Restart sa for siden:
De fleste av oss synes vel det er litt godt med støtte fra omgivelsene når vi skal gjøre en såpass stor forandring med kostholdet, og i dag fikk jeg en så rørende omtenksom støtte...
Kjæresten min kom hjem etter å ha vært et ærend i Sverige, og sa at han hadde en liten gave til meg...
Han har nok sett at jeg har vært litt motløs pga at ikke vekta rører seg helt sånn jeg ønsker, og at det er vanskelig å fortsette like disiplinert da, men jeg fortsetter jo fordi jeg vet at det er viktig av helsemessige grunner også, og håper så veldig at det snur snart...
Men selv om jeg prøver å ikke la det gå utover andre har det vært vanskelig å hele tiden ønske seg noe godt, og kjempe mot suget også, så det var så søtt da han nå hadde stoppet i en butikk i Sverige, og lett seg frem til en kjempegod tyrkisk yoghurt jeg kjøpte der for lenge siden, og de frosne bringebærene som hadde færrest karbohydrater...
Det sto på kjøkkenbenken foran meg sammen med en koslig jente-film da han kysset meg i nakken og ba meg om å ta meg en liten pause i dag...
Det at han husket hvilket merke det var, og lette seg frem ved hjelp av en ekspeditør på eget initiativ, viste at han følger med på prosessen min og virkelig bryr seg... og akkurat i dag var det bedre en en haug blomsterbuketter...
Og det skal bli godt å krype opp i sofakroken med den filmen nå merker jeg, og bli litt rørt over omtanken.
(Hvis noen skulle ha den tanken i bakhodet er det faktisk ren og skjær omtanke, ikke noe hint om at han gjerne vil se meg fort ned i vekt:D.
Men dette kostholdet er viktig for meg pga sykdom ellers som blir mye bedre av dette, så jeg må gjøre dette til en livsstil, og det er den prosessen han har forståelse for at er hard.
Bare så ingen lurte.:))
