så da får jeg kommet meg bort fra det her mesteparten av skoleåret. Blir godt å ha muligheten til å være en tenåring, ihvertfall. :ja: :lol:

Og takk, Megvel. :klem:

Cassiopeia sa for 13år siden:

Du Julie, husk at det er lov å være glad i foreldra sine sjøl om en ikke liker dem eller det de gjør. - Og at du ikke trenger å like dem eller det de gjør sjøl om de er foreldra dine.

Jeg hadde ei periode der jeg slet med akkurat det der. Hvordan være glad i noen en ikke liker, eller som gjør ting en ikke liker? Når jeg forsto at det ikke var noe likhetstegn mellom de momenta der, så ble det mye enklere. (Og da var jeg voksen og mor sjøl, bare så det er sagt)

Ikke glem å være jenta til både mor og far, for det ER du jo, uansett.
Forresten synes jeg du er tøff som tør å kritisere far, og som ber om råd på denne måten.

Det er noe så inderlig godt ved deg som jeg håper både mor og far får se og oppleve om de ikke alt har skjønt det.

:klem:

plastbox sa for 13år siden:

For det første, klem! Er selv barn av en familie med alle mulige problemer langt utover vranghet og skilsmisse, og vet hvor hardt det er å bli satt midt oppi noe som man som 16-åring ikke skal behøve å ta stilling til i det heletatt. Du har min fulle og hele sympati!

Dog må jeg spørre, av nysgjerrighet, hvordan foreldrene dine har delt økonomien opp gjennom. Nå skal man selvsagt gjøre opp og betale for seg uansett, og når det i tillegg gjelder ens egne unger bør det ikke være noe spørsmål engang. Men.. i havet av klemmer (dette kommer jeg til å få pes for, sorry), hvorfor skal verdiene faren din sitter med deles 50/50 om det er slik at han eier mye eiendom og eier og driver et (tydeligvis suksessfult) firma? Har moren din bidratt til å anskaffe og forvalte disse verdiene?

Igjen, ikke vondt ment altså! Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, og fordi det er en kjennsgjerning at rettsystemet i Norge gjerne har en tendens til å gi mor både hus, bil og omsorg for barn uansett hvem som har tjent hva dersom foreldrene ikke på forhånd har tegnet bindende avtaler om slikt. Mor er jo den "viktige av foreldrene" og får dermed omsorgen, og skal man oppdra unger trenger man jo hus, bil og penger (satt litt på spissen, men mange opplever det sånn).

plastbox sa for 13år siden:

Bare min (ikke alltid så) ydmyke mening igjen, men jeg må si meg dønn uenig. Som nevnt over kommer jeg fra en bakgrunn som flere ganger har fått mine nærmeste til å spørre hvordan jeg står oppreist, langt mindre fungerer normalt og er en all right fyr.

En person er summen av valgene man tar, og skulle de valgene være avskyelige er man på ingen måte forpliktet -hverken ovenfor seg selv eller personen det er snakk om- til å "være glad i". Hva foreldre angår.. blodsbånd gjør ikke en person til en forelder. Alt som kreves er 5 minutter i køya så er det nødvendige gjort for å opprette blodsbånd. Den som i allefall helhjertet forsøker å ta de rette valgene er den som fortjener din affeksjon, enten som forelder eller som venn.

For å si det veldig enkelt og kynisk: Om en person forårsaker deg mer sorg enn glede grunnet valg personen tar er det ingen grunn for deg å beholde den personen i livet ditt. Det vil utelukkende slite på deg, både mentalt og følelsesmessig. =/

Cassiopeia sa for 13år siden:

Men kjære deg da! Du leser meg tvert motsatt av det jeg skriver.
Pust ut og les en gang til, så skjønner du muligens at jeg sier dette:

Følelser er noe man HAR, ikke noe man velger. Man kan velge bort et menneske, eller velge det inn i livet sitt, men de grunnleggende følelsene en har for det mennesket kan du ikke bare ta vekk.

Det ER lov å være glad i et menneske man velger bort, og det ER lov å velge bort mennesker man er glad i. -Og det er naturligvis lov å ha negative følelser for dem også.

Normalt fungerende mennesker vil ofte ha problemer med dette, i alle fall inntil en har gått en runde med seg sjøl og erkjent at ambivalens faktisk er greit det også. Om en ikke har et fungerende følelsesliv, så er det sannsynligvis enklere å legge lokk på underliggende følelser

Forpliktelser har jeg ikke sagt et pip om. Det er din tolkning, muligens fordi du føler deg truffet. Hva vet jeg?

Huldr sa for 13år siden:

Dette er ikke ment som kritikk, tvert imot, men jeg lurer på om det ikke hadde vært bedre å flytte en tråd som dette over i sofakroken (der bare medlemmer kan lese og den ikke kan googles)? Med mindre den er lagt under generell diskusjon med hensikt, så klart :)

Og - en stor klem til deg, Julie! :klem:

Cassiopeia sa for 13år siden:

Kanskje firmaet og formuen er opparbeida i løpet av den tida foreldra har vært gift? Hvis begge hadde med like store verdier INN i ekteskapet, så skal hver av dem ha med like store verdier UT av det. Så banalt enkelt er det.

Hvorfor?
I Norge kan du se på familien som et aksjeselskap, der foreldra eier 50% hver. De har sannsynligvis ulike oppgaver, men de to tilsammen bygger de verdiene (økonomiske og sosiale) som utgjør familiens kapital. Kanskje har mor vært hjemmeværende mens far har jobba, kanskje har begge hatt full jobb, men akkurat det er revnende likegyldig.

Mor eier i praksis 50% ALLE inntektene til far, og far eier i praksis 50% av alle inntektene til mor. Dermed skal alle verdier i boet den dagen samlivet opphører, minus formue og gjeld den enkelte tok med seg inn i ekteskapet, deles på to. Så enkelt er det faktisk.

plastbox sa for 13år siden:

Her er det flott at følelser er noe subjektivt da, noe vi kan ha forskjellige meninger om uten at det finnes en empirisk sannhet. Klart jeg ikke mener at man skal kutte ut følelser! Hadde det vært så enkelt hadde jo ikke halvpartene av sangene i verden handlet om kjærlighetssorg, eller hva? :p Synes bare det er ille når jeg ser mange, da spesielt jenter, bruke tid og innsats på å være der og stille opp i livene til folk som gjennom bevisste valg gjør dem vondt, gang på gang.

Nå blir jeg virkelig den store stygge ulven her, men er du seriøs? Er det virkelig sånn? Om jeg en dag kjøper et lite hus på landet sammen med ei jeg er glad i og yrkesvalgene våre faller seg slik at en av oss står for 30% og den andre for 70% av den månedlige nedbetalingen av lånet, så skal da virkelig et eventuelt overskudd ved samlivsbrudd og salg av bolig fordeles på nøyaktig samme måte! :confused: Jeg hadde i allefall følt at jeg rundsvindlet denne dama om jeg var den som betalte ned 30%, og alikevel fikk ut 50%!

Litt mer tåkete -og tilsvarende mye værre- blir det dersom en av partene i forholdet har brukt tid og innsats på å bygge noe mens den andre valgte å bli i en åtte-til-fire jobb. Begge har hele veien hatt samme forutsettning for å kunne gjøre samme valg (det blir jo en selvsagt forutsetning når jeg sier dette). Et brudd kommer, og parten som har valgt å sitte med en trygg, komfortabel inntekt på 350.000 i året skal plutselig ha krav på halvparten av de 10 millionene firmaet den tidligere partneren har bygget opp..?

Er det rart det er mye bitre mennesker der ute..?

Edit: De noe enkle eksemplene over forutsetter at begge har bidrat noenlunde gjevnt på den "dagligøkonomiske" fronten, altså bleier, mat, bensin, osv. Om en betaler lånet og en betaler alt annet må jo regnskapet gjøres opp anderledes. Eller, om en jobber og den andre tar seg av hus, hage og unger (yeah, for det er en veldig utbredt problemstilling nå om dagen, hehe), så må jo selvsagt denslags også taes hensyn til.

plastbox sa for 13år siden:

På den andre siden, trådstarter:

Skilsmissen er allerede offisiell etter det flere her i tråden har sagt, og ettersom jeg forstår har moren din omsorg for dere barna. Gå til Nav! Det er ikke mye papirer din mor må levere for å dra i gang en barnebidragssak, og på godt og vondt heller Nav Bidrag relativt sterkt mot den gamle "mor er omsorgspersonen, far har pengene"-tankegangen. Nav ser på ligningspapirene til faren din, formue og hva han eier (og i min erfaring, fullstendig udokumenterte påstander fra mors side om hva fars bil/hus/osv. er verdt :confused: ) og sender krav til han. Når dette kravet er sendt er det fint lite han kan gjøre annet enn å betale, og kravet har tilbakevirkende kraft til den dagen da din mor "på papiret" fikk aleneomsorgen for barna (altså en gang i februar).

Enkelt og greit å få krevd inn barnebidrag i allefall, og når din far eier mye og din mor lite kan det samlede bidraget for 3-4 unger fort bli det samme som, eller mer enn jeg har utbetalt i lønn. ;)

Cassiopeia sa for 13år siden:

Jepp. Det er akkurat sånn lover og regler er.