Yrla sa for siden:
Veldig interessant artikkel om karbohydrater, mageproblemer, impulskontroll og angst
smgj sa for siden:
Det var en del interessant der.
Det jeg biter meg merke i at de (i artikkelen om at "matintoleranse som oftest er depresjon") tar liten høyde for at bakteriene i miljøet i tarmen faktisk bidrar til hormonbalansen vår. F.eks blir en femtedel av stoffskiftehormonene dannet ved hjelp av "snille" bakterier i tarmen.
Jeg leste også nettopp at bakteriebalansen i tarmen var ekstremt viktig for serotonin-produksjonen. Og det er ett av lykkehormonene våre. Så å reklassifisere mage-tarmproblemer som depresjon kan frata disse menneskene en medisinfri vei til bedre psyke. (Man kan finne mer om dette om man leter på info om vagusnerven - som antas å blant annet fungere som direktelink mellom det som foregår i tarmsystemet og hjernen. På engelsk beskrives dette som mind-gut-connection. www.wellnessresources.com/health/articles/digestive_problems_can_cause_anxiety_and_depression/)
Så det ER faktisk viktig å pøse på med probiotisk mat etter en penicillinkur.
En annen ting som jeg synes er EKSTREMT arrogant av legestanden er å gå ut så si at "om vi ikke kan måle det så har ikke du et problem". Det er en påstand som i bunn å grunn må bygge på tesen om at "våre tester kan ikke ta feil, våre tester kan ikke bli bedre, det kan ikke være ting som vi (ennå) ikke kan måle eller sammenhenger vi (ennå) ikke forstår."
Edit - for de som ønsker å redusere kroppsvekten burde denne artikkelen være på leselista:
www.wellnessresources.com/weight/articles/the_leptin_diet_weight_loss_challenge_2_how_digestive_problems_prevent_weig/
I enden av artikkelen ligger det linker til flere artikler i samme "serie".
kamp sa for siden:
Mage og hode henger sammen og påvirker hverandre begge veier.
men hvordan magen har det påvirker hode mye. Jeg er en av de med "udiagnostisert" mageproblemer. De ga meg opp på sykehuset her og i bergen. Så jeg måtte gå privat.. Og jeg er nå tilnærmet frisk.
Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg sannsybligvis vert ufør idag.
Magen min påvirker hode mitt veldig. Har jeg vondt i magen så fungere ikke hode. Men jeg kan og få vondt i magen vist jeg spiser når jeg er stresset. Men det er en helt annen smerte enn den jeg får av gluten, melk, soya, div frukt og grønnaker, sukker, div estoffer. Det føles helt annerledes og er annerledes.
Derfor ble dietten veldig begrenset i en periode og dermed mente psykolog og lege at jeg hadde spiseforstyrrelse. Og det har jeg ikke.
Men etter å ha vert hos samme psyk i tre år så ser hun nå hvor mye mat påvirker meg og min autistiske oppførsel.
Så begge deler påvirker hverandre men jeg blir bare sint og frustrert når noen mener at mine mage problemer er psykisk.
(kan forøvrig nevne at et halvt år før de startet var jeg på ferie i utlandet, fikk en hals infekajon og ble satt på tre ganger norsk maks dose av antibiotikaen amoxilin. Fra å ikke ha hatt særlig sansen for karbohydrater og søte ting ble jeg en ravn på det når jeg kom hjem. Toppet seg under en ferie hvor jeg kun spiste frukt, mais, brød og ris..)
Nerthus sa for siden:
Svært interessant og litt underholdende - jfr setningen:
:)
Nerthus sa for siden:
Seriøst enig med deg der! Et eksempel er mitt tilfelle, der jeg har gått sykmeldt i 6 mnd - mange mange prøver er tatt og alle er normale (med unntak av noen mangler vit/mineralmessig, og forhøyede lever-verdier) 3 antibiotika kurer (1 pga lungebetennelse, 1 pga halsbetennelse og en 2 ukers fordi jeg ba fastlegen om å forsøke og se om jeg ville få samme effekt uten at annen kjent infeksjon var påvist) fjerner 99% av symptomene mine og jeg føler meg helt "frisk", sist JOGGET jeg forsiktig i skogen og alt i kroppen fungerte som det skulle! - men jeg kan ikke få en lengre kur fordi ingen prøver "beviser" infeksjon...:rolleyes:
Håper fastlegen min er tøff nok når jeg skal dit i morgen - jeg kan ikke reise hjem (Trondheim) på ferie når jeg er så dårlig form og har så mye smerter - en langvarig kur vil gi meg noen uker "fri" - så får jeg heller forske videre etterpå på hvilken infeksjon som i realiteten gjør meg så syk...
Jeg trekker litt sammenlikning med mitt eget yrke - der jeg jobber med kompliserte datasystemer av mange slag. Jeg forsøker forskjellige ting for å se om systemet blir "friskt" - og finner jeg en løsning, går jeg ikke bort fra den om jeg ikke finner ÅRSAKEN til problemet på annet vis - da benytter jeg jo den løsningen som fungerer! Så forsker jeg heller ved siden av på hva det kunne være og om det kan unngås senere...
Zincite sa for siden:
Jeg skal lese denne, synes det er spennende. Og at ting henger sammen er jeg ikke i tvil om, men det er ikke alltid lett å vite hva som kommer først.
Jeg så foreløpig denne:
[LEFT]Og jeg vet flere som har hatt symptomer som pga manglende funn ved prøver blir gitt diagnosen angst eller depresjon. Min oppfattning er at det vel så ofte kan være for lett å gå den veien, og fordi terapi kan gi en bedre mestring av hverdagen - så kan det feilaktig bli oppfattet som om det er angst og depresjon.[/LEFT]
[LEFT]Det er flere jeg har lest om som akkurat ved å fine sin diett har fått det mye bedre psykisk. [/LEFT]
Zincite sa for siden:
Har lyst å legge ved en artikkel om matoverfølsomhet og irritabel tarm fra arbeidet ved en tverrfaglig gruppe på Haukeland for de som er interesserte. Hvor de bl.a. kom frem til :
smgj sa for siden:
Veldig positiv lesing det der. Håper det når ut til fastlegebestanden etterhvert.