Jeg lurer veldig på om jeg skal trekke meg fra dette nå, men hvis jeg gjør det vil jeg takke dere så mye for den utrolige støtten dere har vært underveis...
Jeg kommer ikke til å gi opp å jobbe for vekten og helsen min, men det virker ikke som om dette fungerer for meg, og jeg synes i tillegg det begynner å bli vel så slitsomt som andre slankekurer.
(Det holder liksom ikke å se på karbohydrater og leve strengt i forhold til det, men i tillegg følge med på potetstivelse, hvetemel.. Alle halvfabrikata, krydder og marineringer...)
Siden jeg begynte på dette har jeg ikke fått den metthetsfølelsen andre snakker om, og har gått opp i vekt, så jeg må likevel være veldig streng på mengdene, og siden jeg ikke tåler melk og ikke får vært så aktiv som ønsket pga sykdom, tror jeg a jeg må finne ut av dette på andre måter.
Jeg kommer til å leve lavkarbo, og få i meg endel sunt fett, men må justere dette på et eller annet vis... for jeg fikser ikke å gå mer opp.
Men tusen tusen takk skal dere ha.
Jeg har virkelig prøvd å bruke tid på å la kroppen justere seg, men 2 kg opp på en uke samtidig som jeg lever så begrenset klarer jeg ikke.
Om du har spist mye salt og eller drukket lite vann kan det være vann du har gått opp. Det er dessuten vanlig å gå opp opptil 4 kg med vann for kvinner en eller annen gang i syklusen. Du trenger mye vann på lavkarbo for å bli kvitt overskuddsvannet og for å forbrenne fettet bl.a. At du synes det er stress å lese på hva du spiser synes jeg er en merkelig forklaring på hvorfor du vil gi deg med dette, om du virkelig bryr deg om helsa di. Kunnskap om kosthold er nødvendig om du skal lykkes.Og dessuten bør du for sunnhets skyld spise minst mulig av mat fra pakker med alt mulig dill også.Jeg kjøper ikke noe slikt så å lese på innholdet trenger jeg ikke.
Jeg vil bare ønske deg lykke til videre uansett hva du måtte velge. Ser at du følger ketolyse. Kanskje en retning med litt mer karber kunne passe deg? Da slipper du å leve så strengt. Klem til deg.
Tusen takk for tilbakemeldinger..
Det er nok et godt poeng det med å vente til over neste menstruasjonsperiode før jeg tar noen avgjørelse, hvis det kan være så store fysiologiske forskjeller..
Jeg er bevisst på å nesten ikke salte maten selv, men drikker jo endel Farris...
Og jeg kan ikke skylde på forstoppelse heller, men jeg skal absolutt gi det tid til jeg er ferdig med neste periode for sikkerhets skyld, for å se om det faktisk kan være en forklaring..
Når det gjelder at jeg ser meg nødt til å gjøre noen justeringer har det absolutt ikke noe med at jeg ikke gidder å sette meg inn i ting eller lese på matvarer, men at jeg har økt såpass i vekt denne perioden, og ikke får justert det med mer trening pga sykdom som begrenser den muligheten for meg.
Jeg lurer derfor på om det blir riktig for meg å justere fettmengden eller noe, for jeg blir bekymret av å øke såpass jevnlig som jeg har gjort nå.
Jeg tror jo på dette, men tenker kanskje at det blir for mye fett hvis jeg ikke får vært tilstrekkelig aktiv, og det blir jo litt feil å leve såpass begrenset som jeg synes at man tross alt gjør med tanke på endel situasjoner hvis jeg samtidig øker på det, mens jeg har holdt meg jevn i vekt med det kostholdet jeg hadde tidligere.
Men takk for gode tips...
Da gir jeg det et par uker til, så jeg er helt sikker på at syklusen ikke påvirker... og lavkarbo i en eller annen form vil det være likevel, for jeg har så mange andre gode erfaringer med det på andre måter.
Jeg kan bare ikke øke mer.
Kanskje du rett og slett må justere fettmengden OPP? Kroppen(og hjernen) trenger energi. Dersom den ikke får energi fra karbohydrater er fett en god kilde. Inntar du for lite energi som kroppen trenger for å fungere vil vektnedgangen stoppe opp. Ta vare på kroppen din med riktig mat :)
Hei, Restart. :) Jeg har kikka litt rundt i diverse tråder nå, og så ser jeg denne, og blir nesten lei meg på dine vegne.
Først og fremst må jeg si til deg: Du trenger ikke å være bekymret over fettmengde i maten i forhold til det at du er inaktiv. Om jeg husker rett, så har du ME - det har jeg også, så jeg skjønner hvilket nivå av inaktivitet det er snakk om. Jeg har likevel klart å gå ned over 25 kilo, bare ved hjelp av kostholdet. Det har gått trått i perioder med mye betennelsesdempende medisin eller veldig dårlig søvn og sånt, men det er naturlig og normalt, og det beste man kan gjøre er å tilgi kroppen for det, og fortsette i samme tralt til ting blir bedre igjen. :)
Da jeg la om kostholdet, måtte jeg få mat levert på døra fra Spisdegslank i 2-3 uker. Da hadde jeg måltider for en hel uke i fryseren, til å varmes i mikrobølgeovn ved behov. Uten dette vet jeg sannelig ikke om jeg hadde fått det til, for jeg hadde forsøkt å legge om til lavkarbo/ketogen kost tidligere, og blitt så matt i overgangsperioden at jeg gikk rett i dørken når jeg prøvde å lage mat. :o Men det var en dyr løsning, forsåvidt, og om man ikke kan gjøre det på den måten, så synes jeg i alle fall ikke du skal la deg stresse av å ikke spise PERFEKT hele tida. Den blomkål-brokkoli-gratengen fra frysedisken på butikken er for eksempel helt ypperlig for deg. Om du en gang i fremtida blir sterkere og støere kan du begynne å rynke på nesa over at det er bittelitt hvetemel i den. Det er så lite at det vil ikke være i veien for deg NÅ.
Andre ting man kan spise når man har tåke i hodet og lim i leddene:
Skyr eller tyrkisk yoghurt, rørt sammen med fløte og evt smakstilsetning (kakaopulver, vanilje, bær, etc) - dette er "trøstekoppen" min når jeg ikke klarer å tygge noe særlig
Pålegg. Ferdigskivet norvegia og noe kjøttpålegg, og evt litt smør å rulle det rundt, hvis man er ok med smørsmaken. Ikke nødvendig. Kan bli ganske mett av 4-5 slike ruller.
Ovnsstekte koteletter. Dette er også veldig lite innsatskrevende - jeg pleier å kjøpe en pakke billige nakkekoteletter på rema og legge dem i en engangs-aluminiumsfolieform (siden det å vaske ildfaste former etter bruk er laangt utenfor min arbeidsevne) - putter oppi litt smør og hvitløk og krydder, kan evt helle over en boks med hakket tomat eller legge oppi andre grønnsaker - og så dytte det hele inn i oppvarmet ovn og la det stå 50-60 minutter. Her kreves ingen hakking, steking, skjæring, eller anretting. Alt du må gjøre er å ta ting ut av forpakningene sine. :)
Nannahs knekkebrød (oppskrift i bakst-delen av forumet) er kjempeenkle å lage, holder seg lenge, og er veeeldig gode med enkelt pålegg på!
Hvis du liker hardkokte egg, kan det være greit å koke opp mange om gangen - de holder seg flere dager i kjøleskapet, og et hardkokt egg delt i to på langs med majones på er et fint lite måltid!
Når du orker å stå og steke kjøttdeig, kan du vurdere å lage en stor mengde av for eksempel ostelasagne (mange oppskrifter å finne - jeg anbefaler marjusen sin, med jalapeno-ost) - dette er ypperlig å fryse ned i porsjoner og ta frem og tine igjen senere, når du ikke orker å steke noe. :)
1 boks tunfisk, evt med litt majones, kan smake godt
1 stor boks makrell i tomat er et måltid
1/2 avocado med ønsket tilbehør virker enkelt og greit (jeg liker ikke avocado, så jeg gjetter!)
:klem:
Krysser fingrene for at du finner ut hva som er best for deg! Du trenger ikke å sammenligne deg med "flinkheten" til de som kan trene og kan bruke energi på å bli kvitt alle dårlige vaner og gjøre alle de riktige valgene - alt du trenger å tenke på, er å velge riktig i forhold til hva du kan hanskes med. Uansett hva slags kosthold det ender opp som!
Jeg skal absolutt lese mer, og Skaldeman har jeg ikke lest, så da er det et tips jeg skal ta med meg.
Det er en så uvant tankegang at mer fett også kanskje kan være en løsning, så kanskje det fortsatt er gjemt litt fettfobi lengst bak her, men jeg får sette meg ned med bøkene igjen...
Jeg kommer fra en "helt annen side"... Jeg kom hit etter å ha begynt et prosjekt med intoleransetesting som begrenset kosten veldig. Etter å ha slitt med oppskrifter fant jeg ut at melkefri lavkarbo som regel inneholder oppskrifter jeg kan la meg inspirere av. Dermed kom jeg hit. Det var bakgrunnsinformasjonen.
Jeg har altså gått ned mine kilo (14 i alt - har nå en bmi på 20,5) uten lavkarbo, men på karboredusert kost. Mine regler var:
Ikke sukker/honning/tilsatt stivelse i større mengder
Ikke noe mel i noen form
Ingen ferdigvarer (altså ingen E-ettellerannet)
Maks 250g frisk frukt/bær (ikke som juice eller tørket frukt)
Begrense potet/ris til "litt" til ett måltid (på grunn av mulig candida)
På den positive siden:
rent kjøtt av alle dyr/skalldyr/egg/fjærkre/fisk
alle former for grønnsaker (også de under jorda) og salater
alle former for frukt/bær (men under 250g/dag)
nøtter, frø
Jeg hadde også en liste med enkeltvarer jeg ikke skulle spise på grunn av IGg-utslag, men de er irrelevante i denne sammenheng ut over at melk var på denne lista og at det viser seg at jeg tåler melk dårlig.
Kort sagt medførte det for meg at 95% av maten måtte lages fra bunnen av. Frossenblandinger/friske grønnsaker + kjøtt/fisk/egg ble maten over lenger tid. I store porsjoner slik at det var "noe å varme opp". Nøtter nødmat sammen med riskaker. Jeg skjønte raskt at jeg ikke kunne bry meg om å spise fettfattig eller "lite" oppi dette:rolleyes: - i tillegg fikk jeg beskjed om å ta 1-2 porsjoner av proteinpulveret ultra-clear av legen min daglig ... (Fremdeles før jeg fant lavkarbo og forsto mer om det.)
Hvor jeg vil med dette? Jo - at det er mange veier til Roma. At om det er tungt for deg å spise "alt det fettet" så kanskje veien din ligger nærmere min? Det å kutte ut de varene som man vet eksplisitt fungerer dårlig for en syk kropp (mel/sukker/lugubre tilsetninger) og så spise så rent man kan så ofte man orker det ... Du har fått mange gode ideer i tråden - 157cm har mange gode, konkrete forslag. I tillegg går det an å jukse med proteinpulver. Det jeg bruker er ikke lavkarbo - det er laget av blant annet rispulver, men den holistisk orienterte legen jeg benytter sier iallfall at det er lite allergent og bra sammensatt vitamin-/mineralmessig for en skakkjørt kropp.. og at det hjelper leveren med å skille ut dritt. (www.skippersmart.se/start/produkter/produkt?id=124 )
Jeg hadde et rimelig bra kosthold i forveien - med unntak av store mengder mel/grovt brød&knekkebrød, men det er MYE bedre nå som brødet er erstattet med fetere kjøtt og enda mer grønnsaker.
Jeg tror ikke "min" måte vil passe alle - og den er nok enklere når man får en helsemessig støkk + en pekefinger fra en mann i hvit frakk. Men kanskje det kan være noen ideér å hente?
Og husk at selv et lite skritt i en bedre retning er BEDRE.
Jeg føler så utrolig med deg! Jeg går heller ikke ned i vekt, får heller ikke den energien eller metthetsfølelsen alle snakker om, og føler meg sånn sett ganske utafor hvis man kan si det slik. Jeg ser at du har fått mange gode råd over her, jeg bare tilslutter meg til dem, og sier skift retning! Det er ikke sikkert ketolyse er for deg? Jeg har "funnet" Atkins fase 2 nå, og trives bedre enn noensinne! Går fremdeles ikke ned i vekt, men går iallefall ikke opp! :D
Hvor mye dere ønsker å gå ned, samt hvordan dere er i aktivitet har noe å si. Bygger dere muskler med styrketrening bør en huske muskler veier mer enn fett. Og om man skal ned bare få kg tar det lengre tid. Det viktigste er vel å spise det kroppen har det best med? Om man har spist strikt lavkarbo i 8 uker uten å ha det bedre overrasker det meg. Om man skeier ut og drikker alkohol hver uke når en skal ned bare f.eks 8 kg tar det for noen lang tid, kanskje evigheter. Om man spiser svært store mengder også. Ofte er man mer sulten i en overgangsfase, men etterhvert når en ikke behøver like mye mat og reduserer posjonene skulle det ikke være noe i vegen for at en går ned på strikt lavkarbo.
Jeg må bare si at jeg er så rørt over svarene deres...
At dere tar dere tid til å svare meg på dette, og hjelpe meg med både forslag til grep og ikke minst motivasjon videre...
Det er jo sant at vi er i samme båt, men jeg blir likevel så rørt over at folk setter seg inn i situasjonen, prøver å finne løsninger, gir støtte, er åpen om egne utfordringer og t.o.m husker tilbake til andre innlegg og sånn!
Endel kunne jo lett blitt opphengt i sin egen prosess, og heller forholdt seg til til de innleggene som bare omhandler deres egen vei fremover, så jeg lar meg røre stadig vekk, jeg. :rodme: Takk og takk.
(Og jeg drikker forresten aldri alkohol jeg heller nå, så det er ingen sånne mer forståelige grunner som kan justeres... men jeg skal absolutt ta til meg gode råd, fortsette med så god innsatsvilje som overhodet mulig og lese litt mer igjen, for dette må jo kunne løsne på et eller annet vis.)
Jeg har vært på lavkarbo siden mai i fjor, og jeg har veid meg 3 ganger på den tida. Sier det fordi det er så lett å bli opphengt i vekt om man veier seg for ofte. Jeg vet at vekta har variert (ut fra klærne), men jeg har gått ned mellom 18 og 20 kg. Jeg har aldri brukt sticks, jeg har skeia ut noen ganger (spist lefse og kake). Men til daglig har jeg holdt meg til lavkarbo: til frokost tyrkisk yoghurt med nøtter og bær og kaneldryss over, til middag fisk, kylling o.l. med creme fraiche og grønnsaker og gjerne blomkålpuré. På jobb tar jeg med middagsrester eller 1-2 egg (kokt el stekt) avokado, morrpølse og litt majones og gjerne et knekkebrød til.
Jeg har hatt et langsiktig perspektiv på min vektnedgang, og målet mitt nå er å holde vekta der den er nå, sånn midt på 70-tallet.
Synd at du gir deg.
Den letteste måten å holde på med denne type kosthold er å slutte å kjøpe halvfabrikata, sauser osv. og bare lage mat fra bunnen av med naturlige krydder. Da blir det mye mindre å holde styr på.
Jeg anbefaler deg også å lese Skaldeman før du bestemmer seg - det kan hende du finner en forståelse for noen ting som kan hjelpe deg til å komme videre der. Når det er sagt, så har jeg også tro på at vi er forskjellige og at det er forskjell på metabolismene våre, og at det derfor også er en viss forskjell på hva slags kosthold kroppene våre trives best med. Derfor er det en del ting man bare må teste ut selv.
Jeg tror også man skal være forsiktig med å veie seg for ofte - mer enn en gang i uka er bortkastet ettersom det er så mye annet enn fettnivå som påvirker det. Selv fra en uke til en annen kan det være andre ting som gjør at vekta viser mer.
Jeg fortsetter å gjøre mitt beste her, og krysser fingrene for at det har noe for seg..
Jeg spiser så rent som mulig, drikker masse vann, holder meg unna alkohol, alle søtningsstoffer, (selvsagt sukker, kjeks, kaker, vanlig brød, ris, pasta og poteter også), og prøver nå å justere mengden proteiner og mat generellt i tillegg, og få til denne balansen med fett best mulig...
Er også litt forsiktig med melkeprodukter fra nå av siden jeg har lest om det som partstoppere for en del, så får vi håpe dette går.
Jeg synes bare det er litt trist fordi det hørtes så fristende ut med et kosthold der jeg kunne føle meg mett, og ikke tenke på måling av mat og kaloritelling som tidligere, men det var vel kanskje en drømmeverden for min del, for nå måler og teller jeg like mye som før, i tillegg til at type matvarer er enda mer begrenset...
Men jeg må jo tro at det er bedre for kroppen generellt, og stå på videre og håpe det regulerer seg.
Du, Restart - hvor lenge har du holdt på med nytt kosthold, egentlig?
Fordiatte - det er litt dumt å begynne å bli streng og stramme inn og telle alt mulig sånn i starten. :o Om vekta står stille eller til og med går litt opp til å begynne med, kan det godt hende det bare er kroppen din som blir super-opptatt med å "rydde opp" i seg selv først... det er ikke helt utenkelig at ME og lignende medfører en del hormontull, tross alt.
Så... å telle og måle karbohydrater kan være hjelpsomt, dersom du ønsker å holde deg til en viss grense der - om så bare for å lære å ta det på øyemål etterhvert. Men det med å fintelle protein og fett, og tenke på såkalte partystoppere, det kan nok spares til det har gått... jeg vil si tre måneder, men jeg skjønner at ikke alle gir seg selv like god tid som jeg gjør. :cool: Men etter såpass med tid kan man i alle fall anta at kroppen har begynt å forstå at den skal få skikkelig mat, så den kan slappe av og fortsette å reparere seg selv, enten det gjelder sykdom eller overvekt eller begge deler.
Og som et siste PS, det er maaange av oss som sliter med stillstand og vektoppgang i lavtrykk og sommervarme, altså... jeg har mesteparten av sommeren hatt to-tre staselige ekstrakilo bare på grunn av vannsamling og en kropp som blir dønn stressa og utslitt av å ha det så varmt hele tiden. :o :cool:
Hver og en av oss er individuelle og dette kostholdet har ikke en oppskrift som de aller fleste enkelt kan følge og få gode resultat av. Hver og en må finne sin måte å gjøre det på, sine matvarer, sine mengder. De man hører om raser ned i vekt, mens de som ikke gjør det hører man mindre fra. Sånne som deg - og meg. Og flere med!
Jeg har ikke ME, og jeg er meg og du er du. Altså kan vi ikke sammenlignes. Jeg kan likevel fortelle deg mine erfaringer, uten at det er fasit for deg og andre. Jeg kan gjerne gå ned 20 kg, men satte meg et mål på 15 kg forrige sommer. Pr i dag har jeg gått ned 5 kg. 3 forsvant da jeg kuttet ut brød og potet, 2 forsvant i vår en gang. 5 kg på ett år av 20. Det er ikke mye når man leser om alle de som raser ned. Og tro meg, jeg har prøvd ALT innen lavkarbo. Lett etter mat som kan stoppe nedgang, kun levd på fett og proteiner en periode, spist ekstra mye fett, men nei. 5 kg. For min del tror jeg at tanken og fokus på vekta er en av de største hindringene for nedgang.
Du nevner at du lever "begrenset" ift kostholdet, og jeg lurer på om du spiser nok mat? Jeg ser du ar ME; og ikke kan være i aktivtet. Les Skaldeman; han sier at han gikk ned i vekt uten å være i aktivitet. Dog hadde han ganske mye å ta av. Det jeg ser flere steder er at dess færre kilo for mye, dess hardere sitter de fast.
I overgangsfasen fra vanlig kosthold til lavkarbo opplever jeg en oksehunger av dimensjoner, og da mener jeg dimensjoner. 1 time etter et godt måltid rumler det høyt og faretruende i magen, selv om jeg vet jeg er mett og kroppen har fått sitt. Etter å ha drukket vann (det er veldig viktig med masse vann!) så spiser jeg et mellommåltid. Når denne fasen er over kan jeg fortsatt ha slike dager innimellom. Jeg lurer på om det er kroppen som vil sjekke at den får mat.... bare for å sikre seg.... I teorien heter det at kroppene våre er innstilt på å overleve i dårlige dager (dette snakker Skaldeman mye om), og går over i sparebluss når det er mindre tilgang på mat, og kjører på med lagring når det er mat på gang. Alt for å overleve. Hvis dette er tilfelle for meg, så skjønner jeg godt disse dagene med voldsom sult - det er de dagene jeg kjenner jeg kan spenne inn livreima litt til, at ringene blir litt løsere. Kanskje kroppen synes dette er skummelt og sørger for å opprettholde balansen??
157cm snakker om betennelser i kroppen. ME er en stressituasjon for kroppen. Det er sikkert mer også i din hverdag som er med og preger den, både bevisst og ubevisst. Dette og mere til kan være mer enn nok for enhver kropp å takle, og når kosten endres så blir det mer stress - spesielt hvis det også er mye stresstanker omkring det. Mange har også en fettskrekk i seg, og er redd for å spise mat med fett. Gjett om det er en stressfaktor da! Kanskje er veldig lavkarbo for tøft for deg/din kropp; kanskje er det nok å kutte ut mel, sukker, poteter osv i første omgang? Kos deg med maten - er du som meg har du alltid hatt dårlig samvittighet for det som spises; enda en stressfaktor...
Mitt råd er å gi deg selv tid. Masse tid. Tid til å la ME'n bedres, tid til å la kroppen og sjelen roe seg ned. Kanskje skal du ikke ha som mål å gå ned i vekt, men mål om legge om kostholdet over tid slik at du får stabilt blodsukker og mer ro i kroppen på det viset? Og du må finne din fasit og det kan være ganske mye pes i seg selv, så gjør som 157cm. Nydelig gode råd som alle kan følge!
Les også boka til Sofie Hexeberg og evt vurder å ta en konsultasjon hos henne. Dyrt ja, men noen kommer videre med det.
Jeg har som sagt gått ned 5 kg på ett år, og har 15 igjen. Jeg kommer ikke til å gå tilbake til vanlig kosthold ganske enkelt fordi jeg ikke tåler mel. Jeg jobber videre med å finne min fasit, min måte å leve slik på. Så håper jeg på sikt at kroppen blir å slappe av og finne seg til rette på kostholdet, og etterhvert gi litt slipp på de overflødige lagrene jeg har.
Jeg gjentar mantraet mitt; det som fungerer for andre trenger ikke fungere for deg også. Finn din vei, bruk tid, ikke stress mentalt, kos deg med maten, bruk tid. Og husk masse vann er mellom 2-3 liter pr dag.
Fjern stressfaktorer i hverdagen - det er ikke lett med ME, jeg vet. Derfor er det ekstra viktig at du gjør det så enkelt som mulig for deg selv.
Hei igjen... Jeg skrev et veldig langt innlegg ser jeg, men jeg kunne skrevet mer:rolleyes: om stress, slanking osv. Jeg spør som 157cm om hvor lenge du har holdt på med lavkarbo, og minner om denne tråden for nybegynnere eller også for de som trenger en oppfriskning. Jeg har hatt mye nytte av denne og ser andre har det også. forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=29970&highlight=nybegynnere
Dere er så fine, og nok en gang skal jeg printe ut disse svarene for å ha dem lett tilgjengelige.
Dette er ikke en kortvarig prosess for meg der jeg ser etter lettvinte løsninger.
Jeg ga meg selv tid til å gjøre dette for kroppen min, og det er et litt vanskelig spørsmål hvor lenge jeg har vært på dette kostholdet fordi jeg har justert underveis.
I 2 år har jeg ikke spist noe av sukker eller søtningsstoffer.
Dvs ikke godteri, kjeks, kaker, brus av noe slag.
Ikke i en bursdag, aldri hjemme en lørdags kveld...
På 2 år har jeg hatt en eneste sprekk på det, og det var under en sukkerbelastningstest hos legen der jeg fikk en sterk reaksjon, og spiste sjokolade og kokosboller etter fullført test, men ellers på de 2 årene har jeg ikke hatt en eneste sprekk eller "fridag"...
Ikke et glass light brus eller søtning i en tekopp, ikke som blandevann i en drink...(faktisk ikke alkohol i det hele tatt...), ikke en smak av en julekake til jul eller under juleforberedelser med tantebarn.. Ingenting.
Det har hatt en veldig god virkning på kroppen på andre måter.
Jeg har gått ned fra 6 og 8 antibiotikakurer de to årene før jeg sluttet, til ingen siden jeg droppet sukker og søtningstoffer, så jeg kommer ikke til å gå tilbake til høykarbo pga det i seg selv...
Men vekten er en annen sak.
Jeg ga meg selv tid til å la kroppen stabilisere seg, og godtok (selv om det var vanskelig) at jeg kanskje ville gå opp i vekt i en sånn overgangsfase.
Og det skjedde.
Etterhvert forsto jeg at det ikke var nok å avstå fra alt sånt, og trappet ned mer.
Poteter har jeg ikke spist på det jeg kan huske, men da droppet jeg fullkorns-ris og pasta også, og droppet grovbrød i alle former.
Jeg hadde spist knekkebrød og havregrøt, men så sluttet jeg med det også, og helt uten alt sånt har jeg vært nærmere et år tenker jeg.
2 år uten en eneste utskeielse av mer kosemat, og nærmere et år uten resten.
Og på 2 år med denne prosessen har jeg gått opp 8 kg.
Jeg tenkte derfor på om jeg skulle fordele maten bedre med tanke på fett og proteiner, men etter å ha levd det strengeste jeg har gjort noen måneder der også grønnsaksuppe og tomatsuppe på pose har forsvunnet, og ingen matvarer med mer enn 5g karbohydrat per 100 g har blitt kjøpt inn til meg har jeg sett en fortsatt økning, og da begynte det å bli nok...
Men kanskje jeg må droppe alle former for "halvfabrikata" som kalkunboller fra den Stolte Hane og sånn også.
Har ingen pakke her, men de er absolutt godkjente med karbohydratinnhold for meg, men jeg vet ikke lenger.
I 2 år har jeg ikke drukket noe annet enn vann, Farris, og te uten søtning, og passer også på karbohydratene fra før, så da ser jeg ikke noe annen utvei enn å veie og måle proteiner, og passe på at det ikke blir for mye av dem...
...for jeg finner ikke den metthetsfølelsen, og følelsen av at "nå er det nok mat", som andre får.
Og etter å ha gått opp enda 2 kg den siste perioden som jeg har økt fettmengden tørr jeg ikke mer...
Jeg trenger å gå dem ned igjen for å kunne starte resten av veien min mot målet, ikke legge på meg mer...
Men dette er absolutt ikke noen enkel løsning for meg, eller en ukeblad-diett jeg prøver ut en kort periode.
Jeg forstår det sånn at du har blitt diagnostisert med ME, men har du fått sjekket om det også kan være noen andre årsaker til at du ikke går ned i vekt som f.eks. insulinresistens, stoffskifte etc?
Hvor mange karbohydrater, proteiner og fett har du inntatt de siste årene da? Hvis man spiser mye går man lett opp i vekt hvis karbohydrater er en del av inntaket. Å gå opp i vekt uten karbo er vel nesten umulig? har du noen uker prøvd å kun spise grønnsaker som karbohydratkilde slik man skal på ketolyse? Ja, følge prinsippene til Torkil til punkt og prikke?
Du sier du gikk opp i vekt etter at du inntok enda mer fett. Hvorfor inntok du enda mer fett?:) Fettinntak fører ikke til vektnedgang i seg selv. Men det er en bedre kilde til energi enn karbohydrater hvis man vil unngå å lagre fett. Jeg skjønner du er fortvilet. Det ville jeg vært ihvertfall. Men ja, kutt ut halvfabrikata. Potetmel, maisstivelse etc har høy GI.
Restart, du skriver:Jeg ga meg selv tid til å la kroppen stabilisere seg, og godtok (selv om det var vanskelig) at jeg kanskje ville gå opp i vekt i en sånn overgangsfase.
Og det skjedde.---Hvorfor tenkte du dette?
Jeg slenger meg på di som sier at du har vært veldig flink. Du har vært superduper flink og jeg får virkelig vondt av deg at du går opp og ikke klarer å kjenne metthetsfølelsen.
Lurer på hvordan en normal dag for deg ser ut matmessig?
Kansje det er noe der som du ikke har tenkt på?
Jeg har selv me og jeg merker at det er vanskelig å få vektnedgang. De gangene vekta går ned så spiser jeg veldig lite mat. De første dagene går det greit men så kommer sultfølelsen og jeg blir liksom aldri mett. Uansett hva og hvor mye jeg spiser så er jeg mere sulten. Aner ikke hvorfor det er sånn, men tenker som så at kroppen min er helt på villtur ( pga me) .
Er jeg under 30 karbohydrater så er jeg i tilegg utrolig mye dårligere og har problemer med å ha krefter nok til å komme meg opp av senga.
Spiser jeg mye fett så går jeg også opp. Likevel så spiser jeg det når jeg får sultfølelsen, men det hjelper ikke så veldig, er like sulten. Jeg har tenkt på at det er kroppen sin måte å prøve å få mere krefter, men jeg vet ikke.
Desverre har jeg lite råd og komme med , men ønsker deg lykke til uansett hvilket kosthold du har.
Restart! :klem: Skjønner jo nå at du har bedre kontroll enn de fleste! Dette du beskriver er utenfor min evne til å rådgi - det minner meg kanskje mest om Photobscuras vekthistorie, hun slet også ganske mye med vekt i lang tid, før hun fikk korrekt medisinering for diverse hormon-krøll. Så da tenker jeg litt i den retningen for deg også... kan det være noen PCOS eller stoffskiftetrøbbel inni bildet? Og er det overkommelig for deg å oppsøke en behandler som er litt fokusert på akkurat disse tingene (siden slett ikke alle er det)? Noe sånt som Willumsens kvinneklinikk i Drammen, for eksempel.
Rekker ikke mer, siden jeg drar bort for noen dager nå - men krysser fingrene for at det skal finnes en løsning for deg også!
Dere er utrolige!
Vektnedgang eller ikke, nå har denne prosessen blitt så mye bedre pga dere!
Så nå er jeg lettere til sinns om ikke annet.:o
Og det kan jo ha mye å si for stressnivået, og det er jo også en viktig del av dette som dere sier.
Tusen takk for råd om klinikk også.
Jeg fikk tatt noen prøver nå rett før ferien, og det blir spennende å se resultatene når legen er tilbake.
Hvis det ikke skulle vise noe konkret er det nok verdt et forsøk å kontakte andre som Hexeberg eller den klinikken i Drammen 157 cm nevnte.
Nå har jeg jo ikke gjort alt hundre prosent riktig hele veien, for etter at jeg sluttet med sukker, sukkererstatninger, brød, ris, poteter, pasta etc. spiste jeg en periode likevel litt feil produkter fordi det er mye stivelse og for mye karbohydrater i sånt som crabsticks og den type blandede produkter, så det er jo viktig å gi dette enda mer tid, og spise helt rent som jeg har gjort den siste tiden, og som nevnt ikke stresse mer enn nødvendig.
For det har nok kommet til et punkt der jeg nesten er litt redd for mat. Mengde type, sammensetning..
Når det gjelder hvorfor jeg spiste mer fett var det fordi jeg håpet det skulle gi en bedre metthetsfølelse, og at jeg dermed kunne begrense proteininntaket (siden jeg leste noe om at det også kunne omdannes til glykogen hvis det ble for store mengder av det), og fordi jeg leste at omega 3 faktisk satt i gang fettforbrenningen..
Men siden det ikke fungerte på metthetsfølelsen ble det bare et enda større inntak av energi hver dag, og jeg økte ytterligere 2 kg, så nå har jeg blitt redd for det også.
Men nå skal jeg gi dette mer tid, godta at kroppen kanskje kjemper mer som dere sier pga ME, og evnt andre utfordringer, og ikke påføre mer stress i tillegg.
Det er bare vanskelig fordi jeg så gjerne vil i riktig retning i hvert fall, men kanskje jeg bare må regne mer tid helt disiplinert uten stivelse etc.
Det har jo andre veldig gode effekter, og blodsukkeret er mye mer stabilt, så nå skal jeg bare fortsette, mye takket være at dere har hjulpet meg så mye, og i tillegg vente spent på legeresultatene mens jeg jobber med det mentale og prøver meg litt frem med mengde og type mat.
Jeg stresser stressfaktorer jeg og bare ikke la det blir stress sier jeg:D
Bruk tid; du trenger kanskje mer tid enn de andre, og selv om du har holdt på ganske lenge så se bort fra det. Den måten har ikke fungert for deg. Les deg opp, skaff deg kunnskap og gjerne hjelp fra din lege eller andre leger. Prøv deg forsiktig fram! Lykke til:klem:
Jeg tror nok du gjør lurt i å skaffe ekspert hjelp. Det er så mange faktorer som kan påvirke vektnedgangen. Jeg har medisiner, stress, inaktivitet, angst... Ja sikkert mer. Noe kan man påvirke, annet er som det er . Har ikke holdt på like lenge som deg, begynte før påske, men er frustrert over alle disse faktorene som kan motarbeide meg når vekta går ned 1kg en uke for så å gå opp den igjen dden neste uka... Det føles urettferdig og frustrerende.
Sleit veldig med sult/metthetsfølelse og kan nok enda ha litt problemer. Angst og psykiske problemer og medisiner for dette satte alt helt ut av spill. Selv etter seponering av de verste medisinene sleit jeg. Redningen for meg var diett.no og kaloritelling i tillegg til KH telling. La inn alt jeg spiste etter hvert og tilpasset maten resten av dagen etter det. Burde sikkert heller ha planlagt i forkant. Nå i ferien har jeg hatt perioder uten nett, og ergo vært avhengig av å stole på meg selv. Står fortsatt stille vektmessig, men tror jeg begynner å få litt mer kontakt med magen og hvorfor jeg spiser.
Vet egentlig ikke om dette var så mye til hjelp, men du har min fulle sympati. Ikke gi opp.:klem:
Håper du fortsetter.Du har jo nettop startet. jeg går opp og ned i vekt, vannkilo og hard mage, så jeg har egentlig stått stille noen måneder, etter å ha kjempet meg ned 8 kilo.jeg har tatt en liten pause den siste måneden, fra vektstresset, dvs, jeg spiser lavkarbo, men ikke så nøye på fett og alt det som må til for å gå ned. Hvis du tyr til halvfabrikata pgs tidsnød, kan du lage stor porsjon av en del ting og fryse ned.supper og gryter funker fint til det.Stå på:D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
