skulle hatt en tråd her som kun var til skravling,:confused: ikke bare div kategorier, men en tråd der man kan skrive om alt å ingenting, om dagen sin osv.
så jeg begynner her:D :D
heei folkens. vil bare innom med et smil å ønske dere en god helg. jeg snik veide meg idag, ned 1 kg:D så det er ikke dumt, nå er det kun 2,1 kg igjen til bmi grensen:D wee..
i helga skal vi i bryllup, det blir koselig.
jeg har bare generelt en god dag idag kjenner jeg.
håper dere andre å får en god helg.:p:rolleyes:
Altfor langt å lese alt i den tråden når en ikke har fulgt med fra begynnelsen....:p
Jeg kan gjerne være med i denne :D
Livet er ikke alltid lett å leve, men akkurat nå har jeg det egentlig ganske bra. Har hatt besøk av mannen jeg elsker, men som ikke elsker meg...han liker meg og har lyst på meg, (det viste han i dag:p)..det er nok for meg å leve på til neste gang vi møtes....
Har hatt en regnfull fredag, og lite har blitt gjort. Ferien nærmer seg over, og det skal bli litt godt å komme inn i hverdagen igjen. (Selv om jeg egentlig ikke kan få nok ferie ;))
Håper dere får en fin helg alle sammen som stikker innom her.
Slenger meg på her. Er 8 uker siden jeg mistet lyset jeg bar på, og dagen har vært tung. Men det har bedret seg. En kjapp tur ut med kameraet for å forevige solnedgangen, med påfølgende påminnelse om at et fotokurs kunne vært nødvendig ^^
Ellers sitter jeg her og debatterer mot meg selv om jeg skal ta meg en atkinsbar eller ikke, i og med at det blir sjokolademousse i morgen (low carb style, NAM! ) Synes atkins barene gir meg litt småvondt i magen, føler meg tykk liksom, men det kan være psykisk etter å ha lest at atkins bar kan gi vektstopp her inne ^^
Å, du prøver bare å trøste meg du....Snill mot meg du :klem:
At han elsker meg? Det er det jeg prøver å overbevise ham om.... Nei, han vil være fri og vi er bare knullekompiser og gode venner..... :o Men om det er eneste måten jeg kan få ha ham i livet mitt er det slik det må bli...jeg orker ikke å leve uten ham....:(
Jeg skal ut i kveld og feste med gamle venner,,,satser på hvitvin og masse dansing......:D
Føler med deg, har etterhvert havna litt i samme situasjon her. Akkurat nå er han på ferie og jeg har ikke hørt en pip på 2 uker, men har fått inntrykk av at han vil ha en "fucking good friend" uten noe ansvar liksom. Tror ikke jeg orker å ha det sånn i lengden men får se hva han sier når han er tilbake. håper å få noen avklaringer i løpet av uka :(
Ellers fikk jeg veldig dårlige nyheter på torsdag så det har blitt mye tårer i helga. Min beste venninnes lille sønn (2år), som jeg har fulgt og vært "tante" for sidenhan bare var en blinkende "flekk" på skjermen har fått kreft. Han har en stor svulst rundt synsnerven og de driver nå med cellgift og han har sonde til magen for å få i han nok næring. Føler meg så maktesløs :hylgrine:
Sorry var ikke meningen å ødelegge skravletråden for noen.:o
Så lenge du gir han den friheten vil det være den eneste måten. Men kanskje må han kjenne på det å savne deg for å forstå at han vil ha deg mer enn til bare det? Og husk at ingen respekterer noen som ikke respekterer seg selv.... :o
Å, han har respekt for meg, det vet jeg helt sikkert at han har....Jeg har slitt hardt for å oppnå det jeg har gjort med kroppen min, men uten hans støtte og oppmuntring er jeg ikke sikker på om det hadde godt så bra....;)
Jeg unner ham av hjertet alt godt og om han ikke lærer seg å elske meg så håper jeg han i alle fall kan finne en annen å virkelig elske. Du vet hva det sies om kjærligheten...unner, misunner ikke, tilgir.....:) Og han har lovet meg at vi skal være venner for resten av livet....Knullingen tar vel slutt en gang uansett...:p
Jeg skal på besøk til ham neste uke...gleder meg så jeg er helt yr..:D
Vi er litt av og på når det gjelder kontakt, men 14 dager uten kontakt er det lenge siden vi hadde...nå snakkes vi på telefon eller sms omtrent hver dag og har det kos på den måten... Har vært flink til å ta kontakt med ham og ikke gi opp å varme ham......
Neida, du ødelegger ingenting...ut med sorgen og smerten og gleden kan kanskje komme tilbake.....ber for den lille gutten....og håper at det vil gå bra med ham :hearts:
Nei, vi er flinke til å snakke begge to og diskusjonstema fins det jo en uendelighet av så det går fint å være venner på vår måte...han vil bare ikke ha noe press på seg om å være "sammen på ordentlig"...det slipper han, jeg er flink til å få ham til å samarbeide..... han føler varme for meg og er glad i meg så den delen går greit.....:D
Hadde et slikt forhold med eksen min etter at det ble slutt. Og det funket fint for han, men etter hvert funket det ikke for meg. Ville ikke være med en som bare ville ha det gode, for det er ikke slik verden fungerer. Jeg er en pakkeløsning liksom :) Og så er det jo det med å vite at han er der om noe skjer. Hva om du blir uventet gravid? Og så tenker jeg litt på det at du er da vel verdt at en mann vil være med deg? At han føler at du er den rette, at det ikke er noen tvil. Fuckbuddies er greit nok det om begge føler for deg, men når den ene egentlig vil ha mer så kan jo den parten ende opp med å bli skikkelig såret. Hva skjer om han møter en annen? Det er jo ingenting som binder han til deg? Han vil ha deg i sengen, men vil ikke forplikte seg til deg..... Jeg synes du fortjener bedre enn det. (hoooida, her lekser vi opp for folk vi ikke kjenner :eek: ) Ta det positivt, det er ikke ment for å være kritikk mot deg på noen måte. Men jeg kjente på de følelsene av at jeg ikke kunne kreve noe, var så redd for å miste han. Men han valgte jo å ikke være i et forhold med meg, ikke sant....
Stresser med proteiner for tiden, med det resultatet at jeg pakket i med 280g kyllingfilet for å være på den sikre siden. Joda, det ble nok, mer enn nok faktisk, og det var igrunn ikke spesielt godt etter hvert :o
er litt frustrert idag, men skal vel ikke være det- vekta kryper jo nedover, men jeg vil den skal løpe nedover..
første uka på lavkarbo gikk jeg fra 108,6 til 105,5 kg altså ned 3,1 kg
andre uka gikk jeg opp fra 105,5 til 105,6 mensenkom, så veide meg igjen tre dager etter da veide jeg 104,6
idag var det ny onsdag å offesielt 3. veiedag - 104,4 kg.
på 3 uker har jeg da gått ned 4,4 kg det er jo mye, men synes det går så seint, i forhold til første uka..
jeg har liksom litt hast, må ned i under 102,5 innen høsten.. å det er om under 1 mnd.
første uka lå stiksene på de to mørkeste fargene, hele uka
men etter det har den ligget mellom de to fargene i midten, å igår var den mellom den lyseste å den neste..
hvorfor er den så lys nå? jeg spiser jo under 15 gr, tror iallefall det. klarer ikke det der med å regne ut.
men får jo utslag vær dag, bare svakere en første uka..
Viser stixen mørk farge kan det enkelt og greit bety at du fekk i deg for lite væske den første veka. Det er ikkje snakk om å vere LITT i ketose, enten er du i ketose eller så er du ikkje i ketose. Så får du i deg nok vatn no, kan det vere grunnen til at det er lysare. Ingenting å stresse med, med andre ord! Du har hatt ein strålande nedgong, heilt enkelt! :ja: Slapp litt av, kos deg med maten, og la ting gå litt av seg sjølv. Det tek også litt tid før kroppen innser kva som skjer og omstiller seg til det nye. Vektstress og ketostix-stress er berre dumt... Ikkje heng deg opp i det! :)
Skravletråd passet meg godt nå, så jeg kan drive litt selvskryt. I morgener det en uke siden jeg begynte å kutte karber, og i dag har jeg vært hos legen og fått veid meg, tatt blodtrykk, blodsukker og alt sånt. Veide mindre enn jeg trodde, 74 mot antatte 85-90!
Spiste to egg med spekeskinke til frokost, en fiskekake, en liten bit fish fra mammas fish and chips, en pølse uten lompe og nå skal jeg straks begynne på middag til meg og gubben; ovnsbakt omelett med litt kylingrester, bacon og diverse gode grønnsaker. Muligens litt ostesnacks litt senere. Har ikke noe merkbart vekttap enda, men har fått mer energi de siste dagene, sover stort sett bedre og det er ikke like tungt å stå opp om morran. Selv om gråværet i dag gjorde dyna ekstra god, ja...
Bare å lekse opp det, vennen min...jeg tåler det godt og tilbakemeldinger er jo det jeg søker når jeg åpner opp....:D
Jeg tror ikke det er noen fare for at jeg skal bli uventet gravid...han har gjort en vasektomi for mange år siden og jeg er 50, så om jeg skulle bli gravid er det nok høyere makter som har vært på færde....:engel_ikk
Om han finner en annen får jeg bare tåle det og unne ham den lykken.... jeg er jo glad i ham og vil at han skal ha det beste han kan få.....Han vil fortsatt være min venn og om han skulle finne ut at han savner meg, er jeg stadig vekk her...jeg syns for å være ærlig at alle andre menn er bare ekle...han er den eneste som tenner meg.....:p
Næh, jeg har ikke TV....Eller mangler TV-signaler... klart meg uten TV i 1,8 år... Hadde vært gøy om jeg hadde blitt gravid da...:D Han hadde garantert ikke løpt fra ansvaret...er en slik god mann atte....:D
Bestemamma, for endel år tilbake var jeg i samme situasjon som deg. Jeg gikk noen runder med meg selv, satt kniven på strupen..(hans :p) og i dag er vi samboere og forlovet! I åtte :eek: år var det frem og tilbake før jeg sa stopp. DA fikk pipa en annen lyd og jeg ble bedt om å flytte inn tvert. :love:
idag må dere krysse fingrene for meg.
håpe at Nav kontoret her kan være snille å behjeleplige med meg for en gang skyld. etter år å dag med nederlag, skuffelser å myye venting
jeg var nemlig på info møte til sørlandets fotoskole igår. de utdanner fotografer. det er en privat skole å koster 45.000 å det har ikke jeg.
men de pleier vært år å ha 3- 4 elever fra nav så de mente at det ikke skulle bli no problem. så idag kl 12 skal jeg på nav å spørre om dette.
foto har vært min drøm å min hobby så lenge jeg kan huske så dette hadde vært suupert..
veide meg foresten idag. vittige greier, for veiedagen var igår å da veide jeg 104,4
idag veide jeg 103,5?? hehe.. så det vil si ned 5,1 kg på 22 dager. er meget fornøyd:D
vræl hyl skrik hoppe og danse.. iallefall 99% sikkert:D dama på nav var såå stolt av meg å utviklingen jeg har gjort de siste mnd, så hun ville gjerne sponse meg med den skolen:D hun skulle kjempe for at jeg fikk det å snakke med sjefen til mandag. eneste måten det skulle bli at jeg ikke fikk det var vist det ikke var nok penger i potten nav har. men det trodde hun ikke ble no problem. så når jeg gikk sa hun, så får du det endelige ja et til uka:D hehe
Huff så utrolig trist... jeg har selv en sønn på 3 år og får helt vondt langt inni mamma-hjertet av å lese om slikt... Håper alt går bra med behandling... huff
Idag står det pakking på menyen... igjen... Flytting tar jammen tid når man har småttiser som løper mellom eskene... hihi.... Heldigvis har vi enda 5 uker før vi må være ute av leiligheta.... spørsmålet er bare, hvor skal vi bo da?? :confused: jaja... det løser seg nok...
Håper å få tid til noen fjellturer på tross av en ellers hektisk hverdag... Kjenner meg litt tung i hodet idag, så kunne trengt en lang luftetur... vi får se....
Åtte år, da er vi pensjonister (i alle fall han) Tror ikke det hjelper å sette ham kniven på strupen, men i dag tok jeg farvel med ham. Han bet ikke på og sa farvel, men ba meg istedenfor om å tenke meg om og kalte meg vænnæn.(Han er så søt når han sier det :love:).......:( Skal ikke snakke med ham før han kommer krypende...:mad::D
Spiste en kule med is i dag for første gang på 2-3 uker. Følte at magen min vokste av den stakkars kula :eek:
Skrev 100g vaniljeis på diett.no for å være sikker. Den hadde tross alt smarties i og. Første dag siden jeg begynte å bruke diett.no at jeg har vært over 30 karber. Meeeeeen, jeg fortjente det :D
Fortjener og den lille styrketreningen som kommer før jeg legger meg. Litt sent men, hvorfor ikke :rolleyes:
Fikk bakemikser fra lavkarbohuset i dag, gleder meg til å prøve :D
Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre med han der mannen jeg har funnet meg. Vi hadde en ganske tøff start av ulike grunner, men så ble ting ganske så bra og selv om vi ikke har hatt allverdens tid til å være sammen, har det blitt mye sms og den del sexting :D Har liksom følt helt fra den dagen jeg først la merke til han at her var det noe spesielt og jeg må innrømme at jeg falt både raskt og hardt for han.
juli reiste han på ferie til Bulgaria med barna sine, fikk en melding grytidlig på morgenen om at de var på flyplassen. Så hørte jeg ikke noe mer men tenkte at han sikkert er sånn som meg som skruer av tlf i store perioder på ferie. Tenkte også at han sikkert hadde behov for å fokusere på barna etter alt det som skjedde her hjemme. Etter en uke sendte jeg en liten tekst og jeg fikk jo svar etter en stund, men den var veldig kort og nesten litt formell. Da begynte jeg å få bange anelser og intuisjonen min (som er sterk og jeg har lært meg å lytte til) sa meg at noe er galt.
Han kom hjem fra ferien sent på tirsdag så på onsdagskveld hadde jeg ikke hørt noe så sendte jeg en melding og lurte på hvordan det gikk. Fikk nok en gang et litt upersonlig svar (Som jeg svarte på) og siden har jeg ikke hørt noe. Synes bare det er litt rart, forventer ikke at han skal komme springende til meg det første han gjør, men hadde kanskje forventet et par meldinger om at han har lyst å treffe meg når han får tid. Ihvertfall tatt i betraktning hvor intenst det var før han reiste.
Nå har jeg fått for meg at alle mulige ting har skjedd på den ferien og jeg sitter å lurer litt på hvorfor jeg får sånn "silent treatment". Har vel en mistanke om at han kommer til å gjøre det slutt så fort han får anledning til å treffe meg og det er normalt på tirsdagstrening, uten at vi avtaler noe annet da. Så lurer jeg på om jeg skal gi f... og evt vente til han tar kontakt. Eller om jeg skal sende en tekst (evt ringe) for å spør hva som foregår. Liker ikke å mase på sånne ting, er litt redd for å virke desperat og faktisk skremme han bort pga av det.
Men egentlig er jeg desperat da, har sånne følelser for denne mannen som jeg aldri har hatt for noen før, så kanskje hadde det vært like greit å få vite hva som skjer. Jævli er det jo uansett...:hylgrine:
Lillemy: jeg tror han bare har fått dårlig samvittighet overfor barna for å ha møtt en ny! Men enig i at han i det minste kunne meldt når han kom hjem...
Ah, Bestemamma, jeg skulle også ønske kjærligheten var fri, sånn som din venn ser ut til å klare. Det er en idealistisk tanke! Har prøvd, og passer visst ikke til det der. Det ser alltid ut til at en av partene vil ha noe tettere etter en stund. Nyt det så lenge det er bra :smile:
Lillemy - Det er så leit å være i den posisjonen! Enten er det som Carisma sier, dårlig samvittighet ovenfor barna, eller så er det den gamle "he's just not that in to you". Får håpe han bare har vært litt travel!
Jeg skal begynne på høyskolen til neste uke, og er litt spent. Gleder meg til å studere! Dessuten håper jeg vi finner en fin leilighet og flytter i løpet av høsten, i tillegg til at vi starter med IVF snart. Tror denne høsten blir spennende!
Synes bestemamma har et poeng her, ikke snakk med han før han kommer til deg... Hvis noe er galt og han ikke er mann nok til å ta det opp med deg, så er han ikke mann nok for deg!!!
Desverre tror jeg nok ikke det er dårlig samvittighet overfor barna som er problemet. Han har vært skilt i snart 9 år og jeg vet at det har ihvertfall vært 2 seriøse forhold i den perioden, men ikke noe det siste året. Tror også han har nevnt meg til de. Akkurat det at han ikke meldte i ferien er forsåvidt greit nok, men hadde jo kanskje forventa en liten smiley eller noe sånt da han kom tilbake.
Jaja sånn er livet og akkurat nå suger det, er jo bare den ene dårlige beskjeden etter den andre så derfor har jeg trøstespist baconsvor og drukket cola zero ute i sola så nå er jeg superuggen. Har bestemt meg for å gå på en sånn 70-talls disco party i morgen for å avreagere litt. Tror det kan bli gøy :) Oi nå hørte jeg det peip i mobilen uti veska så da håper jeg det beste, og blir sikkert like skuffa som forrige gang det peip i mobilen :o
Han sendte meg en liten melding for å si godnatt til meg i går kveld...gjett om ikke jeg grep det halmstrået med begge hender da...angret jo som et dyr hele dagen på at jeg hadde sagt farvel må vite.....:o
Å ikke vite hva som er galt og om det er noe galt er det verste, ikke sant Lillemy71 ? :(
Men om du stålsetter deg og lar ham ta initiativet, enten det er for å gjøre det slutt eller det er for å fortsette, kommer det et utfall på den ene eller andre måten til sist.....Ha is i magen og prøv å døyve hjertet litt. Du er tross alt bare 39 og har litt mer tid foran deg enn det jeg har....ikke at jeg er desperat, men jeg ser jo at jeg har litt lite blomstringstid igjen - for å si det mildt....:D
Det er jeg som vil ha noe tettere, men jeg greier meg med det jeg får og arbeider for mer. Han er min bestevenn og samtidig prøver han å praktisere den frie kjærligheten, eller uforpliktende sex, som han kaller det, men det har ikke blitt mer enn én gang med en annen så vidt meg bekjent...ikke vakte det mersmak heller...(Ja, jeg får ham til å fortelle...lokker og lirker ;) )...Jeg terger og oppfordrer ham til å finne andre slik at han ser at jeg kan greie å ha det slik...I motsatt fall tror jeg han ville ha vært villig til å si farvel ganske fort........Han blir skremt av de sterke følelsene mine, sier han...så derfor holder jeg meg litt tilbake akkurat der....:p
Menn er litt rare når det gjelder det med kvinner...de kan greie både to og tre på en gang om de har lyst. (Jeg mener ikke gruppesex altså)...:D Vi kvinner kan nok være "utro", men tror det er mer sjeldent om vi skulle drive det til mer enn en flørt....
Er det? Da jeg var singel datet jeg da både 3 og 4 forskjellige samtidig som jeg hadde et par tre fucking good friends :rolleyes:
Denne frie kjærligheten du snakker om, gjelder det bare han? Hvordan vil han reagere om du insinuerer at du har andre i kikkerten?
For meg virker det mer som han vil ha både i pose og sekk.... :o
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
