En studie som sammenligna lavt inntak av fruktose <20 g pr dag ble sammenligna med ei gruppe hvor deltakerne spiste 50-70 g fruktose fra frukt (dette er mye frukt!) hver dag. De som spiste lite fruktose gikk ned 2.8 kg, de som spiste mye gikk ned 4,2 kg. I begge gruppene ble blodtrykk redusert, LDL redusert, serum glukose redusert og insulinresistans redusert samt flere andre gunstige endringer, men fruktgruppa fikk best resultater. Spesielt fruktgruppa fikk redusert fettandel på kroppen. Det finnes mange faktorer som kan ha bidratt, kanskje reduserte de på mer usunn mat når de fikk mer frukt? Kan vannløselige fibre og andre næringsstoffer i fruktene ha påvirket? På en moderat lavkarbodiett\karboredusert diett 50-150 ser jeg ihvertfall ingen problemer med å ta seg noen frukt og dagen :)
Studien:
Metabolism. 2011 May 27. [Epub ahead of print]
The effect of two energy-restricted diets, a low-fructose diet versus a moderate natural fructose diet, on weight loss and metabolic syndrome parameters: a randomized controlled trial.
Madero M, Arriaga JC, Jalal D, Rivard C, McFann K, Pérez-Méndez O, Vázquez A, Ruiz A, Lanaspa MA, Jimenez CR, Johnson RJ, Lozada LG.
Source: Division of Nephrology, Department of Medicine, Instituto Nacional de Cardiología Ignacio Chávez, Juan Badiano no 1 Col Seccion XVI Tlalpan, México City, 14080, México.
Abstract
One of the proposed causes of obesity and metabolic syndrome is the excessive intake of products containing added sugars, in particular, fructose. Although the ability of excessive intake of fructose to induce metabolic syndrome is mounting, to date, no study has addressed whether a diet specifically lowering fructose but not total carbohydrates can reduce features of metabolic syndrome. A total of 131 patients were randomized to compare the short-term effects of 2 energy-restricted diets-a low-fructose diet vs a moderate natural fructose diet-on weight loss and metabolic syndrome parameters. Patients were randomized to receive 1500, 1800, or 2000 cal diets according to sex, age, and height. Because natural fructose might be differently absorbed compared with fructose from added sugars, we randomized obese subjects to either a low-fructose diet (<20 g/d) or a moderate-fructose diet with natural fruit supplements (50-70 g/d) and compared the effects of both diets on the primary outcome of weight loss in a 6-week follow-up period. Blood pressure, lipid profile, serum glucose, insulin resistance, uric acid, soluble intercellular adhesion molecule-1, and quality of life scores were included as secondary outcomes. One hundred two (78%) of the 131 participants were women, mean age was 38.8 ± 8.8 years, and the mean body mass index was 32.4 ± 4.5 kg/m(2). Each intervention diet was associated with significant weight loss compared with baseline. Weight loss was higher in the moderate natural fructose group (4.19 ± 0.30 kg) than the low-fructose group (2.83 ± 0.29 kg) (P = .0016). Compared with baseline, each intervention diet was associated with significant improvement in secondary outcomes. Reduction of energy and added fructose intake may represent an important therapeutic target to reduce the frequency of obesity and diabetes. For weight loss achievement, an energy-restricted moderate natural fructose diet was superior to a low-fructose diet.
De fleste studiene som underbygger fruktosefrykten har benyttet ren ("raffinert")fruktose i sine forsøk, ikke bygget opp fruktosemengdene i forsøkene fra frukt. Og så har vi mellomtingen - juice.
I frukt kommer fruktosen som en del av en "pakke"... som vi evolusjonelt er tilpasset i større grad iallfall. Fiber og volum begrenser glatt forbruket...
Og så må man tenke separat når det er diabetes-/insulinproblemer inne i bildet.
Jepp, enig der, frukt har fått et ufortjent dårlig rykte i mine øyne. Frukt er noe som har vært med oss fra tidenes morgen i sydligere strøk, faktisk lenge før mennesket ble i stand til å tilberede kjøtt over ild\koke kjøtt. I en steinalderdiett bør egentlig frukt ha en natulig plass med mindre man spiser ala nordisk steinalder.
Ift diabetes så gikk jo faktisk serumglukose ned og insulinresistansen ble redusert, noe som er bra ift diabetes, vektnedgangen kan ha endel å si ift dette. Pga fiberinnhold (fordøyelige, vannløselige fibre, ikke søppelfibrene som i hvete) som senker GL og en rekke andre virkestoffer kommer nok frukt langt bedre ut enn f.eks loff, sukker, juice (hvor f.eks fiberinnholdet er betydelig lavere), tror jeg ikke frukt er det verste du kan ha i deg ved f.eks lett diabetes 2\metabolsk syndrom selv om mengden har mye å si.
Jeg vil tippe at vi som har en genetikk utviklet på breddegrader nært polområdene antakelig vil tolerere mindre frukt enn mennesker med ekvatorgenetikk. Og så vil jeg tippe at steinalderfolka fråtset i frukt og bær i den (korte) sesongen hvor de var tilgjengelige. Samt at noe nok ble tørket for vinteroppbevaring.
Vel - jeg tenker fråtsing som i "å spise omtrent utelukkende multer" en dag eller tre i sesongen for en steinaldermann ... men at det da også var 11 måneder til neste gang. (Eller inntil halvannen kurv jordbær for min del - og lenge til neste jordbærsesong. All annen frukt kan jeg sise "i moderasjon", men "moderasjon" og jordbær passer ikke sammen i mitt vokabular. :D )
For å forklare - jeg tror kroppene våre i disse områdene når de er friske antakelig godt kan klare denne fråtsingen en gang imellom (og nei, for meg er ikke 100g frukt fråtsing, men det må avgjøres for hver enkelt). Men ikke når insulinkjertelen må jobbe hardt hver dag hele året.
Hvor mye hver enkelt av oss kan ligge på nå tror jeg kommer an på faktorer som basiskostholdet og personlige faktorer. Hvordan blodsukkeret stiger etter samme mat er visstnok ikke bare en faktor av GI, men også av personen.
Jeg tror uansett det er best å sikte mot lav og jevn utskillelse av insulin til hverdags.
smgj: Husk at vi ikke levde i nordområdene før etter istida, før den tid levde vi mellom- og søreuropa og sannynligvis lenger nord før den istida igjen. Under istiden åt vi nok generelt mer frukt, bær og rotfrukter, mens etter og fram til jordbruksrevolusjonen spiste vi mindre.
Man kan gå ned i vekt på hvilket kosthold som helst sålenge det er et solid kaloriunderskudd. Den gruppen som spiste mest fruktose gikk ned én kilo mer enn de som spiste lite på seks uker.
Jeg har ikke giddet å betale penger for å lese undersøkelsen, og vet følgelig ikke nøyaktig hva de spiste. Det gjør forsåvidt ikke de som utførte dette papiret heller, siden det var basert på en ukentlig tilbakemelding fra deltakerne.
Min personlige mening var at de som spiste 10-12 frukt hver dag fikk i seg mye mer vitaminer, sporstoffer og fiber og at de derfor har spist pittelitt mindre en de andre.
Jeg skjønner ikke helt hvor du vil hen, jeg? Da det var iskappe her var de tempererte områdene lenger sør enn i dag? Kanskje jeg ikke skulle skrevet "breddegrader" men heller "tempererte klimasoner"? Såvidt jeg husker er dett en kjennsgjerning at minnesket fulgte iskappen nordover.
Beklager at jeg formulerte meg klønete. Siden menneskene da i liten grad kunne ferdes over havet (les middelhavet) var nok de som tidligere bodde i nord trengt nedover og "klumpet" mer sammen med de i mellom og søreuropa (noe som førte til mer blanding av gener) hvor man på tross av noe kaldere klima da nok hadde tilgang på karborike vegetabilske kilder i sommerhalvåret, så tror nok vi genetisk tåler bra med karbo, selv om vi ikke tåler like mye som f.eks de på øygrupper i øst-asia hvor søtpotet, og diverse rotfrukter og en rekke frukter er utbredt. Vi er vell egentlig enige om tingene, bare jeg som forklarte meg klønete :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
