Jeg vet at mange ikke anbefaler lavkarbo til barn. Kanskje mest som en følge av et "føre var" prinsipp? Man vet ikke hvordan lavkarbokost virker på barn, siden de er i sterk vekst?
Dere som har barn som spiser lavkarbo i praksis, ser det ut til å ha noe som helst å si for barnet? Det er jo helt umulig å vite hvordan det samme barnet ville vært på høykarbo, men det er lov å synse litt.
Yngstejenta mi vil ikke ha brød eller potet, hun ble fort en racer til å skrape av smøreost. I praksis får hun moderat lavkarbo, med mye grønnsaker, bær og frukt.
Hun ser ikke ut til å ha tatt noen skade av det, men er tvers igjennom sunn og i godt humør. Nå kunne selvsagt skrytelisten bli uendelig siden jeg er mammaen hennes. Samme dag som hun ble 1,5 år gikk hun 4 km på ski (med hjelp i bakkene). Konsentrasjonsevnen er god, hun pusler allerede opptil 90 brikker, blant annet denne (hun blir to år i september).
Jeg kan ikke tenke meg at at hun skulle vært noe friskere eller kjappere på høykarbo. Lurer egentlig på om lavkarbo er et sjakktrekk mhp fettsyrer, ikke minst for barn. Men lurer også på om jeg beveger meg ut i provokativt terreng.
Et av de beste rådene jeg fikk som nybakt mor, var "Du må ikke gi margarin til ungen! Bruk smør, hjernen trenger fett for å utvikles riktig!!"
Dessverre er pasta yndlingsretten i dag, men jeg tror nok at barnet mitt kommer til å få sunnere vaner etterhvert :).
Lavkarbo er nok det beste kostholdet, også for barn (tror jeg). Men de trenger nok ikke gå ketogent, så over 100 g karbo om dagen vil jeg tro er minimum.
Og med lavkarbo mener jeg selfølgelig ren mat, mye grønnsaker, noe frukt og god kvalitet på fettet.
Tror ikke det utgjør noen stor forskjell. Tror hun er akkurat som de fleste andre barn på den alderen. (To år i Oktober) Trassig, bestemt, nysgjerrig og i det som ligner på en konstant sukkerrus. Men hun er selvføøøølgelig usedvanlig smart og langt fremme for alderen da:p
Tror vi er kommet såpass langt i dag at dette ikke er noe provokativt her på forumet:) Utenfor kanskje.. Jeg har ikke opplevd det sånn da. Når jeg forteller om hvordan hun spiser er det null fokus på at det er lavkarbo og fullt fokus på at det er mer fett. Virker ikke som at noen reagerer særlig på det.
De sier i barnehagen at hun fysisk sett er veldig langt fremme for alderen og at hun leker herjer og stokker kroppen som en treåring. Men det er nok fordi at hun leker mest med gutta på den alderen.
Det eneste som bekymrer meg er at hun går veeeeeeeeldig sakte opp i vekt. Men hun følger sin egen beskjedne kurve så det går vel bra:)
Dette er mødre som har valgt steinalderkost (karbohydratredusert - karbohydratene skal komme fra grønnsaker eller litt frukt og fri for kornvarer) for hele familien.
Det er ganske mange som nå stiller spørsmålstegn ved at fett er fint fram til 2 år - og deretter skal fettet reduseres for barn ... Hjernen trenger (godt) fett mer enn karbohydrater.
Edit: jeg glemte jo lilalife.no som går for det samme kostholdet for sitt barn som seg selv ...
Disse bloggerne er nok mer lavkarbo enn høyfett, men ... interessant er det iallfall.
Hos oss spiser ungene kun lavkarbo til middag. I barnehagen blir det servert brød og annet "norsk" kosthold. Jeg gidder ikke lage noe "hysteri" rundt dette. Jeg prøver å lage sunne og gode matpakker til frokost også er det 2 brødmåltider i barnehagen.
Fokuset for barnas måltider er at det er sunt, at det inneholder alt de trenger og at de spiser annet enn kun brød, pasta osv. Men ja, brød får de også. Jeg håper bare at jeg klarer å lære dem at mat kan være godt og at MATPAKKER er gode. Derfor kommer jeg ti å investere i en "beno matboks" til begge når de begynner på skolen.
Planen er å lage matpakkene klare på kvelden, sammen med barna slik at de får et eieforhold til maten de spiser på skolen.
Sorry det ble litt OT, men uansett: Jeg tror ikke barn tar skade av lavkarbo, men når det gjelder barn er jeg litt mer av den oppfatningen: Alt med måte :)
Det kommer jo an på barnehagen også. Noen er jo rett så flinke mhp å ikke ha sjokoladepålegg/sukkerbursdager/sukker(sylte)tøy (og heller bruke mer salt pålegg, grønnsaker og eventuelt frukt), mens andre gir beng.
Det som er bekymringsfullt oppi dette er at det blir flere og flere som tåler brød (mel) dårlig, og dette er sveiset fast som grunnbjelken i norsk kosthold.
Tror de aller fleste barnehager nå om dagen prøver å fjerne de værste sukkerholdige matvarene, påleggene osv? De spiser ofte havregrøt enten til frokost eller til lunch i barnehagen hennes. Også ett brødmåltid.. Til brødmåltidet tilbereder de ofte egg. Også frukt en gang om dagen. Har bare gitt beskjed om at hun ikke skal ha melk støtt og stadig og aldri sukkerholdig pålegg som syltetøy, prim osv.
sukk Jeg har en unge (snart 11 år) som kun spiser to typer pålegg - det er leverpostein (hvis hun må) og innherredsost. Den søteste av alle brunoster selvfølgelig. Hun elsker ristet brød med innherredsost og kan sette til livs uant antall skiver! Polarbrød (vanlige altså) går ned på høykant og makaroni med ketchup kunne hun sikkert levd på om hun fikk lov... Skikkelig karbounge med andre ord. Heldigvis er hun normalvektig.
Jeg vet ikke min arme råd - skulle gjerne fått henne over på sunnere kost, men hun er sta som et esel og nekter plent å smake på noe nytt. Jeg pleier å sukke oppgitt:"Nei, du må for all del ikke smake, det kunne jo tenkes det smakte godt!" :nei: Men jeg tenker som så at det går seg nok til!
Guttungen var også kresen da han var mindre, men han er mer middagseter og spiser leverpostei og kjøttpålegg på skiva, men er ikke så glad i brød. Gi ham pølser til frokost og han er lykkelig. :) Han spiser ganske bra, men er undervektig, men han har blitt mye bedre i matveien de siste 2-3 årene og siden han er 2 år eldre enn søstra har jeg håp om at det går seg til med henne også.
Bare så det er sagt - da de var små (før de fylte 3 år) spiste de alt mulig, så jeg vet egentlig ikke helt hvordan det ble sånn...
huff det må være sliktsomt. Det sies jo at barn til de blir 3 år ikke pleier å være kresne (ingen regel uten unntak!). Men at de så begynner å skjønner at de kan nekte å spise noe, og fordi smaksløkene endrer seg så smaker noe ikke godt, selv om det var godt før. (jeg har desverre ikke ref. på dette men husker å ha lest det et sted).
Jeg prøver bare å ignorere sånt, jeg kommenterer ikke noe særlig på at det er noe de ikke liker. De MÅ smake og jeg nekter å lage annen mat enn hva JEG vil ha på bordet. Til nå spiser de "alt", men noe sier de at de ikke liker og det er ok. Men nå er mine på 2 og 4 så hvem vet om jeg biter i meg ordene mine om noen år:o
Hei.
Vi er en familie på 2 som spiser lavkarbo til vanlig. Vi holder oss som regel under 72 gr. karber om dagen, men er ikke fanatisk på bursdager etc. lenger da jeg så fort at en 9 åring ikke vil ha med seg sin egen mat og kake i bursdager.. Så det ga jeg opp...
Denne tråden kan beskrive hvor forandra min gutt ble da jeg gikk over på lavkarbo. En gutt som har det bedre enn noen gang, alt på grunn av kosthold. Han har egne rundstykker, muffins og boller i frysen på SFO i tilfelle det er noe.
Jeg gir han karbohydrater, men det sunne slaget. Holder oss unna meieriprodukter, men av og til får han litt ost på pizzaen sin ;) Han får pølser med hjemmelaga brød eller lomper av og til (akspeterte derfor hjemmelaga pølsebrød som ett kompromiss).
Det er viktig at en ikke er altfor fanatisk, for det ble mye protester på alt jeg kutta ut i begynnelsen. Alternativer må til ;)
Jeg føler at vi begge har det mye bedre på lavkarbo. Vi har mer overskudd, er lite gretne og smiler stort sett hele dagen ;) Gutten min er helt normalvektig, og vekta hans har ikke forandra seg siden vi begynte for ca 9 mnd siden ;) (men min har gått ned :D )
Hehe.. Vel, hvis de ikke er kresne før de blir 3 år, så er min ett stort unntak. Han skulle ikke ha morsmelk, (drakk kun NAN :p) Ikke mat fra krukke, ikke visse typer grøt, ikke visse typer pålegg, alt dette før han fylte ett år.. Han er sånn fremdeles den dag i dag :p hehe..
Vesla mi drikker helmelk, får 5-10 ml selolje hver dag, spiser solid med smør på de grove knekkebrødene (ofte hjemmelaga frøknekkebrød), mye virgin olivenolje gjennom maten, bruker rapsolje istedet for soya, solsikke etc, spiser makrell i tomat rett fra boksen, egg med smelta smør er en av favorittene, nøtter i små biter, liker ikke brødskiver, spiser heller brunris enn hvit ris, glad i kylling, spekepølse osv, generelt ganske lavkarbo foruten noe kornprodukter, endel frukt og grønnsaker, men minimalt med pasta, hvit ris osv, og svært lite godteri. Hun er motorisk på nivå med 3-4 åringer på endel ting selv om hun bare er 2 år og 3 mnd klatrer taustiger, taller ting, kan noen bokstaver, kan alle fargene, hopper trampoline og gjør flere triks som å sprette på rumpa, sykler trehjulssykkel, svømmer uten problemer med små svømmeringer og har full kontroll ift styring i vannet, stuper hodekråke, sender tekstmeldinger med uleselige beskjeder med touchmobil (ikke noe vi lar henne gjøre så ofte dog ;)). Hun henger litt etter på ballkasting og løping da. Hun har levd med lite karbo fra fødselen av og fått mye omega 3 fra fisk og selolje samt tilskudd av d-vitamin (ca 500-1000 UI fra hun var 1 år.) Alle foreldre synes jo barna sine er så flinke til ting så kan hende jeg er en av de og, men ser jo flere her har barn som brilljerer, kanskje det gode fettinntaket på lavkarbo har endel å si? :) får jo i seg mer omega 3 bl.a og andre viktige næringsstoffer for hjerne- og nervesystem. At barn ved ettårsalderen plutselig er i risikogruppa for hjerte- og karsykdom og må drikke lett- og skummamelk, margarin og styre unna nær sagt alt fett synes jeg er tragisk. De som lager retningslinjene ift mat og de fleste ernæringsfysiologer kan dra til helvete for mit vedkommende, jeg driter i hva de har å si og gir ungene mine det jeg mener er bra for dem :)
Lite tillegg: Norsk kosthold ala myndighetene inneholder alt for lite bra fett, f.eks CLA fra meieriprodukter, omega 3 pga all margarinelendigheten, soyaolje og annet søppel. Flere av de viktige vitaminene er fettløselige og spiser man fettfattig får man lett for lite d-vitamin.
Her er de naturlige lavkarb'ere og har vært det fra lenge før jeg hadde hørt om lavkarbo. ;)
Vi følger; Alt du liker i dag har du en gang smakt for første gang... så de smaker gjerne på nye ting...spesiellt om de ser at pappa'n og jeg liker det. :D
Ja, det er sant ;) Søstra mi begynner å slite litt med snuppa si no som blir 3 i august ;) Så det er nok det mest vanlige ;)
Mine venner sier jo at de ikke skal klage så lenge de ikke får barn som er like kresne som min :p hehehe.. skrekke eksempelet i familien og i vennegjengen :D
Minstejenta har ikke startet i barnehage ennå, hun skal til høsten. Eldste har barnehageplass.
Vi lar barna spise det de får i barnehagen, det er et måltid om dagen. Varierer mellom varm mat og hjemmebakt brød. Barna får som regel ost eller kjøttpålegg. Til det andre måltidet har barna niste hjemmefra.
Barnehagen deres har fokus på lite sukker i maten, og vi blir oppfordret til å sende med sunn mat til bursdagsfeiringene. Litt sukker er det jo iblant. SFO, derimot, har jeg hørt mye dårlig om: billigste kneipp og plastbøtter med billigste type syltetøy, fordi budsjettet er så lite.
Jeg kan nok også være litt myrsnipete, men jeg tror allikevel at 4 km er en bra tur for ei jente på 1,5 år. Samtidig som slike som Christian Drevon hevder at alle mister energien på lavkarbo. Det rimer ikke, rett og slett.
Eldstejenta har vært igjennom en kresen periode, som treåring, akkurat som du nevner.
Men etter at hun ble fire år begynte hun å spise mye mer forskjellig igjen, prøver nye ting og liker det meste.
Det kan nok være ganske forskjellig, og gå over på ulike tidspunkt. Vi har bare fortsatt å tilby variert og sunn mat, og plutselig var kresenheten redusert betydelig.
Så klart er barna forskjellige, og takk pris for det, men jeg og merker nå at min snart 4åring begynner å bli mer klar for å smake på nye ting. Hun som er rundt 2 nå har begynt å bli litt "kresen". Men jeg reagerer bare ikke på det :P
Jeg leste akkurat boken "Barn i balanse" av Fedon Lindberg og syntes det kom fram mange gode holdepunkter der. Ikke noe ekstremt lavkarbo, men fokus på gode karbohydrater, fett og god stemning rundt matbordet.
Nå er mine unger voksne, men jeg kan ikke huske at de har vært problematiske
i matveien. Det kan jo komme av at vi aldri gjorde noe nummer av at de
"måtte smake, dette er godt, osv"
vi satte maten på bordet og så spiste vi :)
Og når jeg nå ser på barnebaret og andre småunger, så velger de ofte lavkarbo
hvis de får velge uten at noen sier noe til dem.
På ferier hvor det er buffèt feks, de ungene som får velge selv, tar oftest gode valg, dvs kanskje ikke helt lavkarbo men sunne nok. frukt, vannmelom, pålegg egg osv.
Der hvor mor eller far skal hjelpe med å velge, blir det ofte en diskusjon om hva ungen vil ha, og hva mor syns er ok... :p
Mine er ikke direkte lavkarbo, siden de spiser brødmat på skolen. Men hjemme er det svært lite karbo, og dermed mye fett.
Jeg er opptatt av ren mat, så prøver å gi dem mye grønnsaker, kjøtt, og i tillegg er jeg heldig å få melk rett fra kua.
Min yngste er godt utviklet fysisk, og greier seg også bra på skolen, samt er meget aktiv uten å være hyperaktiv.
Eldste er 13 og dermed litt mer stillesittende fremfor allverdens media, men er aktiv når hun vil. Ingen av dem har vært syk en eneste gang etter innføring av ny kost i 2010.
Jeg tror på dette kostholdet som det riktige, optimale kostholdet, og dermed selvfølgelig best for barna!
Jeg baserer valgene av mat på det vi mennesker er ment å spise (Biologisk sett) som steinalderkost, men med de fordelene vi har av å leve i 2013, som vitamintilskudd, varierte matvarer fra ulike land, tilbereding, osv
jeg har en mann som er avhengig av poteter og slikt, så jeg lager det til resten av familien, mens jeg selv spiser grønt og rent kjøtt. er heldig da min mann er jeger og jeg har rent kjøtt av elg, rådyr og hjort :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
