Nå kan det jo virke litt spesielt å slå fast noe sånt for seg selv, men jeg fikk faktisk en rar følelse rundt det der i går.
Jeg ville rydde litt i kjøkkenskuffene, og fant jo en del ting som var en del av det jeg trodde var et riktig kosthold for meg før... men det sitter langt inne å kaste det i søpla...
Spesielt de tingene som ikke er åpnet.
Nå er jeg jo enig i at jeg ikke bare skal kaste alt, og kommer nok til å høre om noen er interessert i en pose med det jeg ikke bruker selv, men jeg stoppet opp et lite øyeblikk ved at jeg så automatisk hadde syntes det var bedre om jeg spiste det selv enn om jeg kastet det i søpla.
Det var egentlig uavhengig om jeg selv hadde vært sulten også, og det er jo feil..
Det er jo ikke som om pengene jeg da hadde betalt for dem hadde kommet tilbake, og det hadde ikke vært bra for meg, så hvorfor hadde det egentlig vært bedre å bruke meg selv som søppelkasse for å få ryddet opp?
Gjør det samme selv, jeg... Men har blitt mye bedre til å se på etiketten før jeg kjøper ting... Når det er sagt står det fremdeles noen poser med melvarer i skapet. Ennå.
Og det forbauser meg fremdeles hvor mye dritt som blir produsert som bare teknisk sett har matverdi. Tenker på f.eks cornflakes - hvor flere påstår at pappen er mer næringsrik enn innholdet. Øver meg på å bli bedre til å kun kjøpe ting med KORT innholdsliste - eller ingen... sånn som kjøtt, fisk, paprika, salat ... :p Nora, Findus, Toro og Stabburet skal ikke subsidieres herfra.
Jeg har også blitt flink når det gjelder ting jeg kjøper inn nå, men dette er f.eks uåpnede pakker med riskaker, puffet ris, Kellogs K og kornmokjeks..
Trodde faktisk riskaker var sunt før jeg, men når jeg ser på det nå er det faktisk 390 kcal og 81 g karbohydrater...
Noe beholder jeg, som noen poser med lang holdbarhet med meksikansk gryte, noen supper og en pakke spaghetti, for dette er ting som er lettvinte å sette på hvis den delen av familien som ikke er på lavkarbo stikker innom..
Kan jo ikke presse mitt kosthold på dem, og selv om de automatisk vil få gode lavkarbovarianter senere som jeg ikke tror de kommer til å tenke over en gang kan jeg jo bruke det opp da, men når det gjelder resten av oppryddingen gjør jeg det litt for å vise meg selv at dette faktisk er en livsstilsendring, ikke bare en midlertidig kur.
Og det sitter litt lenger inne å bevisst kjøpe noe jeg prøver å holde meg unna i butikken enn å unnskylde seg med at det er greit å få spist det opp..
Har dere forresten noe hjemme som egentlig ikke hører hjemme med at dette skal være en forandring fra nå av og ikke bare midlertidig?
F.eks, noen klær som har blitt for store?
Er det noe i bakhodet som viser at vi har en liten tvil om vi klarer dette, og at det er greit å ha noe i bakhånd hvis det skjer?
Egentlig er jo det litt feil...
Jeg skal jo ikke opp igjen, så hvorfor kvitter jeg meg ikke bare med det?
Er jo mange som ville blitt takknemlig...
Tenker bare litt på de underbevisste tankene her.
Er vi sikre på at dette er en forandring, eller har vi et sikkerhetsnett i bakhodet?
Jeg har masse hjemme som jeg ikke skal spise... :( Husets Herre kaster ikke mat... :D Og jeg er i utgangspunktet enig, men jeg skal ikke sette tennene i mel mer.. så pastaen blir støvete (han spiser jo det samme som meg til middag) og vi har masse poser og sauser jeg ikke kommer til å spise. Menmen. Det blir mindre etter hvert. Som du sier, det blir ikke kjøpt nytt.
Når det gjelder riskaker så spiser jeg dem engang i mellom - men da med et påleggstårn oppå godt med smør. :D (Kjører mye løsere med karbohydrater enn deg, da.)
Ellers er det mye rart som havner på fuglebrettet til vinteren når Husets Herre ikke ser... ;) (En del går også i søppelbøtta når jeg er alene hjemme.) Jeg er forresten overrasket over hvor lite fristende "fristelsene" blir etter en stund. Heldigvis. Jeg har litt sukkerfri, mørk nødsjokolade og alltid litt flestesvor i hus. Da har jeg mine nødutskeielser klare.
Hehe.
Ja, jeg var plutselig en veldig snill tante som stilte opp noen ekstra timer for å mate endene selv! :)
Ble ryddet opp litt da også, og både ender og tantebarn storkoste seg.:)
Jeg mener heller ikke at man skal kaste det som andre kan ha nytte og glede av i det hele tatt.
Vil bare hjelpe meg selv best mulig fordi jeg fortsatt får veldig lyst på de tingene, og da er det bedre for meg å ikke ha det så lett tilgjengelig.
Og når andre kan ha stor glede av det blir det en vinn-vinn situasjon.
Fin overskrift, :) og jeg er heller ingen kompostkvern lenger.
Har gitt bort, og etterhvert kastet, er en psykisk forandring som foregår også. Har noen store yndlingsklær som fortsatt henger, men får ta det over langen tenker jeg.
Fikk et spørsmål i går om hvor lenge jeg skulle holde på. :rolleyes: dette er for alltid var mitt svar, har så stor helsegevinst av dette og bonus med slankere kropp er nok til at jeg har sluttet som søppelbøtte ja, det er lettere og lettere å si nei og ta litt godt fett istedet.:D
Ja, for det er jo faktisk det.
For livet, og det hjelper meg å innse det når jeg nå rydder opp i skuffer og skap.
Skal jeg kjøpe noe som ikke hører hjemme med lavkarbokosthold nå blir det på en annen måte bevisst at jeg da tar et valg om å bryte det jeg har gått inn på her, og da sitter det litt lenger inne.
Og jeg er så enig i det med helsegevinstene, så for meg er dette er forandring. Ikke en kur.
Så gjelder det bare å få kontroll på mengden av de gode lavkarbovariantene også da...:rodme:
Men jeg er da på riktig vei, og så får jeg finne ut av hva det der dreier seg om i tillegg...
Jeg har også noen store yndlingsklær. . . Jeg har vært på nippet til å kaste flere ganger, men har til nå holdt igjen, - både fordi jeg liker klærne, men kanskje innert inne fordi jeg kaaaanskje kan få bruk for dem igjen. . .
NEI !!! Nå går jeg og vasker dem og gir dem til Fretex !
Nå fikk jeg lyst til å rydde i skapet!
Veldig enig, har i lang tid vært søppelbøtte.
Kaste mat sitter langt inne ja, også når det gjaldt ungenes matrester, det lille som var igjen i kjelen etter middagen. Eller de 4 - 5 sjokoladebitene som lå i skåla etter fredagskveld.
Jeg har derfor når den dårlige samvittigheten melder seg, brukt mottoet "jeg er ikke en søppelbøtte ". Det hjelper faktisk. Og selv om det skrider mot alt jeg står for når jeg kaster fult spiselig mat, som sikkert noen andre kunne få bruk for, klapper jeg meg selv på skulderen. Fordi jeg har satt meg selv først. For selv om det er vanskelig å tro noen ganger, er JEG den viktigste personen i mitt liv.
Da jeg tok opprydning i skapet ga jeg alt til lillesøstern som er student, hun fikk med seg noen gode poser pluss frysemat. haha. Men jeg sa jo også i fra at "jeg vil ikke spise dette, jeg synes ikke det er sunt og jeg synes det er ekkelt" og hun svarte bare med at når hun ble eldre og hadde råd til å ta sånne valg så kanskje, men akkurat nå brydde hun seg midt på ryggen for hun fikk mat for gode to måneder. en dames søppel en annen dames gull.
Mye selvinnsikt her, man kjenner seg selv best! Eller på seg selv kjenner man andre :D
Klarer man ikke å ha fristelser i skapet, er det nok lurt å kvitte seg med disse. Selv klarer jeg ikke å kaste mat, men prøver å styre matlagingen slik at familien tømmer skapene for søppelmat mens jeg selv prøver å spise sunt. Uff, det hørtes slemt ut! :(
Men det er vanskelig å sjonglere med våre ulike behov og preferanser, så det har lett for å bli et kompromiss.
Har flere pakker med fruktose liggende! Brukte dem til baking og sylting mm tidligere, begynte med det i min periode med Fedon for 9-10 år tilbake. Det siste året har det kun gått i sukrin, evt litt sukker når jeg baker til andre formål (dvs kaker jeg ikke skal spise selv). Fruktose er ikke så velegna til all slags baking, har brukt det mest til boller og det baker jeg "aldri" lenger. Har forresten rårørsukker også liggende, ungene bruker det på bl.a. grøt. (Liker det veelig godt sjøl også, men holder meg i skinnet!)
Jeg har en samboer som ikke følger mitt kosthold, så han får jo ha maten på kjøkkenet i fred. :p. Men jeg har nå endelig tvunget meg til å kaste de for store klærne også -bortsett fra den største buksa, så jeg kan ta den på iblant og ha veldig håndfast bevis på at jeg HAR blitt mindre, selv om det er dager hvor jeg fortsatt føler meg like stor...
"Noe beholder jeg, som noen poser med lang holdbarhet med meksikansk gryte, noen supper og en pakke spaghetti, for dette er ting som er lettvinte å sette på hvis den delen av familien som ikke er på lavkarbo stikker innom.."
Hehe. Tro meg, jeg har tenkt på det samme, men som jeg også skrev i setningen etter kan jeg ikke prakke mitt kosthold på dem, og når det er en del av familien som synes det er noe stort tull, og som da spør om de heller kan kjøpe med en pakke meksikansk gryte fordi det er noe av det eneste de får i sønnen for tiden synes jeg det er dumt å kaste den ene som ligger her allerede, og synes ikke det i det tilfellet er min oppgave å oppdra dem..
Men når det er tomt kommer jeg ikke til å kjøpe inn nye.
Jeg tror ikke det var slik det var ment. Noen høykarbere stegler om de får servert lavkarbomat uten alternativer. Derfor kan det være greit å ha slike ting liggende. Selv har jeg noen pakker med mel stående i skapet for å kunne slenge sammen et brød eller noen rundstykker om det kommer høykarbobesøk som skal overnatte så de har til kvelds og frokost, dersom de ikke vil ha de knekkebrødene jeg spiser :)
Det er jo noe i det der at man kanskje automatisk tenker mer over det når jeg f.eks blir bedt om å bake til noen andres selskap, men man kan jo ikke ta andres valg for dem heller om hvilket kosthold de ønsker å følge, og siden jeg håper at de kan respektere mitt valg må jeg jo gjøre det samme tilbake...
Tilby gode alternativer er èn ting, men ikke ta over for mye heller..
vel, jeg har rett og slett den reglelen at kommer du til meg for å spise så får du det jeg serverer! Jeg har ikke et ekstra matlager for folk som ikke følger min diet, så kanskje jeg vinner et par over også flire
Jeg synes at alle kan få gjøre slik de selv ønsker. ;) Noen ønsker å kunne tilby "vanlig" mat, andre ikke. Det er ingenting som er riktig eller galt :)
Og det er ditt valg, så klart. Men de aller fleste lavkarbere her inne blir oppgitt over folk som skal prakke på dem brød, kaker, vafler, you name it, så hvorfor skal vi prakke på andre vår livsstil? Det handler om respekt for andres valg.
Tricky, for ¨være ærlig om noen hadde sagt til meg "du, jeg har veldig lyst å komme over på kaffebesøk, jeg tar med meg en pose kjeks fordi jeg er ikke så veldig glad i de kakene du serverer" hadde jeg ikke blitt lei meg. Jeg er pescaterianer, jeg server vegetarmat eller fisk til gjestene mine og spiser ikke kjøtt hos andre. Er litt samme greia føler jeg.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
